Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

VM 1990. Legendenes mesterskap

NYTT TEMA
flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
15.07.14 23:11
mikemodano: østtyskerne raskes rett og slett i filler

Det er på tide å endelig ta debatten: DDR 1989, hvor var det det gikk galt? Og svaret, det ligger her på Ali Sami Yen, tror jeg. Å bli klådd 3-1 på Ali Sami Yen er i seg selv ikke helt elendig, vil jeg si*. Heller ikke i 1988. Men det førte til at Bernd Stange, som hadde hatt en så heldig hånd med laget, ble jobbløs. Stange hadde skaffet seg en mektig fiende i den nye generalsekretæren i forbundet, som brukte resultatet for en del mer enn det var verdt til å gjøre slutt på Stange-regimet. Vet ikke om jeg kom helt til bånns i hva denne konflikten med generalsekretæren gikk ut på: enten bruk av spillere som ble sett på som suspekte av en høyere ledelse eller fordi han nektet å spare BFC Dynamo-spillere ("Stasi-laget") på et eller annet tidspunkt. Angående det sportslige innrømmer Stange i et hjemmeintervju noen år seinere at han uansett gikk for offensivt ut på Ali Sami Yen.  Det var slutt for Stange og inn kom Manfred Zapf: en tidligere landslagsspiller som etter spillerkarrieren kun hadde jobberfaring fra støtteapparatet i Magdeburg og noe kontorarbeid for fotballforbundet. Dette var en lite populær avgjørelse i spillergruppa. Med påfølgende 0-2 i Zapfs første kamp neste vår ser det jo ut som denne lysende DDR-generasjonens vm-billett surres bort.

*For jeg synes det er et Tyrkia på lett frammarsj vi ser her. Men bånnseedingen de fikk, den er fortjent ut fra hvordan de holdt på i de forrige kvalikene.

Tinaz Tirpan la om til 4-2-2-2 og dermed fikk vi se Tanju Çolak og Feyyaz Uçar som et par.
------------------------------------1 Fatih Uraz--------------------------------------------
--------------------------------------5 Gökhan Keskin ---------------------------------
2 Recep Çetin ------------- 4 Cüneyt Tanman (k) ------ 3 Semih Yuvakuran
----------------------- 9 Oğuz Çetin ---- 7 Ugur Tütüneker---------------------------
---------8 Rıdvan Dilmen -----------------------------6 Ünal Karaman--------------
--------------------------10 Tanju Çolak ----11 Feyyaz Uçar ---------------------------

Stanges siste XI ble slik. Kreer og Pilz er betrodde navn fra tidligere kvaliker, så det var ingenting eksperimentelt man så.
-------------------------------- 1 Weißflog-------------------------------
---------------------------------3 Stahmann---------------------------
2 Kreer-----------------------4 Lindner----------------5 Döschner
---------------------------------7 Stübner--------------------------------
----------8 Steinmann------------------------6 Pilz--------------------
---------------------------------10 Ernst-----------------------------------
---------------------9 Kirsten ---------11 Thom (k)----------------------

Han gjør seg i alle fall populær blant folket, Zapf, når han i sin første kamp stiller med ikonet Ralf Minge og wonderkiden Matthias Sammer (som allerede sammenlignes med Wolfgang Plagge) fra start. Interessant at det er så mye som 7 Dynamo Dresden-spillere i startoppstillingen: DD så endelig ut til å stanse BFC Dynamos seiersrekke i ligaen.

--------------------------- 1 Müller (k) ---------------------
-----------------------------3 Rohde-----------------------
2 Hauptmann------------4 Trautmann-----------5 Lindner
---------------------8 Pilz----------6 Stübner----------------------
-------------------10 Minge-----------7 Sammer-------------------
-------------------- 9 Kirsten ------ 11 Thom --------------------- 

5-4-1 er Tinaz Tirpans borteformasjon.

------------------------------------------1 Engin Ipekoglu-------------------------------------
------------------------------------------5 Gökhan Keskin ------------------------------------
2 Recep Çetin - 4 Cüneyt Tanman (k) - 6 Yusuf Altıntaş- 3 Semih Yuvakuran
----------------------------------9 Oğuz Çetin - 7 Ugur Tütüneker -----------------------
----------------------8 Rıdvan Dilmen ----------------11 Ünal Karaman---------------
----------------------------------------10 Tanju Çolak-----------------------------------------

(Innlegget ble redigert 15.07.14 23:20)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
26.07.14 22:08

Dobbeltnederlaget for Tyrkia kom brått på, og man skulle dessverre aldri makte hente seg inn igjen. Det påfølgende partimøtet med samfellene fra Sovjetunionen er allerede blitt gjort rede for, og neste punkt på Zapfs agenda var østerrikerne hjemme i Leipzig, der en var i behov av ei drømmeutjamning i det 86. minutt (Ulf Kirsten fra Dynamo Dresden) for i det hele tatt å berge ett poeng. Det virket å være et østtysk mannskap som gjenspeilet den voksende uroen i landet, og selv hjemme bak jernteppet var man mer medgjørlige enn tidligere. Hvorfor var imidlertid Tyrkia-kampen blitt lagt til Magdeburg, mens de tre øvrige hjemmespillene i den kvaliken foregikk andre steder? Ok, så vekslet man på hele veien: Island kom til Øst-Berlin (Friedrich-Ludwig-Jahn-Sportpark, der Dynamo Berlin regjerte), Østerrike altså til Leipzig, og Sovjetunionen siden til Karl-Marx-Stadt. Tyrkerne fikk Ernst Grube Stadion i Magdeburg, der 1. FC Magdeburg var primaleietaker. Fantes avgjørende faktorer av negativ betydning, sett fra et østtysk ståsted, rundt stadionet i Magdeburg, som bikket favøren over i osmanernes fang? Nå hadde Zapf hatt et halvt år på seg til å pønske ut mottrekk etter å ha blitt stilt til veggs i Istanbul (kampen i Tyrkia skjedde 30. november i '88, mens den på tysk sosialistmark inntraff 12. april påfølgende år, uten at noen andre kamper i gruppa var blitt avviklet i mellomtiden), men kan hende sto Tınaz Tırpans filosofi seg usedvanlig godt mot nettopp den type fotball forfektet av Zapf? Tyrkernes neste spill skulle komme hjemme mot det Sovjetunionen som på det tidspunkt virkelig hadde funnet seg komfortabelt til rette i puljas førersete: etter å ha slått Øst-Tyskland 3-0 i Kiev på treårsmarkeringen for ulykken ved Pripjat', reiste de til Istanbul og avgjorde med kampens eneste mål (Mikhajlitsjenko). Tabellen nå er ujevn, men den leser:      

1. Sovjetunionen 4 3 1 0 7-1 7
2. Tyrkia 5 2 1 2 8-5 5
3. Østerrike 2 1 0 1 3-4 2
4. Island 3 0 2 1 2-4 2
5. Øst-Tyskland 4 1 0 3 3-8 2

da har jeg ikke innlemmet møtet i Leipzig 20. mai, der Toni Polster altså ga østerrikerne ei freidig ledelse så tidlig som etter tre minutter, før østtyskerne skulle stå og stange helt til det siste mot Pfeffer, Pecl og de andre i den ugjestmilde backlinja hos det mannskapet Josef Hickersberger rådde over.

(Innlegget ble redigert 26.07.14 22:16)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
26.07.14 23:20
mikemodano: Tyrkerne fikk Ernst Grube Stadion i Magdeburg, der 1. FC Magdeburg var primaleietaker. Fantes avgjørende faktorer av negativ betydning, sett fra et østtysk ståsted, rundt stadionet i Magdeburg, som bikket favøren over i osmanernes fang?

Sjøl om man praktiserte et rotasjonssystem, er det ikke umulig at det var han Zapf som gjorde at Magdeburg ble valgt som åsted for den Tyrkia-topoengeren som alle ventet seg. Zapf var jo en 1.FC Magdeburg-mann og man ville antagelig gi den ferske forbundskapteinen hjemmekjære omgivelser, omringet av Magdeburg-familien. Jeg har også forsøkt å peke på noen årsaker til at begge Tyrkia-kampene gikk i vaska - for dette DDR som nesten rant over murene av storspillere akkurat disse årene. Var kanskje en og annen i republikken som ble utålmodig med Spange når han med dette svært gode materialet ikke så ut til å klare å fortsette den østtyske medaljefangsten fra sensommeren 1988 (hvor de bare hadde nettopp Sovjet foran seg). Så at DDR var rangert som nummer to i kvaliktrekninga, synes jeg bare er rett, sjøl om jeg lenge gikk rundt i den tru det var Østerrike som lå i den skåla.

(Innlegget ble redigert 26.07.14 23:23)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
27.07.14 00:00
flounderswake: den ferske forbundskapteinen

Ifølge mine kilder var Manfred Zapf av politbyrået allerede før puljespillet tok til plassert i sjefstrenerjobben, men du sitter kanskje på logger som forteller annerledes? Visst kan det tenkes at Zapf selv hadde gått i bresjen for å legge landslagets signingsferd via Magdeburg, for han hadde tross alt tjenestegjort som spiller der i halvannet tiår. Han var delaktig i alle klubbens tre triumfer i Oberliga (i '72, '74 og '75), og vant dessuten den østtyske cupen intet mindre enn seks ganger i løpet av sin spillerkarriere. Manfred Zapf så kan hende like forbilledlig askegrå ut som majoriteten av sine medborgere, men det kjennes i ettertiden naturlig at han ble slått til forbundstrener når man vet hvilke bravader han hadde i klubben sin. Fantes egentlig reelle alternativer til Zapf den gang Bernd Stange skulle avskjediges, selv om Zapf altså ikke hadde gått den tunge veien med å skaffe seg praksis som trener i klubbfotballen? 

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
27.07.14 00:34
mikemodano: logger

Ingen rutelogger, dessverre, men denne filmavisa (fra 14:21) tar oss med på Bernd Stanges siste reis som DDR-forbundskaptein, fra regimets offisielle propagandakarikaturer i forkant av kampen til Stanges sjølkritiske tilbakeblikk i fluktstolen.

Jeg nevnte de sju Dynamo Dresden-spillerne som Zapf spilte ut mot Tyrkia: En ting som er blitt lite diskutert er om Zapf faktisk prøvde å dra en Lobanovskij med denne konsentrasjonen av spillere fra ett klubblag. Den mer meritterte René Müller (fra Lokomotiv Leipzig) tok også over etter Weißflog (Wismut Aue!) på bommen. Laget er bra. Men en Zapf uten noen trenererfaring var kanskje ikke rette mann for å bringe regimet nye sportslige gevinster, tross flerårig innsats i fotballforbundets kontorlokaler.

(Innlegget ble redigert 27.07.14 00:37)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
27.07.14 01:02

Jeg forholdt meg til disse opplysningene, og selv om det er Island-kampen som behandles her, ble jo den avviklet før første Tyrkia-møte, slik at en vil forstå at Zapf satt med pisken også en drøy måned etter. Lettsindig omgang med fakta var jo ikke et blott ukjent fenomen i den gamle, hederskronte sosialistrepublikken, men hva en skal feste lit til her...får nesten bli opp til hver enkelt å avgjøre. Kan være skal en heller ikke stole blindt på de russiske opphavspersonene til siden jeg url-erer til. Og så har man jo den tyske wikipediaartikkelen om Zapf, som for så vidt får din framstilling til å virke som den mest troverdige. 

(Innlegget ble redigert 27.07.14 01:04)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
27.07.14 13:16
mikemodano: Tyrkia 5 2 1 2 8-5 5

Jeg vil beklage på egne vegne, for den som måtte ha studert tabellen så at den ikke gikk opp: en tabell skal nødvendigvis inneholde like mange pluss- som minusmål, og feilen lå her: jeg hadde ikke iberegnet i tyrkernes debetkonto Aleksej Mikhajlitsjenkos mål på Ali Sami Yen onsdag 10. mai '89, scoringen som ga Sovjetunionen de to seierspoengene i Istanbul. 

Videre hørte vi om 1-1-dysten i Leipzig, før vi ankommer siste maidag i 1989, også en onsdag: 31. er det duket for Islands fjerde kamp i gruppa, men selv etter to uavgjorte på tre forsøk er det ingen som forventer at den vesle fotballknatten ute i Atlanterhavet skal få med seg noe som helst fra sitt tokt til det veldige Lenin-stadionet i de sydvestlige strøk av Moskva sentrum. Vi kjenner kan hende den samme arenaen som "Luzjniki" i dag, men fram til '92 var det den store bolsjeviklederen fra Den russiske revolusjonen i 1917, Sovjetunionens far Vladimir Lenin, sitt navn som prydet fasaden. Det var ofte nok til å gjøre mo i knærne selv den største vestlige fotballprofil, og selv om islendingene kan hende ikke var helt i den ypperste europatoppen den gang, så hadde de et knippe høyst kompetente håndverkere. Og solid håndverk var en forutsetning dersom en skulle berge seg hjem fra Sovjetunionen med annet enn skittentøy og null poeng i bagasjen. De begynte å bli godt kjent, disse to, for det var tredje kvalik på 80-tallet de var plassert i samme gruppe: foran Spania '82 vant SSSR 5-0 hjemme og 2-1 i Reykjavik, mens islendingene var freidige nok til å knipe det ene poenget da de råkte på hverandre foran europamesterskapet i '88: 1-1 endte det på Laugardalsvöllur den gang, just som i åpningspartiet i den gruppa vi har inne til behandling for øyeblikket. Og etter først å ha tapt tre strake kvalifiseringskamper mot den noe blyge sovjetbinna, virket islendingene å ha knekt koden gjennom å spille et tredje strake uavgjort, og det i Moskva. Sovjeternes to første hjemmekamper i pulja hadde gått i Kiev, men nå var det den russiske republikkens hovedstad sin tur til å huse arrangementet, og da knøt det seg noe for de vanligvis seiersvante vertene. Sigfried Held het vesttyskeren som hadde fått i oppgave å trekke islendingenes fotballandslag vekk fra bunnslammet i europeisk målestokk, og hvilken større helt fantes enn ham etter et tredje strake 1-1 mot mektige Sovjet? Innhopper Halldór Áskelsson sto for utlikningen fire minutter fra enden etter et langt innkast og en tellefeil i det sovjetiske midtforsvaret. Det var på den tiden hvor "Siggi" Jónsson regjerte på midtfeltet i Wednesday-delen av Sheffield, kun for å bli solgt til et ventende skademareritt i Arsenal få uker etter kampen i Moskva. Sju Dinamo Kiev-spillere preget for øvrig startoppstillingen, men her var ingen Mikhajlitsjenko, og, oppsiktsvekkende nok, heller ingen Anatolij Dem'janenko; han ble aldri sett igjen i denne kvaliken etter kamp 2 (2-0 v Østerrike). Hva skyldtes så dette? Venstrebackplassen virket i stedet å bli ivaretatt av den ungarskættede ukraineren Vasil' Rats. 

Kampen i Moskva var den første av tre strake islandske involveringer i denne gruppa, for de to neste trefningene lød: 

14/6: Island 0-0 Østerrike
23/8: Østerrike 2-1 Island

mangt og meget kan helt sikkert sies om disse kampene, men jeg overlater til mer kompetente krefter å forkynne fra dem. Etter dem leste tabellen slik: 

1. Sovjetunionen 5 3 2 0 8-2 8
2. Østerrike 5 2 2 1 6-6 6
3. Tyrkia 5 2 1 2 8-6 5
4. Island 5 0 3 2 4-7 3
5. Øst-Tyskland 5 1 1 3 4-9 3

de står seg godt i et virkelig selebert selskap, islendingene. Sigfried Held kan smykke seg med en del ros, selv om det kun ble ett poeng i dobbeltmøtet med de tunge østerrikerne. 

(Innlegget ble redigert 27.07.14 13:24)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
27.07.14 15:57
mikemodano: Sovjetunionen v Øst-Tyskland, SSSR v DDR. Det er mektig, det er storslagent, det er pompøst. Vest i Europa har man en stund ant at en mildere vind har kommet inn fra øst, men 26/4-89 stanser hele Europa opp for å få med seg tungvektsmøtet i den tredje kvalifiseringspulja i uefasonen.

Dette er ord vi nesten bare forbinder med nrk2s operasendinger, men jeg synes det passer veldig bra her. Jeg måtte ta en titt sjøl.

Sovjet: Antar at Khidijatullin og Dem'janenko hadde meldt forfall. Men hvor var det egentlig blitt av Bezsonov, sist sett da han ble tatt av banen på Island? Rats (som debuterte for Espanyol tidligere i måneden) gikk ned på Dem'janenkos plass, og da kom Dobrovolskij inn på v.kanten. Kan ikke være tvil om at Dobrovolskij nå var nestemann i køen på den plassen. Sergej Gorlukovitsj - 1988s komet i Sovjet-fotballen - fikk denne gangen spille stopper i Khidijatullins fravær. Siden sjølveste Zygmantovitsj sitter på benken kan vi bare registrere at Gorlukovitsj hadde tatt et solid byks inn i varmen. På h.backen: debutant Oleg Luznij (Dinamo Kiev), som så seint som høsten '88 spilte i sovjetisk 2. divisjon. Er han en ny Gorlukovitsj-historie? Interessant også at Kharin var reserveskanse, mens det jo hittil hadde vært Tsjanov. 

------------------------------1 Dasajev ---------------------
2 Luznij - 3 Gorlukovitsj - 4 Kuznetsov - 6 Rats
-----------------------------5 Alejnikov-----------------------
8 Litovtsjenko ----- 7 Mikhajlitsjenko - - 11 Dobrovolskij
------------------------------9 Zavarov - ------------------------
-----------------------------10 Protasov-----------------
På res.benken: Kul'kov, Zygmantovitsj, Borodjuk, Savitsjev, Kharin.

Zapf valgte dette laget i sin andre kamp som forbundskaptein:

------------------------- 1 Weißflog---------------------
------------------------- 3 Lieberam ----------------------
2 Hauptmann - ---- - 4 Trautmann ------- 5 Döschner
------------------------10 Köhler ----------------------
------ 6 Scholz ----- 7 Sammer -------- 8 Wosz----------
------------------- 9 Doll ------ 11 Thom-----------------

Dette ble mer eksperimentelt enn i Zapfs første kamp. Fremdeles er Dynamo Dresden tungt inne, med seks spillere. Deriblant denne vorstopperen Andreas Trautmann, som vi kan røpe ligger an til å kåres til årets spiller i DDR. Sammer virker også å være tidlig på blokka i Zapf-regimet (naturlig i og med utviklingen), mens folk som Steinmann og Ernst er ute.

Som du sier, modano, dette ble ikke mye til kamp. Scoringene, som alle kom i 1. omgang:
1-0: Kontring som inneholder både delikat vekting av Zavarov og smart løp av Dobrovolskij.
2-0: Langskudd fra Litovtsjenko med utoverskru. Litovtsjenko viser også et kraftskudd minutter seinere, som dessverre går i tverrligger.
3-0: Her står DDR-fireren veldig lavt og blir overrumplet av en lang ball som Mikhajlitsjenko snapper opp i mellomleddet. Finner Protasov foran mål, enkelt.

Generelt synes jeg vi bare ser gode takter i dette Sovjet-laget våren 1989. Virker som de har en ganske bra styrke i det høye og intense presset med raske gjenvinninger, pluss det at de kommer tungt med mann inn i feltet (sjelden et innlegg uten 4-5 sovjetere). Han satser høyt med denne taktikken, Lobanovskij, men rår jo over et veldig godt utstyrt materiallager. De viser også at de ikke er redde for å spille den lange ballen i etablert. Sjelden Protasov får gjort så mye med det, men neste gjenvinning er alltid nær. Det tredje målet er et godt eksempel på dette, som også viser Mikhajlitsjenko på sitt beste: snapper opp en ball samtidig som han drar seg forbi en spiller, går inn i rom og spiller frem medspiller. Slik holdt han på hele kampen.

La oss prøve å notere Sovjet på børs.
Dasajev 5, Luznij 5, Gorlukovitsj 5, Kuznetsov 5, Rats 5, Litovtsjenko 5, Alejnikov 6, Mikhajlitsjenko 7, Dobrovolskij 4, Zavarov 6, Protasov 4.
Savitsjev og Kul'kov kom inn i den slappe sluttfasen av kampen og hadde ikke stort å tilby. Dobrovolskij fikk litt skuffende ikke vist seg fram på sin bredde. Men nykommer Luznij overbeviste. Bezsonov savnes ikke. Lurer mer på hvor Belanov ble av.

(Innlegget ble redigert 27.07.14 16:06)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
27.07.14 16:50
flounderswake: Gorlukovitsj

Jeg lærte meg noe nytt i løpet av de første minuttene fra denne matchen: hvor trykket skal plasseres i etternavnet hass Gorlukovitsj. Som en med et minimum av russiskkunnskaper vil vite, endres enkelte trykklette vokaler i uttale, slik at -o uttales -a, mens -e uten trykk uttales -i. Jeg så for meg trykket hos Gorlukovitsj plassert slik: Gorlúkovitsj. I stedet hører man kommentator Vladimir Maslatsjenko si "Gorlukóvitsj", hvilket for meg var en oppdagelse (i stedet for "Garlúkavitsj" i praksis, blir det altså "Garlukóvitsj"). Interessant. 

Når det gjelder olympiastadionet ("NSK Olimpijskij") i Kiev, ergrer jeg meg enda over at jeg aldri gjorde noe helhjertet forsøk på å lokalisere det da jeg hadde fotpatrulje i byen i fire sommerdager tilbake i '10. Jo, visst fant jeg Valerij Lobanovskij-stadionet i byparken rett ved Khresjsjatik-hovedgaten (kun en sleivete Jaremtsjuk-kross unna Majdanplassen), og selv om det var sommerferie fra den hjemlige sesongen sto dørene inn til klubbsjappa åpne, men det hadde helt klart vært noe eget å avfotografere med egen amatørlinse det veldige olympastadionet som avnyttes i virkelig staselige anledninger. I ettertid har jeg merket meg at det ville tatt meg en halvtime å spasere fra hospitset jeg losjerte ved og bort til det nasjonalmonumentet som har rommet så mangt et gedigent øyeblikk. 

Hvordan klarte seg ellers Alejnikov i den balanserende rollen her, flounderswake? Jeg ser jeg har gitt ham det glatte lag i jakrals nostalgitråd for innsatsene hans i den famøse belgiakampen. Ok, så bød antakelig ikke Gdr på all verden til motstand, men med en sekser i karakterkortet har han i hvert fall ikke fullstendig mistolket rollen? 

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
27.07.14 17:56
mikemodano: Ok, så bød antakelig ikke Gdr på all verden til motstand, men med en sekser i karakterkortet har han i hvert fall ikke fullstendig mistolket rollen?

Han var også olm og ballkjælende i den berømte Finland-kampen, men nå har han spilt seg stort opp. Han virker ordentlig ekkel når han skygger en Sammer eller en Herzog og som regel får et tupp på ballen. Han klarer å dekke et stort felt og tillater Mikhajlitsjenko å få løpe fritt.

Hvis jeg skal tippe en sovjetisk VM-trupp ut fra landslagsdiskusjonen mellom kampene mot DDR og Tyrkia våren 1989 må det bli:
Sisteskanser: Dasajev, Tsjanov, Kharin.
Forsvar: Khidijatullin, Kuznetsov, Dem'janenko, Gorlukovitsj, Bezsonov, Zygmantovitsj, Luznij.
Midtbane: Alejnikov, Mikhajlitsjenko, Litovtsjenko, Rats, Dobrovolskij.
Angrep: Zavarov, Protasov.
Det var 17 stykk. De fem siste? Tipper på to rene spisser til: Savitsjev og Rodionov. Og så to midtbanespillere: Kul'kov for det defensive og Borodjuk i det offensive. Den siste? Neppe Fjodor Tsjerenkov! En tropp uten et georgisk innslag kan jeg ikke se for meg. Da må det bli denne Gela Ketasjvili, som ble med på reisa til Tyrkia.

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
27.07.14 18:52
flounderswake: Litovtsjenko

Du verden så enorm han var i den førsteomgangen. Nå var riktignok Italia-proffen Zavarov direkte utsøkt (du nevnte hvordan han tredde gjennom Dobrovol'skij forut for 1-0), men Litovtsjenko var faktisk hakket mer imponerende. Det er en førsteomgang som tåler sammenlikning med det beste en har sett fra SSSR, og østtyskerne blir nærmest tilintetgjort. Hadde Litovtsjenko bare fått presset ett knepp ned den viderebefordringen fra Zavarov når han rammer aluminiumen fra skrå distanse...uansett involverer han seg slik at han får en 9-er av meg for de første 45. Han har enkelte tidlige plasskifter med Mikhajlitsjenko, og de ser begge ganske flyktige ut innledningsvis, men snart instruerer Lobanovskij Litovtsjenko i å holde seg mer tro til kalken på sin side, og da blomstrer han også, selv om det er nok et sentralt anstøt som sørger for at han får avlevert vådeskuddet som gir 2-0. Zavarov, hvis fjærlette steg minner om en Tsjajkovskij på sitt beste, knekker østtyske nøtter med den største selvfølge, og bedriver direkte terror mot gjestenes mellomrom mellom forsvar og midtbane. Legg så til en lekende frisk Mikhajlitsjenko, så har du et maskineri det knapt er mulig å stå imot, og sper man så på med en yr Dobrovol'skij, så er man tre mål i front uten antydninger til svetteperler på dunete overleppe. Protasov har vært tam, men gjør hva han får betalt for på 3-0. 

Gorlukovitsj, da. Fy flate så djupt han ligger. Eller så blir en lurt av at Kuznetsov trekker framover i bana så snart ballen går i retning av Lokomotiv Moskva-sentralbacken, slik at det åpner seg en avstand på 20-25 meter mellom de to. Åpningen gir som oftest Alejnikov beskjed om at han må ned i transportørrolla, og han er jo ikke vanskelig å invitere inn. Jeg forstår imidlertid ikke hvorfor Gorlukovitsj skal plasseres så djupt at han ser ut som en misforstått Belodedici. 

I første halvdel av omgangen har Litovtsjenko og Mikhajlitsjenko en frisparkvariant som allerede har vært varemerke på det norske sørlandet en stund: startvippen. Litovtsjenko vipper ballen opp til lysluggen, som imidlertid får sleivtreff, og ballen havner et godt stykke over og til side for mål. Og så du forresten fotografen rundt 27,50? Han var snåplik en Aleksandr Tsjivadze, som nå dessverre har takket av både hva gjelder klubb- og landslagsspill. 

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
27.07.14 20:43
mikemodano: Hadde Litovtsjenko bare fått presset ett knepp ned den viderebefordringen fra Zavarov når han rammer aluminiumen fra skrå distanse...uansett involverer han seg slik at han får en 9-er av meg for de første 45.

Du verden, du har jo allerede annonsert en pompøs aften i Kiev, og her dundrer du på med paukene. Nå virker mine egne børsnoteringer nokså smålåtne i forhold. Men jeg var i alle fall inne på tanken om en 6'er til Litovtsjenko, samtidig som jeg ville ha nok avstand til Mikhajlitsjenkos notering. Hvor lander din börs etter 90?

Sikkert behagelig for Kuznetsov å få den uerfarne Gorlukovitsj som makker, slik at han slipper å konkurrere med garvede Khidijatullin om å posere med ballen i de bakre rekker. For det er det han helst vil, Kuznetsov, som vi alltid fikk høre at besatt en ekstrem fotballhjerne. Her fikk hjernen gjøre som den ville og derfor ble det så stor avstand, vil jeg tru.

En annen observasjon fra sidelinjen: Det sovjetiske apparatet har begynt å ta i bruk en såkalt Diktaphon. En Diktaphon er en teknologisk nyvinning som kan brukes til å ta opp på lydbånd merknader og kommentarer underveis i kampen. Manuelt. Så her trur jeg Sovjet kan ha en veldig stor fordel på andre lag fram mot Italia'90.

(Innlegget ble redigert 27.07.14 20:49)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
27.07.14 21:25
flounderswake: Neppe Fjodor Tsjerenkov

Nei, når det sovjetiske forbundsstyret har klart å vike forbi ham i alle turneringer på 80-tallet, ser jeg ingen grunn til å prøve å skrive ham inn i neste års tropp. Nå uttaler jeg meg dessverre uten å ha førstehåndskjennskap til Tsjerenkov, og han går for å være en sabla bra midtbanespiller, men jeg er redd det for hans del dessverre ikke er nok, siden vi i Sovjetunionen er i den heldige situasjonen å ha overflod av dyktige midtbanespillere. Jeg vil imidlertid slå et slag for en ungtass: han har ikke nådd nasjonal berøm helt enda, men hos Tsjernomorets Odessa finnes en 20-åring ved navn Il'ja Tsymbalar' som vi vil komme til å høre mye om de kommende sesongene. Når Romania kunne sende Gheorghe Hagi til Frankrike '84 som 19-åring, bør det ikke være verre for Lobanovskij å sterkt vurdere Tsymbalar' for '90. Forresten synes jeg denne Kul'kov som kom inn for Alejnikov ikke var direkte ulik Leningrad-forwarden Dmitrij Radtsjenko av utseende.

Zapf må ha sappet med kanalvelgeren i pausen, og forstått at det ikke nyttet å etterlate sovjeterne større rom. Ergo ble andreomgangen en langt mer bedagelig affære enn fyrverkeriet i første. Heldigvis. Jeg tror knappest jeg hadde hatt kondisjon til å se enda en hesblesende omgang. Dermed falt også karakterbørsen ned til langt mer normale verdier, og Litovtsjenko, mest i kraft av sin helt vansinnige førsteperiode, landet på en 7-er. Slik ser kortet ut: 

Dasajev - 5. Utrøblet. 

Luzjnij - 5. Bemerkelsesverdig mer bleik i andre. 
Gorlukovitsj - 4. Dyp. Men umarkant. 
Kuznetsov - 5. Utvilsomt hjernen der bak. 
Rats - 5. Har faktisk noe dem'janenkosk over backspillet sitt. 

Litovtsjenko - 7. Tam i andre også han. 
Alejnikov - 5. Fin og anonym, slik han skal være. 
Mikhajlitsjenko- 7. Går i bresjen når det er stillstand ellers. bb. 
Dobrovol'skij - 5. God scoring, ellers bekymret av Hauptmann. 

Zavarov - 7. Tidvis helt rå, men faller ut. 

Protasov - 3. Pakket helt inn, bortsett fra i sekundet rundt scoringen. 

Jurij Savitsjev ser vi ikke all verden til etter at han har avløst Dobrovol'skij, mens Vassilij Kul'kov involverer seg og ønsker å bidra. 

(Innlegget ble redigert 27.07.14 21:26)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
28.07.14 22:51
mikemodano: Kul'kov som kom inn for Alejnikov

Jeg forventet at Kul'kov skulle ta Minsk-mannens plass, men det kunne jo se ut som han fant plassen ute på ve.bredden og Dobrovolskij gikk innover? I ettertid tenker jeg at dette er noe en burde se mer på. Men før det et sveip innom Tyrkia-Sovjet, spilt to uker etterpå.

Tyrkia var tilbake i 5-4-1:
--------------------------------------1 Engin Ipekoglu ---------------------------
-------------------------------------------5 Gökhan Keskin -------------------------
2 Recep Çetin 4 Cüneyt Tanman (k) 6 Yusuf Altıntaş 3 Semih Yuvakuran
--------------7 Ugur Tütüneker- 9 Ünal Karaman - 11 Mustafa Yücedağ--------
--------------8 Rıdvan Dilmen ----------------------------------------
----------------------------------------10 Tanju Çolak ----------------------------

Sovjet uforandret. 
------------------------------1 Dasajev ---------------------
2 Luzjnij - 3 Gorlukovitsj - 4 Kuznetsov - 6 Rats
-----------------------------5 Alejnikov-----------------------
8 Litovtsjenko ----- 7 Mikhajlitsjenko ------ 11 Dobrovolskij
------------------------------9 Zavarov - ------------------------
--------------------------10 Protasov-----------------------------

Nå har vi sett CCCP utsette Østerrike og DDR for et høytrykk som fikk motstanderlagene til å falle sammen allerede ved midtstreken. Men her møtte CCCP et teknisk og smidig Tyrkia (på et veldig fint Inönü-gress) som viste seg kapable til å spille ballen forbi styrtende sovjetere. Dermed klarte Tyrkia å finne en del rom å spille ballen i inne på Sovjet-halvdelen. Rıdvan Dilmen har jo briljert på en del klipp tidligere og suste mye rundt i farlige farvann i 1. omgang.

Sovjet startet kampen overraskende med å spille fri på venstre ving. Innlegg høyt oppe i banen er ikke noe vi er vant med fra det laget. Men det var nok en tilfeldighet for snart var det den vanlige trakten som alt spill gikk gjennom. Det går an når det er Zavarov og Mihajlitsjenko som står for å helle flaska, og med en Alejnikov til å gi et ekstra dunk bakfra om nødvendig. En god periode rundt 30.-40. min. ender med kampens eneste mål. Et fint mål etter den kjente oppskriften, men de involverte er faktisk Alejnikov, Mikhajlitsjenko og Protasov! Sistnevnte er jo en spiller som ikke har gjort mye rett de siste kampene. Men legget tilbake til Mikhajlitsjenko her er fint.

Tyrkia la om til 5-3-2 i 2. omg. og CCCP fikk store kontringsrom som særlig Zavarov visste å utnytte. Han skaper seg to store målsjanser uten uttelling. Hadde håpet dette skulle gi Dobrovolskij muligheten til å vise seg mer fram, men han benyttet ikke sjansen særlig bra. Tyrkia kom seg et stykke opp på banen, men Tanju Çolak ("Tyrkias eneste spiller") kom aldri til målfarligheter.

Börs: Dasajev 5, Luzjnij 4, Gorlukovitsj 6, Kuznetsov 4, Rats 5, Alejnikov 5, Mikhajlitsjenko 7, Litovtsjenko 6, Dobrovolskij 4, Zavarov 8, Protasov 3.
Den verdensledende dommer Vautrot: 4. (glemte at Hope i forrige kamp skulle ha 8)
Skulle så gjerne notert Tyrkia også, men her måtte en hatt inngående kjennskap til tyrkiske fotballspillere anno 1989s individuelle ganglag for å gjenkjenne på bildene, og det har jeg ikke.

(Innlegget ble redigert 28.07.14 22:58)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
29.07.14 22:40
mikemodano: Leipzig 20. mai, der Toni Polster altså ga østerrikerne ei freidig ledelse så tidlig som etter tre minutter, før østtyskerne skulle stå og stange helt til det siste mot Pfeffer, Pecl og de andre i den ugjestmilde backlinja hos det mannskapet Josef Hickersberger rådde over.

Kjipt at vi ble avspist med et 30 min sammendrag etter kveldsnytt av en så viktig kvalikkamp. Dette var den tiende kampen i gruppe 3 og dermed halvveis. DDR:

------------------1 Weißflog-----------------
------------------3 Stahmann-----------------
2 Kreer----------4 Trautmann --------5 Lindner
7 Stübner - 6 Rohde - 10 Sammer - 8 Steinmann
---------------9 Kirsten - 11 Thom-----------------

Det blei nevnt at Pepi tok med seg tre veteraner inn i sitt regime. Weber, Degeorgi og Prohaska. Men her tar Pfeffer v.backen og Degeorgi skal få det vanskelig med å vinne den tilbake. Jeg har plassert Prohaska og Herzog på kantene. De trekker innover i angrep mens Artner og Zsak snurper sammen i midten. Her fikk vi endelig se Gerhard Rodax (Adm. Wacker) i angrepet. Det var i 89/90 Rodax løp amok foran kassa, i 88/89 var han faktisk ikke topp 5 (nevner at Keglevits og Pacult hadde flere). Pepi valgte nok farten til Rodax foran Ogris.

-------------1 Lindenberger-----------------
2 Russ - 3 Pecl - 5 Weber - 4 Pfeffer
8 Prohaska - 11 Artner - 6 Zsak - 10 Herzog
--------------9 Polster - 7 Rodax-----------------

1-0: Polster vs Weißflog. Weißflogene pleier jo være eksperter på å psyke ut i slike situasjoner én mot én? Men før Weißflog rekker å få gratulert med enkel scoring har Polster allerede lagt ballen i nota. Og så er det Zsak med det nydelige fremspillet som det var noe zavarovsk over. Østerriksk fotball leverte oss på denne tida toppscorertabeller med astronomiske tall, men det var disiplinert forsvarsarbeid som var styrken til Pepis lag. Å ri inn denne ledelsen så jo også ut til å gå greit før de glemte seg bort på et "innkast i farlig posisjon" rett før slutt. 1-1. Halvtimen fløy fort, men vi fikk da sett én eminent østerriksk Spielmacher her. Glimrende i sin 82. landskamp, Prohaska. Pecl hadde nok også god innflytelse på klareringsprosenten i midtforsvaret.

Tilbake til Kul'kov: så om igjen minuttene til Sp. Moskva-mannen mot DDR nå. Noen innkastsituasjoner, et strømpeskudd og en mislykket dribling var det jeg fikk notert ned. Det blir en spennende mann å følge med på videre.

(Innlegget ble redigert 29.07.14 22:50)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
05.08.14 08:48

Du strandet ved 20. mai, wake? Selv har jeg passert sommeren, selv om jeg fór med harelabb over både SSSR-Island og dobbeltmøtet mellom Island og Østerrike. Det var her jeg håpet dine mer velutviklede skills hva gjelder især de to sistnevnte skulle komme til syne, men jeg forstår at du er engstelig for å tre inn i sommeren. Og mai er uansett sjelden finere enn du finner den i Leipzig, og da særlig et Leipzig anno 1989. Tro om ikke østtyskerne øynet slutten på epoken til kamerat Erich Honecker, siden den langt mer liberale Egon Krenz var i ferd med å vinne politisk terreng på denne tiden. I årene etter gjenforeningen skulle imidlertid mang en "Ossie" uttrykke ønske om å skru klokka tilbake til tiden før Muren falt. Akkurat som de av oss som dessverre ikke rakk å få innsikt i dette sosialismens førsteskattekammer før det var i ferd med å smuldre helt hen. 

Jeg gjenskildrer tabellen før høstpartiene tok til:

1. Sovjetunionen 5 3 2 0 8-2 8
2. Østerrike 5 2 2 1 6-6 6
3. Tyrkia 5 2 1 2 8-6 5
4. Island 6 0 4 2 4-7 3
5. Øst-Tyskland 5 1 1 3 4-9 3

når samtlige, med unntak av Island, har avviklet fem kamper, er dette det resterende programmet: 

6/9: Island-Øst-Tyskland og Østerrike-Sovjetunionen
20/9: Island-Tyrkia
8/10: Øst-Tyskland-Sovjetunionen
25/10: Tyrkia-Østerrike
15/11: Østerrike-Øst-Tyskland og Sovjetunionen-Tyrkia

jeg er svak for praksisen med å kun unntaksvis holde flere kamper fra samme pulje på samme dato. Slik burde vi stadig sett det. Og hva er det ikke å glede seg til utover høsten og forvinteren? Men får vi først kanskje et resymé fra Sovjetunionen-Island og sommerkampene i Reykjavik og i Salzburg? 

(Innlegget ble redigert 05.08.14 08:48)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
07.08.14 23:01
mikemodano: Du strandet ved 20. mai, wake?

En blir jo vemodig når en tenker på at det drar seg mot slutten på ens favorittkvalgruppe til Italia'90. Ja ja, det er vel ingen vei utenom. Her er sommerkampene 1989:

31. august 1989 Moskva
Sovjetunionen 1 (Dobrovolskij)
Island 1 (Áskelsson)

Altså spilt i Moskva, men Lobanovskij er ikke typen som driver med publikumsfrierier og for eksempel henter inn noen ekstra Moskva-spillere (Tsjerenkov...) av den grunn. Han mangla Mikhajlitsjenko, som må ha vært skadet. Vikar ble Bezsonov. 

--------------------------1 Dasajev (k)------------------------
2 Luzjnij - 3 Gorlukovitsj - 4 Kuznetsov - 6 Rats
---------------------- 5 Alejnikov---------------
8 Litovtsjenko ------7 Bezsonov-------11 Dobrovolskij
------------------------9 Zavarov---------------------------
-----------------------10 Protasov-----------------------------
Benken: Ketasjvili, Zygmantovitsj, Belanov (!), Savitsjev, Kharin.

Island kom uten legendene Guðjohnsen og Sigurvinsson. Bra for CCCP når vi husker hvordan Guðjohnsen plaget dem på øya.

------------------------------1. Sigurðsson-------------------------
2 A. Jónsson - 7 Bergsson - 3 Eðvaldsson (k) - 6 Gíslason
8 Þórðarson - 11 O. Torfason - 5 Si. Jónsson - 4 ArnÞórsson
--------------------10 G. Torfason - 9 Grétarsson-------------------

Kampbildet: Sovjet hadde ballen, Island la seg djupt i to banker. For å åpne opp sentralfeltet hadde CCCP lyktes bra så langt i kvalen med å bruke Mikhajlitsjenko som en portør mellom midtbane og angrep. Men uten han? Bezsonov gjorde i starten heller ingen forsøk på å late som han var Mikhajlitsjenko og nøyde seg med å lempe baller på tvers. Siden sentralfeltet var låst kom ballen ofte ut til kantene (neppe et bevisst taktisk valg). Men altfor ofte kom ballen til Luzjnij. Mangt et mislykket angrep ble avsluttet med en Luzjnij-ball. Hadde det bare vært Rats som kom til disse innleggene.

Men omgangen hadde en positiv overraskelse: Protasov, som hadde vært så forferdelig hittil i kvaliken. Moskva-luften må ha gjort ham pigg igjen. Han kom til tre avslutninger og var generelt god. Den første sjansen var stor: et kryssløp av Alejnikov og Dobrovolskij skapte rom for Protasov som skjøt i tverrliggeren og ned. Enda en overraskelse var da Bezsonov begynte å vise Mikhajlitsjenko-takter utover i omgangen og rett og slett vartet opp Protasov med de to neste sjansene. En stund der var det nesten så vi ikke savnet Mikhajlitsjenko.

Zavarov? Nei, han hadde en svak omgang og måtte gå lenger tilbake på banen for å finne ballen enn tidligere i kvalen. Kampen ble en lang løpetur for islendingene og det var bare som ventet at Zavarov klarte å bite seg fast lenger oppe i banen i 2. omgang. 1-0 (65.): Zavarov klarte for første gang i kampen å tre ballen gjennom ismassivene og finne Bezsonov i et Mikhajlitsjenko-aktig sprang på vei gjennom mot Sigurðsson. Det ble en hekting og det var Dobrovolskij som fikk score på det påfølgende frisparket.

Noe særlig mer enn det hadde ikke CCCP å komme med i 2. omgang. Zavarov fikk se mye mer til ballen, men medspillerne stod og så på. Litovtsjenko, Dobrovolskij, Bezsonov...hvor ble det av dem? Så ut som Bezsonov la seg for høyt oppe og burde ha trukket lenger ned. Grafisk var antagelig Bezsonov Protasovs nærmeste i denne kampen, ikke Zavarov. Kampbildet var det samme som før målet, men du så at det faktisk var CCCP-spillerne som begynte å gå trøtte og lei av all denne balltrillingen, ikke Island. 1-1 (86.) etter innkast i farlig posisjon for Island. Så lei var CCCP av kampen at de knapt brydde seg om å forsøke ta tilbake ledelsen.

VG-børsen
Sovjet: Dasajev 3, Luzjnij 3, Gorlukovitsj 4, Kuznetsov 5, Rats 4, Alejnikov 4, Bezsonov 5, Litovtsjenko 3, Dobrovolskij 3, Zavarov 4, Protasov 5.
Dasajev hadde to skrekkelige turer i feltet. Virkelig dårlige inngripener og helt sjokkerende fra den kanten. Hvor har Rinat Dasajev plukket opp disse unotene, er det i Sevilla?

 

14. juni 1989 Reykjavik
Island 0
Østerrike 0

Endelig gjorde Sigurvinsson en landskamp igjen. Guðjohnsen har fremdeles ingen sett siden i fjor høst.

-------------------------------1. Sigurðsson --------------------
7 Sæ. Jónsson  - 2 Eðvaldsson (k) - 3 Bergsson - 4 Gíslason
6 Þórðarson - 5 Si. Jónsson - 8 ArnÞórsson - 9 Sigurvinsson
------------------ 10 Grétarsson - 11 G. Torfason-----------------

Merk: Herzog på benken, Alfred Hörtnagl (Swarovski Tirol) på venstre midtbane. Alfred Hörtnagl - det er et navn som klinger godt sammen med Russ, Keglevits og Zsak, men hva mer veit vi? Jeg håper vi kan komme tilbake til det litt seinere. Jeg mistenker at det er sentralfeltet som er Alfreds naturlige plass, men det er eksempler framover i tid på at Pepi ville ha ham på venstresiden. Da Hörtnagl måtte gå ut etter 35 min. kom Herzog inn likevel.

-----------------1 Lindenberger--------------
2 Russ - 3 Weber (k) - 4 Pecl - 5 Pfeffer
8 Prohaska - 7 Zsak - 6 Artner - 9 Hörtnagl
------------ 11 Rodax - 10 Polster-----------

Dette så litt ut som en Rotterdam'93-opplevelse. "Gud er østerriksk" uttalte kanskje noen. Men jeg er ikke så sikker på om Pepi følte han hadde Gud med seg da Herbert Prohaska la opp for godt den sommeren. Jeg trur kampen på Island var hans aller siste minutter. Italia'90 mistet for det første en stor profil (eller legende, som trådstarter sier), og dessuten er det uforståelig at ikke Prohaska tok et år til så han kunne spille VM i Italia. Vi kunne fått Prohaska på Stadio Olimpico slik vi fikk Maradona på San Paolo. Veldig synd og dumt for alle.

 

23. august 1989 Salzburg
Østerrike 2 (Pfeifenberger, Zsak)
Island 1 (Margeirsson)

Spilt under festspilldagene i byen. Vi har snakka om det operapompøse tidligere i denne kvalikgruppa og den stemningen bare fortsatte da Placido Domingo fikk ta avsparket. Dette var kampen da Manfred Linzmaier (Swarovski Tirol) returnerte. Skal ikke kalle ham en Prohaska-etterfølger, men tyroleren er en bra spiller med kvalerfaring fra em'88 som litt pussig bare hadde fått noen minutter i en vennskapskamp av Pepi hittil. Hickersberger introduserte også to nye spillere: Heimo Pfeifenberger (Rapid W.) og den innbyttede ve.backen Michael Streiter (Swarovski Tirol). Jeg ville plassere Pfeifenberger på hø.midtbanen, men 4-3-3 skal være riktig. Polster så ut til å være på benken, vraket?

------------------------ 1 Lindenberger ----------------------
2 Russ ------------- 3 Pecl -------- 5 Weber (k) ----- 4 Pfeffer
-------------8 Linzmaier - 6 Zsak - 10 Herzog----------------
----------9 Pfeifenberger-- 11 Rodax -- 7 Ogris-----------------

------------------------- 1 Sigurðsson -----------------------
5 A. Jónsson  ---- 7 Bergsson ---- 6 Sæ. Jónsson  (k) ---- 2 Gíslason
8 Þórðarson - 11 Margeirsson - 3 Si. Jónsson  - 4 ArnÞórsson
----------------- 9 Grétarsson - 10 G. Torfason ------------------

Visstnok ble sjølve kampen et festspill også. Både lagen var goda. Island ville gjerne ha seieren de sikkert følte seg snytt for tidligere på sommeren og Østerrike ble pisket fram av en fryktelig god Manfred Linzmaier.

(Innlegget ble redigert 07.08.14 23:11)

Kjetil_e
Kjetil_eInnlegg: 22590
08.08.14 12:21
straycatblues: Smak på navnene! Så ufattelig mange fantastiske profiler dette Vm-sluttspillet hadde med seg. Nærmest rørt når jeg tenker tilbake på dette sluttspillet. Nostalgi er farlig for hjertet..:)

Jeg vil vel mene at 82 VM var de store profilenes VM. Du hadde en rekke av Argentias stjerner fra 78 + Maradonna. Du hadde hele Brasils gyldne årgang (Som aldri vant VM). Med folk som Zico, Eder, Junior og Socrates i spissen. Dette var siste VM til stjerner som Zoff, Rumenige, Rossi. Du hadde det franske stjernegalleriet med Platini i spissen. Med mere.

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
08.08.14 17:39
flounderswake: Luzjnij

Ja, det er slik vi helst vil transkribere navnet hans, og jeg gjør det jo selv, men det skyldes i hovedsak at jeg aldri har gått inn på noe studium av det ukrainske (eller, for den saks skyld, det hviterussiske) alfabetet, som jo skiller seg fra russisk på enkelte punkter. Jeg er kan hende litt frimodig nå, men tar jeg ikke feil, så gjelder det samme deg? Og så får det være opp til oss, da, å bibeholde russisk translitterasjon. Ja, for om vi skal begynne å flørte med direkte oversettelse fra ukrainske navn vil det pr norm se noe annerledes ut. Dette er du naturligvis like var som jeg, og vi er vel begge kun late (eller skal vi si pragmatiske) som forholder oss til den langt enklere og mer frekvent forekommende russiske transkribsjonen. La oss kikke på eksempelet nevnt over: 

Олег (Романович) Лужний (ukrainsk) v
Олeг (Ромaнович) Лyжный (russisk)

forskjellen synes i dette tilfellet minimal. Det man imidlertid skal merke seg er at man i ukrainsk (og vel også i hviterussisk) opererer med bokstaven -ґ som et alternativ til -г. Og her gjengis den første med en latinsk -g, mens nummer to, som vi gjenkjenner fra russisk og automatisk også transkriberer med -g, faktisk låter mer i retning av en -h. Derfor ser en altså ofte at det russiske navnet Oleg ender opp som "Oleh" fra ukrainsk (mens det vel ikke er noe altfor vanlig navn i hviterussisk?). Men samtidig byr det oss mot å transkribere Олег til "Oleh" uansett hvor ukrainsk opprinnelsen måtte være, gjør det ikke? Men spørsmålet blir altså: skal en legge til side personlige preferanser (og ønsker!), eller skal man faktisk sørge for å transkribere korrekt fra såvel ukrainsk og hviterussisk som fra russisk? 

For ordens skyld skylder jeg å transkribere også etternavnet (farsnavnet lar jeg forbli i parantes): 

Luzjnyj

det vil ergo se identisk ut i transkribsjon fra både ukrainsk og russisk, selv om de skriver nest siste bokstav forskjellig. Ukrainsk har faktisk ikke bokstaven -ы, som altså fra russisk transkriberes med -y i det latinske alfabetet, så her blir en obs på at en ukrainsk -и (som fra russisk har translitterasjonsformen -i) i realiteten er en latinsk -y, lik som det den russiske -ы symboliserer. Er det rart vi ender opp med å lese, for oss, "greske" transkribsjoner av den ukrainske hovedstaden, som "Kyiv"? 

Jeg beklager temaavsporingen, men følte at en potensiell presisering kunne være passende. 

(Innlegget ble redigert 08.08.14 17:50)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
08.08.14 19:20
flounderswake: Litovtsjenko 3

Det var ikke mye å lese om den vanligvis så dyktige Gennadij ute på sovjeternes høyreflanke i moskvadokumentet ditt, flounderswake, men jeg antar det skyldtes omstendighetene som lå til grunn for karakteren: at han rett og slett spilte veikt. Samtidig forundrer det at Protasov endelig skal ha vist noe som kan ha minnet om takter, selv om han påny skulle forbli målløs (én scoring har Dinamo Kiev-spissen til nå i kvaliken, og for en mann av hans ry er dét pinglete). Jeg ser at Lobanovskij har videoanalysert islandoppgjøret, for til bortekampen i Wien 6. september er det gjort intet mindre enn fire mannskapsendringer, hvilket må sies å være omtrent radikalt i settingen for tredje europakvalifikasjonspulje. En vil huske at to eksotiske innslag var med sist Sovjetunionen og Østerrike møttes: Valdas Ivanauskas fra den litauiske republikken og Andrej Zygmantovitsj fra hviterussiske Dinamo Minsk. Vi har sett av tabellen at SSSR kan avgjøre gruppeseieren gjennom å vinne i Østerrike, og da finner ikke lenger Lobanovskij rom for eksperimentering med folk fra disse to republikkene. Han har imidlertid valgt å sende Viktor Tsjanov (30, Dinamo Kiev), Vagiz Khidijatullin (30, Toulouse) og Fjodor Tsjerenkov (30, Spartak Moskva) ut i manesjen, og så er også Aleksandr Mikhajlitsjenko tilbake. Det er Rinat Dasajev (som vi hørte wake fortelle var litt rufsete mot Island sist, muligens fordi han ikke skal være altfor komfortabel med livet i Vesten), Oleg Luzjnyj, Vasil' Rats og Sergej Alejnikov (!) som har måttet vike:

...........................................Viktor Tsjanov........................................
Vladimir Bezsonov - Vagiz Khidijatullin - Oleg Kuznetsov - Sergej Gorlukovitsj
Gennadij Litovtsjenko - Fjodor Tsjerenkov - Aleksandr Mikhajlitsjenko - Igor Dobrovol'skij
.........................................Aleksandr Zavarov.....................................
.........................................Oleg Protasov...........................................

hovedstadspressen har forsøkt å skrive inn Tsjerenkov i årevis. Endelig skulle de lykkes med å prikke ham inn foran en stormatch. Dessverre finnes ingen videobevis fra denne kampen, så jeg har selv ikke fått se moskovitten utfolde seg der inne sentralt, og siden jeg tenderer i retning av å være usikker, så har jeg stilt ham opp som Mikhajlitsjenkos makker, men for alt jeg veit kan han godt ha tatt for seg i Alejnikovs domene så vidt foran stopperne. Stopperne, ja. Er det ikke plausibelt å anta at Gorlukovitsj har måttet vikariere på sideback for Rats (som jo allerede har hospitert på Dem'janenkos plass i månedsvis)? En får også gå ut fra at Bezsonov var dyttet ut på motsatt sideback og vekk fra sin sedvanlige midtbanerolle, eller kan Lobanovskij her ha vært så frilynnet at han støpte Tsjerenkov inn i drakt 2? Faktum er uansett at de var nødt til å si seg tilfreds med status quo etter kampslutt, for jeg røper ingen hemmelighet når jeg avslører at min kgb-rapport forteller om 0-0. 62 500 ved Praterstadion så hjemmebas Josef Hickersberger plante sine elleve omtrent som følger: 

..............................................Klaus Lindenberger..............................
Kurt Russ - Heribert Weber (k) - Anton Pfeffer - Michael Streiter - Peter Artner
...........Manfred Linzmeier - Manfred Zsak - Andy Herzog..........
..............................Andy Ogris - Anton Polster.....................

ja, ser det ikke litt 5-3-2-aktig ut, da? Kan være sto Heribert Weber i Bruno Pezzey-rollen, litt mer tilbaketrukket enn den øvrige backlinja, men ellers skal vel ikke dette være helt riv, ruskende galt? Selv om det er ei noe luntende binne de står stilt opp mot, makter ikke Østerrike å spise inn på forspranget sovjeterne står med, og med ni poeng på seks kamper skal det nå bortimot et mirakel til for Sovjetunionen å miste Italia '90. De to nærmeste utfordrerne, Østerrike og Tyrkia, skal jo dessuten møtes internt. Og Tyrkia skal til Simferopol. Ergo er det ene poenget ett vunnet framfor ett tapt. Og så spiller det liten rolle at Øst-Tyskland endelig klemte til og vant en kamp igjen: de har åpenbart godt tak på Island, som vi vil huske fikk 0-2 i Øst-Berlin tidlig i turneringen. I Reykjavik skulle ikke stasidrengene gi seg før det sto 0-3 på måltavla. Med hjemmekamp mot puljelederne og tur til Wien som gjenstående, er Manfred Zapf og resten av den stolte nasjonen fryktelig klar over at de må vinne to ganger for å ha mulighet til å nå Italia neste år. 

(Innlegget ble redigert 08.08.14 19:25)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
09.08.14 00:42
mikemodano: å bibeholde russisk translitterasjon

Ja det får være greit så lenge det er samveldet vi fremdeles snakker om og ikke de selvstendiggjorte republikkene. Dermed får det hete for eksempel Vjatsjeslav Sukristov og ikke Viačeslavas Sukristovas. Sukristov regner jeg forresten ikke med å høre om i landslagsdiskusjonen igjen, sjøl om Zjal'giris gjør det riktig godt i toppligaen 1989.

Men en som er blitt avskrevet mang en gang allerede i denne tråd ... det er Fjodor Tsjerenkov. Han var jo dysset ned og kneblet i et slags fotballens Sibir. Men på fryktede Praterstadion hadde Lobanovskij frekkhet nok til å hive ham rett inn på laget?! Nå står det i kamprapporten at Tsjerenkov, som altså her omsider fikk sjansen til å demonstrere sin internasjonale klasse, spilte denne kampen tross at han ikke var blitt kvitt en matforgiftning han hadde pådratt seg i Dusjanbe... Hva tenkte Lobanovskij på her?

Filmavisen fra Østerrike-SSSR er nå kommet, modano, og jeg kan røpe at ditt CCCP er ganz korrekt, mens på Pepis lag vil jeg bare klemme Peter Artner opp mellom Zsak og Herzog. Det er 4-4-2 dette. Generelt har jeg ikke inntrykk av at 5-3-2 var blitt noen internasjonal farsott riktig ennå. Beckenbauer gikk til og med over til 4-1-2-1-2 på slutten. Spania og Nederland brukte det bare i de vanskeligste kampene. Men unge Pepi føler jeg på meg er såpass hipp (se for eksempel brillene) at han plukker opp dette når det blir en trend.

(Innlegget ble redigert 09.08.14 00:49)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
09.08.14 08:28
flounderswake: Filmavisen fra Østerrike-SSSR

Ntv+ Sport Klassika. Dette må være den ultimate mimrekanalen i fjernsynshistorien, og kanalen virker å ha hatt en forløper for denne tråden i sin midte, slik som fokuset øyensynlig lå på kvalifiseringsgruppe 3 for vm i Italia rundt år 2009. Tro om vi ikke finner en tråd tilsvarende denne dersom vi søker i et kanalforum for Ntv? Nå merker en seg at også utallige treningsspill (samt forekomster av seinere kvaliker) foreligger, og en må jo bare forgude en kanal med ei slik innstilling. Tro hvilke seertall kanalen ligger på når de lørdag i beste sendetid setter opp en match à la denne? Det er neppe småtteri. Og alle vil vi se Tsjerenkov i første rekke, og i løpet av de tolv minuttene som har løpt siden avspark har jeg merket meg en bebartet skikkelse som har vært ganske moderat i sin framtoning, der han aller helst ønsker å overlate rom sentralt til kollega Mikhajlitsjenko, hvilket gjør at han flere ganger allerede har gjort Litovtsjenko selskap ute mot høyresiden. Er dette et generelt trekk i spillet til Fjodor Tsjerenkov, eller var det Lobanovskijs instruksjoner for denne kampen spesielt som fikk det til å se slik ut? Jeg kan bare gjette. Jeg iler til fortsettelsen. 

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
09.08.14 09:24

Det er ingen grunn til å mene at termen "klassiker" ikke er fortjent for dette stevnet, for det er en ordentlig tungvekter vi har vært vitne til i løpet av de første femogførr. Tsjerenkov-øyeblikket: det må ha vært når Zavarov gjør et par kule greier ute til venstre på egen banehalvdel, setter den litt sidrumpa Spartak Moskva-spilleren opp gjennom østerrikernes sentralterritorium, før Tsjerenkov så føder Protasov ballen. Avslutningen smeiker utsiden av stolpa, men her har vi sovjetball på sitt fremste. Jeg synes det er en kontrollert og fin omgang av SSSR, som er hjemmelaget ganske overlegne, faktisk til den grad at østerrikerne er nødt til å ty til ufinheter når lettbeinte folk som Dobrovol'skij og Zavarov ønsker å forsere. Vi ser også gjentatte ganger prov på den totalfotballen Lobanovskij ønsket å servere folket: aller mest er det Kuznetsov av stopperne som avanserer med ball i fot, men av og til ser man sannelig også Khidijatullin forsøke seg på det samme. Og når den ene av stopperne klyver framover, viker de sentrale midtbanespillerne, aller helst Tsjerenkov (bravo! Han virker å forstå essensen i Lobanovskijs fotballfilosofi! Men så har han da også hatt rikelig med tid til å studere den fra tv-skjermen, siden han blant annet ble veiet og funnet for lett både for '86-troppen som dro til Mexico og den som to år seinere reiste til Vest-Tyskland). De virker å være nummerært overlegne hjemmelaget, Sovjetunionen, men stødige innsatser i hjemmelagets backlinje sørger likevel for at Lindenberger bakerst ikke har all verden å ta seg av. Tid for omgang 2. 

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
09.08.14 10:37

En forstår noe av Tsjerenkovs betydning blant moskovittene når pausen er viet et par hyllester til ham fra fremtredende Spartak-supportere: det er stuttpoeten Vladimir Visjnevskij og filmmakeren Mikhail Jefremov. Som en vil forstå er begge disse tributtene klistret oppå det originale opptaket. 

Andre omgang er sjelden særlig ekstatisk, med et par unntak fra programmets hovedperson Tsjerenkov, som bringer dyktige Lindenberger ut i full strekk gjennom et skudd åtte-ni minutter ut i andre del av partiet. Det er faktisk en svært kvalifisert redning den østerrikske målvakta gjør her, og i noe mindre grad når Litovtsjenko på et litt seinere tidspunkt klemmer i vei et forsøk fra utenfor 16-meteren. Utover dette forstyrrer Manfred Zsak hvilepulsen til den sovjetiske benken når han lister seg opp bak ryggen på Khidijatullin og har fri bane for heading, men uten at han evner treffe innenfor rammeverket. Andre sjanser har ikke østerrikerne, og SSSR virker etter hvert også veldig tilfreds med det ene poenget, hvilket eksemplifiseres gjennom deres trauste balltrilling så vidt innenfor egen halvdel opptil flere ganger de siste 20. I fokus her står gjerne den svært så dyptliggende (har vi ikke hørt det før?) Zavarov, som insisterer på å trille ball med spesielt Khidijatullin. Østerrikerne var med på denne leken i '82, og er ikke særlig interessert i å bryte monotonien, og står fornøyd og ser på, vel vitende om at det ene poenget kan være gull verdt. Så...tja, en børs i all tabloidånds korrekthet? 

Tsjanov 4; Bezsonov 5, Khidijatullin 4, Kuznetsov 5, Gorlukovitsj 4; Litovtsjenko 3, Mikhajlitsjenko 5, Tsjerenkov 5, Zavarov 4, Dobrovol'skij 4; Protasov 4

som et innblikk i Fjodor Tsjerenkovs karriere som landslagsspiller fortjener kampen avgjort stempel som "verdifullt dokument". 

(Innlegget ble redigert 09.08.14 10:37)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
09.08.14 20:15
mikemodano: som et innblikk i Fjodor Tsjerenkovs karriere som landslagsspiller fortjener kampen avgjort stempel som "verdifullt dokument".

Et funn. Og vi ser jo at det ikke mangler sportslige grunner til å bruke ham. Men en gåte er det likevel at han plutselig dukket opp her. Var det glasnost? Var det et sjofelt ønske om å motbevise Tsjerenkov-leiren ved å bruke ham da han var motforgiftet?

Litt om Østerrike i 1. omgang. Vi fikk igjen bekreftet at Pepi ikke så noe oppspillspunkt i Polster. Polster trakk seg i stedet ned for å bedrive fikst kombinasjonsspill à la Ogris. Polster holdt seg på venstresida med Herzog som sin makker, Ogris lå nesten som en høyre bredde i defensiven og søkte mellomromma i angrepsfasen. Men kombinasjonsspillet til Herzog og Polster ble forutsigbart og Ogris ble stoppet med harde midler. Et godt trekk Østerrike hadde var å bygge opp på venstre og så vri over til høyre, hvor atletiske Kurt Russ hadde mye rom foran seg. Dessverre ble dette komisk, for Kurt Russ gjorde de mest elementære feil med ballen. Zsak scoret et berømt mål mot Island i forrige kamp og denne Zsak-tilrettelegginga er et trekk Østerrike heretter stadig ville prøve. Men ingen målfarligheter fra Østerrike i denne omgangen. I forsvarsfasen hadde Pepi også gjort grep med å komprimere midtbanen. Linzmaier trakk veldig sentralt og Ogris ble nesten en hø.bredde. Og Østerrike lyktes ganske bra i å blokkere trakta som Sovjet vil angripe gjennom.

Min tabloide vurdering av Pepis XI:
Lindenberger 5, Russ 3, Pfeffer 6, Weber 4, Streiter 5, Linzmaier 4, Zsak 4, Artner 5, Herzog 4, Ogris 3, Polster 3.
Jeg havner tett på din dom for samveldet, modano:
Tsjanov 4, Bezsonov 5, Khidijatullin 4, Kuznetsov 6, Gorlukovitsj 4, Zavarov 5, Dobrovolskij 3, Litovtsjenko 4, Tsjerenkov 5, Mikhajlitsjenko 5, Protasov 4.
Har vært en frustrerende spiller hele denne kvalen, Dobrovolskij. Han er flink til å finne rom, men det var Kurt Russ-kvalitet på det han leverte på Praterstadion. Litovtsjenko er nær 3, men tross alt bedre enn mot Island, hvor han var i et tøysete humør.

-----------------------1 Lindenberger-----------------
2 Russ ------ 5 Weber (k) ------ 4 Pfeffer ------ 3 Streiter
---------8 Linzmaier - 11 Artner - 6 Zsak - 10 Herzog
------- 7 Ogris ------------------ 9 Polster------------
Benk: Aigner, Hörtnagl, Rodax, Pfeifenberger, Konsel.

Etter kampen vil jeg foreslå denne grafikken for CCCP:
---------------------------- 1 Tsjanov ----------------------------
2 Bezsonov - 3 Khidijatullin - 4 Kuznetsov - 5 Gorlukovitsj
----------------------------9 Zavarov-------------------------------
8 Litovtsjenko -6 Tsjerenkov - 7 Mikhajlitsjenko (k) - 11 Dobrovolskij
-------------------------------10 Protasov--------------------------------
Benken: Luzjnij, Zygmantovitsj, Rodionov, Alejnikov, Kharin.

(Innlegget ble redigert 09.08.14 20:24)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
09.08.14 21:52
flounderswake: Dobrovolskij 3

Jeg flørtet selv med 3 for Igor' Ivanovitsj, og han lå hele tiden, spesielt i løpet av den tammere andreomgangen, og vippet. At han havnet ett knepp opp framfor ett ned skyldtes at han viste enkelte taktiske detaljer underveis som overrasket meg; jeg trodde ikke han var kapabel. Vi veit at han er flinkis i ballbehandling, men at han også viste taktisk klokskap var nytt for meg. Jeg har i alle år innbilt meg at Igor' Dobrovol'skij er noe av en tomsing på bana. Han så derimot ut til å vite når han skulle falle av, vite når han skulle gå bredt, og han så ut til å vite når han skulle gå i dypet. Bevares, ikke alle valgene var perfekte, langt ifra, men mer enn 50 %, og det var dét som overrumplet meg. Dobrovol'skij er langt fra noen tomsing. Og slik synes jeg han fortjente sin 4. 

Takk for redegjørelsen for de østerrikske elleve også. Jeg lot meg dessuten sjarmere av den svært så ungdommelig utseende Alfred Hörtnagl da han entret for skadde Herzog. Han vant straks en hjørne via Khidijatullin, og man kunne se hvordan halen hans formelig steg til værs. Hadde han bare blitt værende i Swarovski, så ville han fått oppleve Nordens Paris også. Tromsø fikk jo dem i Europa en gang relativt tidlig på 90-tallet, men jeg mener bestemt det skjedde etter '92, da Hörtnagl forlot Tirol til fordel for Wacker fra Mödling. Edit: men skulle du ha sett. Stein Berg Johansen scoret først, men så var faktisk Hörtnagl på plass og lirket inn utlikningen. '91, ja. 

(Innlegget ble redigert 09.08.14 21:55)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
10.08.14 10:40
mikemodano: Dobrovol'skij er langt fra noen tomsing.

Jeg deler dette inntrykket av at Igor' Ivanovitsj Dobrovol'skij har motbevist tåpestempelet. Der han stadig skuffer meg er heller laget han har med ballen. Vi kan le litt "med" Kurt Russ sitt rot, men det er ikke like komi når Igor' Ivanovitsj Dobrovol'skij gjør det samme. 

Jeg har gått litt lenger bak prøvene fra kjøkkenet i Dusjanbe og sett på vennskapskampen mellom CCCP og Polen 23. august. Og her finner vi jo Tsjerenkov, i selskap med ymse spillere fra randsonen av landslagsdiskusjonen.  
----------------- Tsjanov---------------------
Ketasjvili - Fokin - Gorlukovitsj - Luzjnij
--------------Zygmantovitsj---------------
----Kul'kov----Tsjerenkov------Dobrovol'skij
-----------Sjmarov------Rodionov------------

Lobbyvirksomhet hadde altså gitt Tsjerenkov denne B-aktige sjansen før kampen på Praterstadion. Aleksandr Nikitin (Rotor Volgograd), Arminas Narbekovas og Valdas Ivanauskas (Zjal'giris) var innkalt, men dukket aldri opp. Dermed ble tre spillere fra u-21 kjørt inn til Polen i siste liten: Andrej Kantsjelskis (Dynamo K.), Igor Kolyvanov (Dynamo M.) og selveste Andrej Bal' (Dynamo K.), som var med som overårig. Bal' fikk da sin første landskamp siden Belgia '86 og sin siste. Kharin og Sergej Kirjakov (begge Dynamo M.) slapp også til ved siden av Tsjerenkov. Mye interessant, men navn som Valerij Sjmarov (Spartak M.) og Sergej Fokin (CSKA M.) blir det anledning til å se på seinere. Borodjuk og Savitsjev var ikke med. Det Lobanovskij stadig prøvde på var å finne de rette reservene til laget som kom til EM-finalen. Ja, sjøl om Dem'janenko er søkk borte, føler jeg meg sikker på at han ennå er sentral i Lobanovskijs framtidsplaner.

På tide å sette punktum for Islands vm-drøm. Vi skal ikkje sova bort dei magiske nettane. Men det blir saganetter for islendingene, ikke italienske:

6. september 1989 Reykjavik
Island 0
DDR 3 (Sammer, Ernst, Doll)

Island avsluttet med to kamper på Reykjavik og trengte to poeng i begge kamper for at Sigi skulle få oppleve et stort mesterskap. Alvoret fikk Guðjohnsen, som ikke hadde spilt siden forrige høst, til å komme fram.
--------------------------- 1 Friðriksson-------------------------
3 A. Jónsson - 7 Bergsson - 6 Sæ. Jónsson (k) - 2 Gíslason
5 Þorkelsson - 4 O. Torfason - 11 Guðjohnsen - 10 Sigurvinsson
---------------- 9 Grétarsson - 8 G. Torfason ---------------------

DDR så fortapt ut og var avhengig av 5-6 poeng på de tre siste. Manfred Zapf ble endelig loset ut av fotballforbundets korridorer og Eduard Geyer tok over: mannen som hadde ledet Dynamo Dresden til å bryte BFC Dynamos ligahegemoni og en semifinale i UEFA-cupen. Geyer fikk prøve ut et 5-3-2 i en vennskapskamp mot Bulgaria i Erfurt og serverte det samme, minus Thom, mot Island.
------------------------------- 1 Heyne-----------------------------
------------------------------ 3 Stahmann----------------------------
2 Kreer (k) -------- 4 Lindner ----------- 8 Reich ---------- 5 Döschner
-----------7 Stübner --------6 Sammer ---------10 Ernst------------
-------------------9 Kirsten -----------11 Doll----------------------

Igjen godt resultat av DDR i Reykjavik: her vant de også 6-0 i '88-kvalen. Til sammenligning hadde Sovjet gjort samme ruta og bare fått to uavgjorte. Dessverre var det dermed over for Island og Sigis VM-drøm. DDR fikk et slags håp igjen.

 

20. september 1989 Reykjavik
Island 2 (Pétursson x2)
Tyrkia 1 (Feyyaz Uçar)

Siegfried Held stod ikke klar til å motta Tyrkia i Reykjavik, men dro i stedet motsatt vei og ble trener i Galatasaray. Guðni Kjartansson fikk være vikar i den siste kampen. Med et uvant laguttak, flimrende bilder og mine ferdigheter i grafisk design er dette alt jeg får til:
---------------------------- 1 Sigurðsson------------------------
--------3 Oddsson - 7 Bergsson - 2 Gíslason------------
8 Þórðarson- 6 Guðjohnsen- 4 Kristinsson - 5 Örlygsson
------------------- 10 Sigurvinsson (k) ----------------------
------------ 11 Pétursson - 9 Grétarsson -----------------

Tinaz Tirpan med nye Fenerbahçe-fjes i Hasan Vezir og Hakan Tecimer. Er en tendens til at det har blitt en større konsentrasjon av spillere fra de store Istanbul-klubbene.
------------------------------------1 Engin İpekoğlu----------------------------
-----------------------------------5 Gökhan Keskin--------------------------
2 Recep Çetin - 4 Cüneyt Tanman (k)- 6 Yusuf Altıntaş- 3 Semih Yuvakuran
------------------7 Ugur Tütüneker - 11 Hakan Tecimer-----------------------
--------------------------------- 10 Oğuz Çetin -------- 8 Ünal Karaman-----------
-------------------------------- 9 Hasan Vezir---------------------------------------

Sigi avsluttet dermed landslagskarrieren med seier.
Tabellen før de siste fire kampene høsten 1989:
1. SSSR 9 p.
2. Østerrike 7 p.
3. Island 6 p.
4. Tyrkia 5 p.
5. DDR 5 p        

(Innlegget ble redigert 10.08.14 10:46)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
10.08.14 11:55
flounderswake: selveste Andrej Bal'

Du store! Nå vil nok hans Kiev-status ha hatt en del å si her, men det en fester seg ved når en ser alternative landslagsuttak fra SSSR under Lobanovskij-epoken er gjerne at det er få andre representanter fra den ukrainske republikken enn de han selv til daglig omgås i Kiev. Man hadde for eksempel Dnepr Dnepropetrovsk, som var en storklubb også i nasjonal målestokk på 80-tallet, med seks pallplasser i den høyeste ligaen. Det var da aldri snakk om en rekke spillere herfra på landsen? Og gjerne først når de ble beslaglagt av Dinamo fra republikkhovedstaden fikk en spiller internasjonale representasjonsoppdrag. En mann som ligaens toppscorer i '88, Jevgenij Sjakhov fra Dnepr, fikk vel eksempelvis aldri registrert så mye som ett landslagsminutt. Jeg er klar over at jeg fyrer oppunder nå, men kan Lobanovskij ha vært noe av en hemsko for utviklingen i det ukrainske fotballbeltet av Sovjetunionen? Og videre: i '82-turneringen i Spania var Lobanovskij med i en slags trenertreenighet, med russeren Konstantin Beskov som den mest profilerte utad og georgieren Nodar Akhalkatsi fra Dinamo i Tbilisi som tredjemann. Tillot den veldige Lobanovskij "utlendinger" i sitt trenerteam, eller stilte han som betingelse da han ble innvalgt at han skulle være enerådende som ansvarshavende? Jeg skulle gjerne ha lest biografien hans. Sukk. 

Det er enkelte spennende innslag i det mannskapet som møtte Polen som ei generalprøve foran den viktige testen på Praterstadion. Hva har du å si om høyreback Gela Ketasjvilis innsats? Og Zygmantovitsj i den rollen Zavarov skulle gjøre til sin i andre omgang i Østerrike et par uker seinere? 

Etter at du har loset oss gjennom Island mot Tyrkia, så er det, som du nevner, fire kamper som gjenstår. Det skal være disse oppgjørene: 

8. oktober: Øst-Tyskland mot Sovjetunionen
25. oktober: Tyrkia mot Østerrike
15. november: Østerrike mot Øst-Tyskland
15. november: Sovjetunionen mot Tyrkia

Sovjetunionen kan fortsatt akterutseiles i kampen om vm-plass, men da skal mye klaffe for det øvrige feltet. Tyrkia er nødt til å slå Østerrike, og helst med flere mål, slik at man har mulighet med ettmålsseier i Simferopol å passere bamsemor. Samtidig må også Ddr slå Sovjetunionen, og de bør også helst slå dem med flere mål, slik at de skaffer seg en plausibel målforskjell kontra østerrikerne, og dermed har sjansen til å passere dem gjennom seier i Wien. Det er mange "hvis bare" her, men en forstår hvorfor sovjeterne var godt tilfreds med det ene poenget i Østerrike. Det er kun syltynn teori som kan sette dem på sidelinja. 

(Innlegget ble redigert 10.08.14 12:04)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27211
10.08.14 15:55

Den internasjonale fotballkalenderen hadde dessverre ikke rom for nok et Lobanovskij-ledet menneskeeksperiment, så lørdag 7. oktober satte han seg inn i sin 82-modell Togliatti Super, og kjørte vestover, gjennom Polen, og like inn i Øst-Tyskland. Han var første ledd i en lang kortesje som ankom Karl-Marx-Stadt fra Kiev. I tur og orden fulgte etter ham i hver sin bil: Viktor Tsjanov. Vladimir Bezsonov. Oleg Kuznetsov. Aleksej Mikhajlitsjenko. Gennadij Litovtsjenko. Og aller bakerst kom Oleg Protasov i sin illrøde 1961-modell Tsjajka, en smekker kabriolet. Kalesja var påmontert for anledningen. Følget var framme i millionbyen sydøst i Øst-Tyskland på formiddagen søndag 8., i god tid før avspark i nok et møte mellom de to fremste sosialistnasjonene vår del av verden hadde å by på, og der møtte de resten av den sovjetiske troppen. Den som bare kunne vært blant de snaue 16 000 ringside...men stopp en hal. 16k? En match i en slik skala burde da ha trukket minst fire ganger så mange? Vel er den sosialistiske idé tuftet på fellesskap og kollektive gleder, men i Øst-Tyskland hadde alltid individuelle idrettsprestasjoner stått i framsetet. Man hadde den store sprintersen Marita Koch, med fire olympiadegull. Her fantes den vesle turnersken Maxi Gnauck, med et utall medaljer av edleste valør fra diverse stevner og mesterskap. Og et drøyt halvår i forveien hadde skihopperen Jens Weißflog vunnet vm-gull i liten bakke i Lahti, hans tredje i rekken i ol- og vm-sammenheng. Kun i den warszawapaktdominerte idretten kvinnehåndball gjorde man seg særlig bemerket på lagsportfronten, om man ser vekk fra Jürgen Sparwassers fulltreffer mot den onde Bruder i vest under deres trefning på fotballbanen i '74, som sørget for noen ukers fotballoppstandelse i die Deutsche Demokratische Republik. Og se vekk fra denne skal vi vel strengt tatt ikke gjøre, men du skjønner tegningen. I disse dager var idrett brått ikke lenger like viktig som før; den var ikke lenger det samme identitetsmerket. Det var gryende murring i folket, og selv om demonstrasjoner mot det mektige Partiet stadig var like forbudt, våget flere og flere å trosse risikoen for forfølgelse og fengselsstraff, og ta seg til gatene for å tale sine "folkevalgte" midt imot. I et slikt lys ble fotball ganske uvesentlig, selv om det var den gamle partifelle som kom på besøk. Det vesle håpet som måtte ha blitt tent gjennom maktdemonstrasjonen på Island måneden i forveien hadde lite å si for publikumsomsetningen. Det var og ble 15 900 som løste billett, og det til den største kampen av dem alle: DDR mot SSSR. Det nærmer seg på tide å snurre film

(Innlegget ble redigert 10.08.14 15:58)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
10.08.14 16:34
mikemodano: Man hadde for eksempel Dnepr Dnepropetrovsk, som var en storklubb også i nasjonal målestokk på 80-tallet, med seks pallplasser i den høyeste ligaen. Det var da aldri snakk om en rekke spillere herfra på landsen?

At han i tillegg til å være uglad i Tsjerenkov hadde lignende motforestillinger til Dnepr-folk? Spennende tese, modano. Eneste spiller jeg kan finne involvert på sovjetlandsen i 1989 fra den regjerende seriemesteren var velkjente Aleksej Tsjerednik, som var med i de to vennskapskampene i feb./mars mot Bulgaria og Nederland. Det er alt. Hvis vi igjen ser på topp 33 for årene '88 og '89 ble det, som det står, gitt anerkjennelse til både Ljutyj x2, Bagmut x2, Tsjerednik, Visjnevskij, Putsjkov, Sjakhov, Sidel'nikov, Tisjtsjenko og Kudritskij. Men Lobanovskij var nok helt uaffektert av den slags gallaskrål, for Tsjerenkov er jo en av de høyest meritterte på den lista gjennom tidene. Jeg innser nå at en bør se nøyere på dette Dnepr-laget i nostalgitråden.

Dnepr-ambassadøren Tsjerednik kom aldri lenger enn til de to vennskapskampene. Gorlukovitsj og Luzjnij ble de to nye forsvarsyndlingene i 1989, og Tsjerednik måtte også tåle å se Ketasjvili som nestemann i køen når forsvarshøvdingene Khidijatullin og Kuznetsov hadde forsynt seg av hotellfrokosten (som var piroger). Som du sier, modano, den er høyinteressant den treningskampen i Polen, men jeg har ikke funnet noe som helst nyttig om kampen bortsett fra de tre fraværene. Veit ikke hva Nikitin fra Rotor tenkte på, men dette er jo perioden det for alvor begynte å røre på seg i Litauen. 

(Innlegget ble redigert 10.08.14 16:45)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg