Vanskelig med infinitiv

Lokalavisen min skriver om en mann som sto parkert på butikken og opplevde at noen bulka bilen hans. Han uttaler til avisen: "Å stikke av fra noe sånt er det verste jeg vet".

Dette blir helt feil, ettersom infinitivsmerket viser til subjektet i setningen "jeg", nemlig han selv. Snur vi om på setningen ser man hvor feil det blir: "Det verste jeg vet er å stikke av fra noe sånt" (bulkingen).

Eit infinitvsmerke viser ikkje til nokon, det står til infiinitiv. som er den substantiviske forma av verbet Å råkøyra er noko av det verste eg veit kan ein omskriva med Råkøyring er noko av det verste eg veit. 

Jeg vil tro at det var en bil, ikke en mann, som sto parkert, og at denne bilen ikke sto parkert på butikken, men utenfor butikken.

Eller kanskje butikken hadde parkingsplass på taket. 

?

I likhet med Oscar Wilde kan jeg motstå alt unntatt fristelser og dette " en mann som sto parkert på butikken" ble rett og slett for fristende. Jeg vet jo at det er slik man snakker, men en mann som står parkert på en butikk, er snodig.

"Bil som lørdag natt tok opp en pike på Sinsen og kjørte henne til Bøler, bes ringe"

(Fra en gammel utgave av Det norske språk fra uke til uke.)

Fra samme kilde:

"Idag: Levende kokt torsk i skiver."

"Pike 16, 5 år søker lett huspost eller barnepike."

"Pølsemaker får god post samt ekpeditrise 2 dager i uken."

"Godt skjult i en reiseradio kom nemlig politiet over smykkene."

Man forstår meningen, selv om det som skrives er aldri så absurd.

Det hender vel at shoppinglystne kvinner parkerer mannen på en pub så de kan shoppe i fred uten at mannen kjeder seg ihjel.

Jeg var for noen år siden innom et kjøpesenter i en større "bygdeby" i Sør-Norge. I 2. etasje der sto det et lite bord, enkle stoler - og det var fremlagt noen aviser og blader. På veggen sto en stor plakat:

KAR-PARKERING

...sånn à propos parkering og fristelser...  :^D

Roeykeplass for riktige karer da vet du..

litt i stil med: " Vi har pizza i frysern ".

Nei, skiltet var meget treffende.
Her "parkerte" man karene (røykfritt) mens man handlet og så seg rundt, - i fred og ro fra "mannemas" om alt man tittet på. 

Eivinder har naturligvis rett. "Å stikke av fra noe sånt er det verste jeg vet" blir like rav, riskende gult som "Å rane gamle damer er det verste jeg vet".

Her er en mulig forklaring på hvorfor shopping er så rasende festlig for kvinner og så drepende kjedelig for menn.

Vi har sett det før, og i førjulstida så vi det i de fleste kjøpesentrene: Et ekte- eller kjærestepar er ute og shopper sammen, og mens kvinnen uten tvil nyter prosessen, ser mannen noe ulykkelig ut. Ny amerikansk forskning peker på at de stakkars mennene alltid vil lide. Og det skyldes evolusjonen.

Siden dette ikke er relatert til språk, må også språk nevnes her  så det ikke blir avsporing fra tema.

Vi ser på ordet "kjøpesenter".

"Kjøpe" fra latin caupo- kneipevert, vert i skjenkestue.

"Caupona" - kneipe, skjenkestue"

"Senter, sentrum" fra gresk "kentron"- spissen som holder passeren på plass mens benet i passeren tegner sirkelen.

Da sier det i grunnen seg selv at et kjøpesenter er, eller bør, være et sted med en skjenkestue som sitt midtpunkt som alt annet dreier seg rundt.

Da kan mennene gå rett til caupona i kentron og straks finne det de er på jakt etter: øl, TV med fotball og fravær av kvinnfolkmas.

Mens kvinnene kan gå for å lete og samle i fravær av mannfolkmas.

Her er det en infinitiv som står til to verb som bindes sammen av og.

" å lete og samle"

Rett på tema i tråden.