Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Marx om finanskapitalisme

NYTT TEMA
Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
17.04.13 08:08
Amor_Fati: Ang. Spinoza så er jeg usikker på Whitehead sitt forhold til ham, han leste ham sikkert overfladisk.

Det går vel litt på dette med monisme vs. pluralisme? Jeg har forstått at Whitehead står litt mer i Platon-Descartes-Leibniz-tradisjon, mindre i den monistiske tradisjonen opp til og fra Spinoza. Spinoza får også kritikk av de to whiteheadianerne Stengers og Prigogine i boken The End of Certainty (Stengers har ikke vært med å skrive den, men er likevel sterkt delaktig i den).

Men som prosesstenker er nok Whitehead interessant for en spinozist uansett, og etter Deleuze er ikke Spinozas monisme like rigid som andre har lest den.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
17.04.13 12:20

Jeg finnes det svært interessant at Michael Heinrichs kritikk av tradisjonell marxisme går parallelt med franske tenkere i etterkrigstiden, de såkalte poststrukturalistene og postmodernismene: produksjon vs. utveksling. Tenkere som Deleuze, Baudrillard, etc. mener produksjonssamfunnet er over, vi lever nå i simuleringens tidsalder, altså i en tid hvor verdier grunnes i utveksling, ikke produksjon. Heinrich mener Marx' verditeori må ta med at verdien bestemmes av utveklsing av abstrakt arbeid; Marx forsøker ikke å bevise den klassiske verditeorien fra Smith og Ricardo, men kritiserer den.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
17.04.13 12:21

Forøvrig, apropos Whitehead, er det ikke uaktuelt at jeg henger meg på en lesegruppe som skal ta for seg Whitehead, så det er mulig jeg får lest litt Whitehead fremover.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
17.04.13 12:25
Masaniello: Det går vel litt på dette med monisme vs. pluralisme? Jeg har forstått at Whitehead står litt mer i Platon-Descartes-Leibniz-tradisjon, mindre i den monistiske tradisjonen opp til og fra Spinoza. Spinoza får også kritikk av de to whiteheadianerne Stengers og Prigogine i boken The End of Certainty (Stengers har ikke vært med å skrive den, men er likevel sterkt delaktig i den).

Det er noe der, men to filosofer som har interessert meg mest er nettopp Spinoza og Whitehead.

Hovedpoenget er vel at Whitehead avviser subjekt-predikat terminologien, og her kan en kritisere Spinoza. Ikke pga. hans tanker, de er fantastiske. Det er begrepsapparatet som binder ham.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
17.04.13 13:11

Har oppfattet det slik at Whitehead sine "fiender" er Aristoteles og Kant.

Han er også inspirert av Bergson (som ble inspirert av Spinoza?), avviser enhver form for dualisme, og virker å være svært opptatt av immanens.

(Innlegget ble redigert 17.04.13 13:17)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
17.04.13 13:36

Merk at jeg ikke er noen trent idéhistoriker eller filosof, alt jeg skriver er basert på tanker jeg har gjort meg og stoff jeg har lest på egenhånd. Jeg leser filosofi for å øke tankeaktivitet, ikke for å forstå. En leser for at bruge, ikke for at sluge, som Ibsen visstnok sa.

En kan vel kanskje se på mitt forhold til filosofi som lignende ditt forhold til økonomi. Vi kan gjerne gå inn i en metadiskusjon her rundt hvor nyttige slike akademiske skillelinjer faktisk er. I enhver vitenskap er det filosofiske postulater, som (primært) former måten en stiller spørsmål på, og filosofiens utvikling påvirkes av vitenskapens utvikling (bare tenk på Newton - og ja, jeg vet at den tiden kalte man det naturfilosofi). Dette skillet er et moderne og usunt skille.

(Innlegget ble redigert 17.04.13 13:42)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
17.04.13 14:11
Masaniello: Tenkere som Deleuze, Baudrillard, etc. mener produksjonssamfunnet er over

Hva mener de med dette?

Produksjonen kommer jo alltid til å ligge i bunn uansett, om enn de sosiale relasjonene kan være vanskelige å få øye på.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
17.04.13 14:45
Amor_Fati: Hva mener de med dette?

Ja, hva mener de, det er en stund siden jeg har arbeidet med disse, men jeg kan sitere litt fra Stanford-dictionary:

Baudrillard posits another divide in history as radical as the rupture between premodern symbolic societies and modern ones. In the mode of classical social theory, he systematically develops distinctions between premodern societies organized around symbolic exchange, modern societies organized around production, and postmodern societies organized around “simulation” by which he means the cultural modes of representation that “simulate” reality as in television, computer cyberspace, and virtual reality. Baudrillard's distinction between the mode of production and utility that organized modern societies and the mode of simulation that he believes is the organizing form of postmodern societies postulates a rupture between modern and postmodern societies as great as the divide between modern and premodern ones. In theorizing the epochal postmodern rupture with modernity, Baudrillard declares the “end of political economy” and of an era in which production was the organizing form of society. Following Marx, Baudrillard argues that this modern epoch was the era of capitalism and the bourgeoisie, in which workers were exploited by capital and provided a revolutionary force of upheaval. Baudrillard, however, declared the end of political economy and thus the end of the Marxist problematic and of modernity itself [...]

People are now, Baudrillard claims, in a new era of simulation in which social reproduction (information processing, communication, and knowledge industries, and so on) replaces production as the organizing form of society. In this era, labor is no longer a force of production but is itself a “one sign amongst many” (1993a: 10). Labor is not primarily productive in this situation, but is a sign of one's social position, way of life, and mode of servitude. Wages too bear no rational relation to one's work and what one produces but to one's place within the system (1993a: 19ff.). But, crucially, political economy is no longer the foundation, the social determinant, or even a structural “reality” in which other phenomena can be interpreted and explained (31ff.). Instead people live in the “hyperreality” of simulations in which images, spectacles, and the play of signs replace the concepts of production and class conflict as key constituents of contemporary societies.

[...]

For Baudrillard, modern societies are organized around the production and consumption of commodities, while postmodern societies are organized around simulation and the play of images and signs, denoting a situation in which codes, models, and signs are the organizing forms of a new social order where simulation rules.[5] In the society of simulation, identities are constructed by the appropriation of images, and codes and models determine how individuals perceive themselves and relate to other people. Economics, politics, social life, and culture are all governed by the mode of simulation, whereby codes and models determine how goods are consumed and used, politics unfold, culture is produced and consumed, and everyday life is lived.

Baudrillard's postmodern world is also one in which previously important boundaries and distinctions — such as those between social classes, genders, political leanings, and once autonomous realms of society and culture — lose power. If modern societies, for classical social theory, were characterized by differentiation, for Baudrillard, postmodern societies are characterized by dedifferentiation, the “collapse” of (the power of) distinctions, or implosion. In Baudrillard's society of simulation, the realms of economics, politics, culture, sexuality, and the social all implode into each other. In this implosive mix, economics is fundamentally shaped by culture, politics, and other spheres, while art, once a sphere of potential difference and opposition, is absorbed into the economic and political, while sexuality is everywhere. In this situation, differences between individuals and groups implode in a rapidly mutating or changing dissolution of the social and the previous boundaries and structures upon which social theory had once focused.

http://plato.stanford.edu/entries/baudrillard/#2

Det er høytflygende, men interessant å jobbe med, på sett og vis så Baudrillard endringer i samfunnet (dette var på 70-tallet) jeg vil si meg høyst enig i, og de går også godt sammen med Marshall McLuhans ideer, "the medium is the message".

Baudrillards kritikk starter med en kritikk av produksjon- og varesamfunnet, utifra en idé om symbolsk utveksling han henter fra bl.a. Marcel Mauss og Bataille (altså teorier om gaveøkonomi i sosialantropologien).

Baudrillard og andre hevder at det at man ga opp gullstandarden utgjør et viktig vendepunkt i nettopp dette. Jeg vet ikke i hvor stor grad jeg er enig i det, men det understreker den relasjonelle forståelse for hvordan verdi oppstår eller skapes, og det er nettopp denne forskjellen mellom produksjon og utveksling Michael Heinrich forsøker å vise til i sin lesning av Marx, en forskjell han mener er underkjent. Marx' verditeori har tradisjonelt blitt lest som en objektiv, substansiell bestemmelse av verdien, mens Heinrich i stedet ser på det relasjonelle i verdiformen, altså på utveksling, sirkulasjon, en slags monetær lesning av Marx.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
17.04.13 14:48
Amor_Fati: Produksjonen kommer jo alltid til å ligge i bunn uansett, om enn de sosiale relasjonene kan være vanskelige å få øye på.

Jo, men for å snakke i ultraortodokse termer, så er det overbygningen som bestemmer produksjon i vårt samfunn – det er estetikk, media, konsensus, etc. som driver utviklingen, i motsetning til en vareproduksjon som er et resultat av nyttemaksimerende individer, slik det forstås i nyklassisk økonomi. Vareproduksjonen blir sekundær, den ligger ikke lenger til grunn for økonomien.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
17.04.13 14:57
Amor_Fati: Har oppfattet det slik at Whitehead sine "fiender" er Aristoteles og Kant. Han er også inspirert av Bergson (som ble inspirert av Spinoza?), avviser enhver form for dualisme, og virker å være svært opptatt av immanens.

Ja, det er nok riktig.

Når det gjelder immanens, prosess, relasjoner, etc. er Whitehead og Spinoza like. Forskjellen, i hvert fall i Whitehead sin lesning av Spinoza, dukker opp i hvordan vi forstår del og helhet. Tradisjonell lesning av Spinoza legger en substans til grunn, bak, alle enkeltstående hendelser og objekter (actual occasions er vel et begrep som går igjen hos Whitehead). Whitehead er pluralist, i den forstand at en slik bakenforliggende substans, en altovergripende helhet, rett og slett ikke finnes. Det finnes kun actual occasions, et mylder av enkelthendelser og -objekter, alltid i relasjon med hverandre og alltid i forandring.

Men Spinoza kan også forstås slik. Deleuze forstår han for eksempel slik, at det er de enkelte modus, og kun de, som faktisk eksisterer og er virkelige. Substansen har ingen virkelighet uavhengig av dens modus, og det mener jeg også er en nøkkel til å forstå Spinoza riktig. (Leibniz forstod ikke Spinoza, Kant forstod ikke Spinoza, etc. Eventuelt ville ikke forstå Spinoza, pga. teologiske implikasjoner de antok det medførte.)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
17.04.13 15:52
Masaniello: Whitehead er pluralist, i den forstand at en slik bakenforliggende substans, en altovergripende helhet, rett og slett ikke finnes. Det finnes kun actual occasions, et mylder av enkelthendelser og -objekter, alltid i relasjon med hverandre og alltid i forandring.

Helheten blir jo reell i den forstand at en ikke kan abstrahere enkelthendelser eller objekter fra hverandre, men "helheten" er ikke et subjekt som eksisterer uavhengig av enkelttingene.

Whitehead stiller også spørsmålet i "Science and the Modern World" om hvor en organisme slutter og en annen begynner. Hvis vi tenker på alle stoffene som sirkulerer inn og ut av kroppen vår til enhver tid, så ser en også hvorfor vi skal være forsiktige med å skille for skarpt mellom "delen" og "helheten".

(Innlegget ble redigert 17.04.13 16:02)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
17.04.13 16:26

Jeg mener jeg leste en gang Whitehead beskrive greske templer som noe som er i evig forandring, det er aldri "det samme". Det gir vel også mening sett i lys av nyere teori i fysikken, uten at jeg skal påberope meg å kunne mye om den slags.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
17.04.13 18:57
Amor_Fati: Hvis jeg ender i en bankjobb, så skal jeg i hvert fall bære med meg "Den anarkistiske bankier" til alle tider.

Apropos, jeg må innrømme at jeg leser "Aksje for alle" (Oslo Børs-utgivelse) og George Soros (The Alchemy of Finance står på ønskelisten) som sine investeringsstrategier, og har nå meldt meg opp i introduksjonskurs i finans og analyse. Jeg er ganske sparsommelig av meg, og tenker å utnytte mine sparepenger på best mulig måte. En dag investere? Tja, hvorfor ikke. Har ikke gjort noen tanker om det enda, men jeg har ikke noe imot at folk blir rik, på en måte har jeg ikke noe imot om at folk er fattige heller—jeg er imot et system som reproduserer dette, og hvor forskjellene øker systematisk over lengre perspektiv.

Tror jeg må lese Den anarkistiske bankier igjen, en god stund siden sist nå.

(Innlegget ble redigert 17.04.13 18:58)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
17.04.13 20:13
Masaniello: Har ikke gjort noen tanker om det enda, men jeg har ikke noe imot at folk blir rik, på en måte har jeg ikke noe imot om at folk er fattige heller—jeg er imot et system som reproduserer dette, og hvor forskjellene øker systematisk over lengre perspektiv. Tror jeg må lese Den anarkistiske bankier igjen, en god stund siden sist nå.

Nei, ikke noe problem at noen blir rikere enn andre. Problemet er heller at systemet reproduserer fattigdom og maktposisjoner. Hovedproblemet mitt med systemet er uansett at det kontrollerer oss, i stedet for at vi kontrollerer det. Paradoksalt nok har vi et system med store muligheter for kreativitet for mange, men denne kreativiteten går på mange måter på bekostning av det store flertallet.

Har ikke lest boken, men vet jeg må lese den en gang.

(Innlegget ble redigert 17.04.13 20:15)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
17.04.13 20:56
Amor_Fati: Har ikke lest boken, men vet jeg må lese den en gang.

Det er ikke mer enn en god lunsjpause, så det må du gjøre. Jeg forstod den, da jeg leste den for en del år siden, først og fremst som en kritikk av forståelsen av individet i anarkismen, paradokser mange anarkister kanskje ikke vil innrømme (i hvert fall individualistiske anarkister), at det alltid vil være noen som leder og andre som følger.

Enig med det du sier om kontroll. Anbefaler Deleuze sin korte artikkel "Postscript on the Society of Control" (PDF). Den er ikke på mer enn 5 sider, og setter virkelig fingen på det som kjennetegner vårt samfunn i dag. Artikkelen er også delvis kritikk av Foucaults maktbegrep. Makt disiplinerer. Kontroll administrerer. Det er først og fremst sistnevnte som kjennetegner vårt samfunn i dag, ifølge Deleuze. Artikkelen ble skrevet i 1990, og var et av hans siste bidrag før hans selvmord i '95.

En video som tar opp artikkelen:

http://www.youtube.com/watch?v=GIus7lm_ZK0

(Innlegget ble redigert 17.04.13 20:56)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
17.04.13 21:11

Angående det jeg sa om produksjon ovenfor, kan det være verdt å sitere Deleuze fra denne artikkelen:

But, in the present situation, capitalism is no longer involved in production, which it often relegates to the Third World, even for the complex forms of textiles, metallurgy, or oil production. It's a capitalism of higher-order production. It no longer buys raw materials and no longer sells the finished products: it buys the finished products or assembles parts. What it wants to sell is services and what it wants to buy is stocks. This is no longer a capitalism for production but for the product, which is to say, for being sold or marketed. Thus it is essentially dispersive, and the factory has given way to the corporation. The family, the school, the army, the factory are no longer the distinct analogical spaces that converge towards an owner-state or private power-but coded figures- deformable and transformable-of a single corporation that now has only stockholders. Even art has left the spaces of enclosure in order to enter into the open circuits of the bank. The conquests of the market are made by grabbing control and no longer by disciplinary training, by fixing the exchange rate much more than by lowering costs, by transformation of the product more than by specialization of production. Corruption thereby gains a new power. Marketing has become the center or the "soul" of the corporation. We are taught that corporations have a soul, which is the most terrifying news in the world. The operation of markets is now the instrument of social control and forms the impudent breed of our masters. Control is short-term and of rapid rates of turnover, but also continuous and without limit, while discipline was of long duration, infinite and discontinuous. Man is no longer man enclosed, but man in debt.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
18.04.13 08:36

Apropos hvor mye arbeid det er å være student, jeg kan ikke si at jeg hadde "søvnskjema" i Excel:

http://e24.no/jobb/dette-er-superstudentenes-beste-tips/20357949

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
18.04.13 14:07

Navnet Andrew Kliman, og hans bok om finanskrisen, har vel falt i fanget mitt tidligere, men dette var jeg ikke oppmerksom på:

http://en.wikipedia.org/wiki/Temporal_single-system_interpretation

Det virker som Marx' verditeori er et konstruktivt diskusjonstema blant noen radikale økonomer i dag. Tror jeg må se nærmere på disse diskusjonene, for det er ikke rent sjelden jeg møter på en eller annen libertarianer (eller østerriker) som avfeier Marx' verditeori som bare tull og motbevist.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
18.04.13 16:44

Jeg mistenker at Kliman sin lesning blir for ortodoks etter mitt syn, men tror det kan være interessant å lese hans bok, Reclaiming Marx's "Capital", og hans siste om finanskrisen, The Failure of Capitalist Production.

Skal marxister ta opp debatt med mainstream økonomi, samt de som er inspirert av østerrikerne, tror jeg de må ta et oppgjør med dens fundamenter, særlig Carl Menger (kritikken mot arbeidsverditeorien i hovedverket Principles of Economics) og kanskje særlig Böhm-Bawerk. Det vil innebære et oppgjør med både generell likevekt og metodologisk individualisme.

Jeg tror neppe Marx er nok alene. Marxister må være åpen for alternativ økonomisk teori.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
18.04.13 19:17

Hm, det ser ut som Steve Keen har gjort akkurat dette... i sin masteroppgave: 

"Use, Value and Exchange: The Misinterpretation of Marx"

http://www.debtdeflation.com/blogs/wp-content/uploads/papers/Keen_Marx_Thesis.pdf

Se også hans andre artikler om Marx, her:

"A Marx for Post Keynesians"

http://www.debtdeflation.com/blogs/wp-content/uploads/papers/Amfpk.pdf

"The Misinterpretation of Marx's Theory of Value"

http://www.debtdeflation.com/blogs/wp-content/uploads/papers/Keen1993MisinterpMarxTheoryValue_JHET15pp282-300.pdf

"Use-value, Exchange-value, and the Demise of Marx's Theory of Value"

http://www.debtdeflation.com/blogs/wp-content/uploads/papers/Keen1993UseValueDemiseLabourTheoryValue_JHET15pp107-121.pdf

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
18.04.13 19:40
Masaniello: Apropos hvor mye arbeid det er å være student, jeg kan ikke si at jeg hadde "søvnskjema" i Excel: http://e24.no/jobb/dette-er-superstudentenes-beste-tips/20357949

Blir kvalm av det der. Alt handler om CV og nettverksbygging, og det er disse som klarer seg best i utdanningssystemet.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
18.04.13 19:44
Masaniello: Jo, men for å snakke i ultraortodokse termer, så er det overbygningen som bestemmer produksjon i vårt samfunn – det er estetikk, media, konsensus, etc. som driver utviklingen, i motsetning til en vareproduksjon som er et resultat av nyttemaksimerende individer, slik det forstås i nyklassisk økonomi. Vareproduksjonen blir sekundær, den ligger ikke lenger til grunn for økonomien.

I nyklassisk økonomi så er det nettopp handel som gjelder, ikke produksjon (dette er også grunnen til jeg interesserer meg for Sraffa, han begynner med produksjon og "reproduksjon"). Jeg mener dette er et misforstått fokus. Hvis vi løfter blikket og ser til den såkalt "tredje verden", så tror jeg vi vil se lignende forhold mange steder som Storbritannia i industrialiseringstiden. Overbygningen i vestlige samfunn hviler fortsatt på en basis som skaper et økonomisk overskudd, men basisen er flyttet, den er vanskeligere å få øye på for oss som lever på den "andre siden".

(Innlegget ble redigert 18.04.13 19:45)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
18.04.13 19:46
Masaniello: Det vil innebære et oppgjør med både generell likevekt og metodologisk individualisme.

Er skeptisk til begge deler, men har ikke særlig velutviklede tanker rundt temaet ennå.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
18.04.13 19:47
Masaniello: Jeg tror neppe Marx er nok alene. Marxister må være åpen for alternativ økonomisk teori.

Dette er marxister sitt største problem. De har hatt en tendens til å være dogmatiske. Ikke så rart, da marxisme spiller sterkt på religiøs mytologi (noe alle former for politisk ideologi gjør).

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
18.04.13 19:49
Masaniello: Jo, men for å snakke i ultraortodokse termer, så er det overbygningen som bestemmer produksjon i vårt samfunn – det er estetikk, media, konsensus, etc. som driver utviklingen, i motsetning til en vareproduksjon som er et resultat av nyttemaksimerende individer, slik det forstås i nyklassisk økonomi. Vareproduksjonen blir sekundær, den ligger ikke lenger til grunn for økonomien.

Apropos dette her, i "mainstream økonomi" er det i moderne forskningsmikro at disse tingene fanges mest opp. Atferdsøkonomer og eksperimentelle økonomer snakker mye om normer, sosiale relasjoner og lignende, og arbeider gjerne med psykologer og antropologer. Det finnes tverrfaglige studier på tillit i markedsbaserte samfunn vs. mindre markedsbasere samfunn.

Jeg er interessert i teori om "endogene preferanser", noe Gintis ser ut til å ha skrevet en del om. Alt dette er en del av mainstream mikroforskning, som er i en mye bedre tilstand enn moderne makroforskning (hvor nyttemaksimering og representative aktører gjelder). Mikro og makro har byttet modell. Hvis du tar fag på hhv. bachelor- og masternivå, så vil du merke dette. Personlig likte jeg makro bedre på grunnivå, men nå er det motsatt.

Økonomifaget er dessverre fortsatt drevet av troen på metodologisk individualisme, noe som selvsagt ikke blir begrunnet epistemologisk eller ontologisk...

(Innlegget ble redigert 18.04.13 19:53)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
18.04.13 21:36
Amor_Fati: Apropos dette her, i "mainstream økonomi" er det i moderne forskningsmikro at disse tingene fanges mest opp. Atferdsøkonomer og eksperimentelle økonomer snakker mye om normer, sosiale relasjoner og lignende, og arbeider gjerne med psykologer og antropologer. Det finnes tverrfaglige studier på tillit i markedsbaserte samfunn vs. mindre markedsbasere samfunn.

Har også fått inntrykk av det. Har blitt trukket mot makro pga. aktuelle hendelser/prosesser vi ser på verdensbasis i dag.

Skillet er vel uansett først og fremst metodisk?

Det jeg tror Marx (ikke marxister) kan bidra til er en grunnleggende analyse, eventuelt tenkeform, som kanskje kan åpne opp, samt binde sammen en del av den nye kunnskapen i økonomifaget, og den mer tverrfaglige innfallsvinkelen.

Det skal bli interessant å lese Bowles og Gintis når jeg kommer så langt. Foreløpig er de ganske langt nede på leselisten, men de står på listen.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
18.04.13 21:41

Denne bloggen kom jeg over i dag, en PhD-student i økonomisk historie: http://mccaine.org/

Forøvrig syns jeg det er greit å vite at Steve Keen var 37 da han fullførte sin master i økonomi, 45 da han hadde var ferdig med sin PhD. Har goood tid!

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7649
Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
19.04.13 05:00
Masaniello: Denne bloggen kom jeg over i dag, en PhD-student i økonomisk historie: http://mccaine.org/ Forøvrig syns jeg det er greit å vite at Steve Keen var 37 da han fullførte sin master i økonomi, 45 da han hadde var ferdig med sin PhD. Har goood tid!

Det er litt over snittet, men jeg tror gjennomsnittsalderen for en disputas er 35 eller noe sånt...

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
19.04.13 05:02
Masaniello: Har også fått inntrykk av det. Har blitt trukket mot makro pga. aktuelle hendelser/prosesser vi ser på verdensbasis i dag. Skillet er vel uansett først og fremst metodisk?

Mhm, makro er kjempespennende, og svært relevant akkurat nå. Problemet er at makroen en lærer på masternivå har liten grad av anvendelse på disse problemstillingene. Jeg synes bachelormakroen er mye mer anvendelig.

Er ikke helt sikker på hvordan skillet blir definert, en pleier bare å si at makro omhandler de "store" tingene - penger, valutakurs, konjunkturbevegelser, vekst, etc. Mikro handler om individuelle foretak, personer, atferd i små grupper etc.

(Innlegget ble redigert 19.04.13 05:03)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg