Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Nazistar i Vesttyskland og wikipedia

NYTT TEMA
Langveg
LangvegInnlegg: 13499
03.07.18 10:01

Wikipedia er selektive greier. Om dottera til Himmler finn ein berre dette på norsk wikipedia:

Gudrun Burwitz (født Gudrun Margarete Elfriede Emma Anna Himmler; 8. august 1929 i München) er datter av Heinrich Himmler, og jobber for å hjelpe tidligere medlemmer av SS gjennom organisasjonen Stille Hilfe (Die Stille Hilfe für Kriegsgefangene und Internierte (tysk) – «Den stille hjelpen til krigsfanger og internerte personer»).

Skribenten har ikkje fått med seg at ho døydde 24. mai i år - 88 år gamal, og heller ikkje noko som berre tysk og russisk wikipedia vitrar om:

Gudrun Burwitz blieb nach 1945 der Ideologie ihres Vaters verhaftet und betätigte sich aktiv in rechtsextremen und neonazistischen Kreisen ..... Für zwei Jahre arbeitete sie unter falschem Namen als Sekretärin beim Bundesnachrichtendienst (BND).

At ho var trugen den nazistiske overtydinga si heile livet, kan ein i og for seg ikkje fornekta henne i som dotter av Himmler, men ho fekk i tillegg høve til å arbeida i den vesttyske tryggingsteneste i 1950 og 51 under leiing av Reinhard Gehlen, Hitlers etterrøkingssjef på Austfronten, og som usanarane hadde teki til  sitt bryst under utviklinga av den kalde krigen. For demokratar er visst alt tillati i kampen mot den fæle kommunismen.

Ekstra ille er at wikipediaartikkel på store spårk som engelsk og fransk ikkje har eitt ord om arbeidet til Burwitz i Bundesnachrichtendienst 

Er elles Gehlen og Burwitz berre to tre som løyner ein skog av nazistar som usanarane, britane og maktpersonar i Vesttyskland tok til nåde og nytta seg av? 

Langveg
LangvegInnlegg: 13499
03.07.18 10:04

Seier meg lei for det, innlegget er feilplassert, skal vera på historie ... Men om moderator ikkje flyttar det til rett plass, kunne ein kan henda drøfta svake og gode sider ved wikipedia her ...

(Innlegget ble redigert 03.07.18 10:06)

NiGoZeroIchi
NiGoZeroIchiInnlegg: 14058
04.07.18 09:33
Langveg: Wikipedia er selektive greier.

Selvfølgelig.  Hele naturen til Wikipedia går jo på at hvermannsen som er interessert (og forhåpentligvis kunnskapsrik) nok skriver artiklene.  Da blir det naturlig nok områdene der de som gidder å bidra har interesser som får fyldig dekning.

"Skribenten har ikkje fått med seg at ho døydde 24. mai i år"

Eller at skribenten skrev artikkelen før 24. mai.

Langveg
LangvegInnlegg: 13499
04.07.18 15:47
NiGoZeroIchi: Eller at skribenten skrev artikkelen før 24. mai.

Ein føremon med wikipedia er at det er lett å ajourføra, og på dei større språkversjonane kjem dødsfallet inn mest same dag.  For ein som kan fleire språk, er wikipedia betre enn eit leksikon; meir aktuelt og meir utfyllande. Ulike språkversjonar kan køyrast opp mor kvarandre. Det er ikkje berre "vedtekne sanningar" som blir serverte overalt. Men isolert sett- om ein berre held seg til ein eller to språkversjonar-, kan wikipedia knappast måla seg med eit bindsterkt leksikon. Direkte feil (konsise tal, årstal ol.) er det fåe av, for brukarane er flinke til å koma med korreksjonar.  Det er når det gjeld ideologiske haldningar, generelle synsmåtar ol., at artiklar (ikkje minst om Sovjetunionen) kan verta sterkt farga, nedrakking går føre fakta.

(Innlegget ble redigert 04.07.18 15:49)

JudasT
JudasTInnlegg: 5587
04.07.18 20:58

Jeg har også gode erfaringer med å bruke Wikipedia på flere språk samtidig. Dekninga er ikke uventet mye bedre når det gjelder saker fra det aktuelle språkområdet, men det er ikke alt. Det går også på vinkling etter ideologisk mote samt redelighet og ulike perspektiver alt etter hvilken verdensdel og kultur det er skrevet med utsiktspunkt fra. For mange år siden hadde tysk Wikipedia et godt ord på seg, og jeg har så langt ikke hatt grunn til å modifisere det inntrykket. Fransk har jeg tyngre for å lese, men i de få tilfellene jeg har konsultert den versjonen, har den i hvert fall vært MYE bedre enn den amerikanske.

ruffem
ruffemInnlegg: 1251
08.07.18 21:54

Dette gjelder også norske nyhetsformidlere; for ca. 20 år siden leste jeg at av de nyhetene NTB fikk inn, sendte de c.a 10% videre til avisredaksjonene og de igjen publiserte ca. 10% av stoffet.

Da åpner det for at det som best likes av de som sorterer stoffmengden, kan ta farge av hvilke holdninger, antipatier og sympatier de har.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg

Andre tjenester