Medias rolle i samfunnet

Min oppfatning av media var objektivitet og balansert i forhold til fakta. Nå synes det som at videreformidling av nyheter har fjernet seg fra virkelighet til styring.

Kan det være at den ( var det femte statsmakt? )  har endret seg fra objektiv til subjektiv? Det som er skremmende er at nå har alle mediaorganer noe de kaller politisk ansvarlig redaktør ! Betyr det at objektivitet er et ord uten mening?

Fjerde.

Men ja, lenge siden vi ble servert bare objektiv informasjon. Nå er det ferdigtygde meninger vi får servert. Vi trenger bare å svelge dem. Det passer vel bra også da, for vi får jo stadig dårligere tenner...

Hvorfor blir skrive"leifer" på NRK tekst-TV ikke rettet opp. Hvorfor skriver de samme nyhet tre ganger etter hverandre?

Medias oppgave er godt formulert av Europautredningen fra 2012:

"Kunnskapsgrunnlag og meningsdannelse. Kunnskap og debatt er viktige elementer i et demokratisk styre. Godt kunnskapsgrunnlag kan bedre utformingen og gjennomføringen av politikken og sikre at handlingsrommet blir utnyttet i størst mulig grad. Debatt og meningsutveksling bidrar til å øke politikkens og tilknytningsformens legitimitet. Velgere kan holde sine representanter ansvarlige, feil kan avdekkes og atferd korrigeres. Fravær av debatt bidrar til å svekke kunnskapsgrunnlaget, redusere handlingsrommet, gir svakere legitimitet og kan potensielt bidra til å undergrave tilliten til politikerne og det politiske system. Uten kunnskap kan heller ikke borgerne kjenne sine rettigheter og utøve sine plikter." og "Mediedekningen har en klar kobling mot kunnskap og demokrati. I moderne demokratier spiller media en avgjørende rolle for å sikre et godt og åpent samfunn. Media er gitt en samfunnsoppgave. Som velgere og borgere skal vi gjennom mediene få informasjon og analyser om politikk, alternativer og konsekvenser. Media skal være en vaktbikkje som skal følge politikere og andre beslutningstakere, og holde de styrende ansvarlig. Media skal også være sporhund som skal grave frem informasjon som andre ønsker holdes skjult, og samtidig spore virkninger når snoren er klippet og hverdagen har satt inn. Endelig skal media bidra til å forme samfunnsdebatten, gi oss bilder og perspektiver."

For å sikre befolkningen tilgang til viktige kunnskaper hvor man som velger blir i stand til å danne meninger og foreta valg, har vi § 100 i grunnloven som pålegger myndighetene ansvar for at det foregår en opplysende debatt.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at media ikke oppfyller sin samfunnsoppgave, samt at myndighetene ikke oppfyller § 100 i grunnloven. Dette svekker demokratiet.

Makt- og demokratiutredningen fra 2003 konkluderer da også med at demokratiet i Norge er under forvitring.

Virker som om næringslivseliten og den politiske høyresiden har funnet hverandre i en felles interesse for denne utviklingen.

Så absolutt.. Hørte seneste denne uka at vgs politiske redaktør kommenterte Trumps kroppsfasong(overvekt) i forbindelse med korona.. Samtidig som den samme politiske redaktøren ikke i andre sammenhenger/saker blander inn kroppsfasongen til norges statsminister (eller merkel, løfven eller hvem som helst annen statsleder som kan falle i samme kategori). For å utfylle bildet har man også hengt seg ved kroppsfasongen til boris johnson også.. Så mantraet er åpenbart at man ikke har noen problemer med å "slå" litt forskjellig mot de lederne de liker og de som de ikke liker.

Har også sett tilsvarende i andre sammenhengert.. fyllekulene til Jeltsin var åpenbart underholdning og godt likt av mediene i norge.. De samme mediene viste lite interesse for f.eks eu-kommisjonens jean claude juncker som knapt klart å stå på egne ben ved en rekke sammenhenger.. Det er noe betegnende ved at de britiske mediene i stor grad er de som har vist den ustødige juncker..

Mediene fargelegger i større grad de figurene og institusjonene de ikke liker/liker med positive/negative toner ettersom de passer dem..i praksis er det jo en styring ved å "fargelegge"..

Nei, mediene (i Norge i allfall) har ikke endret seg. Derimot har sosiale medier økt voldsomt i aktivitet. Det er der vi finner mest subjektivitet. 

Norge medier mener jeg er relativt nøytrale på innenriks i den grad det går an. Men det vil alltid være en subjektiv utvelgelse. Det handler mer om hva man IKKE dekker mer enn hvordan det som dekkes vinkles. 

Når det gjelder utenriks er ikke norske medier nøytrale. De følger i stor grad vesten økonomiske interesser og unnlater å fortelle hele bildet. Og det gjør de helt bevisst. 

Media har større makt enn man tror, ikke rart at de betegnes som den fjerde statsmakt.

Først farger man virkeligheten med opplysninger og tilbakeholdelse av opplysninger. Når folket har tatt fargen media ønsker, kan man pøse på med den ensidige fargen folket har tilegnet seg gjennom media.

F.eks er media årsaken til at vi har det politiske landskapet vi har i Norge, spesielt gjennom bruk av tilbakeholdelse.

Kan du begrunne?

Det beste eksemplet er at media har latt være å gi befolkningen kunnskaper om EØS-avtalen. Når så i tillegg fremtredende politikere jevnlig står fram på TV og gir uriktige opplysninger om avtalen, medfører det at befolkningen er blitt offer for en mangel på kunnskaper, som har direkte betydning for avtalens eksistens og at demokratiet er satt ut av spill.

EØS-avtalen som er påstått å være den viktigste avtalen Norge har, har vært ute av den offentlige debatten omtrentlig hele dens levetid, dvs. snart 27 år.

Da er det ikke det minste rart at befolkningen har mangelfulle kunnskaper, noe Europautredningen fra 2012 fant, og som ble bekreftet av en måling sommeren 2019.

Dersom befolkningen hadde hatt kunnskaper om avtalen og konsekvensene av den, ville velgerne ha valgt andre politikere til stortinget og vi ville ha hatt et helt annet samfunn enn nå.

Det er jo en sterk påstånd for å si det mildt. Hva er det i EØS-avtalen du mener skulle vært dekt?

EU saker er definitivt dekket for lite, det synes du i allefall har rett i. Men folk flest er nok ikke så interessert i EØS avtalen er jeg redd så det påvirker også. Men det blir umulig å forholde seg til med mindre du begrunner. 

At velgerne har kunnskaper om viktige saker, er et viktig ledd i demokrati-lenka. Velgerne skal vite, for å kunne danne mening og å ta valg. Forstår du hvor viktig det er?

Og det er myndighetene som har ansvar for at velgerne faktisk får kunnskapene, jfr § 100 i grunnloven.

Konsekvensene av EØS-avtalen er at EU er lovgiver i EØS-relaterte saker, etterhvert gjelder det vesentlige deler av samfunnet. Hittil har mere enn 11.000 EU-lover erstattet norske lover.

I tiden etter 1994 har det foregått en kontinuerlig strøm av EU-lover til Norge. Dette krever en kontinuerlig offentlig debatt, dersom man ønsker å opprettholde et fungerende demokrati.

Slik er det ikke, ingen offentlig debatt og EØS-avtalen har aldri vært emne i valgkampene.

Da kan man regne med at befolkningen har dårlige kunnskaper om EØS-avtalen? Svaret er ja, noe Europautredningen fant, og bekreftet i to meningsmålinger fra 2018 og 2019.

Da stortinget behandlet Acer i 2018 holdt det på å bryte ut en offentlig debatt i media. Det tytet ut såpass kunnskaper i TV om Acer at folket fikk god innsikt i hva saken dreide seg om. EN meningsmåling viste at kun 9 % ville ha Acer. Acer ble vedtatt på stortinget, hvor flertallet var over 75 %.

I 2019 ble det foretatt en meningsmåling hvor det ble stilt et enkelt spørsmål om toll på industrivarer, dersom EØS-avtalen ble sagt opp. Bare 13 % svarte riktig, nemlig at nulltollen som ble avtalt i handelsavtalen fra 1973 ville bli beholdt.

Du nevner at folk flest er ikke så interessert i EØS-avtalen. Det har du nok rett i, årsaker til det er at de har ikke fått kunnskapene om avtalen de har krav på, samt at det for lengst er blitt normalt for folk at EØS-avtalen har de ingenting med, dette er noe politikerne styrer med godt utenfor velgernes rekkevidde.

Jommen sa jeg demokrati.

F.eks at utenlandsk mafialignende kriminelle nettverk har infiltrert i arbeids- og næringslivet i et omfang som Kripos betegner som en stor trussel mot Norge.

Denne "sporten" koster nå skattebetalerne ca. 60 milliarder kr hvert år. Det er den frie flyten over ukontrollerte grenser som gjør det lett for utenlandsk mafia å etablere seg i Norge. Disse nettverkene er nå så godt etablert at de disponerer advokater og revisorer.
En overordnet fare er at mafiaen får kontakter i beslutningsorganene, slik det har skjedd i EU.

Dette er et eksempel på sak som burde ha vært kommunisert ut til befolkningen.