Det er sterke miljøer i samfunnet som av forskjellige motiver ønsker å opprettholde den eksisterende samfunnsstrukturen og næringslivsstrukturen. Jeg har derfor ingen forventninger til at det grønne skiftet skal gå uforstyrret og lineært. Det vil være noen tilbakeslag. Trump kan vise seg å være et av dem. Svaret mitt blir derfor nei, ikke mer enn ventet.
Jeg deltok på årets Zerokonferanse og hørte bla. Laurent Fabius og Patricia Espinosa fortelle at reaksjonen fra delegatene i Marrakech på nyheten om at Trump ble valgt var en forsikring om at de andre landene som har ratifisert Parisavtalen står ved den. De vil oppfylle den med eller uten USA.
Jeg hørte Hal Harvey, tidligere rådgiver for Bush og Clinton!!, berolige forsamlingen om at Trump vil ikke oppnå så mye fordi det meste av miljølovgivning i USA er på statsnivå, og ikke føderalt nivå. Guvernører i en lang rekke stater har forsikret at de vil ikke legge om politikken fordi Trump inntar Det Hvite Hus.
Jeg så Colin McKerrhager fra Bloomberg legge frem en rekke plansjer med prisutvikling på solkraft, vindkraft, batterier, og LED-pærer som bare kan beskrives som hakesleppende. Han informerte om markedsanalyser av Bloomberg som forteller at elbilen sannsynligvis vil komme så raskt at innen 2025 vil det redusere etterspørselen for olje på det globale markedet (om jeg ikke tar feil er det nok denne analysen Statoilsjefen pekte til da han sa noe av det samme for en stund siden).
Jeg hørte et meget interessant foredrag av Peggy Liu, kinas representant for klimasamarbeidet mellom USA og Kina informere om hvorfor Kina gjør dette. Hun viste to foto fra eget vindu i Shanghai. Det ene tatt en klar dag, det andre tatt med en horribelt tett smog, og sa med innlevelse at den som ikke har levd i slik smog forstår ikke hvor ille det er. Derfor er Kina fast bestemt på å rense luften, dvs. å fase ut olje og kull i energimiksen. Hun har fått forsikringer fra øverste hold at Kina vil gå videre med å plassere ut fornybar kraft, elbiler og annen fossilfri teknologi i høyt tempo. De er fast bestemt på å være verdensledende på dette feltet. Hun sa videre at utviklingen går så fort at Kina har allerede passert peak coal og peak oil, og hun var glad for å annonsere at Kina har bestemt å stenge 30 kullkraftverk i år. Flere vil følge på. Det er like mye som all kullkraft i Frankrike og England.
Jeg så videre en rekke representanter for diverse internasjonale gigantkonserner informere om deres planer og forpliktelse til å gjøre deres virksomheter fossilfrie. Her kan nevnes IKEA som vil gå over til kun bioplast og resirkulert plast i deres produkter, Coca Cola som skal kvitte seg med all fossil plast i deres flasker og emballasje, om raffinerier som har opptrappingsplaner om å fase inn større og større andeler biodrivstoff osv. Og kanskje det mest interessante er at selskapene gjør dette for å spare utgifter, ikke av idealisme. Det forteller hvor mye billigere grønn teknologi har blitt i mange markeder. De store selskapene ser at de tjener på å legge om.
Kort sagt er det i dag svære politiske miljøer og næringsinteresser verden over, inkludert i Trumps USA som tar klimaendringene på alvor og jobber målbevisst for å gjøre deres virksomheter og samfunnet for øvrig fossilfritt fordi de regner med at dette er lønnsomt. Ta bare eksemplet med batteriferja Ampera. Den har et batteri tilsvarende ti Teslabiler og sparer ca. 5 millioner kroner i drivstoff per år.
Zerokonferansen ga god grunn til optimisme. Jeg tror at det grønne skiftet og at den grønne teknologien har blitt så god og billig at karbonindustrien som til nå har kontrollert "klimakampen" er kommet på defensiven. De kan enda vinne et slag eller to, men utfallet av krigen er gitt.
Så nei. Jeg synes ikke klimasaken jobber i motbakke. Tvert om.