Du kan ikke lese deg opp om det utenfor nettopp libertariansk litteratur.
Liberation betyr frigjøring. Liberalisme betyr frigjøringstro, som er hele grunnlaget for den vestlige samfunnsmodellen.
Alternativet er diktatur, eller et bandestyrt anarki.
Også marxismen er liberalistisk i sin grunnleggende natur, ved at den søkte en frigjøring av arbeiderklassen.
Liberalisme i dag er et veldig diffust begrep som kastes frem og tilbake i hytt og pine av menere på både venstresiden og på konservativ høyreside.
Enkelte synes det er fancy å kle seg selv med begrepet, andre hater begrepet fordi de ikke liker å tenke på mennesket som frigjort eller selvstendig.
Såvidt jeg kan se er det kun hva som kalles libertarianere som har et realistisk syn på hva liberalisme er. Derfor kaller også mange av disse seg for libertarianere, for å markere at de følger den "egentlige"liberalismen (et ønske om det selvstendige menneske ,den selvstendige bedrift, det selvstendige lokalsamfunn).
Libertarianere finnes fra venstresiden (som det kapitalistkritiske The Venus Project) til høyresiden (som DLF, som selv mener at de er i et liberalt sentrum). DLF liker dog ikke å kalle seg for libertarianere, men fastholder på begrepet liberalisme, og er klare tilhengere av kapitalismen.
Høyre, FRP, sentrumspartiene og venstresiden har dog en helt annen definisjon av liberalisme, og blander det ofte inn i konservatisme med negative og positive fortegn.
Liberalisme og konservatisme er historisk sett diametrale motsetninger. Liberalismen har et radikalt fundament, og oppsto fra motstand mot adelshierarkiene, religiøs sentralmakt og føydalsamfunnet.
Konservatismen kommer fra synet på at "makt er rett". Dette har den til felles med sosialismen. (ikke den historiske sosialismen vel og merke, som var radikal)
Marx mente for eksempel at staten skulle ha mindre makt over mennesket, enn hva sosialdemokrater mener.