Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Hukommelsen; en jævelskap?

NYTT TEMA
armageddon_5
armageddon_5Innlegg: 3021
05.06.18 09:28

 

Det var en kveld sent i oktober under Cuba-krisen i 1962. Jeg skulle snart fylle tolv år. Jeg hadde sett på dagsrevyen i NRK at Kennedy (President i USA) hadde stilt et ultimatum om krig til Khrusjtsjov (President i USSR) og jeg spurte min far og mor, som hadde opplevd andre verdenskrig, om det kunne bli atomkrig. De så på meg med engstelige blikk. Mamma svarte først: ”Jeg tror ikke at det blir krig igjen.”  Jeg skal aldri glemme pappas ansikt da han så på meg og lurte på om jeg var gammel nok til å ta sannheten inn over meg. Da han svarte ja, gikk jeg og la meg med et svært mørkt sinn. Jeg gråt hele natten og sovnet først i den siste timen før daggry. Da hadde jeg en drøm som risset seg inn i mitt sinn, for den forlot meg aldri siden.

 

Jeg gikk ned langs en allè med trær på begge sider. Den gikk rett fram og jeg hadde hele tiden enden av den for øyet i horisonten. På hver sin side av meg gikk mine foreldre, dem jeg elsket høyest i verden. Jeg gikk med et åpent sinn og gledet meg til å komme fram. I enden av allèen lå det en hage full av trær og i det jeg tråkket inn i den ble jeg fylt av en ubeskrivelig lykkefølelse. Men så ble jeg engstelig, for mamma og pappa ble borte for meg. Jeg lette etter dem og endte opp i midten av hagen der de to største og prektigste trærne stod. Det forunderlige var at mamma liknet på det ene treet og det andre liknet pappa. Mammas tre holdt et eple i hånden og sa: ”Jeg gav deg livet og min frukt vil gi deg evig liv, for jeg er det evige øyeblikks tre.” Pappas tre holdt også et eple i hånden og sa: ”Jeg gav deg også livet og min frukt vil gi deg kunnskap om godt og ondt, for jeg er hukommelsens tre.”

 

Da jeg våknet fant jeg mine to foreldre på kne foran sengen min. Smilende fortalte de meg at krisen var over og at verdenskrigen var avverget. Det ble en gledens dag i hjemmet vårt, men en formidabel angst hadde festet seg til meg i løpet av natten.

 

Jeg var et barn som hadde tatt skrittet til voksen på noen få nattetimer, timer hvor filosofen hadde slått rot i mitt sinn med mange spørsmål. Hva skjer? Hvor er jeg? Hvorfor ondskap? Det hele kokte ned til en eneste mørk tanke, en slags redningsplanke. Hva er det å være redd for, alt er jo bare en illusjon, en drøm som ingenting er annet enn inne i mitt eget hode. Det var det forsvarsverk jeg hadde bygget opp i løpet av nattens uendelige tåre dåp. Dåp, ja, for jeg gav meg selv et løfte den natten; at jeg ikke skulle hvile før jeg hadde fått et svar på om denne virkeligheten er en illusjon eller ikke. Barnet i meg hadde i de skjebnesvangre nattetimene strittet lenge i mot den tanken, for jeg kunne ikke skjønne hvordan illusjonen kunne være så ufattelig vakker og så ufattelig grusom på samme tid. Spranget fra barnets vakre verden til den voksnes grusomme tok jeg med sjumilsstøvler. Det var jeg nødt til, for jeg visste ikke hva jeg ville møte når solen stod opp, fortsatt fred eller en verdensomspennende atomkrig. Siden har jeg vært besatt av å løse problemstillingen om være eller ikke være.

 

 I mine ungdoms år studerte jeg den menneskelige psyke, for var det ikke den som hadde tillatt fremstillingen av atombomben? Studiene i psykologi gav meg innsikt i egoisme og altruisme og dannet grunnlaget for det innsyn jeg fikk i S. Freuds psykoanalyse og drømmetydning. Jeg gikk selvlært opp til eksamen ved mitt eget universitet i drømmetydning med spørsmålet: Hva er drøm?Jeg bestod meg selv med konklusjonen: Drøm er prekognitiv. Det er tanker fra fremtiden.Men spørsmålet om denne virkeligheten er en illusjon eller ikke, var fremdeles ubesvart.

 

I moden alder studerte jeg fysikk, for var det ikke den menneskelige intelligens som fysisk skapte atombomben? Studiene i fysikk gav meg innsikt i relativitetsteorien, forståelsen av likeverdigheten mellom masse og energi og lysets hastighets betydning for oppfattelse av tid. Jeg fikk innsyn i W. Heisenbergs usikkerhetsrelasjon *(Wikipedia) og jeg forstod at det fantes en grense for den menneskelige erkjennelse av naturen. Jeg gikk selvlært opp til eksamen ved mitt eget universitet i kvantemekanikk med spørsmålet: Hvorfor finnes det en grense? Jeg bestod meg selv med konklusjonen:Fordi denne virkeligheten er i fortid er det fysisk umulig å tilegne seg informasjon om den virkelige virkelighet som er i nåtid. Illusjonsspørsmålet var dermed delvis besvart

 

På mine gamle dager studerte jeg metafysikk, for var det ikke kollapset i den menneskelige psyke og galskapen ved den menneskelige intelligens som skapte og fremstilte atombomben? Studiene i metafysikk gav meg innsikt i parapsykologiens prekognisjon *(Wikipedia) og jeg fikk et nytt syn på tidsbegrepet gjennom boken til romfartsingeniøren J. W. Dunne, An Experiment with Time. *(Wikipedia). Jeg oppdaget så, gjennom mitt eget eksperiment med tid at Dunne hadde rett. Det var mulig å se inn i fremtiden i drømmen. Dette var en oppvåkning for meg, for jeg skjønte at dette innebar et dypt filosofisk spørsmål. Må vi ikke nødvendigvis være i fortid når det er mulig å drømme om fremtid? Jeg gikk selvlært opp til eksamen i mitt eget universitet da jeg publiserte mitt eget eksperiment i en artikkel, På talefot med forsynet i Parapsykologiske Notiser. *(Tidsskrift for Norsk Parapsykologisk Selskap) nr. 80 / 2015. Jeg bestod meg selv med konklusjonen: Fordi denne virkeligheten er i fortid er det psykisk mulig gjennom prekognitiv drøm å tilegne seg informasjon om den virkelige virkelighet, som er i nåtid. Spørsmålet om illusjon var derved fullt og helt besvart. Denne virkeligheten er en illusjon.

 

 Hukommelsen.

 

Hukommelse kan defineres som evnen til å innkode, lagre og gjenhente informasjon. *(Wikipedia). At hukommelsen er nært knyttet til det vi kaller intelligens kan jeg gi et personlig eksempel på. Jeg ble prøvet i en IQ test, og jeg skåret høyt på en av testene som stilte spørsmål om hvor mye jeg kunne gjenta i motsatt rekkefølge av en rekke tall som ble opplest for meg. Da jeg klarte hele tallrekken ble jeg spurt om hvordan jeg klarte det. Jeg svarte at jeg hadde laget en melodi av tallrekken.

 

Poenget mitt med å stille spørsmålet i artikkelens tittel er: Når hukommelsen styrer størrelsen på intelligens etter hvor intelligent hver enkelt av oss ”leser” av hukommelsen, og når vi historisk sett vet at de mest intelligente av oss gjorde det mulig å framstille atomvåpen og derved muligheten til å utslette oss selv, hadde vi ikke da vært mer tjent uten hukommelsen? Misforstå meg rett, for jeg er ikke ute etter å finne måter å slette hukommelsesevnen, bare å stille spørsmålstegn ved nytteeffekten av den. Derfor vil jeg innføre et nytt begrep: prekognitiv hukommelse.

 

I sin bok, An Experiment with Time, konkluderer J.W. Dunne at mange har prekognitive drømmer uten å være klar over det fordi de ikke husker detaljene eller tolker drømmesymbolene riktig. Med tanke på at Dunne var samtidig med S. Freud kan man forstå dette synet, for tolkning av drømmesymboler var sentralt i hans verk, Drømmetydning.

 

Jeg har funnet svaret på hvordan de prekognitive drømmene skal tolkes for å bli helt ut forstått og tydes riktig, og dette er det mulig å bevise. Det beviset vil jeg gjennomføre i mitt eksperiment, På talefot med Forsynet.

 

Alderdom og død.

 

Universets Big Bang, Big Rip og Big Crunch er ikke annet enn en fortelling om fødsel, liv og død. Galaksene med sine solsystem driver fra hverandre av det som har fått navnet; mørk materie. Vitenskapen vet ikke hva disse kreftene består av for de er usynlig. Vi bombarderes av kosmisk stråling, galakser kolliderer, stjerner, nøytronstjerner, supernovaer og svarte hull fødes og dør. Og er ikke alt vi ser rundt oss på denne planeten preget av fødsel, alderdom og død? 

 

 

 

Intuisjon og prekognitive drømmer.

 

Prekognitiv hukommelse er det man husker fra den prekognitive drøm. Det er framtidsminner fra denne virkeligheten som er i fortid om den virkelige virkelighet som er i nåtid. Når vi blir i stand til å lese de prekognitive minnene kan vi fjerne oss mer og mer fra de kognitive minnene som er destruktive, for det er intuisjonen som er konstruktiv. Det vi drømmer er tankene vi gjør oss i den virkelige virkelighet i nåtid, om hva som skjedde da vi var i denne virkeligheten i fortid, i døden, der alt forfaller i alderdom.

 

 

 

 

 

Zpiff
ZpiffInnlegg: 19471
05.06.18 15:10
armageddon_5: Universets Big Bang, Big Rip og Big Crunch er ikke annet enn en fortelling om fødsel, liv og død.

Inkludere gjerne termo/bølge/felt/kvante...-mekanikk/dynamikk også, samt alskens andre teorier/hypoteser som har en referanse til (in)direkte observasjoner. 
 
Fysikk (er som det meste annet -om enn "litt" mer spesifikt) er nok mer å betrakte som en "fortelling" om varians. 
 
Uttrykk som fødsel, liv, død -ja tom. uttrykk for observasjoner av størrelser og verdier, mengder av størrelser - er uløselig knyttet til det subjektive.
Varians i seg selv, er objektivt (i den største grad man som individ kan spesifisere noe objektivt). 

Gorback
GorbackInnlegg: 2722
05.06.18 16:43
armageddon_5: Derfor vil jeg innføre et nytt begrep: prekognitiv hukommelse

For å pirke litt; er ikke dette veldig gammelt nytt, har ikke psykologien vaert klar over dette fra lenge før Freud - det at mesteparten av hukommelsen i mennesket er prekognitiv og all hukommelse i dyr likeså?

Er virkeligheten en illusjon? Selvsagt ikke, hvordan kunne det da være virkelighet? Det at den mennesklige tilværelsen har noe uvirkelig og noe virkelig over seg er sant nok, og filosofer siden Platon har jobbet hardt med å skille skitt og kanel her.

Er øyeblikket virkelig, den "virkelige virkelighet i nåtid" som du kaller det? Ja og nei, "øyeblikket" er reellt nok men på samme tid har det glidende overganger til noe uvirkelig, det har både et slør av illusjon og et fundament av virkelighet - det er både væren og ikke-væren på samme tid...

 

(Innlegget ble redigert 05.06.18 16:47)

armageddon_5
armageddon_5Innlegg: 3021
06.06.18 09:29

Takker for interessant spørsmål, Gorback, og før jeg svarer vil jeg be om unnskyldning for det jeg skrev i en tidligere "konfrontasjon" med deg; at jeg ikke liker innleggene dine fordi de er for hatefulle. Jeg mener; de er en smule hatefulle, men såpass må en kunne tåle her i Religion og livssyn, forumet for de sensitive.

Tilbake til tema, og jeg vil prøve å sette poenget mitt på spissen med et bilde.

Denne verden er tankene til EN som tenker tilbake på det som har skjedd.

PerryAndre
PerryAndreInnlegg: 6652
06.06.18 10:28

Jeg har en personlig fortelling om det å være fremsynt. Kanskje utenfor tema her, men det var en spesiell opplevelse - for meg.
Da jeg var 17 år fikk jeg sommerjobb av min onkel som var og er fremdeles kaptein på ferje. 
Ferjen var på verksted for ombygging for den skulle settes inn i nytt ferjesamband. Jeg fikk sommerjobben for jeg var rimelig flink med fin snekring og billettkontoret på ferja skulle bygges om innvending.
En dag lå tegningene på hvordan ferja skulle se ut etter ombygging i messa. Jeg så på tegningene mens jeg spiste på ei eple. Var noe galt med bauen så jeg. Når bauporten blir løftet opp var fallemmen utsatt for skader i dårlig vær. Jeg snakket med min onkel om det samme dag. Han forsto hva jeg mente. Neste dag ble det heftig krangel mellom min onkel og teknisk sjef i rederiet, men han ga seg til slutt. For meg var det en spesiell opplevelse ettersom det tok meg bare noen minutter før jeg så svakheten i den valget løsningen.  Jeg hadde aldri sett en skipstegning før.  

(Innlegget ble redigert 06.06.18 10:32)

armageddon_5
armageddon_5Innlegg: 3021
06.06.18 12:24
armageddon_5: Denne verden er tankene til EN som tenker tilbake på det som har skjedd.

Eller litt mer detaljert. 

Er vi i vår egen hjerne, og er universet, som vi ser inn i, vår egen hjerne? 

armageddon_5
armageddon_5Innlegg: 3021
06.06.18 12:29
PerryAndre: For meg var det en spesiell opplevelse ettersom det tok meg bare noen minutter før jeg så svakheten i den valget løsningen.

Jeg tror at du drømte natten i forveien akkurat det du beskriver, og at du derfor var oppmerksom på feilen. Spørsmålet blir: Hvem kom først; høna eller egget? Et tilsynelatende uløselig problem. 

(Innlegget ble redigert 06.06.18 12:29)

Zpiff
ZpiffInnlegg: 19471
06.06.18 14:25
armageddon_5: Hvem kom først; høna eller egget?

Litt mer intrikat: 
'Når amøben formerte seg ved celledeling, hvem kom da først - den encellede amøben eller den encellede amøben?' 
 
Når man har kommet til en helt vill og oppsiktsvekkende... konklusjon her, så kan man gjøre et forsøk på å overføre amøben til høna og egget. 

Gorback
GorbackInnlegg: 2722
06.06.18 18:23
armageddon_5: Denne verden er tankene til EN som tenker tilbake på det som har skjedd.

Dette er jo litt mer kinkig - det er et paradoks i tilvaerelsen; på den ene siden så utleder man tanker og tenkning av verden, dvs det må ha foregått visse naturprossesser med utvikling av hjerne først, men på den andre siden så forutsetter alt dette igjen at tenkningen var der først!

Så det er i og for seg riktig at verden er tankene til EN som tenker tilbake - fordi når noe er tilstede som forstilling så er det allerede grepet av tenkningen. Det er ikke mulig å hoppe ut av tenkningen - den er alltid tilstede i en eller form - en verden som ikke er objekt for en tanke er umulig å forestille seg...

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg

Andre tjenester