Diego Maradona død!

Den gang han var en gudsbegavet fotballspiller ble jeg nådigst verdiget hans kunst av NRK. Han var virkelig stor, ingen større enn den lille mannen i hans glanstid.

Livsførselen dette førte med seg er trolig grunnen til hans tidlige bortgang, men hyllesten fotballspilleren får fra hele verden er virkelig verdig hans briljante egenskaper på banen.

Måtte han hvile i fred, minnet fra banen lever i minnet til min egen død

Kosmiske drage!

En av de største og vil bli husket for alltid. Er akkurat ikke gammel nok til at jeg fikk se han spille, men det spiller liten rolle. Hans arv lever for alltid uansett.

Han er den største, i semien i 90 VM mot Italia, så var Napoli ganske delt på hvem di holdt med av sitt eget land og Maradonas Argentina. 

Sånt hadde hverken Messi klart blant spanske Barca fans, eller noen andre av dagens og tidligere legender. 

Det finnes ein egen kyrkje for Maradona. Ett ikon vi aldri ser igjen. Han hadde sine demoner å gjorde mye rart utenfor fotballen, men først å fremst så var han bare ett menneske med sine feil, på banen derimot var han ikkje menneskelig.

Fotball verden gråter i kveld. Hvil i fred Maradona, han vil bli husket for alltid.

Dette er ikke i nærheten av å stemme engang, derimot eskalerte rusmisbruket hans etter turen til Cuba og han holdt på å gå bort etter en overdose i 2004, men overlevde i Buenos Aires. Han prøvde seg på en ny tur rett etter, men da satte familien foten ned, godt vitende om at en ny tur til Cuba ville forverre helsen hans på nytt.

Nei, jeg tenkte mer på at han brukte kokain.

Og at han ble hjemsendt fra VM i USA 1994.

Også denne gållen her, selvsagt.

Men at han er en av tidenes beste fotballspillere kan ingen ta fra ham uansett.

Den tanken der har slått meg flere ganger, men det har vært mye sykehus på mannen de siste årene.

Også en barndomshelt jeg genuint gruer meg til går bort...

Hvil i fred Diego. Dessverre for ung til å huske han på sitt beste. Men har en et snev av fotballkunnskap så vet man hvor god han var. 

Alltid trist når en legende går bort "for tidlig". Men som andre skriver, ikke helt overraskende. Livet utenfor banen var nok mye hardere enn på gressmatta.

Det har nok vært et strevsomt liv når søkelyset konstant har stått på han siden omkring 1978. Et liv jeg ikke misunner. Ikke rart han ble preget av det. Mange skulle ha en bit av ham.

Men takk for alt Maradona gjorde på banen, Guds hånd og dribleraidet mot England, ikke minst.

Litt rart og tenke på at hadde kampen Argentina - England i 1986 vært spilt i dag ville ikke "Guds hånd" ha eksistert pga VAR.

Fikk dessverre aldri oppleve hans astronomiske talent innenfor den lille sporten på vår jord, men selv for meg vil alltid Maradona bety fotballens Gud. 

Hvil i fred!

Husker hvilke forventninger jeg hadde til VM 1982, man hadde jo hørt så mye om denne gudbenådede spilleren. Men aldri sett ham. 82 ble en gedigen nedtur for ham, men de neste 10-12 årene - Gud bedre for en fotballspiller. 
Aldri vært min store favoritt, jeg digget Zico, Sokrates og brassene, men at han var den desidert største i sin tid er det ingen tvil om. Hvil i fred.

I går kom tårene, jeg klarte ikke unngå det!

For en som hadde ungdomstiden sin på 80-tallet, kom gårsdagens nyhet som et sjokk, selv om han levde et tøft liv.

Diego er fotballens Elvis, fotballens Gud. 
For en som har fulgt fotballen tett i fire tiår er Messi og Ronaldo de to jeg rangerer nærmest hans geni.

VM 86 kommer for alltid til å være Diego Maradonas VM. På egen hånd tok han VM tittelen hjem til Argentina.
Selv min far som alltid hevdet Pele var størst, skiftet mening etter 86.

Hvil i fred.

Rest in peace.

Hvil i Fred, Maradona. Brenn, mafiaen i Napoli.

Vet ikke om det er nevnt her før, men Maradona døde altså 25. November. Det gjorde også George Best. I 2005. Han ble 59 år gammel.

En av flere likheter mellom de to fotballgudene.

Husker på barneskolen da vi spilte fotball i friminuttene, og noen holdt på ballen litt for lenge, så var det alltid kommentarer: "Slutt å være så Ego Maradona a". Dette var vel rundt tiden han var utestengt ca 92-93, og myten Maradona var vel større enn spilleren på denne tiden.

Han var den første fotballspilleren jeg visste navnet på, selvom jeg aldri hadde sett han spille. Sammen med det norske landslaget var det Diego som skapte min fotballinteresse.

Når han så dukket opp i USA et par år senere, og jeg så hans kunster for første gang med frisparket mot Hellas, så visste jeg at her har vi med en storhet å gjøre.

Har litt samme følelsen nå som jeg hadde da Michael Jackson gikk bort for en del år siden. En av mine barndomshelter er borte, og det gjør meg bare utrolig trist

Det var vanskelig å være uberørt da nyheten sprang i går, selv om det for så vidt heller ikke kom som noen gedigen overraskelse at han skulle gå bort i relativt beskjeden alder. 

Selv for oss som er oppfostret med engelsk fotball og 80-tallstippekamper var det vrient å være nøytral til en av de største artistene fotballen noensinne har gitt oss. Jeg har alltid vært lunken til det engelske landslaget, og satte derfor stor pris på å se ham bidra til å sende dem ut av sluttspillet i '86 gjennom et av tidenes VM-mål samt bidraget fra 'guds hånd'. 

Man vil huske ham som noe opprørsk fra første halvdel av 80-tallet, der han tilsynelatende hadde problemer med den oppvartingen han mottok, men etter hvert som han lærte å beherske sinnet og i stedet kanaliserte energien ned i egne ballberøringer, så er det vanskelig å mene at han ikke var verdens beste individualist i et lengre tidsrom på 80-tallet. Dessverre kom han halvskadet og sprøytet full på smertelindrende til sluttspillet i Italia i '90, selv om hans blotte nærvær gjorde motstanderne så livredde at de ikke lot være å engasjere flere spillere for å holde ham i sjakk. Det sluttspillet vil han gjerne huskes for 'guds hånd #2', der han på første stolpe stanset Kuznetsovs heading etter sovjetisk hjørnespark. Maradona kunne slippe unna med slikt. Ellers sto han jo for den eminente frispillingen av Caniggia da de scoret det sene vinnermålet i åttendelsfinalen mot Brasil. 

Hvil i fred, Diego. Du vil garantert fortsette å være en entertainer oppe hos St. Peter også. 

En klassiker dette; man takler ikke livet etter karriæren (ref. Northug).

Nå drev han vel rovdrift på seg selv mens han fortsatt var aktiv også. God del år siden livet hang i en tråd med fedme (og stoff?), men tok seg imponerende opp igjen

Jeg husker godt Diego,siden jeg begynte å følge med VM i 74 og utover,i 78 ble han ikke tatt ut,i 82 ble han sparket ned og utvist til slutt..men du verden i 86 da måtte jeg sveive inn øya fra bakhuet,fordi jeg trudde ikke hva jeg så,og i 1990 bar han laget til finalen med tap...og jammen meg med dop i 1994 var han så bra att når han ble tatt så var ikke Argentina noe mer...så god var han

For de som ikke så han,her en liten snutt fra en ballkunstner uten like

Diego Maradona Top 50 Amazing Skill Moves Ever

Sofonda

Hvil i fred. 

Nå har du og kommet i Guds hender. Tidenes største fotballspiller.

At hele verden skal frede draktnummer 10 slik Villas Boas foreslår, synes jeg er å gå alt for langt i gudedyrkelse av Maradona og bør absolutt ikke skje !

Håpløst forslag. 

De av oss som husker det VMet kommer aldri til å vurdere noe annen for tittelen størst av alle. At han så nesten gjentok bragden fire år senere med tidenes mest begredelige Argentina lag og bare ble slått av tyskernes straffedive i finalen gjorde det hele enda mer ekstremt. Det at han gikk til ufasjonable Napoli og tok dem til deres eneste to scudetto økte magien ytterligere.

Alt dette mens han ble sparket i filler av forsvarsspillere i en tid da VAR refererte til fortidsformen av å være og gult kort kunne vurderes i tilfeller av overfall på åpen gate. 

Ifølge Dagbladet heter Maradonas lege intet annet enn Leopoldo Luque. 

Jeg husker en annen Leopoldo Luque. Flere som husker ham?

Tilfeldig? Neppe!

Kan se denne videoen og tenkt over hvor mange tacklinger her som ville vært direkte rødt kort i dag

The Only Way To Stop Diego Armando Maradona - YouTube

Helt vilt, man glemmer jo i dag at det å sklitakle inn i ankelen var en helt alminnelig måte å takle på. 

Tom Sundby blei vel utsatt for et drapsforsøk av Steve Nicol mot Skottland, som i praksis satte en stopper for proffkarriere hans. Svenske raggar hadde i mange år skuddpremie på Svein Grøndalen etter at han satte punktum for ralf Edstrøms karriere som toppspiller. Begge uten så mye som gult kort som resultat. Også Tom Lund var utsatt for en del "drapsforsøk" rundt om på så vel norske som internasjonale arenaer, noe som antakelig forkortet hans karriere med mange år.

Ikke i det hele tatt. Det var en duell som knapt nok var verdig et frispark. Dessverre var Sundby, som var i ferd med å skape seg en over middels god karriere, maksimalt uheldig, og det som skulle vise seg å være en korsbåndskade gjorde at han aldri igjen greide å nå tilbake til samme nivå. Nicol var uskyldig i Sundbys karrierestans. 

Han var vel nærme en Fiorentina-overgang akkurat da. Kunne med andre ord blitt lagkamerat med Baggio, Dunga, Hysèn, Borgonovo, Battistini, Landucci m.fl. Kunne fort fått et annet ettermæle da.

Serie A var på den tiden den beste ligaen i Europa, og norske spillere generelt virket å være langt unna noen overgang dit, kan hende med et par unntak. Muligens var Sundby blant dem, selv om jeg ikke helt greier å huske noen kopling for ham dit. Fiorentina, altså? Det hadde vært fett, og kanskje kunne han ha nytt godt av å ha en ballvinner og generelt en fabelaktig midtbanespiller som Dunga som kompanjong. Ellers var det noe snakk om fransk fotball for ham under tiden hans i Hellas. Det er ikke sikkert han ville ha gjort seg bort i slike omgivelser heller.