Jeg tror nok mange av de som er "skeptikere" her inne nok ikke er i mot smitteverntiltak, men heller ønsker en bedre balanse, og et tydeligere fokus på kost-nytte av tiltakene.
Vi har blitt verdensmester i koronatiltak og lave smittetall, men det er nesten ingen som snakker om balansegang. Jeg er i mot mye av det som har blitt innført, særlig i det siste, og da ender det fort med at man blir sett på som noen som ikke bryr seg, mens min bekymring først og fremst er konsekvensene av tiltakene, ikke at jeg ikke får gå på polet.
Selv klarer jeg meg fint. Givende jobb, solid økonomi og ellers god helse. Stort sett glad, selv om jeg også begynner å kjenne på tiltakene. Samtidig vet jeg at om dette hadde inntruffet på et annet tidspunkt i livet, for eksempel da jeg var usikker student i ny by, ville dette sannsynligvis kostet mye mer. Eller hvis jeg hadde valgt en annen karrierevei og nå satt som permittert. Vi får håpe mange av de det nå er tyngst for kommer seg igjen hvis samfunnet blir normalt. Selv tviler jeg mer og mer på at vi igjen vil leve som vi levde i 2019.
Jeg vet ikke om Høie vet hvor tungt det kan være når han sier han skjønner. Jeg vet ikke hva Nikolai Astrup tror skjer ved å dele ut 10 millioner kroner for å motvirke ensomhet blant studenter. Sist jeg sjekket hjalp ikke penger på ensomhet.
Litt av problemet mitt i hele denne situasjonen er at alle beslutninger tas av en homogen gruppe elitistiske mennesker som ikke påvirkes av tiltakene i særlig grad. For få står opp for de svakeste som påvirkes, og vi vet de ikke kommer til å stå opp for seg selv. Og de få som står opp blir gjerne slått ned med det som dessverre ofte virker som smittevernspropaganda.