Selvmotsigende utsagn.

Jeg har blitt oppmerksom på at en del uttrykk i dagligtalen strengt tatt motsier seg selv og ikke følger matematiske prinsipper, i den grad disse kan benyttes når det gjelder språk.

Jeg tenker da på en del vanlige uttrykk, for eksempel dette:

"-Har du ikke vasket gulvet ennå?" "-Nei, jeg har ikke hatt tid."


Hvis man nøkternt og analytisk ser på denne replikkvekslingen så skulle jo det riktige være å svare "ja" når det er tilfelle at man ikke har gjort noe når det er det spørsmålet legger opp til. Men skulle tro at to negative ble til en positiv, men den gang ei, nå blir jo det slik at nei egentlig betyr ja...

For et språk vi har, der ord betyr det motsatte av hva de betyr!

Jeg har hørt amerikanere som har svart "ja" på slike spørsmål. Noen ganger sier jeg også ja (for å bekrefte), men det fører til at den som spør blir forvirret. Men det er jo slik det burde være:
       "Har du ikke vasket gulvet ennå?"
       "Ja, det stemmer at jeg ikke har vasket gulvet ennå"
Setter du inn "nei" i det svaret, høres det bare rart ut.