Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

VM 1990. Legendenes mesterskap

NYTT TEMA
flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3272
24.09.15 00:49
mikemodano: Klein

Å ønske seg en utredning av Klein høsten 1988 var jo å be om å bli plaget, innså jeg plutselig da jeg slukket lyset i går, for neste morgen ville det nok ligge en stil om H. Klein i denne tråden. Heldigvis holdt du deg for god for dét, modano. Er vel forresten 1992-sesongen som går på ettermiddagen nå? Jeg gikk glipp av hele 1990-sesongen.

Men M. Klein altså og Rednic. Skal jeg da prøve å oppsummere landslagsdiskusjonen høsten 1988.
Sisteskanser: S. Lung, B. Stelea.
Forsvar: M. Belodedici, S. Iovan, I. Rotariu (også midtbane), I. Andone, M. Rednic, A. Bombescu, N. Ungureanu, E. Săndoi.
Midtbane: G. Popescu, I. Sabău, D. Mateuț, G. Hagi, M. Klein (også v.back), I. Lupescu.
Spisser: M. Lăcătuș, R. Cămătaru, C. Vaişcovici.

Det skulle bli sju 1984-veteraner. La oss legge til Craiovas centrocampista Ion Geolgău, Steaua-nykommeren Ilie Dumitrescu og kraftspissen Marcel Coraș (Victoria București), så mener jeg det får holde. Som med Sveits høsten 1988 er det jo lett å se at spørsmålet om tredjekeeperen må ha vært et hett diskusjonstema i Romania. Noen som vet om det faktisk var Dumitru Moraru, selv om han hadde mistet plassen på Dinamo B. til Stelea? Mannen ble jo seinere Kristiansands store attraksjon.

Har ikke vært så mange gode kontringslag hittil, med unntak av CCCP og delvis Portugal, men Romania skal tradisjonelt ha et godt tak på den fasen av spillet. 

(Innlegget ble redigert 24.09.15 00:59)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
24.09.15 16:47

Da var Dumitru Moraru-kortet framme, ser jeg. Joda, jeg hadde tenkt å sveipe innom ham selv, for de som besøkte Sørlandet ønsket seg gjerne attraksjoner i bur på den tiden. Og han etterlot et fabelaktig inntrykk i løpet av sine par sesonger, selv om det ble sagt at Edvard Moseid hadde store problemer med å temme ham. Tidvis vilter og en ordentlig bajas...hmm, nei, skal vi se, det var visst sjimpansenotatene jeg hadde ment for en annen tråd... . Ja, Moraru, ja. Hva gjorde han egentlig her? Jeg har forsøkt å skvise de siste saftdråper ut av hjernebarken for å huske, men jeg sliter. Og å finne informasjon om ham på nettet i ettertid virker håpløst. Jeg husker bare at Siv Kristin Sællmann hele tiden brakte oss livate fortellinger om ei målvakt som neppe tidligere hadde hatt sin like i Kristiansand. Så jeg kjøper at han var god. Forbaska god. Det bør han jo ha vært når han var i Romania-troppen til mesterskapet i '84, der han sannelig også fikk stå avslutningskampen, 1-0-tapet mot det Portugal som bergtok de fotballfrelste i den turneringen (selv om jeg mistenker det laget å ha hatt mindre gjennombruddskraft enn det vi tidvis lot oss begeistre av i denne kvaliken, flounderswake). 

Du nevner "kraftspissen Marcel Coraș", flounderswake. Jeg må innrømme at han har sneket seg under min radar, men så er da også minnene mine fra gruppespillet i '84 temmelig bleke. Kanskje kunne kvaliken inn dit ha kastet lys over Coraș' vesen? Han ser jo ut til å ha skapelige stats fra tiden i Sportul Studențesc, hvor han også bidro til en sølvplass for dette rumenske tilsvaret til Ajax, i den forstand at de skal ha vært noe av en forbilledlig klubb for talentforedling. Nå roter Sportul, også de fra hovedstaden, rundt nede på fjerde nivå. Før starten på denne kvalika reiste imidlertid Coraș over til Victoria, og en ser at han nærmest hadde en kriminell målrate i løpet av sine to sesonger her: 40 scoringer på 48. Tro hvor panegyrisk Siv Kristin Sællmann hadde vært i sine beskrivelser av Coraș dersom han hadde reist til IK Start og levert slike tall som en forløper for 'Totto' Dahlum? Kan han ha håpet å få danne duo med Claudio Vaișcovici i Victoria? Jeg ser at angriperen i vannskorpa for landslaget gjorde '87-sesongen der, men før '88 har Vaișcovici reist videre til Dinamo, og her leverte han jo tall som fikk selv Coraș' i Victoria til å blekne: 57 mål på 61 kamper. Likevel virket ingen av de to å være sikkerstikk i noen landslagstropp forut for '88-kvaliken, og i hvert fall ikke Coraș, som i motsetning til Vaișcovici ikke en gang fikk så mye som ett innhopp underveis i den seks kamper lange forberedelsen mot De magiske nettene. Har vi noen håndfaste bevis på at Vaișcovici og Coraș noensinne fikk starte en landskamp sammen? Og var kan hende Marcel Coraș' dager i landslagsmiljøet talte på dette tidspunktet? Forresten, flounderswake: Emil Săndoi bør jo i (Mark) hine dager ha dannet noe av en superduo sentralt i backlinja hos Universitatea Craiova i spann med 'Gică' Popescu. De vil ha vært partnere i minst fire sesonger på andre halvdel av 80-erne, før Popescu ble hentet til nederlandsk fotball i Eindhoven så snart østblokklandene stilltiende så seg nødt til å akseptere spillereksport vestover. En ser at Popescu så vidt hadde et utlånsopphold i Steaua i '88, men utover det vil han ha vært én av ytterst få suksessombruste rumenske fotballspillere på sent 80- og tidlig 90-tall som aldri opplevde å få innpass i det eksklusive, nattlige jetsetlivet i București. Kan hende ga han katten i det, for snart skulle han i stedet konsentrere seg om å lære Romário, antakelig den beste latinamerikanske angriper som aldri skulle få slippe til i '90-lekene (skal vi etter hvert få se), europeiske normer og verdier i PSV. Universitatea under den tiden hvor både 'Gica' og Săndoi fantes i klubben var jevnlig deltaker i uefas klubbturneringer. Dette i kraft av prestasjoner i hjemlig serie, der Craiova-klubben på andre halvdel av 80-tallet aldri ble dårligere enn nummer fem.

(Innlegget ble redigert 24.09.15 16:49)

Jonaz
JonazInnlegg: 11944
12.10.15 02:23

Tenkte umiddelbart på jakral når jeg snublet over et Baresi-intervju på vg+. Men fant det vel ikke helt trådrelevant. Ligger i hvert fall her, noen fine refleksjoner der over VM.

http://vgd.no/sport/fotball-internasjonal/tema/1717293/tittel/ac-milan-il-diavolo-traaden-for-rossoneri-fans/innlegg/43985372/#post43985372

(Innlegget ble redigert 12.10.15 02:34)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
12.10.15 13:15

Ingen virker å ha følt kallet i forhold til å dedikere den danske åpningsmatchen i Aten noen strofer, hvilket jeg godt kan forstå. Folk flest, og i hvert fall her i vår del av Skandinavia, virker å ha gått lei dansk selvgodhet, og kan det sågar være nådd et så kraftig metningspunkt at vi vil ha tendert i retning av å ønske gresk triumf på deres bekostning? For min egen del er jeg ikke i tvil, men jeg åpner likevel for å la majoritetens talerør veie tyngst: så vi for oss dansk vm-deltakelse i '90 som et ork? Flemming Povlsen, Bundesliga-spissen fra Köln, hadde i andre omgang utjamnet etter at Olympiakos-legenden Tasos Mitropulos hadde puttet som enestemann i omgang 1. Grei gjerne ut om Jan Bartrams rolle i dette danske mannskapet. Bartram hadde nylig returnert til København etter et høyst mislykket opphold i den skotske fotballhovedstaden, der han hadde kommet på kant med egenrådige Graeme Souness, Rangers' manager. Det ga Bartram begrenset med spilletid, selv om han rakk registrere elleve kamper fra start og sågar score i et Auld Firm. Bartram klaget sin nød over å være foretrukket som sideback på Ibrox, mens han visstnok skulle ha vært lovet en rolle på midtbanen. Tre mål på elleve forsøk som en Jörg Albertz- eller Artur Numan-forløper (tro om Bartram kan ha definert Rangers' venstrebackrolle for disse senere aktørene? Til da hadde stort sett John Brown stått ganske statisk sideback på den kanten av Andy Gorams forsvarsskanse) synes imidlertid ikke helt offensivt blottet, så for alt jeg vet kan de personlige uoverenstemmelsene mellom Bartram og Souness likevel ha vært hva som førte til danskens tidlige exit fra de sydvestre strøk av Glasgow. Og siden jeg nå likevel har ordet: hvor i den samtidens internasjonale dommerlandskap kunne tsjekkoslovakeren Dušan Krchňák plasseres? Det var han som sto for avgjørelsene underveis i 1-1-oppgjøret i Aten, mens det i det østeuropeiske tungvektsmøtet mellom Bulgaria og Romania hadde vært åndsbror Michał Listkiewicz (Polen) som holdt (formodentlig) myndig orden. 

Kampdag 2: Romania mot Hellas og Danmark mot Bulgaria.
her skulle de to største vinnerne fra åpningskvelden få vise seg fram foran sine egne. En får anta at danskene tross alt sa seg tilfreds med 1-1 i de store filosofenes rike, selv om hellenerne ikke kunne nevnes i samme åndedrag som internasjonale stormestere nå sent på 80-tallet. Hjemme i Parken mot et litt betuttet Bulgaria får en uansett anta at favorittrollen var deres, og Bulgaria vil nok ha følt en viss ærefrykt over å få tre utpå en plen der for eksempel det mektige Sovjetunionen kun få år i forveien hadde fått deng med 4-2. Etter fadesen mot Romania hadde Boris Angelov valgt å gjøre rikelig med endringer, og de elleve han tok til matta med i København var disse: 

målvakt: Ilija Valov, 26, CSKA Sofija
høyreback: Ilijan Kirjakov, 21, Etar (Veliko Tarnovo)
libero: Nikolaj Ilijev, 24, Levski Sofija
stopper: Zaprjan Rakov, 26, Botev Plovdiv
stopper: Trifon Ivanov, 23, CSKA Sofija
venstreback: Pavel Dotsjev, 23, Lokomotiv Sofija
midtbane: Krasimir Bezinski, 27, CSKA Sofija
midtbane: Ivajlo Kirov, 22, CSKA Sofija
midtbane: Ajan Sadkov, 27, Lokomotiv Plovdiv
spiss: Ljuboslav Penev, 22, CSKA Sofija
spiss: Hristo Stoitsjkov, 22, CSKA Sofija

                        Valov
                         Ilijev
Kirjakov - Rakov - Ivanov - Dotsjev
          Kirov - Bezinski - Sadkov
                Stoitsjkov - Penev

hvem bar kapteinsbindet? Merk den skuffende lave gjennomsnittsalderen. En kan mistenke Angelov å anta at den seks kamper korte kvaliken allerede nærmest var kjørt med 3-1-tapet hjemme for rumenerne i premieren, for her virker han å ha lagt planer for framtiden, der stammen inneholdt en haug spillere fra toerlaget CSKA, mens 1987/8-mester Levski var avspist med liberoen Ilijev. Bør kanskje ikke dette ha skapt en form for brudulje i Sofija? Valov var inne for Mikhajlov i buret. Videre var begge sidebackene fra Romania-kampen ute: Nikolov var erstattet med Kirjakov, Vasov med Dotsjev på den brysomme venstreplassen. Skulle bulgarene i det hele tatt lykkes med å finne en internasjonalt besnittet venstreback? I midtforsvaret gjorde søvnige Ivanov inntog, og han skubbet altså Ilijev et hakk bakover, slik at målvakta nærmest fikk selskap inne i egen 16-meter. Få var i stand til å spille med fri forsvarsmann like dypt som de mystiske gutta fra bak jernteppet. På midten kom defensive Bezinski inn for å stabilisere, mens den kommende Lsk-fangsten Kirov skulle gjøre som Sadkov og spille indreløper. På topp var Aleksandrov erstattet med en rein spissduo fra CSKA. Kun fem av de som fikk starte kvaliken fikk sjansen til å fortsette den. En kan lese i det solid bulgarsk misnøye med hva som skjedde i naboduellen 19. oktober 1988. I Parken skulle noe av æren gjenreises med 1-1, et resultat som kanskje isolert sett klinget godt, men som likevel ikke var nok for at bulgarerne kunne ta mål av seg om å nå Italia-vm. To kamper ut var man, med to poeng for seier, distansert av Romania med tre poeng. De samme rumenerne vil ha satt stor pris på håndsrekningen fra Bulgaria og deres ene poeng i Køben. Slik kunne Emeric Jenei se ned på de tre andre nasjonene i pulja når to kamper var avviklet: 

1. Romania 2  2 0 0 6-1 4
2. Danmark 2  0 2 0 2-2 2
3. Bulgaria 2  0 1 1 2-4 1
4. Hellas 2  0 1 1 1-4 1

i București hadde mål av Mateuț, Hagi (str) og Sabău gitt oppskriftsmessig rumensk gevinst mot Grækenland. De fire kombattantene kunne overvintre med viten om at de ikke skulle i kvalikaksjon igjen før på dagen tre år etter den stadig omtalte Tsjernobyl'-ulykken 26. april. 

(Innlegget ble redigert 12.10.15 13:22)

Corvus
CorvusInnlegg: 24892
13.10.15 23:24
GiPazzini_85: 90- utgaven av Argentina var 8 utespillere og Maradona-Caniggia og det var det hele. Dette må være den dårligste finalisten i VM i "nyere historie".

Det holdt ofte med Maradona, en habil spiss, og resten grovarbeidere!

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
14.10.15 13:43

Overvintringen opplevde at de premissene som var lagt for hver enkelt av de fire deltakernasjonene i eurosonens a-gruppe førte til forskjellige typer med forberedelser inn mot 26. april '89: der rumenerne virket såre fornøyd med tingenes tilstand og Emeric Jenei knappest gadd se seg tilbake, valgte bulgarerne å matche stramt for å forsøke å identifisere relasjoner spillerne kunne bygge videre på inn i de fire avsluttende rundene med kvalikspill. Som vi tidligere har tatt for oss, var Uefas pulje 1 foran '90 den eneste gruppa som samkjørte alle kvalikkamper på dato. 26. april hadde lagt opp til denne dobbelen: 

Hellas mot Romania
Bulgaria mot Danmark

dermed ville begge parene være ferdig med sine respektive motstandere allerede i tredje serierunde i kvaliken. Jeg skulle mer enn gjerne ha likt å lese en kronikk som tok for seg bakgrunnen for nettopp dette oppsettet, men det spørs om antikvaren være seg i București eller Sofija har konservert eventuelt avismateriale som måtte ha behandlet emnet. Hva danskene måtte mene om saken finner jeg strengt tatt ikke så interessant, mens jeg dessverre har vondt for å tolke gresk. Slik sett burde man ikke fullført skriblerier for pulje 1 før man hadde gjort unna en felttur ned til enten Sofija eller București, eller kan hende til og med begge, for kanskje å ramle over noe verdifullt stoff i en støvet bokhandel i ei sidegate i et litt perifert sentrumsstrøk. Det skulle ikke stått på verken lei eller leva dersom jeg slumpet over det rette materialet. Å sette seg til med et balloptikon på deichmanskes filial i en av de to hovedstedene for å tråle tilårskomment avismateriale ville også ha smakt av fugl, og kanskje kunne man på det viset ha nøstet opp i noe av bakgrunnen for at oppsettet ble seende slik ut.

Danskene sa seg neppe altfor tilfreds med to poeng fra de to åpningspartiene, og så til kampen i Sofija som en mulighet til å spille seg opp i ryggen på puljelederne, selv om de neppe turte håpe på særlig grad av bistand fra grekerne i deres kamp mot Romania. For å stille best mulig rustet til å møte ultimo april på Balkan, hadde Sepp Piontek sendt av gårde dette forslaget om vinterpartier til Dansk boldspilunion: 

deltakelse i firenasjoners på Malta (Rothmans-turneringen, som vi også tidligere har sneiet innom i denne tråden) i tidsrommet 8. til 12. februar: 

v Malta (2-0)
v Finland (0-0)
v Algerie (0-0)

22/2: Italia (b) 0-1
12/4: Canada (h) 2-0

det var ingen ubetydelig remse matcher han ønsket seg, Piontek. Det var åpenbart at han følte det fantes mye å gripe fatt i. Til tross for null baklengs på den delvis arabiskinspirerte øya nede i Middelhavet i februar: det ble kun andreplass på danskene i denne utgaven av Rothmans-turneringen, den fjerde i sitt slag (tidligere vinnere omfattet det østtyske olympialandslaget, Stuttgart og Kaiserslautern). Algerie stakk av med de gjeveste medaljene, en triumf som antakelig stadig har høyt prioritert monterplass i brakka hos fotballforbundet i Alger. Siden skulle danskene tape 1-0 i Pisa (det eneste målet ble gjort av 'Beppe' Bergomi, ett av hans seks i azzurritrøya), mens Canada ble satt på plass med 2-0 i Aalborg. Lars Elstrup var blant målgjørerne her, mannen som også hadde åpnet ballet med sin scoring mot bulgarerne i Parken fem måneder tidligere. Det andre var et kanadisk selvmål. Blant de mindre kjente spillerne i Pionteks formasjoner var Odenses midtbanemann Ulrik Moseby, en spiller som imidlertid skulle være ute igjen når det dro seg mot alvor i Bulgaria. I stedet valgte Piontek å børste støv av 39 år unge Morten Olsen, som sågar skulle få kapteinsvervet i Sofija. Men nå skal jeg slutte med å foregripe begivenhetenes gang. 

Dersom man syntes den danske vinteroppladningen var kraftig kost, var den likevel ingenting mot hva man så fra gresk hold: her var det ikke spart på en eneste drakme (var dette begynnelsen for den greske økonomiens endelikt?), for intet mindre enn åtte spill skulle holde det greske landslaget på tå hev gjennom vinteren. Rekka så slik ut: 

15/11: Ungarn (h) 3-0 Lagonidis, Tsalukhidis (2)
18/1: Albania (b) 1-1 Tsiantakis
25/1: Portugal (h) 1-2 Borbokis
8/2: England (h) 1-2 Saravakos (str)
22/2: Norge (h) 4-2 (Ioannis) Samaras, Vakalopulos, Tsalukhidis, Saravakos
8/3: Øst-Tyskland (h) 3-2 Saravakos (2), selvmål
29/3: Tyrkia (h) 0-1
5/4: Jugoslavija (h) 1-4 Mitropulos

blandet drops både hva motstandere og resultater angikk, så det var sannelig ikke enkelt å få øye på noen rød tråd som skulle veilede hellenerne mot lysere landslagstider. Spesielt vil det ha såret å tape hjemme for erkerivalen Tyrkia (denne kampen beskrives som "the infamous friendly match" i en wikipediaartikkel om den daværende landslagssjefen), og altfor oppløftende vil det heller ikke ha vært å avrunde sekvensen av treningskamper med 4-1-tap hjemme for et riktignok sterkt besatt jugoslavisk mannskap. Jugoslavene hadde åpnet med fem poeng fra sine tre første partier i pulje 5, og var inne i siste fase med forberedelser før møtet med Frankrike på Parc des Princes 29. april. En stort verre motstander enn Jugoslavija fantes knapt i Europa den gang, men det slapp i hvert fall Alekos Sofianidis å oppleve. Landslagssjefen varte kun vinteren igjennom, etter å ha erstattet Miltos Papapostolu umiddelbart etter tapet i București. Til Jugoslavija-kampen var Antonis Georgiadis allerede innsatt, og 56-åringen skulle faktisk virke de neste tre årene. Det var neppe med overdoser av selvtillit man skred til verket med Romania, puljelederne, på motsatt banehalvdel i Aten 26. april 1989. 

Mot den nærmest uendelige rekka greske treningskamper, kontret rumenerne selv med kun tre: 

23/11: Israel (h) 3-0 Cămătaru, Mateuț (2)
29/3: Italia (h) 1-0 Sabău
12/4: Polen (b) 1-2 Sabău

var her grunn til varskorop etter tapet i Warszawa? Polen var akkurat på denne tiden noe av en ukjent internasjonal størrelse, siden de kun hadde gjort ferdig én kamp i sin gruppe, den som også inneholdt Sverige, England og Albania. 19. oktober hadde de slått Albania 1-0 i Chorzów, der tribunehelten Krzysztof Warzycha hadde gjort kampens eneste mål. Denne Warzycha, som så vidt jeg mener å huske ikke var i slekt med den kommende Everton-mannen Robert Warzycha, skulle siden opparbeide seg et voldsomt navn i gresk fotball, der han i 15 år tjenestegjorde hos Panathinajkos. Både Polen og Romania stilte sterkt, og Jenei skulle i dette oppgjøret komme til å gi den spennende høyrebacken Dan Petrescu (Steaua) hans landskamp nummer to, etter at debuten hadde kommet to uker tidligere, i 1-0-gevinsten i det latinske møtet med Italia i Sibiu. Var vi i ferd med å bevitne et kvikt generasjonsskifte på den rumenske høyrebacken, der Mircea Rednic så lenge hadde tjenestegjort med bravur? Kanskje ikke helt enda, for også Petrescu var skubbet vekk fra startoppstillingen når kvalikalvoret igjen tok til: I Aten var den gutteaktig utseende Steaua-spilleren verken å se som sideback eller midtbaneflanke. En annen som imidlertid hadde benyttet vinteroppkjøringen godt, var Ioan "Ionuț" Lupescu, en 20 år gammel Dinamo-spiller, som faktisk skulle få lov til å starte på det greske olympiastadionet. 

Bulgarerne, da? Beveget seg kanskje ikke Boris Angelov på ei noe marginal line nå etter den magre høstpoengfangsten? Riktignok vil motet ha vært mer synlig etter poenget i Danmark, og julaften '88 avholdt man vinterens første sparringsparti: det endte i 1-0-seier i Sjarjah, den tredje største byen i De forente arabiske emirater, en nasjon som definitivt var på vei opp og fram i det asiatiske internasjonale fotballandskapet. Emil Kostadinov var i gang med sine første og noe famlende skritt på den internasjonale scenen, og han avgjorde dysten i Emiratene. De to øvrige kampene Vutsov hadde ønsket den vinteren var: 

21/2: Sovjetunionen (h) 1-2 E. Kostadinov
22/3: Øst-Tyskland (h) 1-2 Ilijev

hva var det å merke seg herfra? Tja. At Ilija Valov virket å ha overtatt posisjonen som førstemålvakt, kanskje? Han var nødt til å overlate plassen til Etar-målvakt Nikolaj Donev til matchen i De forente arabiske emirater, men var ettertrykkelig på post igjen for de to hjemmetapene mot Bulgarias brødre i pakten, og det var også Valov som skulle være markør mellom stolpene når Danmark endelig kom som gjester til Sofija. Så hvorfor befant seg plutselig Borislav Mikhajlov helt ute i landslagskulden? Var det Mikhajlovs opprørstendenser og trusler om å fare utenlands som gjorde ham til noe av en persona non grata i landslagsmiljøet akkurat i disse månedene? Han skulle komme til å ta fatt på 1989/90-sesongen som Belenenses-spiller, som vi jo veit. Opprørstendenser ble alltid slått ned med hård hånd i Øst-Europa. Mikajlovs lynne hadde vist seg vanskelig å temme. Skulle kvalifiseringen i det hele tatt komme til å innlemme Borislav Mikhajlovs navn igjen? 

26. april kunne komme. De fire lagene hadde gjort unna sine forberedelser. Det var tid for avspark i Aten og det var tid for avspark i Sofija. 

(Innlegget ble redigert 14.10.15 13:50)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
01.12.15 11:02

Stillhetens uutholdelige tomhet. Den har vart i snart et par måneder nå, men nå er det ingenting som lenger skal holde avspark unna verken i Aten eller i Sofija. I Hellas var det en velkjent 42-åring som skulle rettlede de to parter: vesttyskeren Aron Schmidhuber (fra syd-Bayern) var av Uefa pekt ut til å gå med fløyta. I Bulgarija skulle vi veiledes av Alain Delmer, en jevnaldrende franskmann fra landets nordligste region Nord-Pas-de-Calais, nær den belgiske grensen. I begge avsparksbyer opererer man langs tidsaksen gmt +2, så kanskje, sett i lys av denne puljas rigide oppsett med identiske kampdatoer for hver av de seks ekvipasjene, hadde man til alt overmål valgt å blåse i gang samtidig. I datidens noe lemfeldige Øst-Europa velger jeg imidlertid å forholde meg til den hypotesen som forteller at "nei, det gjorde de ikke". Den klinger så langt bedre. 

I Aten så en et lett slitent Hellas og et godt motivert Romania. Grekerne vil også ha hatt betydelig respekt for det Romania som hadde dasket dem i fjeset med bløtkokt torsk lite mindre enn tre ganger i det foregående møtet i București. Det var imidlertid et par landslagssjefer siden, så kan hende var ikke den nytiltrådte ordstyreren slått før avspark slik muligens både Papapostolu og Sofianidis ville ha vært. Vel hadde Georgiadis, fra det greske Makedonija nord i landet mot den jugoslaviske grensen, debutert i vinterens siste sparringsspill, det klare hjemmetapet for den fotballstore naboen i nord, men helt rådløs vil han likevel ikke ha vært før møtet med Romania. Selveste Romania. Bakerst hadde Olympiakos-'keeper Ilijas Talikriadis blitt erstattet med ingen ringere enn Spyridon Ikonomopulos, den allerede mangeårige sisteskansen for Aek i Aten. Jeg tror ikke jeg tar tastaturet for fullt når jeg utnevner ham til den fotballspilleren jeg noensinne har hørt om med det aller flotteste navnet, og det er heller neppe langt unna å være en universell sannhet. Jeg liker også at Georgiadis hadde gjort rom for Joannis Samaras, og fra klippene vil en jo se, blant de mange viltre forsøkene fra distanse etter pause, hvordan far av den nåværende landslagsmannen burde hatt straffe da han ble offer for Gheorghe Popescus skjødesløse utlanging av venstrefoten (jeg synes jeg hører kommentatoren si at det er Mircea Rednic som står bak ugjerningen, men hvor sannsynlig var det at han, som høyreback, 1) befant seg i den posisjonen og 2) spilte med trøye 6? Jeg holder fast ved Popescu, selv om det er vanskelig å avgjøre sikkert ut fra de lett kornede bildene). Jenei danderte de elleve han hadde sett seg ut slik: 

                                              Silvio Lung (k)
                                             Mircea Rednic
Ştefan Iovan - Adrian Bumbescu - Gheorghe Popescu - Michael Klein
                    Ioan Lupescu - Ioan Sabău - Dorin Mateuț
                                                        Gheorghe Hagi
                                          Rodion Cămătaru

nå ble jeg straks mer i tvil til min tidligere kommentar om at det vil ha vært Popescu som la Samaras i marka, for som en merker seg var Iovan inne på laget, og han gjorde aldri annet enn å stå høyreback, noe som vil ha betydd andre oppgaver for den seinere høyrebacken Rednic. Jeg åpner avgjort for at Rednic kan ha forsøkt å tolke en liberooppgave, og at det rett og slett ble for mye for ham når han plutselig var den som var nødt til å støte mot en kvikk gresk angrepsspiller utover i den andre omgangen. En ser jo heller ikke de lett krøllede lokkene Popescu pleide å være utstyrt med i de riktignok stadig like kornede klippene, men jeg tror faktisk jeg snart begynner å gi kommentator (som jo snakker et latinsk språk jeg er villig til å erkjenne mer er rumensk enn italiensk) rett i påstanden om at det var Mircea Rednic (merk forresten også kommentatorens -k på tampen av etternavnet. Jeg hadde alltid vært av den overbevisning at Mircea Rednic uttaltes "Red-nitsj", men så skulle det altså være "Red-nik") som sto for den ustraffede ugjerningen. I tur gjør denne oppdagelsen at jeg ikke blir noe mindre nysgjerrig på nummerfordelingen internt i det rumenske mannskapet. Tør jeg foreslå noe slikt? 

1. Lung, 2. Iovan, 3. Klein, 4. Popescu, 5. Bumbescu, 6. Rednic, 7. Lupescu, 8. Hagi, 9. Mateuț, 10. Sabău, 11. Cămătaru

jeg forstår egentlig ut fra de nå enda mer kornede klippene at dette er galt, så jeg fisker egentlig etter om noen har fasiten å gi meg. Blant annet mistenker jeg Mateuț å ha femmerdrakta, noe som kanskje gjør at Bumbescu står med 4 og Popescu med 9? For visst er det da Cămătaru som har 11, mens Hagis status enda ikke tør gi ham noe enerådende tieransvar på landsen. I stedet virker den trøya å ha å ha tilfalt stjerneskuddet Sabău. Men igjen: jeg søker en fasit. Videre: nå når Brd-dommeren Schmidhuber for lengst har stedt kampen til hvile, røper jeg neppe graverende hemmeligheter ved å fortelle at det endte 0-0. Spyridon hadde gjort jobben sin og vel så det. Et gresk 0-0 mot sterke rumenere vil ha blitt registrert blant fotballseismologer over det ganske kontinent som en kraftig overraskelse, selv om Romania neppe var ansett for like sterke ute som hjemme å være. 

Uavgjortresultatet i Aten ville ha gitt både bulgarere og dansker blod på tann dersom de hadde hatt kjennskap til det før avspark i Sofija. De sto med henholdsvis ett og to poeng til nå, og seier ville ha kuttet ned på forspranget til gruppelederne. Slik det imidlertid var, vil jeg anta at partene ved avspark i den bulgarske hovedstaden var ukjent med noen eventuell utvikling i Hellas; de måtte bare forsøke å løse egne oppgaver. Danskene hadde jo sett solide ut defensivt gjennom vinteren, mens bulgarerne sto med 3-4 på sine tre vinterkamper, der begge tapene hadde kommet hjemme. En vil jo også huske 3-1-tapet for Romania nettopp i Sofija, og var det slik at Bulgaria var i ferd med å bygge et aldri så lite hjemmekompleks? I så fall var det noe danskene kunne utnytte. Men hvor sannsynlig var det at et relativt habilt østblokkland skulle tape fire strake på eget gress? En vil også merke seg at de tre nederlagene alle kom mot brødre i ånden, og her var en vesteuropeisk nasjon man neppe hadde like stor respekt for opponent. Man hadde jo greid 1-1 i København, og alle poengetiske normer tilsa jo da seier for hjemmelaget i Sofija. 

Danskene vant 2-0. Flemming Povlsen støtte inn 1-0 med skallen rett før pause etter et presist John Sivebæk-overlegg, mens tilskuerne på det sparsommelig befolkede Vasil Levski-stadionet (kun 37 000 hadde løst billett, mot 60 000 for Romania-oppgjøret) i neste omgang fikk se danskene gå i brudd midt på den bulgarske halvdelen, hvorpå Jan Bartram stikker igjennom Brian Laudrup med et kunstverk av en pasning. Laudrup den yngre gjør ingen feil alene med den nye førstekeeperen Ilija Valov. Med halvspilt serie så tabellen slik ut: 

1. Romania 6-1 5
2. Danmark 4-2 4
3. Hellas 1-4 2
4. Bulgaria 2-6 1

i praksis sto nå kampen mellom Romania og Danmark. Beste med det hele var at begge møtene disse to imellom gjensto, og en kunne se resten av kalenderåret 1989 optimistisk i vente, vel vitende om to kommende grøssere i henholdsvis København (i oktober) og București (måneden etter). Det er imidlertid også lov å berømme Hellas for å ha tatt poeng, riktignok hjemme, mot begge de to gruppefavorittene. 

(Innlegget ble redigert 01.12.15 11:09)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3272
01.12.15 19:50
mikemodano: Kampdag 2: Romania mot Hellas

Jeg vil litt tilbake til denne kampen, modano, dersom det er mulig å etteranmelde en kommentar til dette oppgjøret og dysten ikke har rukket å bli foreldet materiale siden sist? Jo, optimalt sett skulle en vel vært litt tidligere ute med inntrykk fra Romania-Hellas 2. november 1988, men etter hvert som snøen bare faller tettere, finner jeg ikke snømåka når jeg titter i Samvirkelagsposene men årgangscalcio fra gamle Stadionul Steaua.

La meg bare repetere at Jenei startet med det samme laget som seiret i Bulgaria (og gjorde etter hvert i kampen nesten de samme innbyttene).
...................................1. Silviu Lung (k)...................................
...................................6. Miodrag Belodedici .............................
2. Stefan Iovan ......... 3. Ioan Andone ..............4. Iosif Rotariu
............................... 11. Gheorghe Popescu .......................
...8. Ioan Sabău - 10. Gheorghe Hagi - 5. Dorin Mateuț....
7. Marius Lăcătuș.....................................................................
............................... 9. Rodion Cămătaru.........................
Inn: Vaişcovici for Lăcătuș, Klein for Mateuț.

Hellas.
.........................................1 Talikriadis.............................
2 Chatziathanasiou - 4 Manolas - 5 Mavridis - 3 Kolomitrousis
8 Bonovas - 6 Tsalouchidis - 10 Mitropoulos - 11 Tsiantakis
.......................... 7 Saravakos - 9 Anastopoulos.........................
Inn: Koutoulas for Mitropoulos, Nioblias for Tsiantakis.

Romania registrerte her sin andre seier i 1990-kvaliken med å slå Hellas ettertrykkelig 3-0. Som i kampen mot Bulgaria gikk Jenei ut i et 4-1-3-2 og kjørestyrken i det rumenske spillet viste seg langt kraftigere enn hva det greske laget var i stand til å demme opp for.

Grekerne åpnet med å ta ut rumenerne ved hjelp av frispark og det ga ti oppstykkede åpningsminutter der Romania aldri fant flyten. Etter det kom Hellas aldri tett nok oppi til å ta ut Romania og det hele ble en overkjørsel. En attraktiv overkjørsel således, for rumenerne flyttet ballen hurtig og med få touch, slik at den greske elleveren ble helt strekt ut til en uformelig masse. La meg sørge for å nevne Belodedici og Popescu, som stod litt bak der og startet alle disse angrepene til Romania. Hagi er en nyttig spiller, men innen ballen kom til ham hadde disse to gjerne tilrettelagt det hele. 1-0 kom ned høyresida der rumenerne stod skeive og i overtall med Iovan, Sabău og Lăcătuș. Det var flere lovende angrep ned siden der i 1. omgang og til slutt var det altså et Lăcătuș-innlegg som målbeistet Mateuț pirket inn fra et returrom der han stadig var farlig. På 2-0 like etter rives Cămătaru ned, Hagi scorer og oppfinner tilfeldigvis riverdance i feiringen. Hvor var Saravakos? Har sett kampen mellom CCCP og Hellas (23.3.1988) der Saravakos er kampens dominerende spiller tross at grekerne taper 4-0, men her derimot er han veldig tam.

2. omgang ble en uryddig og småamper affære. Var store muligheter til stede for at rumenerne kunne pyntet på resultatet ettersom rommene bare ble større, men det ble med scoring til 3-0 litt før slutt ved Sabău. Rakk å si noen ord om Belodedici og Popescu i 1. omgang, men la oss ikke late som ikke Jenei mønstret to uhyre spennende navn også i indreløperne Sabău og Mateuț. Det var effektivt når fremadstormende Belodedici og Popescu dro på seg grekere som gikk fram for å presse ball og så akkurat fant Sabău og Mateuț i rom som disse to ballsterke indreløperne utnyttet. Siden hadde du en Lăcătuș gampende på ytre høyre og en Cămătaru til å rydde plass i midtforsvaret … Det er kanskje noe av det aller sterkeste vi har sett så langt i 1990-kvalen dette av Romania. Det er også en kontringsglede her som er på høyde med Sovjetunionen (og Portugal), men kanskje en enda større iver etter å ta mulighetene på overganger enn det som var tilfelle når Khidijatullin bestemte seg for å dysse ned og gjorde CCCP-forsvaret til en sovesal i stedet for en utskytingsrampe. Det endte 3-0 i en kamp som ble litt uinteressant fordi Hellas hadde så fryktelig lite å komme med.

Börs: Lung 4,5. Iovan 5,5. Andone 5. Rotariu 5. Mateuț 6. Belodedici 7. Lăcătuș 5. Sabău 6,5. Cămătaru 5. Hagi 5,5. Popescu 6,5.

(Innlegget ble redigert 01.12.15 19:57)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
11.12.15 11:59

Vet du, flounderswake, det er ikke bare fint, det er også nødvendig å nå ha fått noe kjøtt på det beinet som var så magert at det skrek ut etter forpleining: jeg fór kun over Romania-Hellas med harepote tidligere. Det tør være kjent for hele forsamlingen her at du sitter på et forbrukslager av kampmateriale fra kvaliken, et lager som ofte strekker seg langt utover hva man kan gjenfinne online. Og de skarve klippene det hadde lyktes meg å finne, forteller lite om hvilke formasjoner og hvilken taktikk henholdsvis Jenei og Papapostolu hadde engasjert. Var det kanskje ikke en generell misoppfatning datidens nettdebattanter satt med at Marius Lăcătuș var rein spiss, for eksempel? Videre ser jeg du har bekreftet det vi tidligere har spekulert i, nemlig at Iosif Rotariu kan ha hatt en sidebackrolle. Rotariu tør være mest kjent som midtbanespiller, men han var såpass kultivert at han også uten problemer kunne gå inn og ta for seg i en venstrebacktolkning. Var ikke "halve Romania" en gryende kultur av spillere som ikke var fremmede for å la seg dyrke i ulike roller? Du har jo videre posisjonert Gheorghe Popescu (snart skulle landsen også ta seg av hans bror Adrian) som ballasttank på midten; Ioan Sabău var med som indreløper i det skroget du presenterer over. Romania var et godt overhalt bulkskip i sammenlikning med mange av de halvrustne ro-ro-skutene som krevde los i det internasjonale fotballfarvannet. Men nå var det vel ikke gått så langt at Emeric Jenei enda var helt overflødiggjort på brua. 

Hvordan stiller du deg ellers til en tolkning som åpner for Mircea Rednic som forsvarsfeier, flounderswake? Og med Sabău som stabilisator snarere enn løpegutt på midten, en purfersk Lupescu ved hans side, og en Hagi klart mer framskutt enn hva en ser i din presentasjon fra Hellas-kampen? Ja, jeg spør fordi jeg jo framsatte lite annet enn en hypotese over. Det var spedt med konkret materiale jeg hadde å gå på rundt det 5-4-1-oppsettet jeg så for meg fra returmøtet i Aten. Men du har kanskje empiri solid nok til å nedsable teorien min og feie den ut i Saroniabukta? 

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3272
03.01.16 19:32
mikemodano: 1-1 prikket den Hristo Kolev som hadde erstattet Petar Aleksandrov allerede etter halvtimen, og frisparket kunne ikke ha vært utført med mindre lyte. Var forresten byttet så tidlig som i det 31. minutt en innrømmelse fra Angelov om at startoppstillingen hadde vært en flause?

Nytt materiale fra Sofija 19. oktober 1988 kaster lys over disse omdiskuterte begivenhetene, og slik jeg tolker bildene er det nettopp en Angelov-innrømmelse, som du sier modano, som ligger bak byttet av Kolev for Aleksandrov i det 31. minutt i denne åpningskampen mellom Bulgaria og Romania i kvalgruppe 1 foran VM 1990 (som skulle holdes i Italia).

Jeg tolker også bildene slik at Bulgaria hadde kommet på bakbeina den første halvtimen av kampen mot et Romania som viste seg svært målretta i spillet. Allerede før Mateuț ga rumenerne ledelsen (en del likheter med 1-0-scoringen mot Hellas, som også var blitt bygd opp på den høyresiden deres med en aktiv Iovan) hadde flere målsjanser blitt notert for gjestene. Angelov måtte foreta seg noe, uten at bildene (for ikke å si kvaliteten på dem) sier meg noe særlig om Aleksandrovs prestasjoner den halvtimen han spilte. Kan virke som Kolev bare gikk rett inn i hans plass på høyre kant. Forresten ikke helt enkelt å si hvordan BULs XI fordelte seg på banen ut fra oppstillingen, men med disse nye bildene ser fasit ut til å være:

........................1. Mikhajlov........................
2. Nikolov - 3. Rakov - 5. Ilijev - 4. Vasev
.......................8. Sadkov......................
............11. Getov ...... 10. Jordanov...........
7. Aleksandrov............................6. Stoitsjkov
......................9. Penev..............................
Nokså likt den 4-3-3-formasjonen BUL hadde sånn hell med i VM'94.

2. omgang er en mer åpen affære, men igjen ser Romania giftigst ut med sin kombinering av balltryggleik og hurtige overganger. Gică Popescu gjør her sin andre landskamp og selv om han nok ikke er like ruvende som mot Hellas på vårparten ser man jo at det er han som gir lisens til de tre centrocampistaene foran seg til å drive fram på banen, godt støttet av de to sidebackene. Harmonisk. Tror jeg også vil legge til at Lăcătuș stod mer sentralt i denne kampen enn jeg tidligere gjettet.

Seiersmålene er allerede godt beskrevet: 1-3. Mulig ting kunne sett annerledes ut dersom den polske dommer hadde vurdert rødt kort til Lung for å bruke hendene utenfor målgården når Stoitsjkov kommer fri i 2. omgang, men greit med B på midtukekupongen. 

(Innlegget ble redigert 03.01.16 19:35)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
03.01.16 21:24

Det er lite mindre enn fantastisk at det for halvannen måned siden ble publisert nytt billedmateriale fra denne nabofeiden i den bulgarske hovedstaden. Jeg tolker det dithen at det ganske sikkert sitter et kobbel entusiaster på et balkansk vgd og trinnvis tar for seg utviklingen i egen kvalikpulje foran Italia-sluttspillet i '90? Nei, vent. Brukeren "Paulo Bastos" låter ikke som det mest erketypiske balkannavnet en kan forestille seg. Et søk i katalogen hans røper at han også framover vil være en fyr (?) vi skal stifte rikelig bekjentskap med. Jeg kan knapt vente med å ta fatt på det materialet du nå har sporet opp, flounderswake, men jeg er redd det er nødt til å vente til i morgen. Er det forresten i de portugisisktalende landmassene vi må lete for å finne våre likemenn? 

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
04.01.16 11:21
flounderswake: Rimelige antagelser, modano, om Romanias formasjon

Om antakelsene kanskje var rimelige, flounderswake, så vil de likevel kunne døpes "lettsindig omgang med fakta", for det var et helt annet brett Emeric J. presenterte oss for der nede i Sofija. Nå har vi jo endelig fasit i hånd, og da synes jeg vi også skal koste på oss å legge ut Rumæniens hold slik det så ut fra de øverste bjelker på Vasil Levski. Vi merker hvilken høyredreining Gheorghe Hagi har tatt; aner han at det skal åpnes luker mot Vesten, slik at han kan stikke av og gjøre seg fet(ert)? Nå er, som du sier, bildene av en slik art at det kan være vanskelig å skilne spillerne fra hverandre, men hva som kanskje er enda verre er at kommentator Dumitru Graur faktisk låter enda mer kornete enn bildene ser ut, så i den grad vi lenger tør forsøke oss på antakelser, rimelige eller ei, så kan det virke som om tidens tann har fart hårdt med bulgarsk vhs. Akk, den som bare var innesnødd med årgangscalcio uten rim i kommentatorrøst. Merk forresten bulgarernes stavemåte av Lăcătuș, slik den rumenske lagoppstillingen flimrer over skjermen om lag 4.52 ut. Nå er ikke jeg altfor stiv i bulgarsk-kyrillisk, men det er åpenbart at det tegnet russerne benytter for å markere harde konsonanter ("Ъ") har en noe annen funksjon i Bulgaria. Skal en tolke Lăcătuș' bulgarske stavemåte (dersom en forutsetter at statlig bulgarsk tv har transkribert korrekt), vil deres -Ъ være jamført med en latinalfabetisk -a. Eller er det den særegne rumenske -ă man her gjengir med det tegnet russerne jo kaller tvjordyj znak? For meg virker det kun rart. Forvirrende. Men så er jeg da også mer bevandret i russisk-kyrillisk enn den varianten vi stifter bekjentskap med fra Sofija. I moderne russisk er tvjordyj znak stadig sjeldnere. Mine få møter med bulgarsk har fortalt meg at den der, derimot, forekommer hyppig, og langt mer frekvent enn det mjagkij znak ("ь") som jo er så üblich i russisk. 

Du har belønnet Gheorghe Popescu med ankerrollen, flounderswake, et forslag som klart synes mer fornuftig enn hva jeg har skissert som en fotballens Reidar Webster i innlegget over ditt. Jeg synes videre ikke Belodedici virker å ligge så dypt som en kunne håpe, og jeg åpner for at Jenei faktisk gikk til verks i Sofija uten libero; Andone og den kommende serievinnercupvinneren med Crvena Zvezda ser ut til å være sentrale i en overraskende flat firer. Selv hadde jeg plassert Ioan Sabău som den dype på midten, men det er tydelig at han har langt mer offensive hensikter enn som så. Det som videre er klart er at Dorin Mateuț ligger mest venstrebredt av midtbanefolka, mer eller mindre i den posisjonen jeg hadde holdt av for den 23 år gamle Hagi. Og ja, Marius Lăcătuș er sentral og ikke spesielt opptatt av å holde bredde til høyre. Aller fremst er Rodion Cămătaru akkurat like brautende og bøllete som en kunne håpe, selv om det er synd det skal gå utover en hedersfigur som Zaprjan Rakov. Så da blir mitt Romania-forslag seende slik ut: 

                                       Silviu Lung (k)
Ştefan Iovan - Ioan Andone - Miodrag Belodedici -Iosif Rotariu
                                    Gheorghe Popescu
                Gheorghe Hagi - Ioan Sabău - Dorin Mateuț
                         Marius Lăcătuș - Rodion Cămătaru 

jeg tror ikke vi er for distansert fra sannheten her, en presentasjon du selv jo ikke var altfor langt unna i ditt forslag over, flounderswake. Merk forresten Rotarius bidrag 24.40 ut i sendingen: han forserer forbi bulgarsk høyreback og slår inn foran mål, der Mateuț har sneket seg inn i rommet mellom stopper og venstreback, en rolle jeg innbiller meg Dorin Mateuț påtok seg ofte ved offensiv dødball (som jo er foranledningen her). Akk, for Cămătaru hadde aldri svidd en slik mulighet. Det skulle uansett ikke hjemsøke dem, som vi jo har slått fast, men like fullt. Ellers går det også trygt å konstatere at vekslingen Aleksandrov-Kolev var av taktisk art, og lite annet. Se hvordan Petar Aleksandrov er lett på tå når han forstår at hans tid er omme (34.38). Kanskje vet allerede på det tidspunktet Boris Angelov at laget hans skal tildeles frispark innenfor skuddsektor av Lungs bur. Kanskje er det for å ha rede Kolevs venstrefot han velger å gjøre byttet akkurat der, akkurat da. Minuttet seinere blir Lung stående og måpe når Kolev legger venstrefoten kjærlig om ballen fra 25 meter. Andone har helt unødvendig lagt om kull Penev, og det påfølgende scenarioet virker å være forfattet lang tid i forveien. 

Hvorfor disse danske reklameskiltene, flounderswake? Var Danmarks Radio til stede for å gi sine seere et innblikk i lokalrivalisering på Balkan og omegn? Hadde kampen i Aten blitt unnagjort et par timer i forveien, slik at den danske rikskringkastingen kunne by sin tilhengerskare på et noe uvanlig epos for skandinaviske tv-skjermer å være? 

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3272
04.01.16 18:27
mikemodano: Hvorfor disse danske reklameskiltene

Om ikke bildene fra Sofija alltid sier oss så mye om de enkelte spillere på skjermen, forteller de i alle fall sitt tydelige språk om at dansk næringsliv gjorde et tungt framstøt på det østeuropeiske markedet høsten 1988. Skal tro om ikke daværende eksportminister Søren Bissewov-Nyrup hadde en finger med i spillet der for å prakke varer på folket bak muren. Det reklameres til og med for PØLSER på den ene kortsiden. Etter alt å dømme hadde det sin effekt. Det blir jo bare å legge sammen 2 + 2 når en ser reklameskiltet for VO5 Shampoo og vet at Borislav Mikhajlov stakk fra Bulgaria kort tid etter denne kampen.

Jeg tror jeg avstår fra rumenske börsspekulasjoner, tross Dumitru Graurs iherdige hjelp med å identifisere spillerne på skjermen (det mangler jo også 15 min), men det var for eksempel interessant å få se mer av en Ioan Sabău, som også mot Hellas gjorde en god figur. Mer håndfast er reservebenken som flimrer over skjermen: 12. Nițu, 13. Rednic, 14. Ungureanu, 15. Klein, 16. Vaişcovici. Ingen overraskelser der, bortsett fra Gheorge Nițu (Victoria-sisteskansen), som tok plass der jeg forventet Stelea eller den vordende Kristiansand-attraksjonen Moraru. 

Den Lung-episoden jeg nevnte befinner seg 43.59 ut i opptaket. Men ikke rødt altså den gang? Det ble i det minste dømt frispark, som bulgarerne fikk i mengder fra det holdet i kampen. Interessant å notere at Stoitsjkov på dette tidspunktet ennå ikke hadde posisjon i laget til å ta disse frisparkene: Getov er tydelig fremdeles den i flokken som først får plukke korn, og selv Kolev får altså forsyne seg før Stoitsjkov. Spennende innblikk i Bulgaria anno 1988. Men det bulgarske laget forandret seg mye i løpet av kvaliken og jeg vil tro Stoitsjkov, som en av få faste innslag, rykket opp i ordenen etter hvert.

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
06.01.16 11:23
flounderswake: Vaişcovici

Claudiu Vaişcovici. Vi har slått fast om hans vesen tidligere i tråden at han virket å være noe av en outsider i landslagsmiljøet, selv om han samtidig virket å nyte mer tillit enn "kraftspissen Marcel Coraș". Jeg vil imidlertid videre, flounderswake: hvorfor i all verden har vi ikke skreket oss hese etter bidrag fra Victor Pițurcă? Vel var Steaua-spissen på hell av sin karriere på dette tidspunktet, men han var fortsatt i høyeste grad aktiv, og når man har slike scoringsstats som hva han kunne framvise fra klubbfotballen (og jeg siterer fra Wikipedia: 137 mål på 174 kamper), stiller jeg meg svært undrende til at Victor Pițurcă aldri ble registrert med flere enn 13 landskamper, og ingen etter 1987. Bak de trauste førstevalgene Cămătaru og Lăcătuș fantes altså folk som Vaișcovici, Coraș og ikke minst Pițurcă. Ja, når vi først er så frimodige at vi lanserer alternativer, om enn noe i seneste laget for Emeric Jenei til å ta dem i betraktning, kan vi like gjerne også nevne Gavril Balint. Mulighetene fantes altså i fleng. Spørsmålet er om rumensk landslagsfotball noen gang har kunnet velte seg i slike angrepsess på noe tidspunkt, verken før eller etter kvalifiseringen til Italia-mesterskapet i '90. 

"Craiovas centrocampista Ion Geolgău", skriver du, flounderswake. Hva har vi på ham? Om det fantes drøssevis med fullt brukbare spisskandidater i Romania på slutten av 80-tallet, så har jeg vanskelig for å tro at de var særlig svakere stilt i midtbaneposisjonene. Ion Geolgăus navn har sjelden nådd geografiske utposter som Skandinavia når store rumenske midtbanenavn har vært diskutert i ettertiden, men dersom man var centrocampista i Craiova på 80-tallet, så vil det ha vært ensbetydende med kvalitet. Ion Geolgău var kvalitet, ja? 

I vinterpausen mellom siste høstkamp i '88 og først daterte parti i '89 får en tro Jenei vil ha mesket seg med de mange og spenstige alternativene som fantes i rumensk hjemlig fotball. Her fantes tre muligheter til å teste ut forskjellige brikker: 23. november hjemme mot Israel, 29. mars hjemme mot Italia og 12. april borte mot Polen. Skal vi ikke gå disse litt nærmere etter i sømmene, kanskje? Svaret får enkelt og greit være: nei. Vi skal ikke det. Det er forbasket lite interessant å trekke ut fra disse kampene, kanskje annet enn at Dan Petrescu hadde begynt å interessere landslagsledelsen, ja, faktisk i slik grad at han fikk debutere mot Italia. Petrescu var på denne tiden i Steauas eie, etter at han i 86/7-sesongen hadde vært utlånt til Olt Scorniceşti, én av flere klubber som siden skulle trøble såpass at de pr nå kun spiller regionalfotball. Merk videre hvordan også Dinamos midtbanemann Ioan "Ionuţ" Lupescu skulle få registrert sin andre landslagsbevegelse i nettopp Italia-kampen. Han hadde gjort unna debuten et drøyt år i forveien, da man hadde slått Israel 2-0 i Haifa. Den gang erstattet han Ioan Sabău med ti minutter igjen å spille, mens han mot Italia skulle få et par fattige minutter for Hagi. Til Italia-møtet skulle enda en angriper være innkalt, og han skulle sågar få en hel omgang å prøve å overbevise Jenei om at han ville være noe å satse på framover: Sorin Cigan het han, spiss for Braşov, men han skulle siden aldri igjen bli å se i dette miljøet. 

Et annet litt trist faktum, flounderswake, er hvordan vi i disse kapitlene dessverre aldri skal få lov til å konsentrere oss om den eminente playmakeren Tudorel Stoica, som må være noe av det aller flotteste Romania har fostret av idrettsutøvere. Han var den suverene hærføreren i det mannskapet som vant Serievinnercupen i '86, der han var et slags tidlig rumensk tilsvar til Bent Skammelsrud, avspist med 15 fattige landskamper som han ble: helt i klubbsammenheng, novise i landslagsmiljøet. Forstå det den som kan. Det er ikke all verden jeg husker konkret fra Steauas '86-lag, men jeg husker hvilken mytisk figur Tudorel Stoica var. Og fortsatt er. 

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
06.01.16 12:26

Det går fint an å koste på tråden en henvisning til den europeiske superfinalen i '86, der vårens to store kontinentale vinnere møttes (den tredje, Uefa-cupvinnerne Real Madrid, ble sedvanen tro ikke invitert). Jeg har bare så vidt tittet på åpningssekundene, men akter å rigge meg til med klippet så snart muligheten byr seg. At også disse bildene virker å ha blitt et kvalitativt offer for tidens tann får stå sin prøve. Det er ikke hver dag man får to østeuropeiske giganter ansikt mot ansikt fra den skjellsettende åttitallsballen. Se de mannskapene! Og her er selvsagt også den Stoica på plass som mistet serievinnercupfinalen mot Barcelona som følge av for mange gule kort underveis. Merk dessuten at Ştefan Iovan var kaptein for Steaua, og det til tross for at Stoica altså var på plass. Det skulle fortelle en god del om høyrebackens posisjon i rumensk fotball i andre halvdel av åttierne. Kan det være at han fortsatte å bære bindet som en slags gest etter at det lyktes klubben å slå Barça med ham som hærfører på vårparten? 

(Innlegget ble redigert 06.01.16 12:33)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
06.01.16 16:05

Jeg har underholdt meg stort med de første 45 fra denne åkeren et sted syd i Frankrike, der Dinamo Kiev var det førende laget reint spillemessig, omtrent slik en kunne forvente, men der Gheorghe Hagis scoring rett før pause sørger for at stillingen er 1-0 til rumenerne. La meg først få greie opp i lagoppstillingene, som i sovjetukrainernes tilfelle slett ikke er korrekt gjengitt hos Wikipedia: 

                                                         1. Viktor Tsjanov
                                                         3. Sergej Baltatsja
8. Andrej Bal'                                   4. Oleg Kuznetsov        5. Anatolyj Dem'janenko (k)
10. Vadim Jevtusjenko - 7. Pavel Jakovenko - 9. Aleksandr Zavarov - 6. Vasilij Rats
                                             2. Igor' Belanov - 11. Oleg Blokhin

dette er kan hende ikke den aller mest relevante tråden for alle ting Dinamo Kiev, men jeg er sikker på at forumet tåler en gjennomgang av laget deres også. Baltatsja lå og feiet bakerst, og av og til plukket han ballen fra enten Kuznetsov eller Jakovenko inn i lengderetningen, og jeg synes han gjorde en skapelig figur. Ellers var det overraskende mye Jakovenko fikk styre her. Kanskje var han blant de spillerne som hadde fått mest pepper for SSSRs begredelige åttendelsfinalesortí sommeren før, og dermed var revansjesugen? Nå fant kampen sted 24. februar '87, så en får tro at sovjetukrainerne hadde ristet av seg den verste skuffelsen. På topp var Belanov mest møtende; Blokhin truet, som vanlig, bakrom. Ellers? Tja. Jeg hadde ventet mer av folk som Rats og Zavarov. Kanskje tok ikke Lobanovskij matchen altfor seriøst? 

På motsatt trenerbenk satt Anghel Iordănescu. Han hadde stilt opp sine i en enda mer klassisk 4-4-2: 

                                               1. Dumitru Stângaciu
2. Ștefan Iovan - 6. Miodrag Belodedici - 4. Adrian Bumbescu - 3. Ilie Bărbulescu
8. Lucian Bălan - 5. Tudorel Stoica (k) - 11. Ladislau Bölöni - 10. Gheorghe Hagi
                                   7. Marius Lăcătuș - 9. Victor Pițurcă

eller: vent nå litt. Helt klassisk 4-4-2 var dette likevel ikke. Vi merker oss at Hagi var langt mer fri enn en venstreplass på kartet skulle tilsi. Han hadde kanskje dette området som utgangspunkt, men han var gitt relativt frie tøyler. Og selv om han virket litt forknytt under oppsettet av dødballen som skulle gi scoring kort før pause, brautet han likevel da det kom til stykket. Og det med rette. Verken Stoica eller Bölöni turte opponere. Merk forresten også at det på langt nær var Iovan som var kaptein; det var Stoica. Den mytiske Stoica. Stoica hadde en fæl førsteomgang. Åpenbart er man i Øst-Europa ikke vant med denne typen potetåkre som de i Vesten kunne tilby. Tudorel Stoica hadde vondt for å kontrollere ballen på det ujevne underlaget. På høyrekanten var dessuten Bălan beskjeden og lite å se til. Jeg synes imidlertid Belodedici gjorde en positiv figur, og på venstrebacken overgikk Bărbulescu sin motsats Iovan. Bölöni startet heftig, men falt av. Lăcătuș trakk mye ut mot høyre, og ikke bare når Steaua hadde ball. Kanskje ødela hans høyreiver mye for Bălan, som vil ha følt seg truet i sitt territorium? Pițurcă klarte sjelden å vise seg fram i duellene med Kuznetsov, som også bør ha berøm etter de første 45. 

Men dette var stas. Andreomgangen følger. Akkurat i tide før dagens episode fra München. 

(Innlegget ble redigert 06.01.16 16:09)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
07.01.16 09:48

Jeg fulgte naturligvis den andre halvdelen før jeg ga meg, men fant kanskje ikke all verdens interessant å berette om derfra, for det var egentlig bare en videreføring av hva man hadde sett i de første 45: Dinamo fra Kiev hadde ball, Steaua fra București konsentrerte seg primært om å feie unna foran Stângaciu. Jeg synes sovjetukrainerne var lite oppfinnsomme, og folk som Jevtusjenko og Rats på hver sin flanke ble for lite involvert. Sentralt lå Bumbescu og Belodedici og tok imot de anstøtene som kom. Litt nysgjerrig hadde jeg nok vært på å hvor Mikhajlitsjenko ville plassere seg når han skulle erstatte Belanov få minutter ut i den andre omgangen. Det var Jakovenko som var klar ordstyrer i Kiev-laget denne kvelden i Monaco, og det skulle han få fortsette med selv etter Mikhajlitsjenkos inntreden. Sistnevnte tok rett og slett over Igor' Belanovs posisjon. Jeg er overbevist om at laget ville ha vært bedre tjent med en Mikhajlitsjenko som lå dypere. Vi kunne kanskje ha etterlyst Vladimir Bessonov og Ivan Jaremtsjuk, men ellers var kieverne på plass med hele sitt stjernegalleri. Men hvem var denne Oleg Morozov som skulle få et lite kvarters tid for Zavarov? Tja, si det. Ham er det ikke stort å finne om noe sted, egentlig, og ut fra disse bildene å dømme gjorde han lite annet enn å direkte erstatte den seinere Juventus-spilleren. 

La meg få beklage denne vesle avstikkeren. Men nå når dét er gjort, skal vi bare fortsette med '90-kvaliken. 

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3272
07.01.16 18:40
mikemodano: Craiovas centrocampista Ion Geolgău

Du går jo nærmest Miodrag i næringen her, modano, med dette kvadet om rumenske ballspilere. Men når Miodrag strengt tatt ikke har vist seg på dette torvet på en del år er det kanskje påkrevd at andre tar over. Da trengs...eh, hva skal vi kalle det, "ildsjeler", slik 6347 er inne på i et innlegg nylig. Den samme 6347 spår forresten torvets undergang i løpet av kort tid. Dersom torvet en vakker dag virkelig er stengt av, foreslår jeg at vi møtes på Kvinneguiden for å fortsette ferden mot VM 1990.

Men Geolgău altså. Jeg vil påstå at det internasjonale publikummet høsten 1988 var sultent på å se rumenerne delta i et mesterskap igjen og at man gjerne takket nei til en ny forsyning med Sivebæks og Olsens til fordel for den mytiske Tudurel Stoica og Ion Geolgău. Til tross for at tiden for de to nevnte rumenere nok var forbi. Jeg måtte sette meg ned og se litt på klippene fra Romanias tap mot Nord-Irland i 1985:
............................1. Lung......................
2. Negrilă - 3. Iovan - 6. Iorgulescu - 4. Ungureanu
......................10. Bölöni...............................
11. Hagi - 7. Rednic - 5. Mateuț - 8. Klein
.......................9. Coraș .........................
Ingen Geolgău fra start, men han var på plass fra start i 2. omgang for å øke presset på de nordirske forsvarsbankene. Det taler volumer om Alan McDonalds debut at kraftspissen Coraș knapt fikk komme til orde i denne kampen. Geolgău, denne Craiova-juvelen, gjorde for så vidt nytten med å avlaste Hagi for de tyngste kreative takene. Forgjeves riktignok. Men dette kunne sikkert Miodrag eller georgescu fortalt mye mer om. Våren 1988 var Geolgău igjen inne i landslagsdiskusjonen til Jenei, men det er egentlig ikke noe som tyder på at Craiova-juvelen var særlig omtyckt under kvaliken til VM1990.

Spennende å se Iovan i stopperrollen. Det bekrefter bare inntrykket jeg har hatt av at det er noe simonfrancisk over ham.

(Innlegget ble redigert 07.01.16 18:51)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
07.01.16 19:36
flounderswake: 10. Bölöni

En veit hvilke tradisjoner dette draktnummeret er forbundet med på kontinentet, og kan det ha vært slik at ungarskættede Ladislau Bölöni (med kodenavn 'Lázsló') var den opprinnelige 'Karpatenes Maradona'? (Tar jeg med mine observasjoner fra Steauas Monaco-triumf, så har vi jo i bakhodet at det der var Hagi som sto med nummer 10, Bölöni med 11)

Du trekker oss altså med tilbake til oktober '85. Du har vært i den rumenske hovedstaden, og du har sett Qpr-stopper Alan McDonald håndtere Marcel Coraș i vm-kvalifiseringskamp. Du har videre fått se Ion Geolgău i 45 minutter som erstatter for lagkompisen Nicolae Negrilă, og selv om du omtaler Geolgău som en "juvel": Er disse ordene dine egne, slik jeg mistenker dem å være der de står uten å være innbundet av anførselstegn, eller har du dem fra annet hold? Jeg leser en form for skuffelse mellom linjene i det du skriver, som om det ikke er så fryktelig nøye hvorvidt Ion Geolgău vil dukke opp i liknende sammenhenger igjen eller ei. Så jeg treffes så vidt av et lite paradoks. "Juvel" er kanskje ment hånende?

Det er flere interessante ting å gripe fatt i her, flounderswake, og ikke kun Ştefan Iovans simonfranciske proporsjoner: Mircea Rednic sentralt på midten? Michael Klein ute til venstre, med Nicolae Ungureanu (enda et Craiova-produkt, selv om vi etter hvert skal lære ham å kjenne som Steaua-spiller, der han skulle overta venstreforsvarerjobben etter Ilie Bărbulescu) bak seg? Hva slags inntrykk fikk du dessuten dannet deg av Gino Iorgulescu, en skikkelse som i alle år var synonym med hovedstadsklubben Sportul Studenţesc? Jeg vet jeg kanskje burde la være å spørre og grave, for før vi veit ordet av det er vi nødt til å krype tilbake til slutten av 70-tallet for å virkelig lære om de aller største i rumensk landslagshistorie. I kvaliken til em i '80 ser jeg Romania sto i pulje med Spania, Kypros og Jugoslavija...nei, nå skal vi være forsiktige. På et eller annet nærliggende tidspunkt vil imidlertid sannsynligheten være stor for at vi må igjennom serievinnercupfinalen i '86. Jeg lar det foreløpig bli med det. 

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
08.01.16 10:40

Dinamo og Steaua var de to naturlige ledestjernene i rumensk fotball, slik Miodrag sikkert også kunne ha fortalt oss. La oss ta en kikk på 1987/8-tabellen for den øverste divisjonen, som forteller at Steaua atter en gang kunne smykke seg med ligatittelen, om enn kun ett fattig poeng foran hovedstadsrivalen. Det var Steauas fjerde strake mesterskap, og samtidig Dinamos tredje sølvmedaljer av fire mulige siden '85. Samme rekkefølge skulle gjenta seg for 1988/9, der i tillegg Victoria sørget for å komplettere pallen for tredje året på rad. București var utvilsomt fotballby nummer én i Romania. 

Victoria București, ja. Tredjeplasser i hjemlig serie var på denne tiden synonymt med Uefa-cupdeltakelse påfølgende sesong, og siden det var for disse trådkjenningen Marcel Coraș spilte på denne tiden, valgte jeg å ta en kikk på hva han og kumpanene var gode for i hjemmemøtet med den østtyske storheten Dynamo Dresden, som blant annet kunne skilte med folk som Matthias Sammer og Ulf Kirsten i en virkelig stjernespekket ellever. Matchen var den ene av fire kvartfinaler, og mens Victoria București hadde satt til side i tur og orden Sliema Wanderers, Dinamo Minsk og Turun Palloseura, hadde østtyskerne hatt en langt enklere reisevei til kvarten: Aberdeen, Waregem og Roma. Møtet fant sted siste februardag i '89. Mens Dynamo Dresden var på god vei mot hjemlig ligatittel, var det nok heller ikke denne sesongen noen vei utenom bronsemedaljer for Victoria. Og Marcel Coraș? Ser man bort fra situasjonen der vår kommentatorvenn Dumitru Graur skriker seg hes om "nesten autogoal", så etterlater han et riktig så godt inntrykk. Han virker å være sentral i det meste av det som foregår foran Dresdens målvakt Ronny Teuber, og jeg synes fint han forsvarer stempelet som kraftspiss. Tenk å være kraftspiss i et lag som spiller maskinfotball; det må være det ultimate. 

Dessverre er Emeric Jenei, som vi allerede har konstatert, svært lite interessert i å eksperimentere i landslagets oppstillinger denne vinteren, så verken Coraș, kaptein Costel Solomon eller noen av de andre Victoria București-gutta skal bli å se i landslagsmiljøet på vårparten. Kanskje skal man heller gå tilbake én sesong for å se Claudiu Vaișcovici i hans naturlige habitat, også han i Victoria blant București-klubbene? Nå skal jo Vaișcovici komme til å melde seg inn i Dinamo etter sesongslutt i 87/8, slik at han og Marcel Coraș, som kommer til fra Sportul Studenţesc samme sommer, ikke blir å finne som tospann i løperrekka hos hovedstadsklubben. Tør du, flounderswake, eller kanskje andre, som jakral, Miodrag eller hvem det nå måtte være, gi noen rangering av rumenske angripere på andre halvdel av åttitallet? Selv er jeg nesten fristet til å velge slik: 

1. Rodion Cămătaru
2. Victor Pițurcă
3. Marcel Coraș
4. Marius Lăcătuș
5. Claudiu Vaișcovici
6. Gavril Balint
7. Sorin Cigan

(Horatiu Lasconi? Ilie Dumitrescu?)

det som imidlertid ville vært langt mer interessant, ville vært å se ei liste for de, skal vi si, åtte beste midtbanespillerne i samme tidsrom. Og så må kanskje fokus snart tilbake på Bulgarija. 

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3272
09.01.16 10:21
mikemodano: Claudiu Vaișcovici i hans naturlige habitat

Endelig ligger de tyngre stoffene på bordet. Høyinteressant innblikk i Vaişcovicis hverdag, modano, som går rett inn i kjernen av 1990-problematikken når vi vet hvilken sentral reserve spissen var i innledningen til Romanias ferd mot VM, som skulle holdes i Italia. Kanskje muligens også mer relevant enn stoffet om Ion Geolgău, nå som det har kommet for en dag at Craiova-juvelen (ja alvorlig ment) var blitt passé på internasjonalt nivå. Jeg vil si at vi får et godt bilde av Vaişcovici på disse klippene som en flakkende spiss i bevegelse fra kant til kant, slik vi også så ham i disse innhoppene for Lăcătuș i 1990-kvalen.

Så var han altså blitt Dinamo-spiller i tide til kvalikspillet, Vaişcovici. Du er jo inne på dette med klubbrepresentanter i Romanias EM84-trupp et annet sted, modano, og i 1989 ser vi en sterk konsentrasjon av spillere fra Dinamo og Steaua. 10 fra Dinamo og 11 fra Steaua fikk landskamper det året. Man måtte nesten hete Gheorge Popescu for å komme med om man spilte for Univ. Craiova, selv om også den viktige midtstopperen Emil Săndoi fikk slippe til i et par såkalte vennskapskamper. Selv Michael Klein forlot gård og grunn i Transylvania og dro inn til Dinamo under sesongen 88-89. Det er ikke rart at transylvaneren Sorin Cigan, av flere omtalt som Romanias sjuende beste spiss siste halvdel av åttitallet, aldri fant seg helt til rette på landslaget.

Det begynner å danne seg et bilde nå av hvordan den rumenske landslagsdiskusjonen 88/89 var, ikke minst av hvilke kriterier som gjaldt for uttaket. Interessen svekkes heller ikke når en ser i papirene at kjente, kjære fjes som Klein og Rednic fikk mer sentrale roller i løpet av kvaliken og at en såpass spennende figur som Dănuț Lupu skulle gjøre sine første mirakler på den internasjonale scenen. 

(Innlegget ble redigert 09.01.16 10:24)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
10.01.16 11:40
flounderswake: flakkende spiss

Det er jo Dinamo Tbilisi vi ser Victoria mot i disse klippene, og vet du: Tidvis synes jeg Claudiu Vaişcovici er mer Ramaz Sjengelija enn Ramaz Sjengelija selv er. Vi vet at 1987/8 var Sjengelijas aller siste på toppnivå i Sovjetunionen, for snart skulle han slutte seg til den svenske storheten IFK Holmsund, antakelig anbefalt ham av Vince Jones, den engelske midtbanetøffingen, som hadde hatt et opphold på de kanter i '86. Men ok, det er jo ikke jakraltråden, dette, så da er det vel kanskje mer relevant å ta for seg Vaişcovicis bevegelser enn Sjengelijas. Jeg hadde altså et litt lønnlig håp om at Vaişcovici skulle kunne spille på noenlunde identiske strenger som Marcel Coraș, ja, liketil at han kunne omtales som en "kraftspiss". For visst har Claudiu Vaişcovici også de fysiske attributtene for å kunne ta for seg i reine mannfolkdueller. Så når man da ser ham imitere Ramaz Sjengelija slik han gjør i dette partiet, kanskje fordi han hadde sett hvor effektiv Sjengelija var i det første møtet klubbene imellom i București, hva vet vel jeg, synes jeg...ja, vet du: Jeg synes faktisk det er litt skuffende. Jeg nøler ikke med å erkjenne at Claudiu Vaişcovici har dalt et par hakk i anseelse her i stua etter hans drøye time på sentralstadionet i Tbilisi. Har du noe liggende som kan være med på å snu inntrykket mitt igjen, flounderswake? 

(Innlegget ble redigert 10.01.16 11:40)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3272
10.01.16 20:44
mikemodano: Er det forresten i de portugisisktalende landmassene vi må lete for å finne våre likemenn?

Denne tråden finnes jo også på søstertorvene til vgd rundt om i verden, slik som portugisisk vgd, gabonsk vgd o.s.v. Jeg vet tilfeldigvis at de på bulgarsk vgd nå driver med pulje 5 og diskuterer heftig hvorfor Carsten Bachke ikke var på plass i Norges åpningskamp mot Skottland. Jeg kom tilfeldigvis over et referat fra Danmark-Bulgaria på guatemalsk vgd. Altså fra kampdag 2 i denne kvalikgruppa som var så skremmende moderne i kampoppsettet sitt. I referatet kom det frem en del spennende ting og jeg har derfor kjørt det gjennom google translate for å dele det her:

"2. november 1988 (Kamp 4)
Danmark 1 (Elstrup)
Bulgaria 1 (Sadkov)

Når snøen laver ned og dekker over samvirkelagsposene, er det eneste rette å fyre opp den gamle Phillips-videomaskinen for å bringe litt varme i huset. Et originalopptak av det som på den tiden ble kalt "det nye landshold", nokså likt laget som gikk av banen i EM'88, mot det fryktede Bulgaria blir matet inn. Danskenes kvalik fortsatte med liberoen Lars Olsen som kaptein, Ivan Nielsen gikk skadet. Diskusjonen gikk om Elstrup eller Brylle, som nettopp hadde takket ja til landslaget igjen etter 3 års fravær, skulle starte.

......................1 Schmeichel......................
.......6 Kristensen - 4. L. Olsen (k) - 3. K Nielsen.......
5 Sivebæk ........................................... 2 Heintze
......................7 Helt.............................
..................... 8 Jensen..................
................10 M. Laudrup..........................
..........9 Povlsen - 11 Elstrup........................
Inn: 12 Bartram for Helt, 15 Brylle for Heintze.

Bulgaria hadde gjort unna en nordisk turné sensommeren 1988 (kampen mot Finland husker vi jo) og gått ubeseirede ut mot Finland, Island og Norge. Flere lovende endringer på BUL. Blant annet var det en slags dåp for Trifon Ivanov, hans 8. landskamp men den første i en kvalik. Den artige sidebacken Ilija Kirijakov er jo et annet navn som fotballkjennere over det ganske Europa snart skulle trykke til sitt bryst. Krasimir Balakov fikk også noen minutter på tampen. Mikhajlov visstnok skadet, stedfortreder Valov (CFKA Sredets) hadde likevel rutine på dette nivået (hans 23. kamp).

........................1 Valov..........................
........................5 Ilijev (k)..........................
4 Bezinski - 3 Dotsjev - 6 Ivanov - 2 Kirijakov
.........7 Kirov - 8 Sadkov - 10 Jordanov.........
...............9 Penev - 11 Stoitsjkov..................
Inn: 14. Rakov for Jordanov, 15. Balakov for Stoitsjkov.

To lag i 5-3-2 og slik spillerne stod ansikt til ansikt ble det mann mot mann på midtbanen og overtall for midtforsvaret begge veier. Det skulle bety låst kamp. Og slik gikk det også. Men det finnes jo dødballer:
8. min. Innkast i "farlig posisjon" fra Kristensen. Det er en dårlig heading fra Ilijev. Elstrup styrer i mål.
37. min. Frispark et lite stykke inne på dansk halvdel, en bulgarer løper målrettet gjennom de danske leddene og leverer presist til Sadkov. Plovdiv-spilleren var en som lurte motstanderen med sitt trauste vesen for han hadde en ganske pen scoringsratio. Men hvem var mannen som løp gjennom? Noe Marc Emmersk over det hele. Tror det er Stoitsjkov.

1. omgang var en kamp om ballen rundt midtstreken, der bulgarerne gikk med stor lyst inn i harde taklinger eller bare lot den litt langsomme John Helt kjæle med ballen inne på egen halvdel. Som sagt var spillet i lås. Et visst initiativ til danskene, men Laudrup og Jensen hadde ikke noe rom. Det hjalp når Povlsen gikk ned, Elstrup var hjelpeløs helt på topp. Hos Bulgaria savner man at de fant en måte å bruke de to spissene på. Store Lubo Penev kunne med fordel bli spilt på høyere i banen og Stoitsjkov var merkelig passiv. Utenom målene var det bare én målsjanse i 1. omgang, da liberoen Lars Olsen tok et initiativ til å gå fram og bryte den bulgarske midtbanelåsen. Hans raid fant M. Laudrup i et unormalt ledig rom sentralt: skudd like over. Forsvarerne Olsen og Heintze var de eneste som så ut til å kunne skape noe for Danmark og derfor var det merkelig at de var så forsiktige med å gå frem.

2. omgang: fullstendig dansk overtak, men intet seiersmål. Bulgarernes aggresjon holdt ikke enda en omgang og de måtte redde seg på heroisk forsvarsarbeid. I 1. omgang hadde de danske sidebackene vært altfor forsiktige, men ble mer involvert etter pause. Det meste farlige skapt av Danmark kom som sagt etter initiativ bakfra, fra de to sidebackene eller den gnistrende gode Lars Olsen med hans blikk for spillet, ballkontroll og rom. Midtbanen derimot var og ble uten kreativitet. Michael Laudrups jubileumskamp (den 50.) var ikke blant hans bedre. Samme Laudrup skulle normalt sett ha scoret da hans skudd gikk forbi Valov med retning mot bortre stolpe - men på strek dukket helt uventet Trifon opp, denne reddende, gjennområ engelen. Danmark produserte en og annen farlighet og det begynte å se lyst ut da de skjønte at de risikofritt kunne sende fram folk fra forsvarsfemmeren og byttet Helt med Bartram, men Piontek burde også satt inn Brylle for den ineffektive Elstrup på et tidlig tidspunkt. I stedet ble det ikke rett når Brylle kom inn for Heintze og Danmarks lag ble til et ubalansert 3-3-4 det siste kvarteret. De fikk heller ikke nyte særlig godt av å spille mot 10 mann etter Trifons utvisning (direkte rødt etter gult noen minutter før) for rutinerte bulgarere drepte kampen med bytter og skader. Piontek skulle gjort andre grep mot en ikke spesielt sterk motstander. Bulgaria hadde lite i 1. og ingenting å komme med i 2. omgang, men Ilija Kirijakov var nære på å score et bisart mål som motvinden stoppet rett før Schmeichels mållinje. 

Börs
DAN: Schmeichel 4.5, Heintze 6.5, K. Nielsen 5, L. Olsen 7, Sivebæk 4.5, Kristensen 5.5, Helt 2.5, Jensen 5, Povlsen 4.5, M. Laudrup 4, Elstrup 3.
BUL: Valov 4.5, Kirijakov 5, Dotsjev 5, Bezinski 4, Ilijev 4, Ivanov 5, Kirov 3, Sadkov 4, Penev 4.5, Stoitsjkov 4, Jordanov 4.

1-1 og det som på forhånd ble omtalt av Dansk Radio som en fiasco. Romania hadde jo vunnet tidligere på dagen og det nye landshold var nå godt på etterskudd."

(Innlegget ble redigert 10.01.16 20:54)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
10.01.16 21:44

Ikke vanskelig å forstå hvilken bruker du siterer her: Jeg har også god sans for chacal på det guatemalske forumet. Dyktig fyr. Jeg har imidlertid ikke kikket innom hos dem på en god stund, så for meg var det litt overraskende at de ikke allerede hadde gjort seg ferdig med rumenerpulja. Uansett er det fint å få litt kjøtt på det beinet Danmark-Bulgaria er, selv om jeg frykter det vil medføre at vi snart er tilbake på romaniakjøret igjen. Det gjenstår tyngre analyser av hjemmemøtet med grekerne, tror jeg. Kan det være at lenguados på guatemalaforumet kanskje kan lede oss gjennom den passasjen, slik at sparer eventuelle lesere for videre oppgulp om Coraș og Vaișcovici? 

Mye nedetid hos syrisk vgd om dagen, dessverre, og det spørs om de får noen mer avansert versjon enn det betaforumet de stadig opererer med.  

(Innlegget ble redigert 10.01.16 21:55)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
11.01.16 10:59

I en post datert ganske nøyaktig tre måneder tilbake, hadde debattanten mikemodano forsøkt å stille opp den bulgarske elleveren i Køben på eget initiativ, og uten annet å forholde seg til enn gjetninger, antakelser, egne erfaringer og det han trodde var sunn fornuft, endte det i en del feil: Krasimir Bezinski var plassert sentralt på midten, mens det strengt tatt ikke var underlig at konklusjonen ble så gal all den tid flere av premissene ikke stemte. For eksempel startet jo ikke Zaprjan Rakov. Var han slått til syndebukk etter 3-1-tapet for Romania i åpningen? Nå var det jo ikke kun Rakov som var ute. Det samme gjaldt målvakta Mikhajlov og totalt fem av utespillerne. Formasjonen ser i det minste korrekt ut. Men Kirjakov på venstreback, altså? Dotsjev i midtforsvaret? Jordanov har jo debattanten ikke en gang vurdert. Hvordan kunne det hele gå så galt? 

Danskene hadde den etter hvert årvisse, om enn ikke for deres egen del, vinterturneringen på Malta å se fram til før returspillet i Bulgarija, der de ville møte arrangørnasjonen, Finland og Algerie. Firenasjonersen ble arrangert på fjerde strake året, og finnene vil ha gjort et skapelig inntrykk vinteren i forveien, for de ble invitert tilbake. Nå skulle de vise seg å ikke utgjøre noen sportslig trussel for medaljene av det edleste valøret heller denne vinteren, og nå i '89 gjentok de tredjeplassbedriften fra året i forveien. Der det østtyske olympialandslaget hadde kuppet gullet i '88, skulle nå Algerie overta vandrepokalen denne vinteren. Algirerne lå i hardtrening før afrikamesterskapet på hjemmesokkel seinvinters '90. Bulgarija, vil vi vite, valgte kun å sparre to ganger i løpet av vinteren 88/89: hjemme mot SSSR og hjemme mot Øst-Tyskland. Vi vet jo siden lang tid tilbake at det endte i to 2-1-tap, så hvordan skulle Angelov klare å eliminere fallgruvene i bakre ledd? Danskene ville jo besøke Sofija på minnedøgnet for de forferdelige hendelsene i Tsjernobyl', og da gjaldt det å være skjerpet, uansett hvilke forsvarsspillere og hvilken taktikk for backlinja forbundssjefen måtte plukke. CSKA Sofija-målvakta (jeg ser du kaller ham 'Sredets-'keeperen', flounderswake?) Valov skulle fortsette vinteren igjennom, og ville etter hvert også vise seg å stå på startstreken med danskene på motsatt halvdel. Hvor alvorlig var egentlig Mikhajlovs skade? Han led vel ikke av noe Duckadam-syndrom? 

Behandlingen av returmatchen mellom Bulgarija og Danmark i Sofija har jeg store forventninger til. Jeg tar for gitt at den skjøttes av langt mer kyndige folk enn hva som var tilfelle i innlegget datert 12. oktober i fjor, der vi til og med altså fikk ei lagoppstilling hvor den ene av de påståtte startaktørene aldri en gang nådde avspark. Jeg merker meg imidlertid hvordan tråden over en lengre periode slet med å vinne særlig framdrift, uten at dét nødvendigvis føles galt all den tid alle fakta skal belyses. Debattantene har funnet nytt materiale fra åpningspartiet i Sofija, og vi må respektere at en ønsker å gå grundigere til verks, for de første postene i tråden omhandlende Bulgarija-Romania var tross alt ganske slumsete og lite presise. Nå kan vi snart se framover, vel vitende om at disse to er ytt den respekt de fortjener. Fortjener imidlertid noen av kvalifiseringsgruppe 1 i uefasonens fire deltakeres vinterkamper videre nærkontakt først?

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3272
11.01.16 20:10
mikemodano: Jeg har også god sans for chacal på det guatemalske forumet.

Helt klart mye leseverdig som er kommet fra den kanten opp gjennom årene, og spesielt har jeg bitt meg merke i en rekke kommentarer om fukt på det danske nitroglyserinet. Det viser seg jo å stemme bra når en ser på de første kampene til "det nye landshold" i 1990-kvaliken. Det er jo ikke tvil om at det finnes en del motstridende opplysninger ute på nett om begivenhetene i Parken den novemberkvelden i 1988, blant annet om lagoppstillingene. Men vi får tro at det guatemalske referatet er riktig.

Men datoen 26. april 1989, altså, og kampdag tre i kvalikgruppe 1. Det er vanskelig å komme utenom John Helt når man kaster seg inn i den danske landslagsdebatten sent åttitall. Vi vet jo for eksempel at i år 1988 var det bare selveste Lars Olsen (14 kamper) som var mer betrudd blant Pionteks tjenere enn Lyngby-mannen (13). Dog var ikke Helt spesielt god i hjemmekampen mot Bulgaria. Derfor var det nye toner Piontek kom med til returoppgjøret i Sofija, da Morten Olsen ble satt inn i Helts posisjon som bakerste danske på midtbanen for å redde en plass i VM i Italia 1990. Meningen hadde hele tiden vært at M. Olsen skulle spare sin 100. landskamp til forbundets jubileumskamp mot Brasil sommeren '89, men nå måtte bukettene i stedet serveres i Sofija. Danskene så slik ut:
.......................1 Schmeichel.......................
......6. J. Larsen - 4. L. Olsen - 3. K. Nielsen.............
5. Sivebæk.........7 M. Olsen (k)..................2 Heintze
...............8. Jensen - 9. Bartram...........................
.........11. B. Laudrup - 10 Povlsen............................

Bulgarn møtte opp med dette laget:
......................1 Valov...................................
..........3 Dotsjev - 5 Ilijev (k) - 6 Rakov............
2 Kirijakov......................................4 Bezinski
................8 Sadkov - 7 Kirov..........................
....................11 Getov..................................
.............10 Mikhtarski - 9 Stoitsjkov..................
Nesten ubegrenset med ting man kan kommentere her. Men for å ta det viktigste: jeg tror det er som du antyder 14.okt., mikern, at Mikhajlov på dette tidspunktet hadde blitt indoktrinert av shampooreklamene og dratt sin kos til Portugal (Belenenses) og dermed blitt erklært desertør i hjemlandet. Getov hadde dratt samme vei, men jeg gjetter at han fikk aldersdispensasjon slik det var f.eks. med Kocian og Straka. Og her har vi jo også forklaringen på hvorfor profilen Nasko Sirakov og hans øredobb aldri ble å se i 1990-kvaliken, for han stakk allerede i 1988. Dermed Sredets-sisteskansen Valov i mål. Og så er det jo unektelig interessant at Kirijakov og Bezinski hadde byttet side sammenlignet med kampen i Parken. Trifon var i karantene og da er det vel ingen som ble overrasket av å se Rakov i hans sted. Og på topp Mikhtarski, der vi alle helt klart ventet å se enten Lubo Penev eller Kostadinov. 

Bildene som strømmer ut fra Dansk Radio forteller jo en masse, men hvis ikke det kommer en uventet håndsrekning fra guatemalsk vgd igjen vet jeg ikke hva annet sikkert vi kan si om selve dysten. Selv uten Ulrik Moseby vant altså dette nye landsholdet med Morten Olsen 2-0 og ga danskene nytt håp om Italia 1990. Bulgaria kunne man nå glemme. Er vel libero Ilijev som på slutten der passer på å ta ut nok dybde, kun slått av Dirk Stahmanns rekordlengde i forkant av Østerrikes 2-0-scoring mot DDR (h).

(Innlegget ble redigert 11.01.16 20:18)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
14.01.16 18:10

Jeg lurer på om det kan ha vært fredag 2. juli '10 jeg gikk rundt og dannet meg veldige inntrykk i den for lengst forsømte ukrainske betongbyen Pripjat'. I hvert fall var det den dagen de gufne nederlenderne slo Brasil ut av Sør-Afrika-vm, og jeg husker jeg tok til café i en sidegate fra Kiev-promenaden Khresjsjatik kveldstid tidsnok til å registrere at to nederlandske mål snudde 0-1 til 2-1. Det vil ventelig ha vært etter returen til hovedstaden, ja. Et par døgn i forveien hadde jeg spist lokal is, konversert høflig med og blitt vist rundt i sentrale strøk av et hjemmeavlet fruntimmer, som ikke helt kunne forstå hvorfor jeg hadde slik dragning mot være seg Stadion "Dinamo" imeni Valerija Lobanovskogo (åh, så fint det er når slaverne bøyer egennavn, som her i genitiv) eller de avstengte områdene rundt Tsjernobyl'-anlegget oppe i nord, få kilometer syd for det hviterussiske grensegjerdet. Jeg har alltid minnemarkering for meg selv når kalenderen drar om til 26. april, og i år er det 30 år siden det fatale hendte. Dessverre var jeg ute av stand til å time 2010-besøket mitt slik at det falt på årsdagen. Drøyt 24 år etter historiens verste atomkraftverkulykke var det stadig fullstendig overveldende å rave rundt i Pripjat' sentrum høy på isotoper og kjernekraft. 

Hellas-Romania. 26. april 1989. Kampen skulle komme til å komplettere tredje runde av den rigid komponerte eurosonens kvalikpulje 1 for 1990-sluttspillet. Vi vet siden lenge nå at Spyridon Ikonomopulos stanset alle rumenske sporer av tilløp, og at Romania ble værende bevisst sitt ansvar som puljeleder etter halvgått løp. Jeg har jo i et innlegg datert 1. desember 2015 forsøkt å forklare hvilke draktnumre Emeric Jenei ga sine elleve startende den kvelden i Aten, men jeg tror neppe jeg har vært særlig heldig. Kanskje jeg skal forsøke meg igjen, denne gang med langt større kunnskap om den rumenske 1989-dynamikken. Tro om ikke dette er et langt mer plausibelt forslag: 

1. Lung, 2. Iovan, 3. Klein, 4. Bumbescu, 5. Mateuț , 6. Popescu, 7. Lupescu, 8. Sabău, 9. Cămătaru, 10. Hagi, 11. Rednic

vi ser Rednic rundt 2.14 ut i det klippet jeg la ved i innlegget den gang, og visst later han til å stå i en eller annen rolle midtbanesentralt. Ja, hadde kanskje ikke Romania pakket midtbanen sin med fem flinke folk for å fri seg fra frekke forsøk fra fanteskapet i greske trøyer? 0-0 i Aten må sies å være pari. Tre uker seinere skulle Bulgarija komme til București. Nå vil lokalderbies alltid leve et eget liv, men med ett poeng fra de første tre gruppepartiene var det neppe fra naboen Romania skulle frykte for egen pole position. Men kunne nettopp dét faktum gjøre Bulgarija til en livsfarlig motstander? Vi er nødt til å ta en kikk på 17. mai 1989. 

(Innlegget ble redigert 14.01.16 18:15)

GiPazzini_85
GiPazzini_85Innlegg: 84188
15.01.16 11:13
mikemodano: I hvert fall var det den dagen de gufne nederlenderne slo Brasil ut av Sør-Afrika-vm,

Det må vel kunne sies det vel var hipp som happ hva gjelder guffenhet på begge sider der.

jakral
jakralInnlegg: 21276
15.01.16 11:41
mikemodano: bulgarsk-kyrillisk

ØB-folkets appetitt på mesterskapet og kvaliken vil ingen ende ta. VM 90 er fortsatt en stor del av våre liv. Jeg skammer meg nesten over tynne bidrag i det siste, men jeg får komme sterkere tilbake ved en senere anledning. Jeg er inne i en tørr periode og ødsler bort både de åpenbare og delvis skjulte invittene til å komme inn i kampen her. Det er mulig jeg får prestasjonsangst av spisskompetansen på diakritiske tegn (avdeling Øst-Europa) som herrene åpenbart besitter med sine utbroderinger av veien til Italia for disse lagene østfra. Man inntar passivt betrakterens rolle i stedet. Skal skjerpe meg.

Etter over 500 innlegg i tråden er det likevel ett spørsmål som fortsatt ligger der og trigger: Finnes det mer å øse fra den omtalte Mats Gren-balja?

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27593
22.01.16 16:32

jakral: gruppe 2 er antakelig den foreløpig minst skildrede i denne katalogen, så det vil være helt naturlig å etter hvert sette fokus også på den, selv om den kanskje aldri helt har fått taket på flere av oss som har en viss beundring for '90-kvaliken. Når du penser inn mot Gren-tematikken, så vil Grasshopper-ikonet ventelig være subjekt i flere av fortellingene fra denne puljas partier, selv om han ble avspist med kun den ene opptrednen han tegnet ned i hjemmemøtet med Albania. Olle Nordin virket aldri å være Mats Grens største fan, men for å foregripe de begivenheter vi kan hende allerede har avslørt likevel, så må det jo nevnes at han i hvert fall ble innlemmet i den endelige troppen for blågult i Italia. Jeg synes imidlertid Nordin virket å ha et sunt fokus mot Skåne, der han ofte fant rom for midtbanefolk som Leif Engqvist og Joakim Nilsson, hvilket antakelig vil være et annet punkt man bør gripe fatt i når man skal behandle de svenske forsøkene før '90-mesterskapet. I tillegg skal man heller ikke glemme at Polen fantes med her, og det var et Polen i sportslig fritt fall i kjølvannet av storheter som Zbigniew Boniek og Grzegorz Latos respektive landslagsendelikt. Forbundssjefen Wojciech Łazarek hadde forsøkt å samle stumpene etter '86-sluttspillet, men han hadde feilet foran '88, og mon tro om det ikke skulle bli vanskelig igjen for enda en av de østeuropeiske nasjonene der fotballen gjerne fikk lide når politiske begivenheter fant podiet. Det vil jo tiden vise oss, men jeg frykter at denne neste bølgen av polske spillere på langt nær holder samme nivå som disse som ga oss så mange gleder i '86, der de blant annet jo holdt Sovjetunionen til 0-0 i mellomspillet. Włodzimierz Smolarek skulle stadig finnes med på høsten i '88, men selv han skulle velge å takke nei til videre innsatser med flagget på brystet etter Polens åpningskamp. Og skulle Łazarek få sitte kvalikperioden ut? Følg med, følg med. La meg som spoiler bare få røpe at den norske uefadommeren Einar Halle skulle få lose i havn de to siste lagene i denne gruppa, da England og Albania skulle brake sammen på det originale Wembley. 

Pazzini: Brasil er jo et mønsterbruk fullt av yndlinger sammenliknet med Nederland, som enkelt stikker av med premien i guffenhetstävlingen. 

(Innlegget ble redigert 22.01.16 16:39)

Klikk for å gå tilbake til toppen