Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Norrønt og sognedialekter

NYTT TEMA
legokrati

Innlegg: 920
legokrati
30.09.13 18:22

Etter å ha studert det norrøne språket i et par uker, slår det meg at den fonetiske delen av språket har mye til felles med dialekter vi kan finne langs med Sognefjorden den dag i dag. Er dette tilfelle?

Spesielt har jeg lagt merke til i-endinger og au-lyden.

puma1

Innlegg: 21285
puma1
01.10.13 00:23

Islendinger synes dialektene i Sunnfjord og Sogn minner om islandsk. Og det er jo ikke så overraskende. Den første norske bosetteren på Island, Ingolf Arnarson, kom fra Rivedal i Sunnfjord. 

Andropov

Innlegg: 33487
Andropov
01.10.13 09:39

Halloen

Homo_Erectus

Innlegg: 25028
Homo_Erectus
01.10.13 11:52
legokrati: Etter å ha studert det norrøne språket i et par uker, slår det meg at den fonetiske delen av språket har mye til felles med dialekter vi kan finne langs med Sognefjorden den dag i dag. Er dette tilfelle? Spesielt har jeg lagt merke til i-endinger og au-lyden.

Nå vet vi jo ikke helt nøyaktig hvordan norrønt ble uttalt, det fantes  flere dialekter da også. Den norrøne au-lyden ble trolig uttalt au, i moderne norsk, vel også i Sogn, blir au uttalt øu.

au-lyden i sognemålet er den norrøne á som var en lang a-lyd og som ellers i norsk er blitt til å.

i-endelsene er fra norrønt -in der n er falt bort i utlyd

Homo_Erectus

Innlegg: 25028
Homo_Erectus
01.10.13 12:14
puma1: Islendinger synes dialektene i Sunnfjord og Sogn minner om islandsk. Og det er jo ikke så overraskende. Den første norske bosetteren på Island, Ingolf Arnarson, kom fra Rivedal i Sunnfjord.

I noen tilfeller har sognemål og islandsk hatt den samme lydutviklingen, i andre tilfeller er de helt forskjellige.

Norrøn á til au, ao er likt. Ár (år) uttales aor.

vn til bn. Navn uttales nabn, ravn uttales rabn.

rn er blitt dn. Korn uttales kodn. Hestarnir (hestene) uttales hestadn i Sogn og hestadnir på islandsk. Dette finner vi også i Hallingdal og Valdres, de som er gamle nok husker kanskje Ingrid Wigernes og jentutn.

Men helt forskjellig er utviklingen av de gamle diftongene ei og ey. I Sogn er ei blitt ai, mens ey er blitt åy. På islandsk er begge blitt til ei. På islandsk bli au uttalt øi, haust uttales høist. A uttales ao foran ng, langur uttales laongur. Norrøn lang ø og æ er falt sammen og skrives æ som uttales ai, snæ uttales snai. Norrøn lang ó uttales ou på islandsk, norrøn é uttales je, mér uttales mjer.

Pluss flere stor forskjeller, islandsk skriftspråk og grammatikk skiller seg ikke så mye fra norrønt, men uttalen har forandret seg til det helt ugjenkjennelige.

(Innlegget ble redigert 01.10.13 12:16)

Langveg

Innlegg: 17175
Langveg
01.10.13 15:11
Homo_Erectus: men uttalen har forandret seg til det helt ugjenkjennelige.

Det er vel å ta litt sterkt i. For ein som kan norrønt - men kven kan vel det? - er islendsk ikkje så vandt å kjenna att, fonetisk er ikkje skilnaden större enn mellom dansk og norsk.

Elles kann einn leika sig med tanken pà à skriva endà naerare up till norrônt/islendsk enn Aasen gjorde det. Serskilt vilde det synast i subsantiven og naerma norsk til svensk og dansk:

Ein hest -hesten -hestar-hestarne (dansk; hesterne, svensk; hestarna)

ei sak- saki- saker-sakerna (dansk; sakerne, sv.; sakerna)

ei gata-gata-gator-gatorna (jfr. svensk)

eit hus -huset-hus-husen (jfr. svensk, norrönt/islandsk; husin)

Har vorit ein liten tur i Baltikum. Det nordiska inslaget er stort, men spàklig let det sig ikke merka; Alle norbuar blir upfattade som um dei tilhöyrer det engelska spràkvaldet. Hadde ikke dansk tunga som Snorri kallade det, splittat sig up i fem-seks undermàl, vilde Norden ha vorit ei ganske stor kulturmakt, og folk i Baltikum hadde laert sig nordisk for à kunna môta tuistarne med det. Nu gàr vi ikring som mislukkade engelskmenn medan anglofone og russarar fàr full updekning pà eiget spràk.

Fram for eit fellesnordisk skriftmàl!

(Innlegget ble redigert 01.10.13 15:12)

Homo_Erectus

Innlegg: 25028
Homo_Erectus
01.10.13 19:57
Langveg: Det er vel å ta litt sterkt i. For ein som kan norrønt - men kven kan vel det? - er islendsk ikkje så vandt å kjenna att, fonetisk er ikkje skilnaden större enn mellom dansk og norsk. Elles kann einn leika sig med tanken pà à skriva endà naerare up till norrônt/islendsk enn Aasen gjorde det. Serskilt vilde det synast i subsantiven og naerma norsk til svensk og dansk: Ein hest -hesten -hestar-hestarne (dansk; hesterne, svensk; hestarna) ei sak- saki- saker-sakerna (dansk; sakerne, sv.; sakerna) ei gata-gata-gator-gatorna (jfr. svensk) eit hus -huset-hus-husen (jfr. svensk, norrönt/islandsk; husin) Har vorit ein liten tur i Baltikum. Det nordiska inslaget er stort, men spàklig let det sig ikke merka; Alle norbuar blir upfattade som um dei tilhöyrer det engelska spràkvaldet. Hadde ikke dansk tunga som Snorri kallade det, splittat sig up i fem-seks undermàl, vilde Norden ha vorit ei ganske stor kulturmakt, og folk i Baltikum hadde laert sig nordisk for à kunna môta tuistarne med det. Nu gàr vi ikring som mislukkade engelskmenn medan anglofone og russarar fàr full updekning pà eiget spràk. Fram for eit fellesnordisk skriftmàl!

Hvor godt forstår nå egentlig nordmenn dansk? Det sies jo at unge nordmenn mer og mer snakker engelsk med dansker. Jeg tror nok en islending av i dag og en norrøntalende ville ha store problemer med å forstå hverandres talespråk, å lese ville ikke være så vanskelig. Du kan sammenligne med moderne spansk og portugisisk. Hvis man kan det ene, er det ikke så vanskelig å lese det andre. Men å høre talespråket er noe helt annet, da kjenner man ikke igjen ord som skrives helt likt.

Når det gjelder Ivar Aasen, så skrev han slik du setter opp i eksemplene dine. Han skrev hestarne, gatorne, sakerne, husi. Disse normene er også normalen i Leif Heggstads "Norsk grammatik for skuleungdom" fra 1914.

Han bruke også ofte flertallsformer i verbene:

Dei gamle Fjell i Syningom

er alltid eins aa sjaa,

med same gamle Bryningom

og same Toppom paa.

Homo_Erectus

Innlegg: 25028
Homo_Erectus
01.10.13 20:09

Halve innlegget mitt forsvant.Prøver igjen.

Dei gamle Fjell i Syningom

er alltid eins aa sjaa,

med same gamle Bryningom

og same Toppom paa.

Halve innlegget mitt forsvant.Prøver igjen.

Dei gamle Fjell i Syningom

er alltid eins aa sjaa,

med same gamle Bryningom

og same Toppom paa.

 

Elendige greier, jeg gir opp.

(Innlegget ble redigert 01.10.13 20:10)

legokrati

Innlegg: 920
legokrati
03.10.13 23:00
Homo_Erectus: Den norrøne au-lyden ble trolig uttalt au, i moderne norsk, vel også i Sogn, blir au uttalt øu.

Dette er vel ikke riktig?

Ta på et ord som máli. På flere av de moderne sognedialektene uttales dette ganske direkte, "mauli".

Homo_Erectus

Innlegg: 25028
Homo_Erectus
03.10.13 23:14
legokrati: Ta på et ord som máli. På flere av de moderne sognedialektene uttales dette ganske direkte, "mauli".

Dette er ikke den gamle norrøne au-lyden. Dette er den lange á-lyden som i Sogn uttales ao eller au (kan skrives litt forskjellig). I resten av landet er á blitt til å.

(Innlegget ble redigert 03.10.13 23:14)

legokrati

Innlegg: 920
legokrati
03.10.13 23:17
Langveg: Elles kann einn leika sig med tanken pà à skriva endà naerare up till norrônt/islendsk enn Aasen gjorde det.

Potensialet for videre utvikling av nynorsk er, i mine øyne, stort. 

Ojmjakon

Innlegg: 3590
Ojmjakon
03.10.13 23:22

Merkelig fenomen, dette. Jeg var ikke overbegeistret for å lese stykker på nynorsk på skolen, men blir mer og mer glad i nynorsk jo eldre jeg blir. Det må være normert nynorsk, og ikke det dialektale pjattet som gymnaslektoren forsøkte seg på.

Mulig at en må lese seg opp på Sivle, Vinje - og kanskje til og med Hans Henrik Holm !

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg