Diego Maradona død!

Jeg vet nå ikke helt. Husk at serievinnercupen, i motsetning til dagens 'Champions' League, kun hadde én deltaker. Ble man nummer to i seriespillet, var det UEFA-cupen som gjaldt. Jeg vil i hvert fall ikke sammenlikne datidens turnering med dagens Europa League. 

At cupvinnercupen hadde sin sjarm, derimot, kan vi helt klart enes om. Jeg tror knapt jeg har opplevd større øyeblikk gjennom europeisk klubbfotball enn da Dinamo Kiev knuste Atlético Madrid 3-0 i '86-finalen, for å ta ett eksempel. 

Litt lettere å unngå det når hovedpersonen var så neddopa i 20 år+ .

Ingen er overrasket , tross "sjokket".

Vet ikke om andre har nevnt det tidligere i tråden, orker ikke gå igjenom hele.

Hvis VAR hadde vært benyttet i 1986 hadde vi ikke hatt "Guds hånd", heller ikke dribleraidet (denne situasjonen ville ikke oppstått) og Maradona ville ikke hatt samme legendestatus.

Jeg skjønner ikke behovet enkelte har for å fokusere på det negative med mennesker nå istedet for det positive. Vi står jo sammen i dette.

En stor man har gått bort.

Vet ikke om det er mitt innlegg kl 17.56 du sikter til? Min tilnærming til Maradona i innlegget var ikke om ham, men benyttelsen av VAR og hva denne bruken av teknologien tar bort av opplevelser.

Fotballen er kanskje litt mer rettferdig, men også mer steril. Dessuten benyttes ikke VAR i alle situasjoner på banen, f.eks. er det mulig å flytte frispark, offsidespark eller et innkast en meter, kanskje to. Her er det fleksibilitet, men en offside på 5 cm godtas ikke.

Respektløst. Se hvordan folk i Argentina og Napoli hyller Maradona. Om handsen mot England. Hvor mange kjente spillere har ikke jukset i fotball opp gjennom årene for å oppnå noe ? Dopingsaken i USA VM i 1994 - dop for å gå ned i vekt - er alvorlig, men ikke noe jeg vil huske Maradona for. Maradona spilte i en tid hvor dommere ikke beskyttet driblere eller ballførere. Synes det er like ille å se klipp fra kampen Italia - Argentina i 1982, hvor Maradona ble klippet ned med hensikt av Gentile i hele kampen, enn handssituasjonen i 1986.

Jeg har aldri sett Pele, men Maradona er den beste fotballspilleren jeg har sett. Han førte Argentina til VM gull i 1986 og finale i 1990. Hva har Messi oppnådd med landslaget ? Ingen ting. Messi er eller var en dribler som veldig ofte kunne og burde spilt medspillere fri. I dag er alder og tempo iferd med å innhente Messi. Maradona hadde noe Messi ikke har i samme grad, nemlig et fantastisk blikk.

Maradona var et menneske på godt og vondt, og han vil bli husket og pratet om i fotballverdenen i mange, mange år. R.I.P..

"For min del" er altså respektløst for din del?

Jeg har 2 spillere over Maradona på listen over tidenes spillere, på tross av juks og doping. Så respektløs er jeg.

En blanding kanskje. Da Maradona spilte i Italia var det vanlig at det bare var litt over 20 poeng mellom seriemester og nedrykkssone ved sesongslutt (riktignok med 2p for seier). Når det gjelder Serie As styrke forut for Diegos ankomst til Italia, så var det et vannskille i 1980 da grensene ble åpnet for utenlandske spillere igjen. Det skjøt fart for alvor etter VM-gullet i 1982, og Italia hadde jo finalister i Serievinnercupen både i 1983, 84 og 85 - altså de tre siste årene før England forsvant etter Heysel. Også i de få innbyrdes oppgjørene mot engelske klubber var det italiensk overtak i første halvdel av 80-tallet, selv om det stort sett var Juventus som møtte engelsk motstand.

1980/81 - Arsenal slo ut Juventus (CWC)
1982/83 - Juventus slo ut Aston Villa (SVC)
1982/83 - Roma slo ut Ipswich (UEFA)
1983/84 - Juventus slo ut Manchester United (CWC)
1983/84 - Liverpool slo Roma i finale (SVC)
1984/85 - Juventus slo Liverpool i supercupfinale
1984/85 - Juventus slo Liverpool i finale (SVC)


Se denne listen over utenlandske stjerner i Serie A 1984-85, Maradonas første sesong i Napoli. Det skal godt gjøres å finne noe som kommer i nærheten av denne line-up'en i andre ligaer på den tiden.

ASCOLI - Dirceu (bra), Patricio Hernandez (arg)
ATALANTA - Glenn Strömberg (swe), Lasse Larsson (swe)
AVELLINO - Geronimo Barbadillo (per), Ramon Diaz (arg)
COMO - Hansi Müller (ger), Dan Corneliusson (swe)
CREMONESE - Wladyslaw Zmuda (pol), Juary (bra)
FIORENTINA - Socrates (bra), Daniel Passarella (arg)
INTER - Liam Brady (irl), Karl-Heinz Rummenigge (ger)
JUVENTUS - Michel Platini (fra), Zbigniew Boniek (pol)
LAZIO - Joao Batista (bra), Michael Laudrup (den)
MILAN - Ray Wilkins (eng), Mark Hateley (eng)
NAPOLI - Daniel Bertoni (arg), Diego Maradona (arg)
ROMA - Paulo Roberto Falcao (bra), Toninho Cerezo (bra)
SAMPDORIA - Graeme Souness (sco), Trevor Francis (eng)
TORINO - Junior (bra), Walter Schachner (aut)
UDINESE - Edinho (bra), Zico (bra)
VERONA - Hans-Peter Briegel (ger), Preben Elkjær (den)

Ja, den gamle UEFA-cupen var et skikkelig vepsebol til fotballturnering, og skal virkelig ikke trekkes ned i Europa League-søla. Husk at klubb nummer 2, 3, 4 og 5 fra de beste ligaene ofte deltok i UEFA-cupen. Det var den turneringen som likner mest på dagens Champions League og dermed sannsynligvis den e-cupturneringen med høyest sportslig kvalitet av de tre gamle, selv om Serievinnercupen alltid har hatt en spesiell aura rundt seg og var høyest rangert prestisjemessig naturlig nok.

Husker Maradona best som Napoli-spiller og ikke som landslagsspiller. Hver søndag kunne man på Sportsrevyen se legenden putte et mål eller to til Sølve Grotmols stødige kommentering

Ja, har du det? Då må du vara historielös, över 80 år eller under 40 år. Ja, jösses!

Jau, god kveld. 

Mange gode punkter der, selv om det som nevnt er veldig vanskelig å komme bort fra det faktum at når engelske lag er utestengt, og maradona herjer i napoli.. Så er steaua bucuresti kongene av europa.. påfølgende år porto og psv.. Faktisk ganske unikt fordi turneringa alltid var blitt vunnet av store klubber (kanskje med unntak a celtic i 67). Husker ikke helt historien med ac milan.. men de er vel i en slags oppbygning på denne tiden (andre halvdel av 80-tallet). 90-tallet (når maradona faktisk har forlatt italia og napoli) er vel da man kan si man faktisk får det beste.  Sånn som laget til capello som feier cruyffs barcelona av banen 1994.. og italia som taper vm-finalen på straffer..  Er noen nivåer over det man har på  80-tallet, mens maradona enda er der..  Kan nå også slenge på parma-laget som sikkert noen og enhver sikkert har gode minner av.. Italienske lag har nå også rimelig mange spillere på 90-tallet som kjemper om gullballen (omtrent på som på 80-tallet).

Så ser ikke italiensk fotball bare mot england når man skal snakke om serie a var best akkurat da maradona var der, men også tiåret etter.. Vanskelig å komme seg vekk fra at man sannsynligvis har gjort serie a unikt de årene maradona var der.. selv om det er hold for å si at serie a var hakket bedre etter at maradona hadde dratt..

Det som definierar en riktigt god fotbollsspelare är väl förmågan att bära sitt landslag till stora segrar. Maradona bar ju sitt, i övrigt inte märkvärdiga, Argentina till VM-guld samt final fyra år senare. Dessutom hade han ju förtjänat en plats i det lag som vann VM på hemmaplan 1978, trots att han då bara var 17 år gammal - Kempes fick vara stjärnan då.

Luka Modric var ju nära att göra detsamma senast, men lyckades inte riktigt.

Fotballhjerter og fotballhjerner setter alltid maradona først. En av de holder. Har man ingen av de så kverulerer man

Jeg har også noen svake minner av Maradona scorer for Napoli, sikkert NRK som viste noen høydepunkter. 

Tja.. de fleste som utaler seg bruker vel ordet "en av de beste... " så han blir nå i en "gruppe" med andre.. andre som ofte nevnes (før nåtid).. type george best, pele, di stefano, cruyff osv.. Forskjellige spillertyper/personligheter, så gir nå helt klart mening å snakke om "en av de".. kommer jo an på hva man måler mot.. 

For noen år siden kåret nå FIFA sitt "dream team".. kan mulig gi en indikasjon på hvem Maradona deler "en av de .." med..

https://en.wikipedia.org/wiki/FIFA_World_Cup_Dream_Team

Er jo helt hinsides hvordan en slik storspiller måtte forlate Juventus, men da Platini og Boniek var klare var det ikke plass til han. 

Forstår du innholdet i denne setningen selv?

Det er vel ingen som har argumentert for at Serie A visnet i kvalitet etter Maradona forlot ligaen i 1991. Det er vel på det nærmeste opplest og vedtatt at Serie A beholdt hegemoniet som beste liga ut hele 90-tallet uavhengig av Diego. Napoli derimot fikk det mye tyngre. Jeg ser at Serie A topper ligarankingen i Europa 1986-1999 hos Kassiesa (med et merkelig unntak for 1990 da man vant alle tre e-cupene..). Det var uansett under disse årene etter Spania-VM da Platini, Zico, Rummenigge, Maradona etc. kom at Serie A løftet seg og ble den store ligaen for stjernespillere, penger og publikum i Europa og med et påfølgende gjennomslag for kabel-tv kunne man følge med ukentlig med høydepunktsprogrammer.

Det vil alltid dukke opp klubber som Steaua som vinner overraskende i Europa. Sånn var det på den tiden. Malmö og Nottingham spilte finale i 1979. PSV som vant i 1988 hadde jo nærmest halve startoppstillingen til Nederland som vant EM samme sommer pluss noen sterke dansker. Det er vel uansett vanskelig for Maradona å gjøre noe med triumfene til disse klubbene all den tid Napoli først var kvalifisert for Serievinnercupen i hans fjerde sesong i klubben (87/88). Det tok som kjent litt tid å bygge opp et lag som var et par poeng fra nedrykk sommeren han signerte.

I tillegg skal en huske på at østeuropeiske klubber, i hvert fall de aller beste blant dem, holdt et langt, langt høyere nivå enn hva som ofte er tilfelle i dag. Fra Romania var både Steaua og Dinamo fra București sterke på 80-tallet, også i internasjonal målestokk. Riktignok hadde de færreste trodd at Steaua skulle gå helt til topps, men noen veritabel bombe var det kanskje ikke. Dinamo hadde nådd semifinalen to sesonger tidligere, der Liverpool ble for sterke. 

Når det gjelder italienske deltakelser i serievinnercupen: Jeg var faktisk ikke klar over at både Juventus og Hellas Verona var med i 1985/86-utgaven. Juve var regjerende mester, mens snakkisklubben fra Verona jo hadde vunnet ligatittelen på forsommeren i '85. Disse to møttes allerede i andre runde, med Juventus videre etter 0-0 ute og 2-0 hjemme. Siden skulle kommende finalist Barcelona sette en stopp for Juves finaleambisjoner gjennom å vinne 1-0 hjemme og spille 1-1 på Stadio Comunale. 

Men ok, nok sidesteg, kanskje. Denne tråden bør være forbeholdt Maradonas minne. 

Fotball ble jo en viktig "markedsføring" av østblokken på spesielt 70- og 80-tallet med "fiksede" lag og etter hvert utøvere som ble uoffisielt helprofesjonelle. Steaua og Dinamo er jo typiske eksempler på lag som ikke hadde finansielle muskler til å takle 90-årene da statssubsidieringen tok slutt.

I Russland er jo fortsatt statlig finansiering vanlig. Bare i 2018 ble Amkar, Arsenal Tula, Krilija Sovjetov, Lokomotiv Moskva, FC Orenburg, FC Rostov, Rubin Kazan, Terek/ Akhmat Grozny, Tom Tomsk, FC Ufa, FC Ural og Zenit St.Petersburg enten finansiert direkte av staten, gjennom statlige selskap eller direkte av republikkene. Bare CSKA, Spartak, FC Krasnodar og Anzji var da finansiert privat og i divisjonen under var det bare Dynamo Moskva og Tosno som var i privat eie.

"Hva er problemet med dette?" tenker da kanskje mange. Men når det kommer en dupp i russisk økonomi eller i en republikk så må kutt gjøres. Og en høst-vår-sesong har vist seg å være dyrere enn vår-høst sesong, samtidig som statlige årsbudsjett også forkludrer mye.

Zenit lider nok ingen nød som er helt dopede gjennom Gazprom og heller ikke Rubin Kazan som holder til i Tatarstan, men desto verre står det nok til med mindre klubber ute i provinsene.

Ja, det gör jag. Det var ju jag som skrev den. Att du inte håller med kan jag utan vidare köpa - att du inte förstår kan jag ju inte göra något åt. Bristande läsförståelse är ju ditt eget problem.

Tror, som sagt, att du förstår men inte håller med. Eller är det så att du är under 40 år och tycker det är märkligt att folk över 40 har andra åsikter?

Eller har du verkligen inte sett någonting på tv med Maradona - alltså historielös? Då tänker man ju alltid att det nyaste är det bästa. Så menar jag. 

Nu blev jag kanske övertydlig - men vissa behöver ju gå till hyllan LÄTTLÄST om de, till äventyrs, skulle hitta fram till ett bibliotek.

Jeg har fått med meg begge spillerne jeg rater høyere enn Maradona. Pele og Best. 

Av spillere i tiden hvor fotball har gått på tv 7 dager i uka tror jeg at jeg holder ronaldinho som den beste jeg har sett (ferdighetsmessig) .. Er som det skrives noen poster over her.. nordmenns forhold til maradona var nå sportsrevy-innslagene på søndag med grotmols kommentarer fra helgens napoli-kamp.. så kanskje greiere når man skal snakke om beste at man forholder seg til det man virkelig har sett.. tv3 sendte riktignok litt serie a i sin begynnelse i norge.. men likefult.. Smak og behag .. ikke noe fasit..  Ronaldinho "nylig" i parayguansk-fengsel bidrar jo også til at han på sitt hvis også kan "matche" maradona litt i faktoren utenfor banen også.. Forskjellen til maradona er nå at  argentina hadde _en_ spiller (iallefall inntil messi) , der brasil hadde en haug.. så vanskeligere å bli legende.

Det har jag god respekt för. Det var väl inte så svårt att säga det? Det är väl ingen stor grej att vi tycker olika - eller hur? Stora, mycket stora spelare bägge två. Best fick väl aldrig riktigt chansen att visa det på de största scenerna - tänker då på landslagssammanhang.

Jag håller Maradona som större än alla andra ändå. Men det är min mening.

Nei, det er det som setter farge på hverdagen, imo.

Intressant med vissa spelare, f eks. Best som du nämnde. Nordirland - ingen god möjlighet för landslagsfotboll. Vad hade han kunnat göra/bli om han hade varit möjlig att spela för England? Detsamma kan gälla för Ryan Giggs - en spelare som aldrig fick spela mästerskap eftersom han var Walesare. Senare har ju Gareth Bale faktiskt fått spela mästerskap med sitt land, vilket är glädjande.

Det är väl där problemet är när man ska ranka spelare genom historien. Man får aldrig veta hur bra vissa spelare faktiskt var, eller hade kunnat bli eftersom de aldrig fick spela de stora turneringarna. Tänker här även på tysken Bernd Schuster. Det blev av olika skäl aldrig någon landslagskarriär. Han straffade väl ut sig från die Mannschafft av diverse olika skäl, men en stor spelare var han onekligen.   

Det kan du si, men han var en offentlig person og en person på godt og vondt kan det se ut som.

Hans liv viser jo at det å være den beste / topp i sin idrett ikke nødvendigvis gir et lykkelig liv hele tiden.
Greit å minnes om dette til litt ettertanke når heltene bejubles.

Synes at i denne artikkelen bringer man mye interessant til å tenke over.

https://blogg.tv2.no/guillem-balague/2020/11/26/628/

Maradona hylles i England i dag under PL kampene. Om det var noen som burde være bitter for handsen i 86 så var det vel engelskmenn, og ikke deg. Førstnevnte har åpenbart glemt og hedrer heller en fantastisk fotballspiller.

Andre her kan gjerne trekke frem Ronaldo og Messi og hvem dere vil. I Europas topp 5 ligaer finner man også klubber midt på tabellen og nedover, og lag som rykker ned. Messi og Ronaldo må gjerne herje mot en del trege forsvarsspillere i Spania, for de finnes. I et VM slutt spill finner man verdens beste spillere - også forsvarsspillere - samlet på ett brett. I tillegg er de topp motiverte. Jeg så nettopp en 46 min lang film på Youtube om Maradonas innsats i VM 1986, hentet fra filmen om han. Han dominerte totalt. Han ledet mer eller mindre alene Argentina til VM trofeet, og til finalen i 1990. Messi og Ronaldo har ikke vært i nærheten av dette. Messi var dårlig i Russland i 2018, og heller ikke spesielt god i Brasil 2014.

VM er og blir et viktig parameter for storheten til en spille. Pele' førte Brasil til tittelen i 1958, 1962 (?) og 1970. Andre spillere som har dominert både i klubbfotballen og i EM og VM sluttspill er kanskje Zidane., Platini og Cruyff. Spillere som Zico husker man kun fra VM sluttspill som i 1982 for de som fikk se ham, og ikke i Serie A eller klubbfotball.

Maradona var enestående god i VM, særlig i 1986, men også i 1990, og han brakte Napoli til store høyder med to Serie A triumfer. For meg er han størst, men det er tett bak ham.