Hvorfor henlegger politiet åpenbare saker?

At Politiet henlegger saker har vært kjent en årrekke siden paradioen på Mot i Brøstet på 90 tallet. 
Ved å henlegge slike saker, så er det dithen å tolke som brudd på tjenestemannloven om uforstand i tjenesten. Henlegger de saker for og pynte på statistikken? Det skjer jo mye kriminelle handlinger som åpenbare svindel/bedrageri, rans og knivstikking/bilbranner osv. 

Så hvorfor tar politiet og bevisst henlegger saker? 
Kan jo virke som de skal pynte på statistikken at det er mindre kriminelle i Norge, enn det i virkeligheten høres ut som? 

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/faktaside/kriminalitet

Ser jo tydelig at Politiet bruker ressursene på trafikanter enn alvorlige lovbrudd.
Bøter og forelegg; 278 620 straffereaksjoner
216 950 forenklete forelegg. (2019)

Henlagte saker går også inn i statistikken.

Jeg har ikke noen problemer med at politiet bruker vesentlig med ressurser på et område hvor det dør 100 stk hvert eneste år. 

En stor del av skylden for at så mange saker blir henlagt, er strafferabattsystemet vi kjører i Norge. 
Om en blir dømt for tre eller tjue saker, blir straffen den samme. 
Noe som fører til at politiet ikke legger ressurser i saker der utfallet ikke har noe å si på den straffen den kriminelle ender opp med. 

Hadde det ikke vært for at forsikring selskapene forlanger anmeldelser så hadde det blitt kraftig reduksjon i antall anmeldelser. Alle vet jo at sjansen for em oppklaring i et evt innbrudd etc er MINIMALISTISK så omtrent ingen forvente noe resultat ifra politiet si side 

Dette er Høyre regjerings løsning på justis.   

Manglende kapasitet i domstoler.

Små kriminalitet som treffer vanlig folk, er for kostbare å etterforske og derfor vil tap, normalt bli erstattet av forsikringer. 

Her

Faktisk så tror jeg ikke det var stort bedre under de RødGrønne! 

...og enda bedre hadde det blitt om tankegangen bak strenge straffer om du gjør noe galt bak et ratt, hadde blitt videreført til volds- og vinningskriminalitet.

Hadde den samme tankegangen blitt videreført, ville vi ikke hatt stort av vold- og vinning.

Men myndighetene lever dessverre med en sterkt utviklet straffe-schizofreni...

TOROTTO 

Slik har det vært uansett hvilken side som har styrt landet.

Har generelt sett ikke noe formening om dette, annet enn at jeg kunne ha sett at pedofili og voldtekter ble straffet hardere. 

Vi har f.eks. knapt nok drap her i landet(heldigvis og bank i bordet), dog mistet vi i 95 i trafikken i 2020. Da er det ganske naturlig at politiet bruker en del ressurser på å ta de som kjører i fylla, tror at de er formel1-sjåfører eller bedriver annet tull foran rattet.

Alt i alt er det gjennomgående lite kriminalitet i Norge og jeg har større tro på rehabiliteringen man bedriver her i landet kontra straffesystemet man f.eks. har i USA.

Selvfølgelig, alltid en oppklart sak samtidig som de får bruke bankterminalen til staten.

Politiet evner ikke å prioritere, derfor lar de tusenvis virkelige kriminelle saker ligge. Det som teller for folk flest. 

Jepp  Handler  om økonomi! 

Mitt poeng er bare at enten hjelper strenge straffer mot uøsket adferd, eller så hjelper det ikke.

Å stå i spagat blir litt tullete...

Er helt uenig i at det er så svart/hvitt. 

Det kommer an på hvilke forbrytelser du tenker på.   Eksempelvis så har vi behov for å stenge noen inn på grunn av de er en fare for mennesker ute i samfunnet. 

For narkoforbrytelser (kriminalitet til å skaffe penger.) så vil ikke lange straffer hjelpe, men hjelp til å komme ut av narkoavhengighet. 

Hvitsnipp forbrytelser så vil risiko for å bli tatt eventuelt veies opp mot belønning forbrytelsen gir.   

Så har du den vanligst type forbrytelser småkriminalitet og svindel.  Denne type forbrytelser vil koste for mye å etterforske og forsikringsselskap kommer ofte inn og dekker det som er vanligst folk må betale egenandel, som ofte går opp med beløpet som er tapt. 

De har ikke tid til eller kompetanse til å etterforske ordentlig kriminalitet er mitt inntrykk, fordi de bruker tid på moraloppdrag og koronavås. Leste at i helga hadde de vært hjemme hos en tenåring som visstnok hadde noen gjester for mange på besøk. De hadde leter under senger og skap for å finne dem. Er ikke mange uker siden det var noen på vgd som mente at det må være oppdiktet, når jeg skrev at slikt har skjedd før også.

Er dette vanskelig å forstå? Fordi man rett og slett ikke har kapasitet til å etterforske alle.
Ett simpelt innbrudd med skader og borttatt verdier på noen titusen kan i teorien være like ressurskrevende å etterforske som ett drap om man ikke har vitner, DNA eller tekniske spor.

At riksadvokaten, media og retten setter stadig høyere krav til påtalemyndighetens bevisbyrde gjør det heller ikke enklere.

Små saker blir enkelt og greit bortprioritert.

Husk at i bunn og grunn er ikke politiet forpliktet til å garantere vår sikkerhet. De er der for å utøve nok makt FOR systemet slik at den vanlige person føler at han må frykte loven. 

   Det er jo DERFOR det er større sjanse for at de er ute og tar folk som kjører litt for fort enn at de etterforsker vold, innbrudd eller kompliserte kriminelle saker. Og når de ikke finner ut av prestisjesaker, er de gjerne veldig flinke til å fabrikkere eller insinuere skyld imot den de mener er "mest" mistenkelig. 

    Norsk politi er ikke noe feigere enn de fleste politifolk ute i verden, de har bare en lettere jobb fordi de fleste nordmenn er både lovlydige og godtroende ovenfor autoriteter. 

Det bør ikke være så veldig vanskelig å gjøre seg opp en mening om strenge straffer hjelper mot uønsket adferd, eller ikke. Akkurat den problemstillingen er svart/hvitt. Uansett.

Så kan man selvfølgelig dra inn andre elementer som spiller inn, også. 

Men alt dette er elementer på siden! Og som selvfølgelig spiller en stor rolle! Men spørsmålet om streng straff hjelper, isolert sett, mot uøsket adferd, bør det ikke være så veldig vanskelig å gjøre seg opp en mening om. Selv om jeg observerer at det er nettopp dét! Lenge leve scizofrenien, liksom!

For øvrig vil jeg anbefale alle som har en godt utviklet staffe-scizofreni å ta seg en tur til Singapore (når det forhåpentligvis snart blir mulig igjen...). Jeg synes f.eks. det er uønsket adferd at man sniker på offentlige transportmidler. Eller kaster fra seg en sneip på fortauet. Eller ikke flusher pissoaret etter bruk. I Singapore flusher man. Sneiper finner du ikke på gata. Og transportselskapet får inn billettinntektene sine.

Du kan jo gjette hvorfor...

Sniking på transportmidler er det jo grei straff for.  

De andre tingene er handler vel om mangel på dannelse og ta ansvar.   Da handler det først og fremst om barneoppdragelse og kursing av voksne.   

Problemet er jo at folk ikke oppfatter det offentlige rom, som en del av sitt ansvar å ta vare på.   Tradisjonelt, så det å rydde opp og ta vare på offentlige rom, vært overlatt til mennesker som ikke har fått respekt og med lav sosial skår.   

Så faktisk løses dette best ved å sette fokus på problemet?  Alternativet er jo mer totalitære metoder, hvor filosofien er at vi mennesker ikke er i stand til å ta ansvar for våre liv og derfor må ulike typer straff anvendes. 

Jeg lærte fra barnsbena av å repetere andre menneskers arbeid, samt ta vare på natur og offentlige rom jeg beveget meg i.  Bruke søppelkurv, bør ikke være en vanskelig oppgave? 

Samme, når man ferdes i natur og tar med søppel hjem? 

Dette er vi helt enige om!

Poenget er bare at mange ikke bryr seg. Og poenget er om strengere straffer hjelper mot uønsket adferd. Egentlig er det litt tullete å diskutere dette, fordi alle vet nok, om de bare får tenkt seg litt om, at strenge straffer hjelper mot uønsket adferd. Selvfølgelig gjør det dét!

Politiet henlegger alt for mange saker. De har unødvendig mye å gjøre. Samfunnet belastes unødvendig mye pga av at mange ikke er like veloppdragne som deg. Men det finnes måter å komme videre. Bl.a. strengere straffer for vold- og vinning. Det er i alle fall ingen vits i å late som dette alternativet ikke finnes...

Hva tenker du på her?  Feil prioritering?

Nei, det er ikke så svart/hvitt. 

Det er faktisk ikke slik at enten så hjelper der eller så gjør det ikke det. Det er faktisk gjort studier som tilsier at det ikke er straffens "størrelse" men heller sannsynligheten for å bli tatt som er det som er mest avskrekkende.

Ellers så er dette også koplet opp mot risiko/belønning. Dersom du risikerer 100 år i fengsel for å stjele en sjokolade, så vil nok få gjøre det, spesielt dersom det er en reell sjanse for å bli tatt.

Men det er mange forbrytelser som ikke har et vindu hvor slike vurderinger blir gjort. Tror du virkelig deltakerne i et fylleslagsmål stopper opp og vurderer mulig straff før de starter?

Ellers så har vi jo det enkle faktum at selv dødstraff ikke forhinder at forbrytelser gjøres, selv for gjennomtenkte handlinger. Det burde vel si det meste om hvorvidt det er straffens "størrelse" som er det styrende.

De tilfeller hvor straffens størrelese vil ha mest å si er altså "små" forbrytelser hvor det er sannsynlig at man vil bli tatt. Hverdagskriminalitet, om du vil. I grove volds- og vinningsforbrytelser vil økt straff trolig ikke føre til annet en at de kriminelle går det ekstra steget for å forhindre å bli tatt, ved f.eks eliminering av vitner osv.

I tillegg kommer det faktum at politi øker kontroll på bagatellmessige lovbrudd, med forenklet forelegg for å pynte statistikker og hvor da folk føler at de virkelig kriminelle, som må tas gjennom rettsapparatet slipper unna. 

Mange bare fortsetter med ulovligheter fordi det er mulig. Samfunnet burde gjort det umulig. F.eks. ved å gi forbrytere, også de som begår litt mindre alvorlig vold- og vinning, begrensede muligheter til å vise at de klarer å oppføre seg. En ca 3-4 ganger burde holde.

Vi leser om "et lite antall som ødelegger for de mange". Hvorfor disse "et lite antall" skal fortsette å gå fri, er for meg en gåte. Og vi leser om "den arresterte er en kjenning av politiet". Kanskje vedkommende skulle ha fått avbrudt forbryterkarrieren litt tidligere?

Politiet gjør nok så godt de kan. Men selv for dem blir det selvfølgelig lite givende å bruke masse ressurser på å få tak i folk som bare blir sluppet rett ut igjen.

Jeg er helt enig i det siste avsnittet dit, og kunne egentlig ha stoppet der. Men det blir jo litt kjedelig... ;-)

Ja, det er mange elementer som sipper inn mht å få ned kriminaliteten: Muligheter til å få et passe rikt liv uten kriminalitet er kanskje det aller viktigste. Og der har vi i Norge alle faktorer på plass: Skole, arbeidsmarked, sosialt sikkerhetsnett, m.m. Alt er på plass. 

Risikoen for å bli tatt, spiller absolutt en svært stor rolle. Der stiller vi kanskje sånn mitt på treet? Andre land har nok bedre kontroll på innbyggerne, men også hos oss blir mye oppklart. Unntatt av hverdagskriminalitet. Bl.a. fordi vi har alt for mye av slikt.

En personlig erfaring ang. et potensielt fylleslagsmål: Jeg fikk engang kastet 4 fulle, unge engelskmenn ut av en drosje de ikke hadde ventet lenge nok på å få. Fire svært forbanna unge, sinte, passe fulle mannfolk hadde nok mildt sagt lyst til å slå, der de etterpå stod rundt meg. Men de gjorde det ikke. Jeg hadde heller ikke gjort det jeg gjorde noe annet sted i verden, men dette var i Singapore, og der bør du ikke slå. Selv fulle, sinte totalt overlegne unge mannfolk skjønte det. Og luska heller bort med halen mellom beina. 

Ja, du får ikke antall forbrytelser ned til null uansett hvilke straffer et samfunn holder seg med. Helt klart! Men akkurat i Norge, akkurat mht vold- og vinning, har vi garantert mye å hente på å bli kvitt "straffe-scizofrenien": Vi setter ikke ned straffene for fyllekjøring, og annet du måtte drive med bak et ratt. Og vi er SVÆRT strenge mht uønsket adferd overfor barn. Så kan man selvfølgelig velge å fortsatt stå i spagat, men jeg synes det blir for dumt. Rett og slett.

Der er vel ingen uenig?  Sette gjeng kriminelle i fengsel, hvor de bare øker sin verdi. Mange unge som havner der, grunnet dropp ut av skole og står der uten utdanning og arbeidsløs.  

Problemet her er mangel på ungdoms anstalter, hvor de holdes inn til de har gått et utdanningsløp. Da bestemmer de selv. I tillegg så må politiet få ressurser på dette felt og beskyttelse, slik at disse gjenger ikke kan angripe familier til disse. 

Men igjen så er dette et felt hvor politikere velger den letteste vej, ettersom denne typen kriminalitet ikke ramme dem selv.  Hvor det først blir politisk umulig å ikke reagere, så kommer kampanjer fulgt opp av presse. 

Blir sikkert bedre når Ernas Nærhenleggelsesreform kommer.

Gjeng-kriminalitet/organisert kriminalitet burde blitt røsket skikkelig opp i. For meg kunne rettssikkerheten til disse folkene gjerne blitt redusert slik at hver og én heftet for all kriminalitet begått av organisasjonen/gjengen. Så sant man kunne bevise et faktisk medlemsskap i organisasjonen. Ja; fengslene hadde blitt fullere en periode, men hva så...?

Ett av problemene med slik gjeng kriminalitet er at når noen forsvinner, så popper andre opp.   Faktisk noen tipser politiet og slikt sett, rydder unna konkurrenter. 

Så da trengs en kontinuerlig jakt!  

En måte å ta de , er jo beslaglegges av verdier skapt, ved hjelp av kriminalitet.  Det skal jo da bevises.