Etter x antall dårlige kvinnelige sjefer, har det på jobben dukket opp ei som faktisk jeg liker veldig godt.
Vedkommende har humor. Og hun klarer å fjerne det irriterende "jeg kan alt" med glans. Hun innser at hun ikke kan alt og vil lære. Fantastisk.
Hvorfor er det så vanskelig for kvinnelige sjefer å innse at de ikke kan alt? Sjefer skal ikke kunne alt, det er hele poenget. Det samme gjelder selvsagt mannlige sjefer, det er ikke jobben dems å vite alt.
(Ofte må jeg forklare for min sjef hvorfor det er slik og slik, og han/hun har lite peiling på det, jeg har en kvinne og en mann som sjef)