Spørsmålet er ikke rettet til meg, men det minner meg på trender i tiden, bl.a hatet mot politikere som setter hensynet til landet og befolkningen foran utlandet.
Trenden er internasjonalisering/globalisering. Tenkningen bak er en selvfølgelighet og betingelsesløs.
Høres det et lite pip om at man må la hensynet til eget lands befolkning gå foran prinsippet om globalisering i enkeltsaker, da bryter helvete løs, da kommer det lille pipet fra en nasjonalist (ment i betegnelsens mest negative betydning), da er det nasjonalisme. Og da forventes det at "debatten" er over, han med det lille pipet har gjort seg skyld i en forferdelig forbrytelse ved å bryte den hellige- og betingelsesløse tanken om globalismens fortreffelighet.
Av mange årsaker må verdens land samarbeide for å løse problemer og konflikter. Men dette samarbeidet må skje på basis av landenes selvstendighet og ikke på basis av tvang. Derfor har vi internasjonale organisasjoner hvor landene kan komme sammen og bli enige om veien videre i spesifikke saksområder.
En av organisasjonene er WTO, verdens handelsorganisasjon, som ikke er perfekt for alle (lik andre organisasjoner), men hvor man har blitt enige om internasjonale handelsregler. Disse reglene legges til grunn for handelsavtaler landene inngår seg imellom.
Norge handler med en rekke andre land på basis av handelsavtaler som bygger på WTO-regelverket. Unntaket er handelen med EU hvor en del av handelen er tatt inn i EØS-avtalen, en avtale som ikke primært er en handelsavtale, men en spesial-designet avtale for å ta EU-retten inn i retten til Norge, Liechtenstein og Island.
Avtalen fører til at EU er lovgiver i Norge, og derfor har overtatt styringsmakten over Norge. Uten sammenligning forøvrig, jobbet endel nordmenn for at Tyskland skulle ha styringsmakten over Norge før- og under krigen.
Skal ikke komme med forslag om betegnelser, men mange som vil at utlandet skal ha styringsmakt over Norge har fine titler og høye stillinger i dages situasjon.