Det er mange som anser Donald Trump som en trussel og tilbakeslag for klimaarbeidet. Mannen er utvilsomt en fornekter av at vi står overfor et menneskeskapt klimaproblem, og hans utnevning av personer til ledende posisjoner i USAs statsadministrasjon viser at Trumps administrasjon vil definitivt ikke utøve en aktiv klimapolitikk.
Jeg er allikevel ikke så bekymret for at USA vil bli den katastrofen for klimaarbeidet som mange frykter. Dette begrunner jeg med at Trump er forretningsmann og samler en regjering med mange tidligere næringslivstopper. Disse menneskene forstår markedet bedre enn de fleste.
Det siste halvannet året har de fem største kullselskapene i USA blitt slått konkurs: Walter Energy Inc., Patriot Coal Corp., Alpha Natural Resources Inc., Arch Coal Inc. og Peabody Energy Corp. En rapport som har undersøkt hvorfor kullbransjen sliter så hardt finner at årsaken til konkursene på ingen måte skyldes Obamas klimapolitikk eller annen offentlig regulering. Tvert om fikk selskapene betydelig hjelp av den amerikanske staten i form av finansiell støtte:
«As major banks have withdrawn support for coal projects, the federal government has actually done a lot to support the coal industry financially.»
Rapporten finner at årsaken er todelt. Kullselskapene har overestimert behovet for kull og overinvestert i økt produksjonskapasitet for lånte penger. Det satte selskapene i en skvis mellom høye gjeldsforpliktelser og fallende kullpriser. Samtidig har finansmiljøene blitt mer bevisste på at investeringer i fossil energi har langt høyere risiko enn før slik at selskapene fikk ikke tilgang på ny kapital som kunne refinansiert gjelden deres og fått dem over kneika. Bankene anså det for risikabelt å låne ut mer til kullselskapene og valgte heller å avskrive eksisterende gjeld ved å slå de konkurs. Bankene selv begrunner dette med økt klimafokus:
«Many of these banks have stated that their unwillingness to invest in coal projects is the result of a renewed focus on climate change. “We believe the financial services sector has an important role to play as governments implement policies to combat climate change,” said JP Morgan in a statement announcing that they would end their support for new coal plants.Bank of America, Citigroup and Morgan Stanley have all made similar moves to withdraw their support for coal projects.»
Dette synes jeg er spesielt interessant og gledelig. De store bankene i USA vil ikke lengre ta risikoen med å investere i kullsektoren. Det er m.a.o. markedet som svikter kullbransjen i USA, og ikke de føderale myndighetene. Årsaken til dette klimaskifte i banknæringen tror jeg langt på vei kan tilskrives to faktorer. Den ene er det sterke prisfallet på fornybar kraft som har gjort denne energiformen langt mer konkurransedyktig. I denne artikkelen er det en kurve som hevder at sol- og vindkraft i dag har en ikke-subsidiert kostpris på ca. halvparten av kullkraft i USA.
Den andre årsaken tror jeg kan tilskrives tenketanken Carbon Tracker Initiative og deres investorrapporter. Denne tenketanken består av tidligere fondsinvestorer og økonomer som analyserer verdens energimarkeder under forutsetning av FNs Klimapanels togradersmål skal oppnås og belyser hvilke risikoer det innebærer for investeringer i fossil energi. Det er denne tanketankens rapporter som først gjorde verden oppmerksom på at 2/3 av påviste reserver av fossile drivstoff må ligge i bakken om målet skal kunne oppnås, og så regnet de ut hva dette vil innebære av risiko for den som vil investere innen olje-, gass- og kullutvinning. Disse rapportene som snakker et språk investorer forstår har bokstavelig talt helt kaldt vann i årene på mange fondsforvaltere. I kjølvannet av Carbon Tracker Initiative har det oppstått en verdensomspennende boikottbevegelse hvor fond av ymse slag oppfordres til å trekke seg ut av fossil energi. Per i dag har over 600 fond som har en samlet investeringskapital på mer enn fem norske oljefond sluttet seg til boikotten av fossil energi. Det er spesielt gledelig å se at denne aktivismen fungerer og utgjør dråpen i begeret som sender kullselskaper i USA til skifteretten. Det nytter å stå opp for klima, selv den en gang så mektige karbonlobbyen i USA kan overvinnes.
Siden det er markedet selv som kverker amerikansk kullindustri og ikke klimapolitikk, tror jeg at Trump og hans regjering av næringslivstopper vil moderere seg kraftig og innse at kullkraftens dager er talte som følge av ny disruptiv teknologi. Jeg tror derfor ikke at Trump kommer til å revitalisere kullindustrien mer enn de vil komme til å revitalisere damplokomotivindustrien. Tiden har løpt fra denne næringen.
Men selv om jeg skulle ta feil her, så vil det bety lite i global målestokk fordi verdens desidert største forbruker av kull og kullkraft, Kina, har allerede overinvestert kraftig i kullkraft. Landet har installert nesten 900 GW kullkraft som for tiden går med under halv last. Ikke nok med det, det er litt over 200 GW kullkraft under konstruksjon i landet og det er planlagt ytterligere 400 GW til. Disse tallene forteller at det neste store konkursraset i kullbransjen lurer rundt hjørnet. Det er ikke bare i USA at tiden og markedet har løpt fra kullkraften. Dens dager er talte – og kanskje den dummeste investeringen man kan gjøre i dag er å investere i en kullmine.
