Fordeler med å være ateist kontra religiøs

Du er likeså ignorant som du anklager meg for å være, ved å si at jeg ikke har peiling, at jeg ikke tenker meg om et sekun, og at jeg skriver utifra forestillinger (noe disse anklagene viser at du praktiserer likesåvel som meg) Helt uten å kjenne meg, går du til en konklusjon. Det er uredelig debatteknik å anklage andre for like feil du selv begår!

Det er ikke ignorant å påpeke ignoranse, så lenge den finnes. Det er ingen anklage, det er et godt råd. Det å påpeke ignoranse der det ikke er derimot er en anklage...og et dårlig råd.

Jeg ser du har mange forestillinger om meninger og moral. Ditt problem er at du ikke skjønner at dette er dine meninger, og ikke allmenngyldige sannheter. Jeg synes også det er merkelig at ateister har som sin hovedmålsetning å framstille seg som mer moralske og intelligente enn troende. De skiller seg i så måte ikke fra de samme religiøse de kritiserer.

Jeg ville vært ignorant om jeg hevdet viten om noe jeg aldri har studert.. Derfor hevder jeg heller ingen viten om slikt.. Men det jeg her prater om studerer jeg altså hver eneste dag.. Men du ikke gjør det.. Det er altså du som utteler deg om noe du ikke kjenner.. At du har tenkt på det hjelper intet.. Tanker er ikke realitet.. Så ønsker du å dskutere noe du kan, da bør du holde deg til vitenskap.. Hevder du forståelse om noe du ikke kan, så er det ignoranse.. Noe du forestiller deg.. Sånn er det bare..

Det finnes INGEN allmengyldige sannheter. All moral og etikk er VALGT. Det eneste av betydning er kvalitetsforskjellen mellom virkningene av ulik moral og etikk. Ikke alle ateister forfekter en moral som respekterer menneskeverdet (f.eks. kommunister), men enhver humanist har en bedre moral enn bortimot enhver troende. Dette viser "fruktene" av disse ulike moralkodeksene.

Hvorfor blander du forresten intelligens inn i denne problemstillingen?

Hva er det jeg har uttalt meg om, sa du? Vær mer spesifik er du snill. Er det troen din jeg har kommentert? Dutt gudsbilde? Og hva er det du mener du studerer hver eneste dag? Kan du bevise/argumentere for at det du tror er gud/skaperen/en universell makt ikke kun er din egne forestillinger? For om det er noe som er usannsynlig, så er det en kosmisk, universell skapende makt som har innflytelse på livet vårt, nettop fordi den ikke kan påvises(noe som bør være mulig når det gjelder universelle makter) (?)

Du viser med fulle at du ikke skjønner at dette også er et forsøk på å definere en allmenngyldig sannhet. Dette er bare noe du TROR.

Fordi denne tråden, og alle andre tråder startet av ateister handler om hvor smarte de er og hvor dumme de religiøse er.

Dersom du ikke kan dokumentere eksistensen av allmengyldige sannheter benytter jeg erkjennelsesteoretiske prinsipper (som er den eneste pålitelige metoden for tilegnelse av kunnskap) til å avvise din påstand fullstendig.

Som du sikkert er kjent med, er alternativet at samtlige påstander som fremmes må aksepteres som sannhet, uansett om de er innbyrdes motstridende.

At ny kunnskap kan lede til endring av etablerte sannheter, det er en annen sak. Men kun ved en vitenskapelig fremgangsmåte kan man tilegne seg mest mulig objektiv informasjon, og dette gjenspeiler seg naturligvis innen vitenskap og forskning.

Det er faktisk påvist en statistisk sammenheng mellom ateisme og intelligens, men dette er ikke hovedargumentet mot religion. Problemet med religion er at det bidrar til ukritisk aksept av og lojalitet ovenfor voldelige idoler, kombinert med en blind fanatisme. Kun i samfunn hvor humanismen har funnet grobunn har tilhengerne av teistiske religioner latt seg moderere til en viss grad, men kun motvillig dras de med inn i fremtiden.

Det er helt sant ja, men det vil nok de religiøse benekte :D

Satt og skrev et langt innlegg her men da jeg skulle poste forsvant det :(   Er det en tidsfrist her?

Å være ateist behøver ikke å bety noe annet eller mer enn at man faktisk har tatt et bevisst personlig standpunkt hvor man sier at man ikke tror på noen gude(r).  Jeg mener det er et mer modent og modig standpunkt enn de som "helgarderer" i tilfelle det likevel skulle vise seg å være riktig med et liv etter døden (som agnostikere f.eks)

Hentet fra Wikipedia: (Fet skrift uthevet av meg, det er argumenter som betyr mye for mitt valg)

Ateister legger gjerne til grunn sosiale, psykologiske, praktiske og andre personlige ting for deres ikke-tro. Dette er grunner som retter seg direkte mot resultatene av religonenes etikk, og er for en stor del basert på hvilke religioner ateisten møter og kjenner til snarere enn altomfattende argumenter mot all religion. Noen mener at ateisme gir bedre forutsetninger for et bra liv, eller at det er mer etisk og er mer nyttig enn teisme. Slike ateister sier gjerne at å søke etter forklaringer i naturvitenskapene er bedre enn å prøve å forklare fenomener overnaturlig. Det argumenteres også for at ateisme tillegger folk større personlig ansvar for sine handlinger. Motsatt, mener de at religioner forklarer dårlige handlinger med irrelevante faktorer og trenger trusler om straff og løfter om belønning for at folk skal forholde seg moralske. Noen ateister misliker restriksjonene som de religiøse reglene pålegger deres personlige frihet, da denne typen religiøs moral er subjektiv og tilfeldig. Et vanlig argument er ellers at enkelte typer teisme frembringer umoral, fordi vold, religiøs krigføring, henrettelser, mord og terrorisme har blitt utført, tillatt eller rettferdiggjort av religiøse tekster eller oppfatninger. Mange ateister finner det også vanskelig å forstå at tro skal være mer viktig enn gode handlinger: Mens en morder i følge enkelte kristne retninger kan komme til himmelen ved å ta i mot Jesus, så vil en bonde fra en avsidesliggende asiatisk bygd havne i Helvete fordi han ikke har hørt om Jesus. Helvete er ellers et utbredt argument mot at Gud er god, fordi en god Gud ikke ville tillat at et slikt sted eksisterer.

På samme måte som troende ofte begynner å tro fordi de oppfatter at de har hatt en religiøs opplevelse, så vil ateister basere sitt syn på mangelen av en slik opplevelse eller ved å forklare eventuelle opplevelser på en naturlig måte.

Ateister argumenterer også for at religionenes vektleggelse av tro kan undergrave behovet for å kontinuerlig søke ny viten og forklaringer. For eksempel: Hvis man aldri hadde betvilt at Gud skapte jorden og menneskene, så ville det ikke vært behov for å forske på hvordan livet ble til. [12] Stephen Hawking skrev også i sin bok «A brief History of Time» at Paven oppfordret ham og andre forskere til å ikke fordype seg i opprinnelsen av universet fordi det området tilhørte Gud. [13]

Jeg anbefaler alle som lurer på å ta standpunkt og vurderer å bli ateist, å lese boka til Stephen Hawking "The God Delusion" Boka nærmest beviser at religion er overtro..

Hawking er forøvrig også mannen bak dette glimrende utsagnet:

"When one person suffers from a delusion it is called insanity. When many people suffer from a delusion it is called religion"

Blander du her kanskje sammen med Richard Dawkins?!

Personlig anbefaler jeg heller Acharya S - "The christ conspiracy". Den gir et meget troverdig bilde av kristendommens opprinnelse.

Uff ja selvfølgelig, takk for at du retter der.

Jeg ble faktisk oppmerksom på han da jeg leste Douglas Adams' siste bok :) (Han med Hichhikers Guide)

Har ikke lest den boka du nevner, skal sjekke den..

- Ehhh...jaha.  Ikke rart du har fått "juling" for slike påstander. De holder jo ikke mål.

 Dette har jeg funnet på nettet og ser ut å være vinklet til skoleelever - med andre ord lettfattelig.

"Etikk handler om svært

mye forskjellig. Det er alt fra de små problemene våre i hverdagen til de

spørsmålene som gjelder hele samfunnet og hvordan vi kan ta vare på

jordkloden vår.

Moral handler om det

vi gjør, eller det vi lar være å gjøre, og hva andre mener om det. Når vi

innerst inne vet hva som er rett, men gjør noe annet, kaller vi det et

moralsk problem. "

- Og jeg kan ikke se,skjønne eller forstå at religion og gudstro er en forutsetning for en høytfungerende etikk og moral.

At religioner fremmer egne moralske og etiske regler, basert på overbevisningen om en overordnet Gud , blir en annen sak.

**********************************

, og ordet etikk

kommer fra det greske ordet

. For 2000 år siden betydde begge

ordene «leveregler, skikk og bruk».Men når vi i dag snakker om rett

og galt, er det vanlig å skille mellom moral og etikk.

To ting beskriver moral og etikk særdeles godt :

Når vi ser på disse eksemplene, skjønner vi at etikk handler om svært

mye forskjellig. Det er alt fra de små problemene våre i hverdagen til de

spørsmålene som gjelder hele samfunnet og hvordan vi kan ta vare på

jordkloden vår.

Vi kan se litt nærmere på det problemet som handlet om å sette

sammen et fotballag til en kamp. Hvis du er treneren, kan det hende at

du har bestemt deg for at alle på laget skal få spille i hver eneste kamp.

Da har du laget deg en etisk regel som du ønsker å følge.Men hvis laget

ditt står foran en avgjørende kamp for å kunne vinne serien, blir det

kanskje vanskelig å holde fast på regelen om at alle skal få spille?

Dermed har du igjen fått et etisk problem. Hva er viktigst: at laget

vinner, eller at alle får spille?"

Hva sier vitenskapen om etikk?

Det er du som hevder at det ikke eksisterer allmengyldige sannheter. Det er jeg som ikke tror du kan bevise det.

Sett fra et religiøst standpunkt, har du snudd det hele på hodet. Dersom det finnes en Gud, tar du selvfølgelig grundig feil i at å drite i hans bud er veien å gå.

Det er påvist en statistisk sammenheng mellom ateisme og intelligens, og da må man ta i betraktning at ateisme er en sjeldenhet i verden, og kun er utbredt i visse deler av verden (særlig Europa, Nord-Amerika og deler av Asia. Det er de samme delene som tilber sine penger og ting, og følgelig er dette en verden der prestasjoner og skolegang er essensielt. Religion er derimot utbredt i hele verden, og ikke alle har mulighet til utdannelse i Afrika, Sør-Amerika og de resterende deler av Asia. Dermed vil disse trekke snittet ned. Skolegang spiller som du vet kraftig inn på prestasjoner på IQ-tester.

Dessuten sier denne statistikken ingenting om hvem som er mest intelligent av deg og meg. Det vet du vel.

Man kan aldri motbevise noe som ikke eksisterer. Men dersom man aksepterer en påstand som verken lar seg bevise eller sannsynliggjøre, vil man nødvendigvis måtte akseptere samtlige påstander som noensinne fremsettes. Konsekvensen av dette er at vitenskapen, og i neste konsekvens, hele samfunnet bryter sammen fordi man ikke forholder seg til den dokumenterbare virkeligheten.

Ubegrunnet synsing har dessverre aldri blitt anerkjent som en kvalitativ sterk beviskilde innen vitenskapen. Det er selvsagt din fulle rett å mislike dette. Men, som du selv kanskje vet, det finnes ca. 38000 kristne menigheter med tildels ekstremt varierende budskap. Hvilke kriterier synes du burde ligge til grunn for at en av disse skal gis i oppdrag for å definere hva som er allmengyldige sannheter? Eller er det din egen tankevirksomhet som er malen kanskje? Skal vi la dine ikke overprøvbare forestillinger bestemme hvordan et samfunn skal bygges opp?

Dersom du har bevis eller indisier som antyder at det eksisterer noen allmengyldige sannheter, kan du gjerne legge frem disse. Dersom du kun vil fremlegge en påstand uten enhver form for dokumentasjon, kan du heller ikke forvente at noen aksepterer denne påstanden, og det er det som skjer her.

Jeg presiserer at dette ikke betyr at allmengyldige sannheter er motbevist. Men de kan heller ikke anerkjennes som bevist innen det foreligger dokumentasjon i denne retningen, og det eksisterer meg bekjent ikke. Derfor avvises påstanden om at det eksisterer allmengyldige sannheter, av mangel på bevis.

Det er du som tar feil. Dersom det finnes en gud, så er sannsynligheten meget stor for at det IKKE er den kristne guden vi snakker om. Det ville ta meg årevis å hente frem alle eksemplene på umoral, pervers voldelighet, diskriminering, manglende logikk, selvmotsigelser etc. som finnes i bibelen. En slik gud finnes selvsagt kun i forestillingenes verden. 

Selvsagt driter jeg i "guds bud". Som du sikkert er kjent med ble de ti bud byttet ut med andre og for gud mer relevante retningslinjer i andre mosebok, kapittel 34. I tillegg vet du trolig at gud i samme åndedrag regulerer salg av slektninger til slaveeiere. Disse reguleringene er meget presise, og tydelgvis av meget stor betydning for bibelskribentene, mens derimot de opprinnelige ti bud er bortimot avskrift av egypternes moralnormer. 

Det er uviktig hvem som er intelligent og ikke. Intelligens er i seg selv ingen garanti for god moral. Men en etikk som respekterer menneskeverdet, i motsetning til kristendommen, er det i stor grad.

Kanskje kan du selv i din visdom ekvilibrere rundt dette temaet?

"Er Gud villig til å forhindre ondskap, men ikke i stand til det?
Da er han ikke allmektig!
Er han i stand til det, men ikke villig?
Da er han ondskapsfull!
Er han både i stand til det og villig?
Hvor kommer så det onde fra?
Er han verken i stand til det eller villig?
Hvorfor kalle ham Gud?"
EPIKUR (342? - 270 f.v.t.) Gresk filosof

Jeg aksepterer ikke alle påstander, men jeg holder muligheten åpen for at det finnes allmenngyldige sannheter. For eksempel kan man enkelt verifisere at de aller fleste mennesker synes det er kjedelig når noen de er glade i blir drept. Altså er det ikke urimelig å anta at det er en universell sannhet at drap er galt.

Jeg er ikke så dum at jeg tror at alt som ikke kan bevises ikke finnes. Når jeg sier til min kjære at jeg elsker henne, så vet jeg at dette stemmer, selv om jeg ikke kan bevise det.

Jeg er ikke forpliktet til å akseptere alle påstander selv om jeg aksepterer de som vekker en erkjennelse av sannhet hos meg. Jeg har blitt gitt en egen hjerne for å bruke den. Jeg trenger ikke å vente på at vitenskapen skal bevise at kjærlighet finnes.

Hvem er det som bestemmer hva som er ondskap?

Godt spørsmål, jeg vet ikke. Det må vel være en subjektiv ting..

Du nevnte kjærlighet som et eksempel på noe man kan tro på som ikke kan bevises. Men kjærlighet er jo en følelse, innprogrammert fra naturens side, instinkt om du vil. For å bringe arten videre.

Kanskje ondskap er noe lignende, i instinktet..   Til for at mennesker skal være i stand til å beskytte sine egne ved å kunne være i stand til å være grusom (effektiv?) i kamp mot fiendetrusler.

Men er det ondskap om man kjemper for sin egen overlevelse? Selv om man overdriver reaksjonen, står det i sammenheng med de opplevelsene man har gått gjennom tidligere i livet, som har formet en - og den situasjonen man står ovenfor. Der man snakker om pur ondskap - som blind vold, tror jeg at Gud godkjenner det - fordi det vil tjene til noe godt. Da gode ting som vi mennesker gjerne ikke fokuserer på, eller har oversikten over.

I og med at jeg tror på Gud, tror jeg at alt det som vi opplever som ondskap egentlig tjener til noe godt. Jeg tror ikke at djevelen har noen makt i forhold til Gud, men at Gud bruker djevelen aktivt for å oppnå det gode, og for å gi mennesker muligheten til å erfare både godt og vondt - etter deres eget dypeste ønske - å bli som vise og mektige som Gud. Dersom man har storhetstanker om seg selv, vil man måtte lære forskjellen på godt og vondt, slik som Gud vet forskjellen.

Jeg tror ondskapen lærer oss å skjelne mellom det man ER, og det man TROR man er. Forskjellen på det man eier, og det man tror man eier. osv. Dersom man velger det. Og resultatet blir at man skapes i toleransens, tilgivelsen og kjærlighetens bilde - man vokser som menneske dersom man tar lærdom av ondskapen. Men man kan også velge å la seg herde av ondskapen, og dermed bli omskapt i dens bilde.

Det er nemlig fritt valg her på jorden. Mennesker er fri til å velge det gode eller det vonde.

Tja om det er en mening med onskap vet jeg ikke. Men jeg tror som sagt ikke at det er noen "makt" over oss som finner på slike ting for oss.

Det siste du sa som jeg siterer er jeg helt enig i, enhver kan avgjøre da hva som er "godt" eller "vondt".

Dvs jeg som ateist er også for moral, ingen religion har enerett på det mener jeg.

Jeg er enig i at ikke-bevisbare fenomener aldri kan utelukkes, men i mangel av bevis kan de heller ikke aksepteres som sannhet, og fullstendig uten enhver form for plausibel argumentasjon kan de ikke en gang aksepteres som reelle muligheter.

Det er ingen universell sannhet at drap er galt. Hva med selvforsvar? Hva med 2 mennesker på en flåte i åpent hav, hvor enten ingen eller bare en av dem kan overleve?

Kan du virkelig vite at du elsker noen? Kan du vite helt sikkert at kjærlighet ikke kun er et virkemiddel for å sikre artens overlevelse, altså en rent instinktiv taktikk? Dersom dette ikke er tilfelle, hvorfor snakker da angivelig Jesus om at man "synder i sitt hjerte" dersom man begjærer andre enn sin partner? Mennesket er nemlig overhodet ikke monogamt av natur, og dette er en sterk indikasjon på at kjærlighet kun er et ord som gir en langt mer romantisk beskrivelse av noe som egentlig er et rent evolusjonsteknisk fenomen. Mennesket hjernevaskes til monogami og moral, akkurat som alle andre personlighetsvalg. Men kjærligheten er i det minste en positiv opplevelse for sinnet, i motsetning til den kristne "moralen".

Hva er forresten "erkjennelse av sannhet"? Vet du ikke hvor lett påvirkelig menneskets hjerne er?

Bruker du din hjerne ved at du kaller alt du ikke forstår for gud? Gud var nemlig alltid en "god of the gaps", og hans arbeidsområde innsnevres dag for dag.

Dersom dette er riktig, hvorfor utsetter gud folk i enkelte kulturer og tidsepoker for langt mer ondskap enn andre? Hvorfor kan kyniske forretningsmenn sove trygt i sine hjem, mens uskyldige barn blir krigsofre?

Ellers fint med en ny bekreftelse av at Gud VIL ha ondskap. Dette sier det aller meste om hvilken pervers guddom dette er.

må være den som observerer, om det skulle være den som utfører handlingene, så hadde Hitlers gjerninger vært av det gode.

mvh

hans ps hansen