Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Fargede boksere i gamledager

NYTT TEMA
selekovitten
selekovittenInnlegg: 188
24.12.17 13:26

NFL-spillere har protestert mot hvordan afroamerikanere bir behandlet i USA.  Trump har uttalt at disse spillerne burde få sparken.  Basketballspillere har protestert på sin måte ve å spille med en sort og en hvit sko.

 

Men alt var verre før.  For 100 til 200 år siden herske ideen om hvit overmakt hos mange.  Da passet det dårlig med en farget verdensmester i tungvektsboksing.

Forts.

 

I 1890 kapret den fargede Georg "Little Chocholate" Dixon verdensmestertittelen i bantam, året etter fjærvektstittelen uten at det ble noe større oppstyr.

 

6. september 1892 forsvarte Dixon fjærvektstittelne i New Oreans mot jack Skelly,.

 

Chicago Trubune skrev etter kampen at det hvite publikumet krympet seg hver gang Dixon finn inn et slag på sin hvite motstander.  Og menn fra sørstatene viste avsky, da de bare kunne sitte og se på at en hvit mann fikk juling av en neger uten at de kunne gripe inn.  New Orleans Times-Democrat refererte tørt at det var et feilgrep å arrangere en kamp mellom en farget og en hvit.  Men noe større oppstuss ble det ikke.

 

Det ble verre da verden fikk en sort verdensmester i den tyngste klassen. For verdensmesteren i tungvektsboksing skulle være hvit!

 

Den mest kjente fargede tungvekteren på 1890-tallet var Peter Jackson.  Han bokset med en edelt hjerte og var en gentleman utenfor ringen.  Den 30. mai 1892 så Winston Churchill Jackson vinne over Frank Slavin i National Sporting Club i London.  Churchill var sytten år og kampen fremkalte nok noen dype rasefordommer hos den fremtidige statsminister.  etter kampen tegnet han en apelignende Jackson med lange armer og hengende skuldre stå over en skjør og skrøpelig Slavin.  Churchill kalte verket sitt "Knockout."  (Papa Jack - side 19.)

 

 

 

(Innlegget ble redigert 24.12.17 13:26)

selekovitten
selekovittenInnlegg: 188
24.12.17 13:35

I 1906 ble kanadieren Tommy Burns kåret til tungvektsmester.  Burns dro verden rundt og melket tittelen tom mot hvite motstandere.  Den fargede Jack Johnson måtte se langt etter tittelkamp, for black var ikke beautiful i 1906.

 

Endelig, i 1908 i Sydney, Australia, kom kampen mellom Burns og Johnson i stand.  Og rasismen var tilstede i Australia også.  Før kampen endre avisen Australian Bulletin banneret sitt fra Australian for Australians til Australian for White Men.

Avisen Australian Star hadde en tegning av hvite og sorte tilskuere, teksten under lød:  "Denne kampen kan i fremtiden bli ansett som den første uunngåelige kampen mellom rasene."

Kampen mellom Burns og Johnson ble enveiskjøring, og politiet stoppet massakren i 14. runde.  Og verden våknet til en farget verdensmester i tungvekt.

De sorte i USA var i ekstase.  Manassa Club, en organisasjon for fargede, uttalte at Johnsons seier viste at negrene var fysisk overlegne den kaukasiske rasen.  "Og hvis negrene kan vise sin mentale overlegenhet, kan vi en dag bli ledere."  Hundre år senere valgte USA en farget president.

De hvite så mørkere på det.  Et bomullsfirma, Logen og Bruin, spådde at det ville bli mangel på bomullsplukkere fordi de sorte ville begynne å bokse i stedet for å plukke bomull.  "Hvor andre steder enn i en boksering kan negrene stille på samme vilkår som de hvite?"

Forts.

(Innlegget ble redigert 24.12.17 13:36)

selekovitten
selekovittenInnlegg: 188
24.12.17 13:48

Tjue år etter kampen skrev Alva Johnson, vinner av Pulitzerprisen i 1923, at moralen til de hvite hadde vært på et lavpunkt lenge før slaget i 1908.  Dicxie (Sørstatene) var i harnisk over at Booker T. Washington hadde spist middag i Det Hvite Hus.

Washington representerte den siste generasjonen av svarte ledere som var født i slaveri.   Alva Johnson skrev videre:  "Og så ble Jack Johnson verdensmester i tungvektsboksing, den største tittelen innen sport.  The Nordics hadde ikke vært så redde siden Tamerlane."

Nå økte kravet om en verdig hvit motstander som kunne gjenerobre tittelen for den hvite rase.  Mange pekte på den gamle mesteren James J. Jeffries.  Jeffries var uvillig til å snøre på seg boksehanskene igjen.  Forfatteren Jack London blandet seg inn i koret, og han skrev de berømte ordene:  "Nå må Jeffries komme ut fra sin farm og fjerne dette gyldne smilet på Johnson.  (Johnson hadde fått montert diamanter i tennene.")

Pengene lokket Jeffrie inn i ringen igjen, og kampen fant sted i Reno, Nevada på den amerikanske nasjonaldag i 1910 i førti varmegrader.

Her ble det også enveiskjøring.  Jeffries sekundanter stoppet kampen i 14. runde og sparte Jeffries for den vanæren det var å bli slått i svime av en neger.

Etter kampen kom det til opptøyer i flere stater.  I Georgia ble fire sorte drept.  Mange aviser beklaget at kampen mellom Johnson og Jeffries ble vist på kinoene.  Dette fant sorte ledere litt snodig, da de samme avisene averterte for "The Dixons Clansmen" - et skuespill som skildret en sort mann som voldtok en hvit kvinne.  Og de samme avisene glorifiserte KKK som sivilisasjonens redningsmenn.  (Papa Jack side 113.)

Forts.

selekovitten
selekovittenInnlegg: 188
24.12.17 14:08

Jack Johnson ble ikke spesielt populær etter at han hadde slått idolet Jeffries.  Johnson kjørte raske biler og han drakk fint brennevin.  Og det verste av alt, han begynte å gifte seg med, og skille seg fra hvite kvinner.  Jakten på et hvitt håp startet.

 

Johnson ble omtrent bannlyst i Statene, men ble mottatt som et idol i resten av verden.

 

I 1913 ble Johnson dømt etter en lov som ble kalt The Mann Act. denne forbyr i umoralsk hensikt å ta med seg kvinner over statsgrensene.  Johnson ble dømt til ett år og en dag i fengsel for overtredelse av denne loven.  Og Johnson rømte Statene.

I 1915 skulle Johnson forvarte sin tittel i Havanna mot det hvite håpet, den nesten to meter høye cowboyen Jess Willard.  Der mistet johnson tittelen.

 

20. juli 1920 krysset Johnson grensen til USA fra Mexico.  Han ble tatt i mot med håndtrykk og verdighet og uten håndjern av betjenter fra US-Marshall.  I fengselet ble Johnson fysisk trener for de andre fangene.

 

Gjennom hele livet var Jack Johnson rik og fattig etter tur.  Og han døde som han hadde levd - fort.  Han omkom i en trafikkulykke i 1946.

 

selekovitten
selekovittenInnlegg: 188
28.12.17 13:04

|

(Innlegget ble redigert 28.12.17 13:10)

selekovitten
selekovittenInnlegg: 188
28.12.17 18:16

1

(Innlegget ble redigert 28.12.17 18:20)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg