Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Marx om finanskapitalisme

NYTT TEMA
Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
23.03.13 12:24
Tordenskjold3: Kalle moenes svar er jeg litt mer skeptisk til, ja det er mer attraktivt å implentere ny teknologi når man har små lønnsforskjeller, men det betyr jo ikke at teknologien blir oppdaget, det er jo ikke de samme som driver innovasjonen som implementerer den.

Moene peker også på at innovasjonsgraden i f.eks. Sverige er svært høy.

Ellers enig, de store teknologiske innovasjonene kommer gjerne fra ledende kapitalistiske land, som har en tendens til å ha mindre sjenerøse velferdsordninger. Det er egentlig litt rart, for en skulle forvente at entrepenører tar mer risiko dersom de har et velferdsnett å falle tilbake på. Du kan selvsagt skylde på skattesystemet, men finnes det en måte å kombinere disse to på for å øke innovasjonsgraden?

Imidlertid er jo også bedriftsbeskatningen i Norge nokså lav...

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
23.03.13 12:26

Men jeg er nok litt skeptisk til denne "Global Innovation Index" før jeg ser kriteriene for rangering. Mange innovasjoner betyr ikke at et land nødvendigvis er mer innovativt. Som du sier, google har forandret verden, det samme gjelder ikke en million ostehøvler.

Hvis du sjekker denne indeksen f.eks. i 2006 (før finanskrisen), så ligger USA nesten helt på toppen. Dette reflekterer nok at investeringsraten i USA er enda mer volatil enn i andre land, pga. mindre grad av automatiske stabilisatorer i statsbudsjettet.

(Innlegget ble redigert 23.03.13 12:34)

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15934
23.03.13 12:44
Amor_Fati: Moene peker også på at innovasjonsgraden i f.eks. Sverige er svært høy. Ellers enig, de store teknologiske innovasjonene kommer gjerne fra ledende kapitalistiske land, som har en tendens til å ha mindre sjenerøse velferdsordninger. Det er egentlig litt rart, for en skulle forvente at entrepenører tar mer risiko dersom de har et velferdsnett å falle tilbake på. Du kan selvsagt skylde på skattesystemet, men finnes det en måte å kombinere disse to på for å øke innovasjonsgraden? Imidlertid er jo også bedriftsbeskatningen i Norge nokså lav...

Vet ikke hvordan Moene måler innovasjon, det har jo en del å si, antall patenter per innbygger har jo f.eks ikke så mye å si, det er hvordan innovasjonen har forandret verden som teller, og her er vel interntettrevolusjonen på topp.

Sikkerhetsnett er vel og bra, men om du ser på mennene bak apple, microsoft, amazon, facebook, google, osv så er alle entreprenørene fra eliteinstitusjoner som harvard, stanford, osv. Disse vet de ikke havner i fattigdom, om innovasjonen feiler så får de fortsatt gode jobber. Og det er jo heller ikke bare mennene bak, men også de som er villige til å satse på oppfinnelsene ved å skyte inn kapital som teller, disse bryr seg heller ikke om velferdsnettet, de vil ha avkastning.

Nå er det ganske vanskelig å sammenligne bedriftsbeskaning, spesielt med USA siden de har et komplisert fradragssystem som gjør at man kan få ganske lav skatt. Vet ikke om den norske skatten er så lav, man må ta med alt, ikke bare skatt på profitt, man må også ha med skatt på utbytte.

 

(Innlegget ble redigert 23.03.13 12:49)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
23.03.13 16:47

Et nytt sitat fra Marx, relatert til trådtittel:

The public debt becomes one of the most powerful levers of primitive accumulation. As with the stroke of an enchanter's wand, it endows unproductive money with the power of creation an thus turns it into capital, without forcing it to expose itself to the troubles and risks inseparable from its employment in industry or even in usury. The state's creditors actually give nothing away, for the sum lent is transformed into public bonds, easily negotiable, which go on functioning in their hands just as so much hard cash would. But furthermore, and quite apart from the class of idle rentiers thus created, the improvised wealth of the financiers who play the role of middlemen between the government and the nation, and the tax-farmers, merchants and private manufacturers, for whom a good part of every national loan performs the service of a capital fallen from heaven, apart from all these people, the national debt has given rise to joint-stock companies, to dealings in negotiable effects of all kinds, and to speculation: in a word, it has given rise to stock-exchange gambling and the modern bankocracy.

Fra første bind av Kapitalen.

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15934
25.03.13 14:18
Tordenskjold3: Holder på med boken deres, why nations fail,

Fortsatte med poor economics av Banerjee, her er vinklingen litt annerledes, forfatteren mener at det ikke finnes noen god teori for å forklare hvorfor land er fattige, men at det ikke betyr at alt hår er tapt, man kan finne svar på delspørsmål som f.eks vil det hjelpe, skade, eller ha null effekt å sende gratis myggnett til de fattige.

For å svare på spørmålene bruker forfatteren en metotde som ligner på den som brukes på testing av legemidler, randomisering hvor i stedet for å sjekke som har skjedd med samfunn som har fått gratis myggnett, setter opp et forsøk hvor tilfeldige mennesker blir valgt ut til å enten få eller ikke få myggnett. forsøkene blir også gjort i flere land for å sjekke om tiltaket er avhengig av hvor det foregår.

Ikke kommet så langt i boka, men synes ideen virker veldig god og det er jo ganske mye som står på spill, verdens fattige,så fint at forskerne i hvert fall prøver å løse de mindre spørmålene selv om det ikke skulle finnes enkle svar som at uhjelp  er bra eller dårlig.

(Innlegget ble redigert 25.03.13 14:26)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
25.03.13 15:14
Tordenskjold3: Fortsatte med poor economics av Banerjee, her er vinklingen litt annerledes, forfatteren mener at det ikke finnes noen god teori for å forklare hvorfor land er fattige, men at det ikke betyr at alt hår er tapt, man kan finne svar på delspørsmål som f.eks vil det hjelpe, skade, eller ha null effekt å sende gratis myggnett til de fattige. For å svare på spørmålene bruker forfatteren en metotde som ligner på den som brukes på testing av legemidler, randomisering hvor i stedet for å sjekke som har skjedd med samfunn som har fått gratis myggnett, setter opp et forsøk hvor tilfeldige mennesker blir valgt ut til å enten få eller ikke få myggnett. forsøkene blir også gjort i flere land for å sjekke om tiltaket er avhengig av hvor det foregår. Ikke kommet så langt i boka, men synes ideen virker veldig god og det er jo ganske mye som står på spill, verdens fattige,så fint at forskerne i hvert fall prøver å løse de mindre spørmålene selv om det ikke skulle finnes enkle svar som at uhjelp er bra eller dårlig.

Det er mye som er bra med en slik tilnærming, men et ensidig fokus på dette er ikke ønskelig etter mitt syn (jeg mener forøvrig at eksperimentell økonomi er noe av det beste som har skjedd mikroøkonomi på lenge).

F.eks. foregår slike eksperimenter gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det er ikke sikkert de samme tiltakene kan implementeres på et høyere nivå. Samtidig er det ikke alt som kan randomiseres her i verden: Hvordan randomisere et lands pengepolitikk, f.eks.?

De bakenforliggende forholdene - det institusjonelle rammeverket et land opererer innenfor - kan være vanskelige å endre. Banerjee og Duflo forsøker seg på et argument hvor de mener at dette rammeverket kan endres gjennom en akkumulasjon av små endringer, men dette har de ikke noe god empiri på, samtidig som det er noen logiske hull i argumentasjonen.

(Innlegget ble redigert 25.03.13 15:16)

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15934
25.03.13 15:29
Amor_Fati: Det er mye som er bra med en slik tilnærming, men et ensidig fokus på dette er ikke ønskelig etter mitt syn (jeg mener forøvrig at eksperimentell økonomi er noe av det beste som har skjedd mikroøkonomi på lenge). F.eks. foregår slike eksperimenter gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det er ikke sikkert de samme tiltakene kan implementeres på et høyere nivå. Samtidig er det ikke alt som kan randomiseres her i verden: Hvordan randomisere et lands pengepolitikk, f.eks.? De bakenforliggende forholdene - det institusjonelle rammeverket et land opererer innenfor - kan være vanskelige å endre. Banerjee og Duflo forsøker seg på et argument hvor de mener at dette rammeverket kan endres gjennom en akkumulasjon av små endringer, men dette har de ikke noe god empiri på, samtidig som det er noen logiske hull i argumentasjonen.

Ja, det er ikke alt det er like lett å eksperimentere på, tror ikke alle verdens land går med på at pengepolitikken skal styres ut i fra et randomisert forsøk. Det er en av grunnene til at forfatterne mener man bare kan svare på mindre spørsmål, det ser ut som det er nødvendig med eksperimenter for å få svar, for man har teorier som kan argumentere for både det ene og det andre, det samme når man bare bruker anekdoter og statistikk.

Foratterne bruker uhjelp som eksempel, hvor synet på uhjelp ofte er avhengig av om man er på venstresiden eller høyresiden i politikken, man kan alltids finne eksempler på land hvor uhjelp enten har hjulpet eller vært en forbannelse, og når man bruker statistikk så ser man at landene som har fått uhjelp har hatt lavere vekst enn de andre landene, men det kan jo like gjerne være fordi landene som får uhjelp nettopp får det fordi de har lav vekst og at uhjelpen har hindret en enda verre tilstand.

Har du lest boken? har ikke kommet så langt så har ikke sett dem argumentere for at rammeverket kan endres, men enig med deg det tror jeg er vanskelig.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
25.03.13 21:00
Tordenskjold3: Foratterne bruker uhjelp som eksempel, hvor synet på uhjelp ofte er avhengig av om man er på venstresiden eller høyresiden i politikken, man kan alltids finne eksempler på land hvor uhjelp enten har hjulpet eller vært en forbannelse, og når man bruker statistikk så ser man at landene som har fått uhjelp har hatt lavere vekst enn de andre landene, men det kan jo like gjerne være fordi landene som får uhjelp nettopp får det fordi de har lav vekst og at uhjelpen har hindret en enda verre tilstand. Har du lest boken? har ikke kommet så langt så har ikke sett dem argumentere for at rammeverket kan endres, men enig med deg det tror jeg er vanskelig.

Har lest den, ja. De forsøker å argumentere for at deres tilnærming også kan brukes på de "store spørsmålene", noe jeg tror blir vanskelig.

Enig i at vanlige økonometriske metoder har sine mangler, men det finnes også muligheter for å bygge solide argumenter gjennom dette. Jeg tror f.eks. på historiske "naturlige eksperimenter", f.eks. når en sammenligner tidsseriedata mellom Nord-Korea og Sør-Korea etter delingen av disse landene. Ellers har jo økonometrikere diverse teknikker for å forsøke å "få tak i" kausale sammenhenger, men det er jo helt klart vanskelig.

Jeg har også sett at folk har argumentert helt ulikt ut ifra omtrent de samme dataene, og det kan jo selvsagt være forvirrende...

Men merk at "felteksperimenter" ikke er like metodologisk sterke som "labeksperimenter". I en lab kan en oppnå nokså god kontroll over de relevante variablene, det kan en ikke i felten. F.eks. kan økonomisk aktivitet mellom to landsbyer være sammenknyttet, slik at en eksperimentell "treatment" vil gi spillovereffekter til kontrollsituasjonen. Dette vil, i sin tur, over- eller underdrive den reelle effekten av tiltaket.

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15934
25.03.13 21:26
Amor_Fati: Enig i at vanlige økonometriske metoder har sine mangler, men det finnes også muligheter for å bygge solide argumenter gjennom dette. Jeg tror f.eks. på historiske "naturlige eksperimenter", f.eks. når en sammenligner tidsseriedata mellom Nord-Korea og Sør-Korea etter delingen av disse landene. Ellers har jo økonometrikere diverse teknikker for å forsøke å "få tak i" kausale sammenhenger, men det er jo helt klart vanskelig.

ja, nord og sør korea går jo, men der er jo både systemforskjellene og resultatene ganske forskjellige, leser en del bøker om finanskrisen og da ser man at man kommer til forskjellige konklusjoner både på årsak og hvordan man bør komme ut, det er også gjerne en sammenheng mellom hva man mener og om man står på venstre eller høyresiden i politikken.

Alan greenspan var også genierklært da han var sentralbanksjef, i ettertid så har han blitt kritisert for å ha bidratt til finanskrisen, synes det tyder på at man ikke har så gode teorier for pengepolitikk, man tilpasser jo fortsatt  teoriene etter dataene(teoriene blir falsifisert i stedet for bekreftet), da det gikk bra var greenspans politikk bra, da det gikk dårlig var den dårlig.

Edit: Man vet selvsagt noe om pengepolitikken, det er de mindre forskjellene jeg ikke tror man vet nok om. Man vet at myndighetene på passe på inflasjonen, men man vet ikke hvordan den bør måles(tror jeg), greenspan valgte å ikke ta med boligpriser og råvarer, men tok med billige klær fra kina.

(Innlegget ble redigert 25.03.13 21:32)

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15934
25.03.13 21:39

Inflation figures that don't include food and energy... That's like not counting beer as drinking.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
26.03.13 14:09

Relatert til diskusjonen om nasjoners rikdom og fattigdom, så begynner det et kurs neste måned som tar opp litt av dette. Kan være interessant om dere har noen timer til overs i uken.

https://www.coursera.org/course/wealthofnations

Jeg har lest David S. Landes' bok om emnet. Syns den var god, men ingen a-ha-opplevelse.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
26.03.13 14:13
Amor_Fati: Sraffa er kjempeinteressant, og jeg har prøvd å begynne litt på boken hans, Production of commodities by means of commodities. Denne boka er kjent som kanskje det mest fundamentale angrepet på nyklassisk økonomisk teori.

Kom over en inder, Ajit Sinha, som har jobbet med Sraffa, blant annet skrevet en bok om verditeori fra Adam Smith til Sraffa, og visst nok snart kommer med en ny bok om emnet:

http://www.youtube.com/watch?v=DLSkTtitwcs

(Innlegget ble redigert 26.03.13 14:14)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
26.03.13 14:38

Fikk litt dilla på INET sine klipp på YouTube, her snakker Bruce Caldwell (kjent for sitt arbeid, inkludert en biografi, på Hayek) om historiens relevans for økonomifaget:

http://www.youtube.com/watch?v=GlKNrOn-7VY

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15934
26.03.13 17:59
Masaniello: Relatert til diskusjonen om nasjoners rikdom og fattigdom, så begynner det et kurs neste måned som tar opp litt av dette. Kan være interessant om dere har noen timer til overs i uken. https://www.coursera.org/course/wealthofnations

Takk, meldte meg på. Nå er jeg verdens minst disiplinerte student så vi får se hvordan det går, men jeg satte jo av påsken til å lre om økonomisk utvikling så dette ern jo egentlig midt i blinken.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
26.03.13 18:59

Har også meldt opp, samt i et kurs i makroøkonomi, også fra Melbourne.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
27.03.13 10:23
Tordenskjold3: ja, nord og sør korea går jo, men der er jo både systemforskjellene og resultatene ganske forskjellige, leser en del bøker om finanskrisen og da ser man at man kommer til forskjellige konklusjoner både på årsak og hvordan man bør komme ut, det er også gjerne en sammenheng mellom hva man mener og om man står på venstre eller høyresiden i politikken. Alan greenspan var også genierklært da han var sentralbanksjef, i ettertid så har han blitt kritisert for å ha bidratt til finanskrisen, synes det tyder på at man ikke har så gode teorier for pengepolitikk, man tilpasser jo fortsatt  teoriene etter dataene(teoriene blir falsifisert i stedet for bekreftet), da det gikk bra var greenspans politikk bra, da det gikk dårlig var den dårlig.

Dette stemmer, men det er f.eks. mye empiri som tyder på at u-hjelp i gjennomsnitt har en nokså svak effekt. 

I etterkant av finanskrisen mener jeg også vi begynner å få mye empiri som viser hvorfor "austerity" er en dårlig idé.

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15934
27.03.13 10:48
Amor_Fati: I etterkant av finanskrisen mener jeg også vi begynner å få mye empiri som viser hvorfor "austerity" er en dårlig idé.

Landene som sparer er jo landene som har lånt så mye at de ikke er i stand til å låne mer. og de som er for pengebruk forsvarer jo hele tiden de manglende resultatene med at man bare ikke har brukt nok.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
27.03.13 17:18

Finnes det engelsk-norsk ordlister relatert til økonomi på nettet? (Forsøkte å google.) Er den blå ordboken verdt pengene kanskje?

Husker dette lenge var et problem – og fortsatt er det – med filosofien. Hvordan oversette engelske (og franske) begreper til norsk? Har alltid vært obs på det, både for å holde meg innenfor fagtradisjon, men også fordi oversettelse – særlig i filosofien – innebærer tolkning.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
27.03.13 18:32
Masaniello: Finnes det engelsk-norsk ordlister relatert til økonomi på nettet? (Forsøkte å google.) Er den blå ordboken verdt pengene kanskje? Husker dette lenge var et problem – og fortsatt er det – med filosofien. Hvordan oversette engelske (og franske) begreper til norsk? Har alltid vært obs på det, både for å holde meg innenfor fagtradisjon, men også fordi oversettelse – særlig i filosofien – innebærer tolkning.

Den blå ordboken er vel "standard". Tror jeg har denne. Kjøpte den første semesteret, men har ikke åpnet den siden. 

Økonomer er sjelden opptatt av etymologiske spørsmål, hehe. Skal du gå fra filosofi til økonomi, tror jeg du vil irritere deg heftig over mangelen på skikkelige definisjoner av begreper (jeg har fortsatt til gode å få en definisjon av "kapital"). Økonomi er forferdelig instrumentalistisk - noe som også viser seg i holdningen til idéhistorie blant "vanlige" økonomer. En ser gjerne på det som viktig, men som noe en kan sysle med hvis en "har råd".

 

 

(Innlegget ble redigert 27.03.13 18:34)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
27.03.13 18:34
Tordenskjold3: Landene som sparer er jo landene som har lånt så mye at de ikke er i stand til å låne mer. og de som er for pengebruk forsvarer jo hele tiden de manglende resultatene med at man bare ikke har brukt nok.

Tyskland har også kjørt "austerity"- inspirert politikk. Det samme gjelder USA, som ikke er i nærheten av de samme problemene som f.eks. Hellas. Det finnes mange fine grafer som viser de manglende effektene av denne politikken.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
27.03.13 18:52
Amor_Fati: Den blå ordboken er vel "standard". Tror jeg har denne. Kjøpte den første semesteret, men har ikke åpnet den siden.

Men tenker like mye på engelsk-norsk ordbok, altså hvilke ord som brukes på norsk for engelske økonomibegreper. Da er det den blå som gjelder?

Har begynt å lese Blanchard, hehe.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
27.03.13 22:34

Interessante metatanker i denne artikkelen:

http://www.paecon.net/PAEReview/issue53/KeenStandish53.pdf

True, after having had their macroeconomics lambasted and having been shown how Minsky's analysis makes sense of what they can't understand, they are often willing to admit that neoclassical macroeconomics is a shambles. No-one, they will say, defends rational expectations anymore. But then they assert: at least neoclassical microeconomics is sound.

This is patently absurd – especially since neoclassical macro was built largely by subverting its "Keynesian" predecessor on the grounds that it "did not have good microfoundations", and then casting macroeconomics as applied neoclassical microeconomics. However, despite this, neoclassicals still cling to the purity of their vision of the utility maximising consumer on one side of the market, and the profit-maximising firm on the other.

But absurd though it may be, it is an echo of what happened when Keynes tried to bring economics into the real world eighty years ago. Led by Hicks, Samuelson and the like, the neoclassicals dragged the profession back into fantasy via their vision of a beautiful microeconomics.

For society’s sake we need to prevent this intellectually reactionary behavior from being repeated after this crisis. A dispassionate analysis of neoclassical microeconomics shows that it is absurd on its own grounds – that, to coin a phrase "neoclassical microeconomics lacks good microeconomic foundations". But the superficial elegance of the theory remains seductive, and when nations have got beyond this crisis, the same seductive superficiality could give rise to a neoclassical resurgence.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
28.03.13 11:25
Masaniello: Interessante metatanker i denne artikkelen: http://www.paecon.net/PAEReview/issue53/KeenStandish53.pdf

http://chrisauld.com/2012/12/06/steve-keen-still-butchering-basic-microeconomics/

Jeg er enig i at "perfekt konkurranse" er en feilaktig og lite representativ teori, men det er helt tullete å forsøke å vise at teorien er matematisk inkonsistent...

Synes Keen foregriper dette helt feil. Jeg ønsker å se empirien som viser hvorfor nyklassikere tar feil.

Og "basic mikro" tar feil så det smeller, ref. eksperimentell økonomi og atferdsøkonomi.

I næringsøkonomi går en rett til å modellere såkalt oligopolistisk konkurranse, altså markeder hvor få firmaer opererer, og handlingene til et firma er strategisk avhengige av de andres beslutninger.

(Innlegget ble redigert 28.03.13 11:26)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
28.03.13 11:27

Reinert har en fin og stueren kritikk av fokuset på "perfekt konkurranse" på bachelornivå. Denne går på at imperfekt konkurranse kjennetegner moderne, høyteknologiske bedrifter. Perfekt konkurranse passer best til jordbruk og kanskje valutamarkedet.

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15934
28.03.13 11:37
Masaniello: Har begynt å lese Blanchard, hehe.

UiO har et norsk sammendrag(holdens notater) av boka om du går på emnesiden deres, samme gjelder for mikroøkonomi, men da må du gå på høst 06 og se foelesningsnotatene(hansens notater).

(Innlegget ble redigert 28.03.13 11:43)

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15934
28.03.13 11:40
Amor_Fati: Tyskland har også kjørt "austerity"- inspirert politikk. Det samme gjelder USA, som ikke er i nærheten av de samme problemene som f.eks. Hellas. Det finnes mange fine grafer som viser de manglende effektene av denne politikken.

USA hadde jo stimuluspakke og er jo ikke i nærheten av å balansere budsjettene.

http://en.wikipedia.org/wiki/American_Recovery_and_Reinvestment_Act_of_2009

Her ser du at det var uenighet om pakken, venstreøkonomer var for, høyreøkoomer mot.

Og her er grafen som viser hvor mye økonomer vet:

http://en.wikipedia.org/wiki/File:ARRA_Unemployment_Rate_Graph_2011-05.jpg

 

Var en som sa at alle bør studere økonomi for å unngå å bli lurt av økonomer.

(Innlegget ble redigert 28.03.13 11:42)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
28.03.13 12:01
Tordenskjold3: UiO har et norsk sammendrag(holdens notater) av boka om du går på emnesiden deres, samme gjelder for mikroøkonomi, men da må du gå på høst 06 og se foelesningsnotatene(hansens notater).

Takk. Har sett noe av dette før, skal se nærmere på det. (Jeg fikk forresten tak i boken Macroeconomics: An European Perspective fra 2011, så er kanskje ikke samme bok som Holden sine oppsummeringer er fra, men kan jo være fint supplement likevel.)

(Innlegget ble redigert 28.03.13 12:02)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
28.03.13 12:03
Amor_Fati: Reinert har en fin og stueren kritikk av fokuset på "perfekt konkurranse" på bachelornivå.

Artikkel?

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
28.03.13 15:04
Amor_Fati: Jeg er enig i at "perfekt konkurranse" er en feilaktig og lite representativ teori, men det er helt tullete å forsøke å vise at teorien er matematisk inkonsistent...

Jeg hadde inntrykk av at boken hans først og fremst var en presentasjon av alternative syn og kritikk av nyklassisk økonomi, altså i hovedsak oppsummering av kritikk fra andre (Sraffa, Minsky, etc.). Men jeg har ikke lest boken enda, har tenkt at den blir litt for spesialisert for meg enda.

Skal vi være fremmed for tanken om at matten er feil? I blogginnlegget du linket til skriver han sarkastisk «Everyone has been just doing the math wrong for well over a century». Hvorfor ikke? Kan det ikke tenkes at man har regnet feil? Matematikken er ikke fremmed for paradigmeskifter når man kommer opp på et mer komplekst nivå. De siste 20-30 årene har det skjedd mye innen kaosteori og systemteori. I fysikk, kjemi og biologi er jo dette for lengst tatt opp, for eksempel i termodynamikk hvor ideer om likevekt forlengst er forkastet. Hvorfor skal ikke økonomifaget også ta til seg denne kunnskapen? Kanskje den blir det, hva vet jeg.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7543
28.03.13 15:08

Gjorde et søk, og selvsagt driver de med "non-equilibrium economics" ved Santa Fe Institute, ledende instituttet for matematisk forskning de siste 20 årene. Et eksempel:

"Complexity, the Santa Fe aprroach, and non-equilibrium economics"

http://www.econbiz.de/en/search/detailed-view/doc/all/complexity-the-santa-fe-approach-and-non-equilibrium-economics-arthur-brian/10008748444/?no_cache=1

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg