Status for likestilling

I firmastyrer pleide det ikke å være noe krav til kjønnsrepresentasjon før i tiden. Nå skal det være minst 40% av hver. I de fleste yrker oppfordres det underrepresenterte kjønn til å søke. Her fokuseres det altså på å få begge med.

I ekteskapet har man derimot gått motsatt vei, før ble det her krevet 50% av hvert kjønn. Dette er endret til 0. Samme veien går det med foreldrejobben.

Noen andre som synes dette er litt inkonsekvent?

Vet du hvor mange av alle barn (0-17 år) i Norge som ikke lever med sine foreldre - som lever med far og stemor? (Dvs. har adresse hos far, han har omsorgen) og han er etablert på nytt?

1%

:)

Like inkonsekvent som at de avdelinger som har med barn, familie og likestilling å gjøre i departementet for slike saker - har 90% kvinner ansatt!

Ekstrejmt inkonsevent og dobbeltmoralsk!

Ledelsen i det nevnte departement har vel grei fordeling i kjønn, ca 50/50. Ellers oppfordres jo menn til å søke på ledige stillinger der..

Hvis likestilling har ført til kravet om minst 40% av kvinner i styre og ledelse, for å gi kvinner like muligheter - så har fortsatt menn en ekstra 10% å gå på. Det er med andre ord ikke et 50/50 krav, men et krav som er ment å øke kvinneandelen .

(personlig synes jeg 40% er å "ta i", enda jeg skjønner poenget med å gi kvinner en sjanse å nå opp hos Gutteklubben Grei, golfpartnere,svigersønner o.a som nermest har besatt stillinger etter kompismetoden).


Ekteskap er ikke yrkesrelatert eller betinget for en karriere i yrkeslivet. Det er privat, en overenskomst mellom to elskende. At ekteskap innti nylig forlangte en 50/50 kjønnsrepresentasjon har jo ingen likestillingsvinkel. Kun en seksuell legnings- vinkling.

Heterofile ektefeller kunne likestilles/sikres i ekteskap, men ikke lesbiske eller homofile - vilke også representerer kvinner og menn.

Dermed har man _ikke_ gått motsatt vei, slik du hevder - men faktisk valgt å følge likestillingens vei ved å likestille alle mennesker slik at alle mennesker - kvinner og menn - kan gifte seg.

joplina skrev:
Hvis likestilling har ført til kravet om minst 40% av kvinner i styre og ledelse, for å gi kvinner like muligheter - så har fortsatt menn en ekstra 10% å gå på. Det er med andre ord ikke et 50/50 krav, men et krav som er ment å øke kvinneandelen . "


Kravet er ikke minst 40% kvinner, men minst 40% av hvert kjønn. De få rene kvinnestyrene som har eksistert har også måttet tilpasse seg.


"Ekteskap er ikke yrkesrelatert eller betinget for en karriere i yrkeslivet. Det er privat, en overenskomst mellom to elskende. At ekteskap innti nylig forlangte en 50/50 kjønnsrepresentasjon har jo ingen likestillingsvinkel. Kun en seksuell legnings- vinkling."


Det har en ganske stor betydning om de får lov til å adoptere barn. En sier nå at to mødre eller to fedre er like bra som en av hver, mens i firmastyrer er en mann og en kvinne langt å foretrekke fremfor to like. Hvor er logikken her? Er det så mye enklere å ta seg av barn enn forretninger i våre tider, mens det var helt omvendt i gamle dager?


"Dermed har man _ikke_ gått motsatt vei, slik du hevder - men faktisk valgt å følge likestillingens vei ved å likestille alle mennesker slik at alle mennesker - kvinner og menn - kan gifte seg."


Likestilling av alle mennesker burde jo også bety at det er like lett for en mann å få plass i et firmastyre som en kvinne, uavhengig av hvem som måtte være der fra før av. Nå er det en bonus i det å være annerledes enn det eksisterende flertall. Det er ikke likestilling, det er utjevning - noe som er noe ganske annet.