Hvordan engelsk "u" ble [ø]

Mange nordmenn sliter med engelskuttalen. Det er greit. De fleste som ikke har engelsk som morsmål, snakker med en god del innflytelse fra sitt eget morsmål.

For eksempel har nordmenn som snakker engelsk en tendens til uttale [n] med tunga inntil tunga eller å glemme å stemme s-en i mange ord der den skal være stemt osv.

Ganske naturlig, egentlig.

Noe jeg derimot ikke forstår er hvordan uttalen av den engelske bokstaven u har blitt [ø] på norsk? I ord som but, lucky, funny, hurt, cuddle, unfair, hurry uttaler de fleste nordmenn som snakker norsk-engelsk [ø]. De som har studert engelsk fonetikk, vet at alle disse ordene uttales med den bakre, halvåpne vokalen [ʌ].

Men hos nordmenn har altså denne vokalen reist fra helt bak i munnen til å bli en halvtrang, fremre [ø]. Det kan jo nesten ikke bli mer forskjellig!

Er det noen som veit eller har noen teori om når og hvorfor i huleste nordmenn begynte med dette? Vi har tross alt mange vokaler som ligger mye nærmere [ʌ].

Det er jo ca like logisk som at vi skulle begynne å uttale o som [I].

Svensker som snakker svensk-engelsk, uttaler ordet lucky med en tydelig [æ] Æ: /læki/. Dette er jo ganske logisk, i og med at man med det gjør uttaler vokalen med morsmålets nærmeste ekvivalent. Dette er altså kun et norsk fenomen.

Så igjen: Vet noen hvorfor nordmenn gjør dette?

Jeg har ingen forklaring på det. Som ung studerte jeg en tid i Roma, og italienerne snakket lite engelsk. Noen av dem spurte oss studenter om vi var "angry". Da misforståelsen ble oppklart, skjønte vi at de spurte om vi var "høngry". :-)

Er det ikke litt forskjell på lang og kort vokal her? I bird og worse synes jeg lyden klart ligger nærmest norsk ø, men den korte lyden i nut er verre å plassere, kanskje nærmest norsk a?

I amerikansk og irsk engelsk kan det stemme, + at de nærmest trekker den "bløte" r-en med i uttalen av vokalen.

I britisk (og australsk) engelsk ligger lyden et sted mellom ø og æ, faktisk litt nærmere æ - synes

Keva

Det stemmer.

Husker vi satt på eksamen med hånda foran munnen og pratet til oss selv på engelsk for å finne ut av hvordan vi skulle transkribere setninger :P Fikk noen rare blikk da, gitt!

I ordene bird og worse så skal det uttales en [ɜː], som er en litt åpnere vokal enn [ø], men som er ganske lik. Kolonet markerer at den er en lang vokal; kort [ɜ] eksisterer ikke i RP (standard britisk) eller GA (standard amerikansk-engelsk).

Men det er egentlig ikke så veldig relevant, for ingen av de ordene skrives med u, og begge uttales med det nærmeste du kommer norsk [ø].

Føkk om jeg vet.

Stemmer. Det jeg skrev var bare tøv. 

Er det så at lyden ʌ ikke fins i lang versjon i engelsk? Og at bare u brukes til å representere den i skriftspråket? Det ville isåfall være oppsiktsvekkende, for engelsk er jo med rette beryktet for sin inkonsekvente ortografi. Så vidt jeg vet er engelsk det eneste europeiske språket der ordbøkene alltid angir uttalen ved hjelp av lydskrift. Fransk, tysk og spansk er jo greie å uttale så sant en har lært noen enkle regler, for ikke å tale om finsk! (Der ser du øyeblikkelig hvordan ordet skal uttales - problemet er bare å vri kjeften sin til å si det!)

Lang [ʌ] finnes ikke på engelsk, nei.

[ɑː] er derimot en lang vokal, og du finner den i ord som card, chart og margin, samt i amerikansk-engelsk uttale av ordene pot, Hollywood og watch. Men det er en litt åpnere vokal, så om man skal være 100 % korrekt, er det ikke den samme vokalen som [ʌ], selv om den likner.

Det finnes flere bokstaver enn u som kan representere [ʌ]: does, rough, blood, month, come, love.

Og uansett hva som er korrekt engelsk så er det lett å høre hvilket euopeisk land man er fra gjennom engelsken deres.-)
Danskene er ganske flinke, men likevel lett gjenkjennelige. Den første engelsklæreren min var fra inntrøndelag og har preget en hel generasjon på en skole.

Den andre engelsklæreren snakket perfekt Oxford-engelsk.(hadde studert der). Litt av en overgang. Tok en måned for å skjønne hva han egentlig sa.-)

Senere var man i London og traff folk man trodde snakket cockney. Men det var snobbe-engelsk, viste det seg.

En sak har mange sider..................

Så den perfekte engelsken har kanskje mange sider?

Havnet for 10 år siden på etterfest med 4 innfødte fra Glasgow.

Skjønte ikke en dritt av det de sa.

Til og med Jagland-engelsk hadde hørtes kongelig ut...