Thai_dame skrev:
"Eg trur ikkje du kan samanlikne Thailand og Noreg. Thai kvinner er familiekjære og ikkje materialistiske og egoistiske som mange kvinnfolk i Noreg. Dessutan er det og mange andre forskjellar, religion osv"
- Selvfølgelig kan jeg trekke den paralellen. Trådstart handler jo nettopp om å selge seg til høyeste bud.
Ikke rart at kvinnene er så familiekjære i Thailand - " I de lavere sosiale lag er kvinnen den primære omsorgspersonen og forsørgeren.
Thailandske menn har tradisjonelt ikke sett det som sin oppgave å forsørge barna i familien, og mange unge thailandske kvinner mener jevnaldrende menn mangler ansvarsfølelse. Kvinnene er derfor i stor grad pålagt å ta ansvaret for familien, og dette gjelder også de økonomiske vanskeligheter som måtte oppstå."
....De har jo ikke akkurat noe valg til annet.
****************************************************************************************************
"Kvinner i Thailand
Den eksportorienterte innstillingen har dominert den økonomiske politikken i Thailand de siste tiår. Veksten i kapitalismen i industrielle områder har, sammenholdt med en ubalansert utvikling ført til utflytting fra små og fattige landsbyer til større steder. Kvinner blir tvunget fra landlige områder til fabrikkproduksjon for eksportering. Dette skjer hovedsakelig fordi kvinner er lettere å styre og er billigere arbeidskraft. Der menn får minimumslønn får kvinner enda mindre. De jobber på innenlands fabrikker for lave lønninger uten en arbeidsrettslig beskyttelse. Kvinner har blitt objekter for konsumering gjennom massemedia og en ”business” i vekst.
Ved promoteringen av lokal turisme blir kvinner brukt som sex-objekter. Bruk av turismen som en kilde til utveksling av kvinner har ført til en ekspansjon av sexindustrien. Kvinner blir ført inn i prostitusjon og seksuelt relatert industri lokalt så vel som nasjonalt og internasjonalt. Antallet kvinner og barn som er blitt solgt i Asia og Stillehavsregionen er antatt å være opp mot 30 millioner over de siste 30 år. En FN-rapport viser at Sørøst-Asia har den høyeste andel av menneskehandel i hele verden. Blant landene i Sørøst-Asia er Thailand et ”alt i ett” land hva angår menneskehandel: Thailand er både opprinnelsesland, transittland og mottakerland for menneskehandel. En rapport fra UNIFEM konkluderer med at mennesker fra fattige og lavinntektshusholdninger på landsbygdene og i slumområder i byer, særlig kvinner som livnærer seg som småbønder, selgere, og i andre lavstatus-yrker, er mest utsatt for menneskehandel.
Women’s Studies Center; WSC ved Universitetet i Chiangmai og Foundation for Women, Law and Rural Development (FORWARD) mener fokus bør rettes mot den synkende alderen og stadig voksende gruppen av unge kvinner som blir solgt, og en av de viktigste faktorene som bidrar til denne handelen er den ujevne makt-balansen mellom kjønnene, som fører til at kvinners menneskerettigheter stadig undervurderes, neglisjeres og brytes. Det er av avgjørende betydning at forebyggende tiltak er en del av strategien for å bekjempe handel med kvinner. En rettighetsbasert tilnærming til problemet er åpenbart fruktbar for en styrking av kvinners stilling. Det må oppmuntres til en langsiktig strategi som går på tvers av landegrensene i Mekong-regionen, hvor problemet er mest synlig og raskt økende."
http://www.nkjf.no/Justine.aspx?justineid=8"Thailand er et svært klassedelt samfunn, og kontrastene mellom de lavere og høyere sosiale lag er usedvanlig store. I over-klassen er det ofte kvinnen som er familiens ansikt utad. Dette har en viss sammenheng med at deler av overklassens mannlige medlemmer er ansatt i militæret. Etter thailandsk lovgivning kan ikke militært personell drive forretning.
Kvinnen er derfor i overklassen ofte den som styrer familiens finanser, og har i motsetning til kvinner i lavere samfunnslag en nokså selvstendig rolle. I de lavere sosiale lag er kvinnen den primære omsorgspersonen og forsørgeren.
Thailandske menn har tradisjonelt ikke sett det som sin oppgave å forsørge barna i familien, og mange unge thailandske kvinner mener jevnaldrende menn mangler ansvarsfølelse. Kvinnene er derfor i stor grad pålagt å ta ansvaret for familien, og dette gjelder også de økonomiske vanskeligheter som måtte oppstå.
Thailand er et samfunn som, selv om landet på mange måter er preget av vesten, fortsatt er konservativt. I Thailand står familien sentralt, og det er forbundet med stor grad av skam for en kvinne å ikke kunne ta vare på sin familie. Det er de fleste kvinners drøm at deres barn skal få en materielt bedre fremtid enn de selv har hatt. Det finnes i liten grad sosiale sikkerhetsnett, slik at det å bedre barnas muligheter for å kunne gi foreldrene omsorg i alderdommen også er en motivasjon."
"søke å fremme likestilling, gjenstår det allikevel skjevheter i lovverket. For eksempel kan en mann søke om skilsmisse ved å hevde at hans kone har begått utroskap, mens en kvinne som vil skilles av samme årsak må fremlegge bevis for at ektefellen offentlig har anerkjent en annen kvinne som sin kone. Videre må kvinner ta mannens etternavn når de inngår ekteskap.
I Thailand blir vold i ekteskapet sjelden straffet i praksis. Dersom en mann voldtar en kvinne han ikke er gift med, kan mannen unnslippe straff for dette ved å hevde at han er forlovet med henne. Voldtekt av eller trusler om voldsbruk mot egen ektefelle er foreløpig ikke straffbart i det hele tatt.
Vold som ikke er av seksuell karakter reguleres i straffeloven, men beviskravene for å domfelle er svært strenge, og slike overgrep blir i stor grad ansett som et privat anliggende både av myndighetene og av offeret. Kvinners anmeldelse av vold og trusler om vold i ekteskapet blir derfor i stor grad nedprioritert av politiet.
Det ble tidlig på nittitallet rapportert om tøff og sjåvinistisk behandling av blant annet voldtektsofre, noe som medførte at kvinner vegret seg for å anmelde slike overgrep.