Åpenbart at Biden ikke er i stand til å la være med å lytte på "dårlige venner", han nektet å innse hvilken delikate situasjon Trump hadde skapt gjennom sin "Maksimal Press"-strategien for Iran, og deretter ikke forstått at den iranske motstandsviljen bare hadde skjerpet seg med tiden. Mange bare ristet på deres hodene da man hørt Biden sa ting som ikke tolereres i Teheran; for det første at man bare vil gjeninntre i atomavtalen uten gjensidige nedtrapping om Iran "går tilbake til streng overholdelse" - for det andre at man vil motarbeide Irans innflytelse i Midtøsten som en fortsettelse av "de pompeiske kravene", for det tredje vil han reforhandle atomavtalen gjennom en innstramning.
Dette vil ikke Iran. I 4. desember har de sagt et tydelig nei til reforhandling av atomavtalen som skal besto i sin opprinnelig form slik som da USA trakk seg ut i mai 2018, med en utegåelsestid på 15 år - i år 2030 om ti år skal atomavtalen utløpe. De vil heller ikke akseptere krav fra Biden om å returnere til traktatbestemmelsene uten motytelser - først og fremst sanksjonene som Biden må under enhver omstendighet (her må EU gå inn og si fra!) få bort for at Iran kan gå med på å stoppe anrikningen og opphopingen av anriket materiell som arbeid på atomanlegg. Her hadde Biden vært meget utydelig om dette; han må tilsnakkes og advares om at sanksjonsregimet må bort snarest mulig, men mye tyder på at han er for dum som en tradisjonell maktpolitiker, han vil ikke realisere at dette er ikke ettergivelse, men en kriseløsning.
Her burde man bite seg merke i et lovvedtak av parlamentet i Teheran som regjeringen hadde sagt de vil ikke motsette seg, om at hvis sanksjonene ikke løftes i løpet av to måneder - senest 1. februar 2021 - skal IAEA inspektørene utestenges fra atomanleggene og anrikningsprogrammet vil fullbyrdes med 20 % eller 90 % - dermed vil man fremstille en atombombe. Dette hendt som reaksjon på attentatet mot Fakhrizadeh. Vanligvis blir lovene fra parlamentet ignorert ettersom det ikke finnes legal dekning for inngrep i regjeringsmaktens utenrikspolitikk, men om regjeringen tilkjenner loven - kan den tiltre i sin kraft. Og her har Rouhani signalisert at han er mot, men ministre var for.
Lite tyder på at Biden klarte å se dette, for det ser ut at hans maktinstinkter blendet ham fra å realisere hvor farlig skrøpelig det har blitt; atomavtalen er død; bare signaturen som garantere en fortsettelse av inspeksjonsvirksomheten og de andre garantimaktenes støtte (som har fulgt til at Iran mistet all tro på EU som er uglesett, mistro mot Russland og fokus på Kina) er tilbake - og den kan viskes bort på et par sekunder. Den kan bare reddes om USA vender tilbake, og Biden er egentlig ikke i en sterk posisjon som kunne sette fram forlangelser. Han realisere ikke hva det er som skjer i Iran; de moderate er mer eller mindre utslettet etter parlamentsvalget i september 2020. Det neste valget vil være presidentvalget i juni 2021, om en hardlinjetilhenger skulle vinne vil atomavtalen oppheves. Og Iran har retten på sin side om USA ikke kommer med omfattende innrømmelser.
Om Khameneis favoritt Hussein Dehghan vinner valget den 18. juni, vil USA få et stort problem om Biden ikke forkaste IRGC-forbudet ettersom han er medlem av IRGC - og han vil sannsynlig forkaste atomavtalen. Her må det sies at selv om mesteparten av det iranske folket har vendt seg bort fra det politiske systemet, finnes det en bred støtte om å trekke seg fra en avtale som har mer eller mindre blitt en katastrofe for dem. Det er mulig at Dehghan vil ha en prøvesprengning først før man kan si opp atomavtalen, for å garantere avskrekking mot et amerikansk angrep - ved å gjøre Iran til en atommakt. Her må det sies igjen at mange i Iran vil ha atombombe for å beskytte seg mot USA som i øyne på mange har blitt et sant monster.
Det virker som at Biden ikke har selvbetraktningsevne og kan dermed risikere med å gå i krig med Iran, ettersom han setter sin prestisje på spill for å hindre en iransk atombombe. Han er i en meget svak posisjon, der man må oppføre seg som i en kinabutikk ettersom den minste bevegelse ved feil kan få det til å krasje helt med katastrofale konsekvenser. Trump har med sitt sanksjonsregime, drapet på Suleimani og de stadige provokasjonene gjennom Netanyahu i Israel presset Iran så langt, at Khameneis "strategiske tålmodighet" er meget bittert omstridt i Teheran hvor bare storayatollahens grep på IRGC holde stand på dette.
Bidens favorittord er "leverage" i møte med Nord-Korea, Russland, Iran og Kina. Uten å realisere at dette er et ord som er veldig sterkt misledende om man ikke er i stand til å se motpartens synspunkt eller egne sides overtredelser som ulemper som kan ikke ignoreres. Ordet oversettes til "pressmiddel". VELDIG GALT valg av ord for å utforme egne politikk, dette signalisere en fortsettelse av militariseringen i USAs politikk internasjonalt sett, og som kan dytte bort alle venner i slutten.
Skuffelsen kan bli så massiv om Biden skulle feile denne viktige lakmustesten, at USA vil få mer dårligere omtalelse enn før; Trump var på mange måte en lynavleder - uten en lynavleder vil verden da konkludere med at USA er ikke mulig å forholde seg med i en normal verden. Det er hvorfor USA trenger reformer mer enn andre; maktmennesker som Biden må vingeklippes, uroskrifter som Trump må forhindres, og man må få en slutt på den ukontrollerte militarismen og nullsum-mentaliteten helt siden 1980-årene.
Biden har ennå ikke overtatt, og er ved å bli en skuffelse om han ikke vil revurdere seg og innta en ydmyk holdning om at det er hans land, ikke Iran, som er den skyldige parten. For det vil bare utløse krig eller en ny atommakt.