å&og

Mange sliter med å skille å & og. Heter det; "så å si", eller "så og si"?

Mitt tips er å teste på engelsk først. Sier de engelske "so to say" eller "so and say".

Det første selvfølgelig.

Så bare kjør engelsktesten om dere er i tvil.

Grunnen til at jeg kommer med dette tipset er ren egoisme. Jeg er lei av og lese disse feilene om å om igjen !!

Skreiv du feil med vilje? 

Samanlikning med fransk, tysk eller engelsk er greitt nok, men det strekk ikkje alltid til. Norsk har ein del eigne seiemåtar (som blei ståande og tenkja) . 

Beste reglen er å halda seg til at og skriv ein mellom to like(verdige) ledd: Sol og sumar, gamal og grå. Men også mellom to likeverdige infinitiv jamvel om det eine berre er underforstått: Han skal (gå) ut og eta. Såleis også: Ut og reisa

Ved presens partisipp er det  også tale om likevedige ledd: Han blei ståande og tenkja. Det  tilsvarar han stod og tenkte.

Å nyttar ein berre ved infinitiv  og når det er  underordning:Såleis kan det stå å mellom to infinitiv. Han skal byrja å læra latin. Her er det  ikkje likestilling, Han skal læra og byrja latin, gjev inga meining.

Han skal vaska og lakkera bilen. Her har vi og mellom to likestilte infinitiv jamvel om det kan bryta med logisk sans (tidsrekkefylgje) 

Valfridom har ein i uttrykk som vera med og gjera/vera med å gjera eit eller anna. Mange oppfattar det som ei handling (difor å): vera med på å gjera noko. Andre meiner visst det dreier seg  om to ulike ting, fyrst vera med og så gjera eit eller anna. 

Man hører også oftere i tale at noen sier "og" når det skal være "å".

De vil prate "korrekt" ved å ikke si "Du Å jeg", men "du OG jeg". Det ender med at de ikke vet når det skal være Å og når det skal være OG i skriftspråket, slik at de lager setninger muntlig som "Jeg må få lov til OG presisere"

Man hører dette også på svensk. En svensk sportskommentator sier ganske konsekvent "Ja skall försöka OCH lesa".

Denne kommentatoren er påvirket av norsk ellers, for i svensk ville infinitivsmerket vært utelatt. Det riktige kunne vært "Ja skall försöka lesa" uten "att".

Ja, jeg skrev feil med vilje. Halvt fleip, halvt "hevn" ;-)

ellers takk for mer info angående temaet.

Uansett mener jeg engelsk-"trikset" fungerer i de aller fleste tilfeller.

Men dette betyr jo i praksis at man er bedre i engelsk enn i norsk?

Og korleis kan ein ved hjelp av engelsk avgjera om ein skal skriva. han blei ståande og tenkja eller han blei ståande å tenkja? Heller ikkje vil ein få hjelp med uttrykket vera med og/å . Det bør snart gå opp for Norwegians at norsk er eit sjølvstendig språk  ikkje eit underbruk av engelsk, like lite som Noreg burde vera eit underbruk av USA.

Den gongen norsk nærast var lik dansk, lærde børnene å tenkja på dansk når dei skulle velja mellom og og å. Sagde man at på dansk, så skulde der være  å på "norsk".  I dag skal ein altså trigga kidsa til å tenkja på engelsk når dei skal skriva eit meir og meir utvatna norsk. 

«So to say» betyr jo noe helt annet. På norsk ville vi sagt: «for å si det sånn», mens «så å si» på engelsk blir «practically».

Vansker med «å» og «og» er nok mest utbredt i de delene av landet hvor man uttaler «og» som «å». På mange skoler er det vanlig å lære elevene et sett med regler, liknende «engelsktesten», for å gjette seg til hva det skal være, fordi lærerne, som ofte ikke er fageksperter, ikke har tilstrekkelig kompetanse til å kunne artikulere hva som er korrekt bruk.

Verken engelsk, dansk, svensk eller andre språk kan gi svar på hva som er korrekt på norsk. På dansk heter det for eksempel, «han blev stående at tænke», og tilsvarende på svensk.

Ikke når det første verbet er "try".

“I’m going to try and explain this to you so that it makes sense.”

If you try and think of a phrase that’s common in speech but often criticised in writing, you might come up with one I’ve just used: try and

 Tolkien wrote "try and" for several characters' speech in The Lord of the Rings

Det må i så fall vera yngre lærarar. Tidlegare var folkeskulelærarane støe som fjell i norsk grammatikk og kunne forklara skilnaden på underordning og sideordning (hypotakse og paratakse) utan problem, Dessutan hadde dei ikkje problem med å forklara tydeleg skilnaden på eigedomspronomen og refleksivt pronomen (hans og sin). No har visst alt dette falli i fisk, og dei som underviser i norsk, kan betre engelsk enn norsk verkar det som.  

Kan du klare å lage en setning med fem og etter hverandre  som gir mening. Det ble fredagskvissen.