Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Norden i e-cupene gjennom tidene

NYTT TEMA
jakral
jakralInnlegg: 21185
09.09.10 13:55

Gruppespillet i europacupene står for tur til uka. Det ble så mye dødtid under denne fotballfrie landslagshelgen at jeg fikk god anledning til å borre nesa mi ned i ringpermene med e-cupstatistikk igjen, og denne gangen var det vår egen avkrok på kontinentet som fikk unngjelde for denne iveren etter informasjon. Hva er de beste plasseringene nordiske klubber har oppnådd i europacupene gjennom tidene? Dette skal vi ta en skikkelig titt på nå.

Vi hadde jo en liknende tråd om østblokklandene her om året, og da ble alle plasseringer fra semifinaler og bedre listet opp. I dette Norden-prosjektet må vi nok jekke ned lista med én runde og telle kvartfinaler også, ellers blir det lite materiale å jobbe med.

Under følger samtlige plasseringer for nordiske klubber, altså kvartfinale eller bedre, i alle e-cupturneringer siden starten i 1955/56.

EC1 = Serievinnercupen (1956-92)/Champions League (1993-)
EC2 = Cupvinnercupen (1961-99)
EC3 = Fairs Cup (1958-71)/UEFA Cupen (1972-2009)/Europa League (2010-)

 
- o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o -

1955/56:
EC1: Djurgården – kvartfinale

1960/61:
EC1: AGF Aarhus – kvartfinale
EC1: IFK Malmö – kvartfinale
EC3: KB København – kvartfinale

1962/63:
EC2: B1909 Odense – kvartfinale

1968/69:
EC2: Lyn – kvartfinale
EC2: Randers Freja – kvartfinale
 

1971/72:
EC2: Åtvidaberg – kvartfinale

1974/75:
EC1: Åtvidaberg – kvartfinale
EC2: Malmö FF - kvartfinale
 

1977/78:
EC2: Vejle – kvartfinale

1978/79:
EC1: Malmö FF – finale

1979/80:
EC2: IFK Göteborg – kvartfinale

1981/82:
EC3: IFK Göteborg - MESTER

1983/84:
EC2: Valkeakosken Haka – kvartfinale

1984/85:
EC1: IFK Göteborg – kvartfinale

1985/86:
EC1: IFK Göteborg – semifinale
EC1: Kuusysi Lahti – kvartfinale

1986/87:
EC1: Brøndby – kvartfinale
EC2: Malmö FF – kvartfinale
EC3: IFK Göteborg - MESTER

1987/88:
EC2: RoPS Rovaniemi – kvartfinale

1988/89:
EC1: IFK Göteborg – kvartfinale
EC2: AGF Aarhus – kvartfinale

1990/91:
EC3: Brøndby – semifinale

1991/92:
EC3: B1903 København – kvartfinale

1992/93:
EC1: IFK Göteborg – semifinale (2.plass i semifinalegruppa)

1994/95:
EC1: IFK Göteborg – kvartfinale
EC3: OB  Odense – kvartfinale

1996/97:
EC1: Rosenborg – kvartfinale
EC2: Brann – kvartfinale
EC2: AIK – kvartfinale
EC3: Brøndby – kvartfinale

1998/99:
EC2: Vålerenga – kvartfinale 

FLEST GANGER I MINST KVARTFINALE
Sverige……..16 (EC1: 9 + EC2: 5 + EC3: 2)
Danmark……11 (EC1: 2 + EC2: 4 + EC3: 5)
Norge ……….4 (EC1: 1 + EC2: 3 + EC3: 0)
Finland………3 (EC1: 1 + EC2: 2 + EC3: 0)

FLEST GANGER I MINST SEMIFINALE
Sverige……….5 (EC1: 3 + EC2: 0 + EC3: 2)
Danmark……..1 (EC1: 0 + EC2: 0 + EC3: 1)

FLEST GANGER I FINALE
Sverige……….3 (EC1: 1 + EC2: 0 + EC3: 2)

FLEST GANGER MESTER
Sverige……….2 (EC1: 0 + EC2: 0 + EC3: 2)

Totalt sett hevdet Norden seg bra frem til Cupvinnercupens nedleggelse og omleggingen av UEFA-cupen og Champions League til 3-4 klubber fra de store ligaene rundt tusenårsskiftet. Både Norge, Sverige og Danmark hadde jo faktisk et meget sterkt 90-tall, men etterpå har vi slitt.

Turneringsformatene og antall deltakende klubber har forandret seg gjennom årene, noe som gjør veien fram til sluttrundene lengre på senere år.

For å ta ett eksempel med Djurgårdens kvartfinale i EC1 i 1955/56 satt opp mot Rosenborgs i 1996/97: Svenskene slo Gwardia Warszawa i 1.runde og vips var kvartfinalebilletten i boks, mens RBK måtte gjennom kvalifiseringsrunde og deretter gruppespill for å ta sin kvartfinaleplass. Enda vanskeligere var det jo i årene som fulgte med to gruppespill før kvartfinale, noe som gjør at Rosenborg ikke får særlig godt betalt for sine prestasjoner i denne oversikten.

- o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o -

DE MEST FREMGANGSRIKE KLUBBENE

IFK Göteborg
Vunnede titler……2 (EC3 1981/82, 1986/87)
Tapte finaler………0
Tapte semifinaler…2 (EC1 1985/86, 1992/93*)
Tapte kvartfinaler…4 (EC1 1984/85, 1988/89, 1994/95 og EC2 1979/80)
* Nr.2 i semifinalegruppa

Malmö FF
Vunnede titler…….0
Tapte finaler……....1 (EC1 1978/79)
Tapte semifinaler.…0
Tapte kvartfinaler…2 (EC2 1974/75, 1986/87)

Brøndby IF
Vunnede titler…….0
Tapte finaler……....0
Tapte semifinaler.…1 (EC3 1990/91)
Tapte kvartfinaler…2 (EC1 1986/87 og EC3 1996/97)

Disse tre klubbene er de eneste som har vært i semifinale og de eneste med tre eller flere plasseringer i minst kvartfinale.

- o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o -

DE STØRSTE SKALPENE

* = Nordiske laget videre på bortemålsregelen.

NORGE
1960/61 EC1: Fredrikstad – Ajax (4-3 og 0-0) 1.runde
1995/96 EC1: Rosenborg – Blackburn 2-1 (gruppespill)
1996/97 EC1: Milan – Rosenborg 1-2 (gruppespill)
1996/97 EC2: Brann – PSV Eindhoven (2-1 og 2-2) 2.runde
1997/98 EC1: Rosenborg – Porto 2-0 (gruppespill)
1997/98 EC1: Rosenborg – Real Madrid 2-0 (gruppespill)
1998/99 EC1: Rosenborg – Athletic Bilbao 2-1 (gruppespill)
1999/00 EC1: Molde – Mallorca (0-0 og 1-1) CL-kvalik *
1999/00 EC1: B.Dortmund – Rosenborg 0-3 (gruppespill)
1999/00 EC3: Viking – Sporting Lisboa (3-0 og 0-1) 1.runde
2000/01 EC1: Rosenborg – Paris St. Germain 3-1 (gruppespill)
2002/03 EC3: Viking – Chelsea (1-2 og 4-2) 1.runde
2007/08 EC1: Rosenborg – Valencia 2-0 (gruppespill)
2007/08 EC1: Valencia – Rosenborg 0-2 (gruppespill)

SVERIGE
1971/72 EC2: Åtvidaberg – Chelsea (0-0 og 1-1) 1.runde *
1978/79 EC1: Malmö FF – Monaco (0-0 og 1-0) 1.runde
1978/79 EC1: Malmö FF – Dynamo Kiev (2-0 og 0-0) 2.runde
1981/82 EC3: IFK Göteborg – Valencia (2-2 og 2-0) kvartfinale
1981/82 EC3: IFK Göteborg – Kaiserslautern (2-1 og 1-1) semifinale
1981/82 EC3: IFK Göteborg – Hamburg (1-0 og 3-0) finale
1982/83 EC3: IFK Norrköping – Southampton (0-0 og 2-2) 1.runde *
1986/87 EC3: IFK Göteborg – Internazionale (0-0 og 1-1) kvartfinale *
1989/90 EC1: Malmö FF – Internazionale (1-0 og 1-1) 1.runde
1992/93 EC1: IFK Göteborg – PSV Eindhoven 3-0 (gruppespill)
1992/93 EC1: PSV Eindhoven – IFK Göteborg 1-3 (gruppespill)
1994/95 EC1: IFK Göteborg – Barcelona 2-1 (gruppespill)
1994/95 EC1: IFK Göteborg – Manchester United 3-1 (gruppespill)
1994/95 EC3: Trelleborg – Blackburn (2-2 og 1-0) 1.runde
1996/97 EC1: IFK Göteborg – Milan 2-1 (gruppespill)
1996/97 EC3: Helsingborg – Aston Villa (0-0 og 1-1) 1.runde *
1997/98 EC1: Bayern München – IFK Göteborg 0-1 (gruppespill)
2000/01 EC1: Helsingborg – Internazionale (1-0 og 0-0) CL-kvalik
2000/01 EC3: Halmstad – Benfica (2-1 og 2-2) 1.runde

DANMARK
1990/91 EC3: Brøndby - E.Frankfurt (5-0 og 1-4) 1.runde
1990/91 EC3: Brøndby – Bayer Leverkusen (3-0 og 0-0) 3.runde
1991/92 EC3: B1903 København – B. München (6-2 og 0-1) 2.runde
1994/95 EC3: OB Odense – Kaiserslautern (0-0 og 1-1) 2.runde *
1994/95 EC3: OB Odense – Real Madrid (2-3 og 2-0) 3.runde
1995/96 EC3: Brøndby – Liverpool (0-0 og 1-0) 2.runde
1996/97 EC3: Brøndby – Karlsruhe (1-3 og 5-0) 3.runde
1998/99 EC1: Brøndby – Bayern München 2-1 (gruppespill)
2001/02 EC3: FC København – Ajax (0-0 og 1-0) 2.runde
2003/04 EC3: Brøndby – Schalke (2-1 og 1-2) 2.runde på straffer
2006/07 EC1: FC København – Ajax (1-2 og 2-0) CL-kvalik
2006/07 EC1: FC København – Manchester United 1-0 (gruppespill)
2006/07 EC3: OB Odense – Hertha Berlin (1-0 og 2-2) 1.runde
2007/08 EC3: Aalborg – Sampdoria (0-0 og 2-2) 1.runde *
2008/09 EC3: Aalborg – Deportivo La Coruña (3-0 og 3-1) 3.runde

FINLAND
1998/99 EC1: HJK Helsinki – Benfica 2-0 (gruppespill)
 

Definisjonen her på en skalp er seier i et dobbeltoppgjør totalt og enkeltseire i gruppespillsammenheng. Interessant forresten å se hvordan Finland, som nesten ligger likt med Norge i oversikten om å nå lengst i turneringene, knapt har en eneste seier mot ”store” klubber. Et par finske lag har riktignok slått Liverpool i første kamp i et dobbeltoppgjør, men siden fått bank i returen som gjør at de ikke får plass på oversikten.

- o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o -


SERIEVINNERCUPEN / CHAMPIONS LEAGUE

Serievinnercupen var stort sett et sorgens kapittel for Norge. Vi deltok 32 ganger og gikk på trynet ved første hinder i hele 27 av dem – akkurat som Finland. Våre fem unntak var Fredrikstads seier over Ajax 1960/61, som nevnt i oversikten over, deretter Lyns seier mot Reipas Lahti 1964/65 før Lillestrøm (1978/79 og 1987/88) og Rosenborg 1986/87 slo ut norsk klubbfotballs store prügelknabe, nordirske Linfield, ved de tre siste anledningene. Ved alle disse fem tilfellene ble det stopp i 2.runde.

Her skiller Sverige og Danmark seg vesentlig fra Norge og Finland. Våre skandinaviske naboer har heller ikke de største skalpene i Serievinnercupen, men de kom seg oftere videre mot midtsjiktmestere fra f.eks Belgia, Sveits, Bulgaria osv, mens vi ikke fikset dette. Sverige og Danmark deltok fem år før oss og fikk med seg alle 37 sesongene i
Serievinnercupen. Der vi og finnene altså kom oss forbi første hinder 5 ganger greide Sverige det 15 ganger og Danmark 16.

I Champions League har det sett annerledes ut. Her kan vi telle deltakelser i gruppespillet, og der har Norge vært like mye representert som resten av Norden til sammen:

Norge……. 12….Rosenborg (11) og Molde (1)
Sverige……. 6….IFK Göteborg (4), AIK (1) og Helsingborg (1)
Danmark……5….Aalborg (2), FC København (2), Brøndby (1)
Finland……..1…. HJK Helsinki (1)

De beste plasseringene i denne gjeveste turneringen blir repetisjon av hva som står i den øverste oversikten, men vi tar det med igjen når vi først har et kapittel om dette:

Finale:………Malmö FF 1978/79
Semifinale:… IFK Göteborg 1985/86 og 1992/93
Kvartfinale:…Djurgården 1955/56, AGF Aarhus 1960/61, IFK Malmö 1960/61, Åtvidaberg 1974/75, IFK Göteborg 1984/85, 1988/89 og 1994/95, Kuusysi Lahti 1985/86, Brøndby 1986/87 og Rosenborg 1996/97

- o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o -


IFK Göteborg – Änglarna från kamratgården

Når nordiske klubber har bjeffet i store sammenhenger har det som regel handlet om en enkelt kamp eller en enkelt sesong. Rosenborg har vært ett av unntakene som har imponert over flere sesonger, men et fyldig sammendrag over trøndernes bravader føler jeg blir overflødig repetisjon for den opplyste leseren her inne. Nordens mest stabile Europa-eventyr er det nok likevel IFK Göteborg som har stått for med kvartfinale eller bedre i hele åtte sesonger mellom 1980 og 1995 inkludert to UEFA-cuptitler.

Det var jo her Sven-Göran Eriksson la grunnlaget til at han kunne skaffe seg toppjobber i mange år fremover, og IFK fortsatte jo å imponere under forskjellige trenere (bl.a. Gunder Bengtsson og Roger Gustafsson) lenge etter Svennis forlot dem i 1982, og akkurat dette var jo ganske bemerkelsesverdig. Blåvitt bare malte på i Europa uansett hvem som satt i sjefsstolen, og det var nok en og annen norsk klubbleder som ikke skjønte bæret av hva de drev på med bare noen få timers biltur unna. Her hjemme var vi jo godt vant med å få pryl mot det meste som var bedre enn maltesisk motstand.

Vi som hadde svensk fjernsyn på 80-tallet kunne jo faktisk se en rekke av IFKs storkamper direkte. Flere ganger var det 50 000 på Ullevi. Hvem kan glemme de utrolige semifinalene mot Barcelona i Serievinnercupen 1985/86? Nedsablingen av Hamburg 3-0 i deres egen bakgård på Volksparkstadion i UEFA-cupfinalen 1982, var nok likevel det største høydepunktet i epoken. HSV som utvilsomt var blant Europas to-tre beste klubber på den tida, og som året etter skulle vinne Serievinnercupen.

I hovedrollen på banen var Torbjörn Nilsson, en kreatør og avslutter, med 27 mål på 34 e-cupkamper for IFK. Det finnes en hel del folk, kanskje mest i Göteborgs nærområde, som mener han er Sveriges beste spiller gjennom tidene. En slags svensk Tom Lund egentlig. Han var hjemmekjær, beskjeden og virket nesten brydd over å score mål, og tonet ofte ned jublinga til det minimale selv i store kamper. Andre viktige brikker i laget var Glenn Hysén, Glenn Strömberg, brødrene Holmgren, Johnny Ekström.

Utover 90-tallet vokste et nytt storlag fram med Jesper Blomqvist, Pontus Kåmark, Håkan Mild og Thomas Ravelli som t.o.m. vant en CL-gruppe med Barcelona og Manchester United som motstandere.

Sesongen 1996/97 møttes IFK og Rosenborg i samme CL-gruppe med trøndersk seier i begge kampene, og dette ble jo på mange måter det symbolske maktskiftet i Norden.

- o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o -


FREMTIDEN

Norden var representert med ca. 20 klubber i Europa denne sesongen, og før august var omme var det bare tre igjen som skal spille videre i høst: FC København i Champions League pluss Rosenborg og Odense i Europa League.

Hvor går veien videre for klubbene våre her oppe i steinrøysa? Det er 11 år siden Vålerenga som siste nordiske klubb var kvartfinalist i en e-cup -  forøvrig tidenes siste utgave av Cupvinnercupen. Har nordiske klubber noe å hente i e-cupene lenger eller skal innpass til gruppespill være taket vårt i fremtida?

Gourcuff
GourcuffInnlegg: 1025
09.09.10 14:18

Jakral er og blir kongen av vgd. Fantastisk godt jobbet!

Campania
CampaniaInnlegg: 1941
09.09.10 14:24

Når det gjelder fremtiden, så har jeg liten tro på at norden har mye å fare med i Europa. Det eneste unntaket kan være København. Grunnen til at jeg ikke har tro på Norden, ligger i stikkordene økonomi, attraktivitet og mentalitet.

Det er rett og slett for lite økonomisk satsning på et generelt nivå, og man er derfor avhengig av at ett lag, enten det er i Danmark eller Norge, dominerer og tar hele den økonomiske kaka. Noe ala Rosenborg på 90 tallet og slik som (dersom jeg har forstått der riktig) København idag.

Med attraktiviteten, så mener jeg at skal man utfordre de beste, så er man avhengige av å ha de beste. Det gjelder ikke nødvendigvis bare spillere, men også trenere, utviklere etc. Norden er rett og slett ikke atttraktivt nok.

Her ligger Sverige og Danmark langt foran Norge, iallefall på landslagsnivå, og jeg snakker selvfølgelig om mentalitet. For å vinne må man ha den riktige mentaliteten, og dette skal gjerne skje helt ned i 10-års alderen, og man er avhengig av alltid å ville være best! Zlatan er det perfekte eksempelt i denne sammenhengen.

GabrielOmarBatistuta
GabrielOmarBatistutaInnlegg: 11144
09.09.10 14:35

Hovedmålet til RBK denne sesongen var jo at de skulle klare å kvalifisere seg til Champions League, og det gikk jo desverre skeis.

De hadde jo aldri hatt noen sjanse til å hevde seg i CL, men det var PENGENE de gikk etter. Og det igjen er jo hovedgrunnen til at nordiske lag aldri (på nær sikt hvertfall) kommer til å hevde seg i Ecupen. De gir blanke i om de blir slakta i 6 kamper, så lenge de har tjent 100-150 mill på det.

 

GiPazzini_85
GiPazzini_85Innlegg: 82920
09.09.10 16:00
jakral: Norden var representert med ca. 20 klubber i Europa denne sesongen, og før august var omme var det bare tre igjen som skal spille videre i høst: FC København i Champions League pluss Rosenborg og Odense i Europa League.

Hvor går veien videre for klubbene våre her oppe i steinrøysa? Det er 11 år siden Vålerenga som siste nordiske klubb var kvartfinalist i en e-cup -  forøvrig tidenes siste utgave av Cupvinnercupen. Har nordiske klubber noe å hente i e-cupene lenger eller skal innpass til gruppespill være taket vårt i fremtida?

Det som vel er nokså påfallende er hvordan økonomien i dansk og norsk fotball de senere årene( som har ført til at man har hentet inn profiler som Sapara, Pospech, Shelton, Fillo, Scharner, Bolanos, Eguren, Mikel, Edu, Fall, Claudemir, N'Doye, Goodson, Zajic og en haug med andre profile) er at man ikke har klart å utvikle seg videre fra 90-tallet frem til i dag. Lagene fremstår faktisk dårligere i e-cupene, selv om danskene har gjort det O.K i UEFA Cup/ Europa League. Man kan vel spørre seg om mer penger mellom hendene og dermed flere utlendinger har gjort sitt til at man ikke har satset hardt nok/ riktig på å utvikle egne spillere.

GiPazzini_85
GiPazzini_85Innlegg: 82920
09.09.10 19:29

For øvrig spesielt å se hvordan finsk fotball har endret seg til det negative etter sin "anglo-skandinaviske"-fotballtilnærming.

sharpix
sharpixInnlegg: 8635
09.09.10 20:02

Fantastisk bidrag Jakral! Mer soleklar tommel tror jeg aldri jeg har utdelt :-)

Fant det litt småartig; i den oversikten over nordiske lag sine skreller mot storklubber, at det var et norsk lag som startet det hele på 60-tallet, før svenskene tok fullstendig over på 70 og 80-tall. Den viser også som du vel påpekte, at 90-tallet var en veldig god tid for de nordiske lagene ute i Europa, først og fremst gjennom IFK i begynnelsen av tiåret før RBK tok fullstendig over i siste halvdel.

Som du også sier er det nesten litt "urettferdig" at RBK står med såpass lite kvart/semier osv., til tross for mange fabelaktige enkeltresultater under gruppespillene i CL. Rosenborg ble vel på mange måter har offer for de"eksperimentelle oppsett" man valgte å operere med under utvidelsen av CL. Jeg tenker da spesielt på innføringen av at kun gruppevinnerne + 2 beste toerlagene i gruppen, skulle gå videre i 97/98 (Man husker vel kanskje Inzaghis vinnermål mot allerede gruppevinner Man.Utd på Stadio del Alpi og Olympiakos utligning mot RBK rett før slutt i Athen, som sendte Juventus videre og RBK ut), samt det idiotiske oppsettet med 2 gruppespill som ble påstartet i 99/00 sesongen.

Til slutt vil jeg bare avslutte med å si, i mer eller mindre Cato-stil.

"At det er min mening at Cupwinnerscupen bør gjenoppstå!"

(Innlegget ble redigert 09.09.10 20:05)

GiPazzini_85
GiPazzini_85Innlegg: 82920
09.09.10 20:04
sharpix: "At det er min mening at Cupwinnerscupen bør gjenoppstå!"

......og Serievinnercupen og UEFA Cupen.

sharpix
sharpixInnlegg: 8635
09.09.10 20:06
GiPazzini_85: ......og Serievinnercupen og UEFA Cupen.

Dette er selvfølgelig underforstått i overnevnte utsagn ;-)

Sportfreaken
SportfreakenInnlegg: 7848
09.09.10 20:39

Er du svett nå?

mcclair9
mcclair9Innlegg: 3808
09.09.10 21:23
jakral: 1985/86:
EC1: IFK Göteborg – semifinale
EC1: Kuusysi Lahti – kvartfinale

Flott arbeid, Jakral.

Selv om det ikke ble noen pokalheving, må vel innsatsen i serievinnercupen 85/86 sies å være blant Nordens høydepunkt i e-cupene. Resultatene fra den gjeveste cupen den sesongen står samtidig der som et vitne om hvordan små lag kunne hevde seg i en svunnen tid. E-cupene hadde dette mangfoldige og uforutsigbare preget fra sin opprinnelse til et stykke ut på 90-tallet, men du verden så kjapt det har gått nedover siden den gang. Takket være UEFA og griske storklubber. Forutsetningene for små lag og små nasjoner har blitt vesentlig endret, noe denne oversikten taler sitt tydelige språk om. Fra å ha jevnlig lag fra Norden i kvarten, er det nå hele 12 år siden sist det skjedde (VIF under Drillo).

B1903 var forøvrig et langt mer sjamerende foretak enn den nymotens sammenslåingen FCK.

Torbjørn Nilsson? Jeg støtter deg 100% i hyllesten av denne legenden. Jeg har semifinalekampene mot Barcelona på tape, og Nilsson spiller så bra i hjemmekampen at det nesten ikke er til å tro. Det han presterer i den kampen (3-0-seier) kårer jeg herved til å være tidenes prestasjon av en nordisk spiller. 

23Haldenkam
23HaldenkamInnlegg: 3799
09.09.10 21:40

Fantastisk stykke arbeid! Elsket Änglarna på 80-tallet, så dette var morsom nostalgi, det jeg ikke var klar over var at Åtvidaberg faktisk hadde hatt sin storhetstid i europa, men det må vel ha vært da Ralf Edström herjet som verst?

milfern
milfernInnlegg: 70521
09.09.10 21:57
GabrielOmarBatistuta: De gir blanke i om de blir slakta i 6 kamper, så lenge de har tjent 100-150 mill på det.

Delvis enig.
"Turist"-holdningen skinner også klubber som Rosenborg og FCK hvor de higer etter å spille mot de beste lagene (og få bank).

jakral
jakralInnlegg: 21185
09.09.10 22:27
23Haldenkam: det jeg ikke var klar over var at Åtvidaberg faktisk hadde hatt sin storhetstid i europa, men det må vel ha vært da Ralf Edström herjet som verst?

Jepp. Ralf Edström er nok den mest kjente fra dette laget. Åtvidaberg skapte ganske store overskrifter i sin tid og en nesten-bragd som ikke er med i åpningsinnlegget, er jo at de faktisk hadde Bayern München i kne i første runde i Serievinnercupen 1973/74 også, men tapte på straffekonk. Bayern gikk siden hen og vant turneringa denne sesongen og de to neste.

jakral
jakralInnlegg: 21185
09.09.10 22:36
Sportfreaken: Er du svett nå?

Svett ville jeg nok bare blitt hvis jeg hadde laget et liknende oppsett der man teller italienske, engelske, spanske og tyske klubber som har kommet seg forbi første runde i alle e-cuper. Det hadde nesten blitt en doktoravhandling i arbeidsmengde.

mcclair9
mcclair9Innlegg: 3808
09.09.10 22:52
23Haldenkam: Åtvidaberg faktisk hadde hatt sin storhetstid i europa, men det må vel ha vært da Ralf Edström herjet som verst?

Pøh, Åtvidabergs virkelige storhetstid var i 2006 da de slo ut mektige Brann fra UEFA-cupen.

Sportfreaken
SportfreakenInnlegg: 7848
09.09.10 23:39
jakral: Svett ville jeg nok bare blitt hvis jeg hadde laget et liknende oppsett der man teller italienske, engelske, spanske og tyske klubber som har kommet seg forbi første runde i alle e-cuper. Det hadde nesten blitt en doktoravhandling i arbeidsmengde

Jaja, flink er du uansett! Velfortjent tommel.

Vahlley
VahlleyInnlegg: 67772
10.09.10 01:29
jakral: Sesongen 1996/97 møttes IFK og Rosenborg i samme CL-gruppe med trøndersk seier i begge kampene, og dette ble jo på mange måter det symbolske maktskiftet i Norden.

Poesi!


Men i Parken for et par uker siden fikk vi nok et nytt symbolsk maktskifte. Dessverre.

(Innlegget ble redigert 10.09.10 01:30)

kjelliss
kjellissInnlegg: 831
10.09.10 08:24
GabrielOmarBatistuta: De hadde jo aldri hatt noen sjanse til å hevde seg i CL, men det var PENGENE de gikk etter. Og det igjen er jo hovedgrunnen til at nordiske lag aldri (på nær sikt hvertfall) kommer til å hevde seg i Ecupen. De gir blanke i om de blir slakta i 6 kamper, så lenge de har tjent 100-150 mill på det.

Tror du på dette selv?

Hvor ofte har RBK blitt "slakta" over 6 kamper i CL?

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27314
08.10.10 13:13
mcclair9: Torbjørn Nilsson? Jeg støtter deg 100% i hyllesten av denne legenden

Dessverre husker jeg ikke Tobbe Nilssons innsatser billedrett, men jeg husker hvilke superlativer som ble ham til del da Göteborg herjet som verst, og det var ikke smaatteri. Videre var ogsaa Holmgren-broedrene (Tord og Tommy) solide stoerrelser hos Blaavitt paa 80-tallet, og mot tampen av det tiaaret hadde Fram Larvik gleden av aa huse hele stjernegalleriet i en treningskamp paa Torstrand, hvor jeg mener aa huske at svenskene vant 6-0 (tro om det ikke var samme sommer hvor et Anders Limpar-inspirert Arsenal vant 2-0 i pre-seasonkamp paa samme bane).

Straalende traad, jakral, men man er blitt vant med utelukkende kvalitet fra din kant. Neste prosjekt maa gjerne omfatte en tilsvarende oversikt for russiske (sovjetiske) klubber, selv om researchen i saa fall blir langt mer strevsom.

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
17.09.11 15:34
jakral: 1985/86:
EC1: IFK Göteborg – semifinale
EC1: Kuusysi Lahti – kvartfinale

Perioden var en liten gullalder for finsk fotball og FC Kuusysi var den finske fotballens flaggskip i europeisk klubbfotball. Jeg spør meg hvor langt dette laget kunne nådd dersom man ikke hadde solgt (eventuelt funnet dugelige erstattere for) Ismo Lius og Markus Törnvall.

I første runde slo Lahti-folket den jugoslaviske 84/85-mesteren FK Sarajevo overbevisende 2-1 x 2. Det var et FK Sarajevo som noe overraskende hadde vunnet serien, skjønt ingenting er vel overraskende når det kommer til Faruk Hadžibegić. Men nå var denne innflytelsesrike sweeperen dratt på et utenlandsopphold og i returoppgjøret i Sarajevo åpna det seg store rom som den finske scoringsmaskinen Ismo Lius kunne utnytte tidlig i kampen.

I andre runde ventet den sovjetiske stormesteren Zenit Leningrad, ledet av Pavel Sadyrin (russisk hovedtrener i 94-VM). Sovjetiske stormestere, men veien til landslaget var som regel stengt for spillerne deres. Larionov blei riktignok for god til å se forbi, og ellers kan man dra kjensel på en ung Dmitrij Barannik på dette Zenit-laget. Nå har det heldigvis vært produsert levende film fra disse oppgjørene, og takket være en herre ved navn "Roar" kan man selv suge til seg inntrykkene fra Leningrad september 1985: TRYKK.

La oss i ro og mak ta for oss det finske mesterlaget:
----------------------------1. Ismo Korhonen -----------------
4. Jyrki Hännikäinen - 3.Keijo Kousa-5.Hannu Jäntti - 9.Ilkka Remes
----------------------6. Esa Pekonen - 7. Markus Törnvall--------------
8. Jari Rinne ---------------3. Petri Tiainen ---------11. Mickey Carroll
-------------------------------10. Ismo Lius ---------------------------

Et drivende godt lag, som man kan se. Her har du krumtappen i Keijo Kousa med sine liberokvaliteter - han burde vært fast på landslaget hadde det ikke vært for den unge hyperlovende Jari Europaeus. Du har også den unge freske Hannu Jäntti som Vorstopper og en godslig, erfaren keeper i Ismo Korhonen. Bäckene vil jeg si er helt vanlige mosjonister med stabile personligheter. Med unntak av Jyrki Hännikainens exit til TPS i 1987, skulle faktisk alle i det bakre ledd hos Kuusysi holde sammen til utpå 90-tallet. På midtbanen blir jo alt veldig interessant. Esa Pekonen var den naturlige lederen og en hard, inngrodd negl på dette laget. Ved hans side den elegante Markus Törnvall. Vi skal senere se hvordan han er hjernen bak Kuusysis seier i returoppgjøret. Jari Rinne - en løpsmaskin med finsk ballfornemmelse. Petri Tiainen var finsk fotballs Wolfgang Plagge. Her var han bare 20 år, men allerede prosesserer han ballen på et nivå som virkelig hører hjemme i europacupens aller seineste runder. Lahti-gutten gikk til Ajax i 1986. Og som venstre flanke, enigmaet Mickey Carroll. Denne spillerens karriere er ikke enkel å spore. Ting tyder på at han etter noen få innhopp ble frigitt fra Chesterfield en gang i 1981/82 og at hans vei gikk videre derfra til Newcastle Blue Star og North Shields i Nord-England. På en eller annen måte har han kommet seg til Finland, jeg antar i 1985, og fått kontrakt i Lahti. Ikke den vanligste ruten til sluttrundene i serievinnercupen, men vi skal få se ham briljere i returoppgjøret. På topp: en enslig Ismo Lius, ennå ikke 20 år, men har vært toppscorer minst en gang allerede i finnenes Mestaruussarja. En målmaskin, som jeg allerede har konstatert.

Videomaterialet fra Leningrad viser oss et Kuusysi som ligger trygt bakpå og med en giftig Ismo Lius der fremme. Likevel er det overraskende at trener Keijo Voutilainen velger å hive innpå såpass offensive folk som Seppo Nordman og Jarmo Kalvonurmi underveis. Det får meg til å tro at Voutilainen hadde en begrenset benk og at en fyr som Jari Hudd ikke var tilgjengelig.

Litt dumt at vi ikke får med oss Lius sitt åpningsmål. Det er altså Kuusysi som tar ledelsen allerede i det 7. minutt. Det ser ut til at videoen starter i det noen og 70. minutt og spiller frem til den islandske dommeren blåser av. Innen den tid rekker islendingen å gi to straffer (begge høyst unngåelige for Kuusysi) til Zenit, begge med uttelling. 2-1 altså til Zenit over Kuusysi.

Returoppgjøret i Lahti: TRYKK.

Aaahhhh, den stemningsfulle Champions League-hymnen har runget over Lahtis skoger og alt er klart for et stykke nordisk europacupsaga. Voutilainen stilte med samme mannskap som i Leningrad, men bytta om på flere draktnumrene for å forvirre:

---------------------------- 1. Ismo Korhonen ------------------------
4.Jyrki Hännikäinen - 6. Keijo Kousa - 8.Hannu Jäntti-9.Ilkka Remes
-------------------5. Esa Pekonen ---- 7. Markus Törnvall -----------
2. Jari Rinne -------------3. Petri Tiainen ---------11. Mickey Carroll
---------------------------10. Ismo Lius -----------------------

I denne kampen får vi se Kuusysi slik vi alle lærte å kjenne det med sitt delikate pasningsspill. Hele laget er glimrende, men for meg er det Markus Törnvall som står fram i sin rolle som djup playmaker på dette Kuusysi-laget. Det er også gøy å kunne dra fram Mickey Carrolls ville dribleraids, som gjør skam på påstanden om at europeisk fotball savna engelske bidrag i denne perioden. Jeg gnir av meg øyeballene og trur det er Chris Waddle jeg ser herje.

Nå er også dette en underlig redigert video. Jeg anbefaler å begynne filmen i det 16. minutt. Da begynner man med et sammendrag fram til 2-1 og ser kampen fram mot den dramatiske slutten. Jeg hører "Seiern er vår" runge allerede tidlig i kampen. Så sikre må Lahti-folket ha vært på egen seier. Serievinnercupen anno 1985/86 er en av de mest spennende og artige utgaver vi har sett og dette knallsterke Kuusysi-laget var en fullverdig bidragsyter til det.

Spol fram til mars: Steaua-Kuusysi 0-0, Kuusysi-Steaua-Kuusysi 0-1. Lahti-klubbens prestasjoner hadde selvsagt ikke gått upåaktet hen og Vuotilainen måtte gi slipp på både Ismo Lius (til Beveren) og Markus Törnvall (til FC Haka) vinteren 85/86. Nå kom Juha Annunen tilbake fra Oulu og det er jo en slags erstatter for Törnvall, men Lius lot seg på ingen måte erstatte.

(Innlegget ble redigert 17.09.11 15:42)

jakral
jakralInnlegg: 21185
20.09.11 12:39
flounderswake: Perioden var en liten gullalder for finsk fotball og FC Kuusysi var den finske fotballens flaggskip i europeisk klubbfotball.

Meget interessant og utfyllende bidrag om Kuusysi Lahti, Flounders. Absolutt bra påfyll i kunnskapsbanken dette. At klubben fra den store skimetropolen også hadde slike helter på fotballbanen er vel noe som har fått passere forholdsvis unotert i ettertid utenfor de tusen sjøers land.

Jeg registrerer at dere inne på ØB har fått med dere den fantastiske dokumentaren Fotbollens Sista Proletärer, t.o.m. kinoversjonen, om IFK Göteborgs herjinger i Europa på 80-tallet.

I samme anda kan jeg anbefale Vägen till München 1979 om Bob Houghtons Malmö FF foran, under og etter den legendariske Serievinnercupfinalen mot Nottingham Forest hvor skåningene selvsagt var gedigne underdogs. Den varer bare en snau halvtime, men mye behind the scenes.

DEL 1 og DEL 2

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
20.09.11 16:08
jakral: At klubben fra den store skimetropolen også hadde slike helter på fotballbanen er vel noe som har fått passere forholdsvis unotert i ettertid utenfor de tusen sjøers land.

Og det er synd, for stoffet er særdeles fascinerende. FC Kuusysis suksess blant stormaktene i UEFA Champions League tar jeg som et første tegn på liv i snøfonnene der oppe, for også det finske landslaget gjorde jo god figur på nettopp den tida.

Men jeg var nok litt for rask i det forrige innlegget og glemte helt Zenit Leningrads lag. Dette var altså mesterlaget fra Sovjetunionens toppserie i 1984, som endte øverst foran Spartak Moskva og Dnipro Dnipropetrovsk. Trenern var den gamle Zenit-helten Pavel Sadyrin, som nok er mest kjent her til lands som ulykkelig forbundskaptein for Russland'94. Han arvet dette laget i '83 fra Morozov. Omtrent alle spillerne var oppfostret i Leningrads mudder. Her er det bare to-tre stk. som kom utenbys fra. Vi kan se på laget i det første klippet, altså 1. kamp:

------------------1. Birjukov----------------------

xxxxxxxx - 7. Dolgopolov - 3. Stepanov - 2. Davydov

6. Larionov - 8. Zjeludkov - 10. Mel'nikov -------------

-------------12. Klementjev-----------------

--------9. Tsjuklov - 11. Dmitrijev---------------

Dette er 10 spillere, for det ser ut til at h.bäcken Vedenejev er blitt sendt av banen. Men hva gjør det, når Zenit kan vise til en kapasitet som Nikolaj Jevgen'evitsj Larionov på høyresiden? Larionov var den eneste spilleren på Zenit-laget som klarte å få innpass på det mektige sovjetiske landslaget. Faktisk var han ute med skade det meste av 84-sesongen og spilte bare 9 ligakamper (av 34). Det gjør Zenits jubelsesong bare enda mer imponerende. Men her har vi ham i sitt ustoppelige driv og med sin overmenneskelige fotballintelligens, som en hel høyreside aleine etter Vedenejevs utvisning. Seinere spilte han Sovjets kamper mot Ungarn og Frankrike i 86-VM. Målmann Birjukov blei kåret til årets målmann i Sovjet i 1983, den eneste som klarte å stoppe rekken av Dasajevs førstepriser på den tiden. I midtforsvaret finner vi Dolgopolov og Stepanov. Den ene en klok, spillende libero, den andre en høy, duellsterk stopper. Davydov er venstrebäcken, opprinnelig fra Tula (by sør for Moskva), som med tida blei Zenits mestspillende gjennom tidene (er i dag ass.trener i Zenit). Zjeludkov med sin gode pasningsfot har i dette utdraget hele midtbanen som sitt arbeidsområde, men vanligvis finner vi ham litt høyere opp, bak spissene. Han har kort lunte og jeg ser minst tre litt artige episoder med denne toppscoreren fra 1984 (17 mål). Se blant annet der hvor han klabber ned Ismo Lius. Mel'nikov er den mest anonyme på laget. Han står litt ute på venstresiden i tilfelle ballen spretter dit. Men sånn var det jo også for eksempel under OL på Lillehammer: folk "tro tell" og satt seg frivillig på en krakk for å vokte branntrapper og lignende når de fikk en uniform på seg. Helt på topp finner vi en spiller det er lett å bli imponert av og det er Sergej Igorevitsj Dmitrijev. Noen vil huske ham som et navn i Sovjets EM-trupp 1988. En hengslete type som ikke minner reint lite om Pavljutsjenko, og med en helt eksepsjonell evne til å dra seg forbi rusende forsvarere. Glimrende angriper. Klementjev og Tsjuklov er målgarantister.

Laget i returoppgjøret i Lahti så slik ut:

-------------------1. Birjukov-----------------------
4. Kuznetsov - 7. Dolgopolov - 3. Stepanov - 2. Davydov
6. Larionov----------10. Mel'nikov --------5. Afanasjev
---------------------8. Zjeludkov----------------------
----------11. Klementjev - 9. Dmitrijev-----------------
Innbytterne er 15. Barannik for Zjeludkov og 12. Tsjuklov for Klementjev.

Nå veit jeg ikke hvor spekulativt filmen fra returoppgjøret er satt sammen, men det er uansett nok av målsjanser her til at Zenit bør få seg et par mål til. Det er industrifotball på høyt plan, men med en feil i siste produksjonsledd. Storheten til Larionov kommer også klart fram i den sammenhengende filmen av ekstraomgangene. Så er det likevel FC Kuusysi som får det avgjørende målet. Det er et briljant frispark slått av Törnvall med overskru som Jarmo Kaivonurmi treffer. Innbytteren scorer fem minutter før slutt. "ET GENIALT TAKTISK INNBYTTE", som noen sikkert vil si. "GENIALT" av trener Vuotilainen, for det er innbytteren han satte innpå som scorer.

Zenits lag ser vi alle at er svært godt og ville gitt Helmuth Duckadam mye bry. Men de går ut allerede i andre runde på grunn av denne GENISTREKEN fra Kuusysis trener Vuotilainen.

(Innlegget ble redigert 20.09.11 16:18)

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
20.09.11 18:27

Ved en seinere anledning skal jeg omsider få lagd et grundig sammendrag av de tre kampene i europacupen som FC Kuusysi spilte mot Dinamo Bukuresti. Ja, de to lagene møttes faktisk tre ganger i perioden 83/84-92/93 i 1. runde av ymse europacuper.

Når det gjelder Ismo Lius må vi få det rett: han hadde vært nummer 1 i finska Skytteligan én gang da disse europacupkampene ble spilt. Det skjedde samme høsten som kampene mot Zenit fant sted, altså sesongen 1985. Gjennombruddet til Lius fant sted sesongen '84, men da stod Mika Lipponen (TPS Turku) i veien på tronen av Skytteligan. Lipponen ville nok blitt hard å klå også i '85, men den sommeren ble det rett og slett så mange mål fra den kanten, at det til slutt var Mallorca (den gang 2. div.) som fikk fristet Lipponen vekk fra Åbo - og tvers over kontinentet. Dermed var det egentlig aldri noen tvil hvem som skulle bli den nye skyttkungen i finsk Mestaruussarja.

Lius lå faktisk som delt toppscorer i serievinnercupen 85/86 - før også han ble lokket til et ulykkelig utenlandsopphold. Beveren ble hans skjebne. Dermed ingen Lius mot Steaua og det var Tobben Nilsson som blei toppscorer i Europa. Det er for øvrig Lius som scorer Kuusysis første mål i Lahti, ikke Keijo Kousa slik tv vil ha det til.

(Innlegget ble redigert 20.09.11 18:28)

Shelvey
ShelveyInnlegg: 16462
20.09.11 18:29

Fantastisk arbeid er lagt i denne tråden, interessant lesning.

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27314
20.09.11 20:28

Du veit å fôre unga, flounderswake. Jeg sitter med sikkel fra rennende trut langt nede på bukselåret over disse par posteringene, selv om det dessverre går utover et riktig så spennende Zenit Leningrad. Tro om samtidens saunagjengere lot diskutere hvilken vanvittig prestasjon det var av Kuusysi Lahti å faktisk beseire denne mektige østbinna over to oppgjør? 

Et annet finsk melodrama som er hensunket til glemmebøkene er HJK Helsinkis Champions League-deltakelse på tampen av forrige millennium. Man hadde gjort kort prosess med FK Jerevan (Ֆուտբոլային Ակումբ Երեւան) og FC Metz (!) i de to kvalifikasjonsrundene, og 2-0-seieren mot Benfica i gruppespillet hører fortsatt med til sisufotballens største enkeltbedrifter i kontinental sammenheng. Liketil spilte finnene 2-2 der nede i den portugisiske hovedstaden, og man holdt også det tyske bidraget fra Kaiserslautern til uavgjort (0-0) hjemme i Suomi. Kun PSV Eindhoven maktet nekte finnene poeng over to kamper, men trass i gjengs gode innsatser klarte man ikke karre seg vekk fra bånnplassen i gruppa. Har du kanskje noe bakgrunnsmateriale herfra å komme med også, wake? 

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
20.09.11 22:15

Det er utrolig mye å ta tak i her. Jeg skulle gjerne ha kjørt en spillmodell som simulerer en kontrahistorisk avgjørende straffesparkkonkurransesituasjon mellom Duckadams fingre og Zjeludkovs psyke, og så var det dette med Dinamo Bukuresti, og før vi kommer så langt som HJKs mesterligavisitt mener jeg det er verd å stoppe litt opp ved deres eurofiaskos tidlig 80-tall. Eller skal vi rett og slett tilskrive 0-10 mot Dinamo Minsk en Sergej Gotsmanov anno 1984/85 i godt humør? Vi har snakka tidligere om utfarten av finske spisser medio 80-tall og også HJK måtte avgi sin storspiss, Jari Rantanen, tilbake til Estoril før møtet med Minsk. Snart var det nesten bare Ari Hjelm tilbake i hjemlig liga av den store generasjonen finske spisser ("de fire store"). Ari "Zico" Hjelm holdt jo på med sitt ettmannslag (eller er det å ta i for mye?) Ilves Tampere ennå og motstod alle profftilbud. Faktisk møttes Hjelm og Rantanen et år senere, i det finske seriesluttspillets finale 1985. HJK hadde igjen åkt på rejäll torsk i Europa (Dresden, cupvinnercupen), men beseiret den heroiske Ari Hjelm over to kamper. Den siste ambassadøren for finsk fotball i 85/86 var Turun Palloseura. Som Kuusysi fikk de et ettmålstap i Russland - Spartak Moskva - men stod ikke imot hjemme i Turku og tapte 1-3 der. Det blei for snaut med Pasi Rasimus på topp (Lipponen var altså dratt til Syden). Rasimus sin storhetstid og profftilværelse tilhører en seinere tid. Målt mot det beste fra utlandet, er det ikke mye som tyder på en liten finsk gullalder medio 80-tall. Bortsett fra det GENIALE blaffet inne på skistadion i Lahti var det de samme gamle plotene fra idémyldringa i redaksjonen til yles underholdningsavdeling. Men vi har glemt landslaget. Det finske nasjonallandslaget - med sin oppsiktsvekkende fot i Mexico-VM '86! Det er spennende å tenke på hvordan den sarte finske huden ville klart seg under den stekende mexicanske solen. Vi ser en lysning.

(Innlegget ble redigert 20.09.11 22:25)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27314
20.09.11 22:42
flounderswake: Turun

Genitivsformen av "Turku" for den som måtte undre. Inspirert av et Globe Trekker-program fra Travel Channel endte jeg opp i Turku sånn omlag året før HJK gjorde furore i Europa. Det er ikke mye anna jeg erindrer fra oppholdet der borte enn entréen til Veritas Stadion; det er ingen myte at finnene er drikkfeldige. Og det smitter gjerne over på omgivelsene. Én aften befant jeg meg i nattklubbaktige omgivelser i forlystelsessenteret "Amarillo", og neste formiddag våknet jeg opp ute i Masku. Og det var ikke for å studere Pasi Rasimus' barndomshjem. 

Et Sergej Gotsmanov-inspirert Dinamo Minsk fortjener også sitt eget avsnitt. Føler du kallet? 

flounderswake
flounderswakeInnlegg: 3270
20.09.11 23:04

Du verden hvor moro det hadde vært for Kari Finne å få se sine landsmenn fare til Mexico sommeren 1986. Nå synes jeg ikke vi skal beklage at det var Nord-Irland som greip den siste plassen i kvaliken, men det må være lov å tenke: hva hvis finnene hadde satt en mann til å dekke stolpen i stedet for sidenettet under corner og hva hvis det ikke var portugisiske strafferegler som gjaldt? Nei, det er nesten forbudte tanker dette. Jeg synes vi skal stoppe nå. Men en liten hypotetisk lagoppstilling må vi få unne oss. Tenk å sveve i fugleperspektiv over Azteca og kikke ned på:

------------------------Laukkanen-------------------------
Pekonen - Europaeus - Lahtinen - Nieminen
Ukkonen - Ikäläinen - Tiainen - Hjelm
-----------Rantanen - Lipponen ----------------------

Det er ... det er veldig bra. Veldig bra, faktisk. Så bra er det, at jeg nå trykker "PRINT".

(Innlegget ble redigert 20.09.11 23:05)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 27314
21.09.11 15:46

Du snakker varmt om den finske nestentriumfferden mot Acapulco, wake. La oss gå litt mer i detalj om hvordan den forløp. 

Man noterer at finnene var i pulje med Nord-Irland, Romania, England og et ikke altfor sterkt Tyrkia, og det startet med nordirsk motstand i Pori 27.mai '84. Det sto 0-0 til pauseskillet, og nordirene stilte kruttsterkt med såvel Gerry Armstrong som Billy Hamilton og Norman Whiteside framover. Og så hadde de Ian Stewart ute på venstreflanken. Stewart hørte den gang hjemme i Shepherd's Bush, og han bidro til mang en fortvilet høyreback i den engelske førstedivisjonen ukentlig. Men særlig stabil i prestasjonene var han aldri, og således trappet han til slutt ned med spill i tredje- og fjerdedivisjon for Aldershot. 

Finland 1, Nord-Irland 0. Ari Valvee, med bakgrunn i Haka, avgjorde. 

Til kamp 2 møtte finnene opp med nisselua godt nedover ørene på Wembley, og mange vil hevde at britene vant oppskriftsmessig 5-0. Mark Hateley ganger to, Tony Woodcock, Bryan Robson og Kenny Sansom puttet på den arme Olli Huttunen. Derimot satte man tyrkerne til veggs i Antalya 31.oktober, to uker etter englandsfadesen, og Ari Hjelm og Mika Lipponen sørget for at de blåhvite tok med seg begge poengene hjem etter 2-1-seier. Tabell etter 31.oktober: 

1. Finland 3 3-6 4
2. England 1 5-0 2
3. Nord-Irland 2 3-3 2
4. Romania 1 2-3 0
5. Tyrkia 1 1-2 0

Neste post på programmet var tur til Belfast, der 25 000 våghalser trosset faren fra Den irske republikanske armé. Etter nederlaget i Pori hadde nordirene slått et sterkt rumensk lag 3-2 hjemme, og Jeff O'Neill (Leicester City-stopper) og Gerry Armstrong tro til i målprotokollen, slik at Mika Lipponens mål i første omgang aldri medførte poengfangst. 2-1. Mens både Tyrkia, Romania og England hadde spilt kun hver sin kamp, sto finnene bokført med fire. Og en identisk poengcatch.

Det skulle spilles fem videre kamper i gruppa før finnene igjen var i aksjon. 22.mai ble Olympiastadion i Helsingfors tatt i bruk når England kom på besøk. England hadde gjort unna tre utekamper før turen til Finland: 8-0 i Istanbul (som ikke var uvanlig på den tiden), 1-0 i Belfast (Mark Hateley igjen) og 0-0 i București. Mot finsk jernvilje kom det første baklengsmålet for de gufne britene: Jari Rantanen skaffet nok blæst om seg selv ved å score til å sikre seg kontrakt med Leicester City. Dessverre rakk aldri ledelsen til lenger enn uavgjort, for i andre halvlek var igjen AC Milan-spissen Mark Hateley frampå med mål. Fem kamper - fem poeng. Det skulle siden bli til seks kamper og seks poeng, etter at rumenerne lot Gheorghe Hagi sette ballen bak Olli Huttunen, også det i Helsinki, mot den gjenytelsen at Mika Lipponen fikk putte for vertskapet. 6.juni var datoen her. 

Neste kamp i pulja tilhørte også finnene: de hadde med forventning i blikk reist ned til bak jernteppet, hvor den rumenske gjestfriheten aldri rakk lenger enn til passkontrollen. 2-0 vant rumenerne, og igjen var det den kommende superstjerna Hagi (Sportul Studenţesc) som plaget nordboerne. Det gjorde også midtbanekollega Dorin Mateuţ (fra sagnomsuste Corvinul Hunedoara). Samtidstabellen fikk dermed dette preget: 

1.England 5 15-1 9
2.Romania 5 8-4 6
3.Nord-Irland 5 7-5 6
 
4.Finland 7 6-12 6
5. Tyrkia 4 1-15 0

Med andre ord: det så ikke altfor ljust ut før siste gruppespillkamp hjemme mot Tyrkia. Det skjøre håpet lå i uavgjort mellom Romania og Nord-Irland i București, samt at de to tapte for både England og Tyrkia. I tillegg var finnene avhengig av å slå tyrkerne hjemme. Den siste oppgaven løste de (1-0, Jari Rantanen igjen), men verre var det å få den øvrige kabalen til å gå opp. Dermed endte det finske '86-eventyret slik: 

1. England 8 21-2 12
2. Nord-Irland 8 8-5 10
3. Romania 8 12-7 9
4. Finland 8 7-12 8
5. Tyrkia 8 2-24 1 

Klikk for å gå tilbake til toppen