Populisme oppstår som vi alle vet om vi skrur på hukommelsen litt, i et system der det legges opp til at ideologiske klassiske miljøer (partier for eksempel) skal konkurrere om stemmene til folk flest, for demokratiske valg.
Jeg mener at dette er en slags urban myte at er "bra" eller noe folk tar for god fisk uten å tenke kritisk over det.
Derav "populisme", appell til "folket", the population of a region. Folk flest er som vi alle vet ikke voldsomt intellektuelle, og heller ikke voldsomt interesserte i eller kapable for større sammenhenger.
Grovt sett er de ganske enkelt ikke kvalifiserte for å avgi slike stemmer mer enn kongene var kapable til styre etter nedarvet makt.
Valgprosessene som avler banal populisme overfor folket (som mediadebatter mellom partier om bompengepriser), er altså en form for overdekkende øvelse som sikrer en posisjon for et klassisk hierarki (adel, stat eller kapitaleiere), da folket tror at de "får noe å si".
I realiteten vil ,om folket får noe å si, likevel resultatet være et meget svakt system kvalitetsmessig sett.
Et ekstremt eksempel er Hitler, som vant mer makt også via valg etter at depresjonen gjorde folket stadig mer desperate.
Motpolen til bingostyrer som demokrati, er for eksempel et styre med vitenskapelig ansvar for hver seksjon av samfunnet sammen med allerede foreliggende organisasjonsviten og teknisk progress, utformet slik at den aktuelle profesjonen styrer konkret over alt som har med dens lokale ansvar å gjøre.
Dette er også noe som blir relevant i et pengeløst system altså et ressursbasert system.
Effektivitet. Man bruker alle fordeler uten beskatningshindre. Deriblant teknologi.. Venus project og Zeitgeistbevegelsen har forstått at populistiske modeller bør høre til fortiden.
Her har jeg overfladisk beskrivelse, vi er på et forum, ikke på et bibliotek. Vil man vite mer- søk opp temaene, det er mye fornuftig å lese, og på en vitenskapelig bakgrunn