Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Daltons reisebrev

NYTT TEMA
paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
10.12.15 20:40

Det er det på tide med en reiseberetning fra turen i slutten av november. Min forrige rene fotballtur var faktisk før internett fantes, så tiden var overmoden for en reise i fotballens hjemland.

Fredag 20.november – dag 1 (avreise)

Tidlig fredag morgen satte jeg med ned på et togsete på vei mellom Mo i Rana og Værnes. Alt var planlagt og tilrettelagt (i ren Olsenbanden stil). Togturen kunne dermed nytes med lydbok og fin Nordlandsnatur ut togvinduet. Altså en uproblematisk start på reisen. Da ser jeg selvfølgelig bort fra episoden halvveis da et plastdeksel i øreproppene løsnet og ble sittende fast i øret. Og episoden mellom Snåsa og Steinkjer der jeg fikk selskap av en pensjonert sjømann. Av ham fikk jeg servert et utrolig antall damehistorier på sarpedialekt, i tillegg til mange nutch nutch know what i mean og et utallige oppfordringer til at jeg måtte slå meg løs når jeg først var i utlandet.

Vel framme på Værnes gikk ferden til utenlandsterminalen, med et lite pitstop i parfymeriet på flyplassen. En liten pinsett ble kjøpt, og dermed fikk jeg ut restene av øreproppene som hadde sittet fast de siste tre timene. Ventetiden til flyavgang ble fylt med vaffel, kaffe og etter hvert to-tre pils. Underveis fikk jeg også vite at jeg skulle bo på samme hotell som modano i Peterborough, og dermed ble det avtalt en plan for onsdagen og reisen til St. Yves. Selve flyturen gikk knirkefritt, selv om det var mange fotballfans som var godt i gang med vorspiel til helgekampene på St. Bridge og White Hart Lane.

Siden jeg ankom Gatwick forholdsvis sent passet det fint at første hotellovernatting var på Airport Inn på flyplassen. Shuttlebussen til hotellene gikk hvert kvarter, men den første bussjåføren sendte meg i retur til flyplassen for å ta ut cash da bussene ikke tok kort – i motsetning til bussene jeg er vant til her i Utkant-Norge. En halv time senere var jeg på plass på hotellet, og alt var klart til fotball og ferie på fotballøya.

mcclair9

Innlegg: 3808
mcclair9
11.12.15 17:21

Lovende start på rapporten dette Paul, men det er vel mer i vente?

paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
11.12.15 19:23

Joda choccy, det er mer i vente. Del 2 kommer i løpet av morgendagen. Da skal jeg prioritere reiseskildring framfor eksamensensur. Så da blir det rapport fra reisens første kampdag.

paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
12.12.15 23:06

Lørdag 21.november – dag 2

Etter en god natt søvn på flyplassen brakte Shuttlebussen meg tilbake til Gatwicks sørlige terminal, og litt over klokka åtte startet jeg min togreise inn mot St. Pancras, der det ble bytte til undergrunnen som fraktet meg videre til Victoria station. BritRail togpass var anskaffet i tråd med Fridays anbefalinger, og siden engelske togstasjoner har godt med funksjonærer gikk det fint å slippe gjennom slusene med mitt togpass. Togpasset fungerte godt på alle reiser, og ga god valuta for pengene. Eneste aberet er at man ikke hadde plassreservering, og på de travleste togavgangene kunne det være spennende å se om man fant seg en plass. Særlig avgangene med East Midlands var ganske fulle, men jeg fant alltid et sete der det stod not reserved – selv om det måtte litt leting til på et par avganger. På toget til Nottingham var det ganske fullt og reservasjonssystemet fungerte ikke den første halvtimen av reisen, så det var litt småkaos for å finne plasser. Det var dermed ikke mulig å finne et sete som garantert ikke var bortbestilt, men selv om det var spennende på hvert stopp om jeg skulle få bli sittende så fikk jeg sitte i fred hele reisen. Litt spenning var det også at det allerede i London kom nedbør i form for snø, og jeg sjekket nettet for om det var noen meldinger om at snøfall kunne skape problemer i Mansfield. Men ingen meldinger om avlysninger, og jeg kunne puste lettet ut.

Vel framme i Nottingham gikk turen innom hotellet for plasseringen av kofferten, før turen gikk tilbake til togstasjonen for videre transport til Mansfield. Togturen tok bare en liten halvtime, og med en medbrakt caramel latte gikk togturen rimelig kjapt. Jeg var ute i god tid, så jeg rakk både en liten matbit på Burger King like nedenfor stadion. Her var det en god del tilreisende Hartlepoolfans, noe som ga en fin opptakt til kamp.

Ved stadion fant jeg fram til Ian Greaves Stand som er hovedtribunen på Field Mill. 3031 tilskuere var innenfor portene, og Field Mill med sine tre tribuner framstod som en fin fotballstadion. På motsatt langside var det kun reklameplakater som skjulte den stengte tribunen. Men på hovedtribunen og de to tribunene bak hvert mål var det likevel god stemning fra start. Særlig Hartlepoolsupporterne imponerte og var aktive gjennom hele kampen.

Hartlepool startet best, men som ofte før denne sesongen slet bortelaget med å omsette sjanser til tellende scoringer. Etter ti minutter så kom Pools veldig nær scoring. Carrolls innlegg landet hos Bingham som dro til på volley, og kun en kjempereaksjonsredning via tverrligger fra 40-årige Jensen gjorde at det ble corner framfor scoring. Like etter gikk Oeynuga på et langt sololøp i en kontring, men i stedet for å spille ballen til en ledig Bingham rotet han bort sjansen til en kjempesjanse. Mansfield begynte å skape en del på kantene før tjue minutter var spilt. Carson hadde ved flere anledninger måtte vist prov på fint feltarbeid med å plukke ned crossere. Særlig langs Stags venstreside skapte Nathan Thomas mye mot Scott Harrison som hadde store problemer i en uvant høyreback posisjon. Matt Green var centimetere fra å nå fram på et innlegg fra Thomas, og selv om det ikke ble mål på den store sjansen – så satt jeg med en følelse at Greens målfarlighet var den største forskjellen på lagene. Etter 25 minutter kom første målet. Og det var ikke overraskende at det var nettopp Green som kranglet ballen over streken etter innlegg fra kant. Hjemmesupporterne våknet og det runget Yellows fra tribunene og den hjemvendte sønn Green ble hyllet. Carson gjorde en fin redning fra på et skudd fra Thomas, og Pools kom stadig bedre med i matchen. Utlikningen kom etter 38 minutter, og det var et selvmål som måtte til for at Pools skulle få sin scoring. Dermed ble det 1-1 til pause, og man satt med en følelse at det var et fortjent resultat halvveis.

Andre omgang åpnet jevnt, men etter tolv minutter førte Yussuf Mansfield tilbake i ledelsen med et ustoppelig langskudd som Carson var sjanseløs på - en perlescoring som løftet stemningen blant hjemmefansen betraktelig! Pools brukte mye av omgangen til å forsvare seg, og det var lite som ble skapt fremover. Særlig Chapman og Clements på hjemmelagets midtbane tok tak og hadde kontroll på midtbanen. Harrison hadde en marerittkamp på høyreback, og det var farlig hver gang Mansfield angrep langs venstresiden. Etter 80 minutter kom avgjørelsen. Nok en gang var Green målscorer, denne gang etter forarbeid av innbytter Yusuf. Og selv om Hartlepools Naismith traff tverrliggeren like etter så ble det ikke flere mål – og alt i alt en fortjent hjemmeseier.

Etter kampen gikk det strake veien ned til jernbanestasjonen. Jeg hadde opprinnelig booket hotell i Mansfield, men hadde ombooket til Nottingham da det viste seg problematisk å komme seg fra Mansfield til Nottingham en søndagsmorgen. Da toget kom etter 20 minutter var det godt å komme seg inn i et varmt tog. Faktisk var det mye folk på toget som tydelig skulle ut på byen en lørdagskveld. En halvtime senere var jeg tilbake i Nottingham og jeg vandret fra stasjonen og gjennom sentrum og opp til Strathon Hotell. Nottingham viste seg å være en flott by med mye kafeer, restauranter og utesteder. Etter en lang reisedag og en fotballkamp i kaldt og surt vær holdt jeg meg til sportsbaren nede ved hotellresepsjonen. Der ble det vist City og Liverpool på Sky, og jeg fikk med meg siste halvtimen av kampen. Tre pils senere trakk jeg meg tilbake, og overlot lørdagskvelden og lørdagsnatta ute til de som ikke skulle opp tidlig for å reise med tog neste dag.

(Innlegget ble redigert 12.12.15 23:07)

Dimmi

Innlegg: 12128
Dimmi
13.12.15 00:03

Helt nyd'li.

mcclair9

Innlegg: 3808
mcclair9
14.12.15 16:52
paul_dalton_11: Nottingham viste seg å være en flott by med mye kafeer, restauranter og utesteder.

Nottingham er en bra by, ja, der en finner det aller meste en har bruk for å finne i en by. Mye interessant lesing, Paul, og det minner meg på at jeg selv har rapportering å levere etter min høsttur.

paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
18.12.15 22:17

Søndag 21.november – dag 3

Søndagsmorgen var det togtur tilbake til London fra Nottingham. Togturen til London gikk fint og vi ankom sågar London kvarteret før rutetid. På St. Pancras ble det bytte til tog videre til Maidenhead. Dermed rakk jeg et tidligere tog til Maidenhead enn opprinnelig planlagt. Informasjonstavla sa at jeg kunne ta toget til Twyford, så jeg ble småforvirret da jeg ankom perrong 14 og så at det stod Reading på toget. Med tre minutter til avgang ble jeg såpass usikker at jeg først gikk av toget, før jeg tenkte at jeg hadde mer enn nok tid til å gamble litt og dermed gikk inn på toget igjen. Da toget var i gang viste det seg at det var rett tog, og at Twyford og Reading var de to siste stoppene etter Maidenhead. Vel framme i Maidenhead hadde jeg lokalisert York Road fra togvinduet, og dermed gjenstod det bare å lokalisere Elva Lodge Hotel. Jeg lot en taxi gjøre den jobben for meg, og i motsetning til gårsdagen var hotellrommet allerede klart ved ankomst. Resepsjonisten gjettet til og med riktig på hvem jeg var. Da han så at jeg så min overraskelse skyndte han seg å tilføye at det var lett siden jeg var eneste gjest med forventet ankomst denne søndagen.

Etter en liten strekk på senga, tok jeg tok beina fatt og gikk ned til sentrum. Maidenhead sentrum framstod som en koselig forstad, men det skulle vise seg å være vanskelig å finne en minibank.  Etter litt leting fant jeg en liten kolonial som hadde minibank innerst i butikken. Dermed kunne jeg ta turen til Stadion ved å følge fotgjengerskiltingen til York Road. Da jeg kom fram til inngangen var denne låst, og ble fortalt at vi måtte gå inn på motsatt side. Ved den stengte porten traff jeg på en godt voksen Palacefan, som hadde Hayes and Yeading som sitt andrelag. Vi slo følge på veien rundt kvartalene til hovedinngangen. Palacesupporteren viste seg å være en groundhopper av rang med over tusen besøkte stadioner. Han hadde blant annet besøkt alle stadioner i de to øverste divisjoner i Norge, samt en del annendivisjonsklubber. For som han påpekte, noe måtte man jo gjøre når det var fotballpause i England. Som Palacemann var han svært interessert i å høre hvordan Jake Gray gjorde det på lån i Hartlepool, før våre veier skiltes innenfor portene på York Road.

Moss Road var en flott stadion for alle oss som liker ståplasser og delvis gamle anlegg. Jeg valgte meg den eldste delen av ståtribunen. Etter å ha lest i programmet, gjorde sulten at en tur i kiosken var nødvendig. En varm kaffe og litt chips fristet etter å ha sett mange passere med nettopp det. Jeg ble stående bak Palacesupporteren, og han lurte på om jeg reiste sammen de som stod foran oss i køen. Det viste seg at i køen var så å si alle nordmenn. En delegasjon Notts County supportere var på helgetur og hadde sett County spille i Nottingham dagen i forveien, og de var ikke helt imponert over å høre at jeg hadde dratt til Mansfield framfor å se Notts County. Men de var strålende fornøyd med å ha fått prate med Alan Smith etter kampen, og deretter dra på strippeklubb senere på kvelden.

Kampen ble spilt i kaldt høstvær, og selv med fullt superundertøy inn mot kroppen var det en kald opplevelse. Blant 293 tilskuere fikk jeg se en spennende og velspilt kamp mellom vertene Hayes and Yeading og bortelaget Truro City. Bortesupporterne imponerte vokalt med sang og støtte til laget gjennom hele kampen. Hayes hadde tapt 0-5 i forrige kamp og lå like over nedrykksplass, mens Truro var langt høyere plassert, rundt play-off. Truro imponerte med ballbesittende og fin fotball med bra tempo, og var best i en meget velspilt første omgang. Derfor var det for meg en stor overraskelse at «hjemmelaget» ledet 2-0 til pause, takket være godt keeperspill av Dan Lincoln og to debutantscoringer av Alexander-Salmon og innlånte Matt Jay.

Andre omgangen var ikke like velspilt som den første (som var den klart beste omgangen jeg så på min tur), men den var intens og det ble fightet hardt om poengene. Omgangen startet rolig, og forholdsvis jevnt, men utover omgangen satt Truro hjemmelaget under press i jakten på en redusering. Etter et kvarters tid ut i omgangen var det et par store sjanser, men Dan Lincoln reddet nok en gang mesterlig for hjemmelaget. Med et kvarter igjen så fikk endelig bortelaget sin redusering da Les Afful skjøt forbi Lincoln og ballen føk inn i det borte hjørnet. Truro presset på for å få en utlikning, men presset ga også overgangsmuligheter til hjemmelaget. Begge keeperne hadde fine inngripener, Rice fra Benyon og Lincoln fra Knowles. På overtid fikk bortelaget sin utlikning da kaptein Ash stanget ballen utagbart i mål. Og selv om Hayes & Yeading nesten fikk vinnermålet da ballen ble reddet på streken like før slutt, så endte det 2-2 på York Road. Alt i alt, en meget positiv opplevelse i mitt første møte med nonleague.

På vei hjem fra stadion ble det en stopp på en pub for å få tilbake varmen. Noen pints senere etter at jeg hadde jeg sett siste del av kampen på White Hart Lane, så vandret jeg tilbake til hotellet. Maidenhead var en koselig forstad med mange flotte eneboliger. Jeg fikk litt Hyacinth Buquet-følelse av området opp mot hotellet med mange velholdt hager, og det var godt å finne hotellrommet etter en heller kjølig ettermiddag. Hotellbaren ble droppet denne kvelden da jeg allerede hadde drukket tre pints og var eneste hotellgjest.

paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
30.12.15 14:21

Mandag 22.november – dag 4

Selv om det fantes kampalternativer valgte jeg en fotballfri dag. Dette muliggjorde både å oppleve severdigheter og en lengre transportetappe ned til sydvest denne mandagen. Fra Maidenhead var det kort vei til Slough, der det går eget tog til Windsor & Eton. Formiddagen ble derfor tilbrakt på Windsor Castle, en av kongefamiliens hovedresidenser. Slottet viste seg fra sin flotteste side i solskinn og blå himmel. Jeg hadde satset på å plassere kofferten ved inngangen, for så å hente den ved besøkets slutt – noe turistkontoret sa var mulig. Men pga. terroren i Paris ble det fort klart at sikkerhetsberedskapen ikke tillot koffertoppbevaring på slottets ytre områder. Heldigvis var det forbud mot å ha med koffert inn på slottets inneområder, så inne fikk jeg etterlengtet koffertfri. Etter noen flotte timer på Windsor Castle unnet jeg meg en bedre middag på McDonalds, før turen gikk tilbake med tog til Slough, og deretter videre til Reading for togbytte til Plymouth.

Fire timer senere, vel framme i Plymouth tok jeg en taxi fra stasjonen til St. Rita hotell. Resepsjonisten ga meg nøkkel til rommet, men da jeg låste opp døra satt det en mann i senga som så rart på meg der jeg stod i døråpningen. Dermed var det tilbake til resepsjonen der jeg fikk en beklagelse og et nytt rom. Jeg fikk et bedre rom, men hotellet var slitt og lite velholdt. Håndklær og sengetøy hadde nok en gang vært hvitt, men nå hadde fargen en gråtone som var langt fra særlig innbydende. I tillegg var veggene i rommet dårlig isolert, så lyden fra gang og naborom hørtes godt. Og med høylytte naboer med enorm trafikk ut og inn av rommet begynte jeg å ane at her hadde jeg bommet på hotell for første gang på turen. Til og med for £35 var dette langt under pari. Etter å sjekket diverse vurderinger på nett om St. Rita fant jeg ut at det ikke var aktuelt å bo på der to netter. Derfor valgte jeg å booke et rom på Hotel New Continetal fra neste dag. Heldigvis roet naboene seg i ett-tida, så det ble litt søvn på dalton til slutt.

mikemodano

Innlegg: 28019
mikemodano
01.01.16 11:34

Jeg aner at du begynner å nærme deg Peterborough etter hvert, dalton, og siden jeg jo har førstehåndserfaring med hva du opplevde i løpet av timene du var i Cambridgeshire, får jeg bare smette innom og gjøre som andre som har lagt igjen visittkort hos deg: gi deg berøm for gode linjer. Jeg forsto det som at den adressen du hadde i Plymouth første natt etterlot sår i sjelen din, så flytten over til New Continental vil antakelig ha gjort godt for å ikke totalforpeste inntrykket ditt av Plymouth som by. Å invitere seg selv inn på naborommet var kanskje ikke det som fristet aller mest? Hvem vet - kan hende hadde det åpnet seg helt nye dører. 

Når du endelig skulle få se Hartlepool i levende live igjen, var det jo litt dumt at de ikke helt kunne vise seg fra sin aller mest praktfulle side, men samtidig kan en jo trygt si at det er en side av klubben du har lært deg å kjenne relativt godt: den siden der man tusler betuttet av matta 16.50 lørdag ettermiddag. Nå fantes jo i flere år mange unntak fra denne "regelen", og da særlig tidlig i dette årtusenet, men Hartlepool er og forblir en fjerdenivåklubb, slik klubber jo skal kjenne sin rettmessige plass i det engelske fotballherbariumet. Du fikk iallfall med deg noen minutter med opptur, da du fikk snuse inn utlikningen der før pause. 

RFriday

Innlegg: 3707
RFriday
13.01.16 18:39
paul_dalton_11: St. Rita

Jøss, da har jeg vært heldigere enn deg - eller hatt bedre sovehjerte - for der har jeg hittil overnattet ved tre anledninger. Grei beliggenhet om man skal på Home Park, og ikke langt fra stasjonen. Det er jo riktignok ikke noe Ritz, men såvidt jeg husker har jeg ikke reagert på noe spesielt der.

paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
17.01.16 22:25
RFriday: Jøss, da har jeg vært heldigere enn deg - eller hatt bedre sovehjerte - for der har jeg hittil overnattet ved tre anledninger. Grei beliggenhet om man skal på Home Park, og ikke langt fra stasjonen. Det er jo riktignok ikke noe Ritz, men såvidt jeg husker har jeg ikke reagert på noe spesielt der.

Jeg tror nok det var naboene jeg reagerte mest på - var voldsom trafikk av folk ut og inn, og mye hissig roping innimellom. Men jeg sov absolutt brukbart gjennom natta etter de roet seg i ett tiden. Beliggenheten var fin i forhold til Home Park og stasjonen, og prisen var bra. Men for min del holdt det med en natt på St.Rita.

Jeg ser det er på tide å skrive videre på reiseberetningen i løpet av de nærmeste dagene.

paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
27.02.16 22:20

Tirsdag 23.november – dag 5

Dagen begynte med utsjekk fra St. Rita. Jeg gikk ned til jernbanestasjonen for å få tak i en taxi. Det viste seg at jeg fikk samme taxisjåfør som dagen før. Han gjenkjente meg, og kunne fortelle meg at det ikke var uvanlig at han kjøre gjester til andre hoteller etter en natt på St. Rita. Heldigvis var ikke opplevelsen verre enn at jeg kunne le av det, og det har ikke satt noen arr i sjela.

Vel framme på New Continetal var jeg som ventet for tidlig ute til innsjekk. Så kofferten ble parkert i resepsjonen og fikk meg et lite turistkart av dama i resepsjonen. Denne tirsdagen var faktisk den eneste togfri dagen på turen. Dermed hadde jeg hele dagen til å gjøre meg godt kjent i Plymouth. Og sentrum og havneområdet ble utforsket på kryss og tvers, og National Marine Aquarium, Lighthouse og Plymouth sentrum var alle positive bekjentskaper i løpet av dagen. Sentrum var julepyntet og det var god julestemning i en travel og trivelig by. Etter noen kalde dager i England var det befriende å oppleve noe i nærheten av tosifret antall grader. Og antallet folk i shorts like før advent var imponerende, men dalton savnet ikke shortsene som lå trygt hjemme der oppe ved polarsirkelen.

Etter litt mat og litt avslapping på rommet var jeg klar for kveldskamp på Home Park. Det var en fin spasertur fra sentrum opp til hjemmebanen til Pilgrims. Etter å ha skaffet meg kampprogrammet fant jeg veien inn på stadion der jeg fant min plass på langsiden Lyndhurst Stand. 6469 tilskuere var kommet for å se kampen mellom ligalederne Plymouth og motstander Leyton Orient. Stemningen innenfor portene var overraskende på meg litt avventende. Som flere rundt meg påpekte, det var ikke så mye som tydet på at Pilgrims toppet tabellen. Oppfatningen var at et opprykksjagende hjemmelag burde trukket flere tilskuere. Mulig det var hjemmetapet mot Exeter noen dager tidligere som la en demper på stemningen. Om var stemningen litt avventende ved avspark, så ble ikke stemningen bedre da Orients toppscorer, Jay Simpson, sendte bortelaget i føringen allerede etter fire minutter. Et nydelig skudd fra 16 meter levnet Walton i hjemmeburet få muligheter. Samme Simpson gikk halvveis ut i omgangen stygt inn i en takling på hjemmelagets Threlkeld, noe som gjorde at midtbanespilleren måtte ut på båre. Det skulle også vise seg at Simpson fikk en smell selv i den stygge taklingen, og måtte gå av banen minutter senere. Spørsmålet er om dommer Woolmer burde vist han det røde kortet direkte ved den situasjonen. Mulig frykten for det røde kortet var nær for Simpson var medvirkende for at lagledelsen tok han av?

Plymouth fremstod som et bra lag, men de savnet en midtspiss og en midtstopper. Jervis var ingen toppspiss, og savnet av en toppspiss var helt klart merkbart. Croll på midtstopperplass var også et svakt ledd, og Curtis Nelson savnet nok sin faste makker Peter Hartley. Plymouth spilte til tider flott angrepsfotball med mange lettbente spillere som Wylde, Tanner og Carey i en 4-2-3-1 formasjon.

Orient framstod som meget godt organisert. De la kompakt og var farlig på overganger. Og med sin tidlige scoring fikk de kampen inn i et mønster som passet bortelaget som hånd i hanske. Særlig spissen Palmer imponerte meg. Et godt oppspillspunkt, flink til å holde på ball, samtidig som han viste god teknikk og overblikk i tillegg til å vinne mange hodedueller. Han stod også for assist på Simpsons mål da han stusset ballen videre til toppscoreren i League2.

Orient var veldig nær å doble ledelsen da M´voto sin heading ble reddet mesterlig av Walton. Plymouth slapp med skrekken og kom mer og mer med i kampen. De spilte periodevis bra, men det stoppet ofte opp når ballen nådde Jervis som hadde en dårlig dag på jobben. Publikum var helt klart irritert på spissen, og det var tydelig at han ikke var noen publikumsfavoritt.

Det ble ingen flere mål før pause. Orient startet best etter pause, og Plymouth var periodevis tamme. De spilte ikke med selvtillit som et topplag burde. Walton gjorde et par gode redninger som holdt hjemmelaget inne i matchen. Halvveis i omgangen ble den Wylde erstattet med Ryan Brunt, noe som gjorde at hjemmelaget fikk mer pondus på topp. Brunt tok for seg, vant hodedueller og bant opp forsvarere. Dette gjorde at den lettbente spillere som Tanner og Carey og kom mer til sin rett, og Plymouth begynte å presse på for å få en utlikning.

Med 13 minutter igjen å spille fikk Plymouth sin utlikning. Midtstopperne Nelson og Croll var framme på et offensivt frispark. Orientforsvarerne mislyktes i sitt forsøk på å klarere og Croll fikk sitt skudd blokkert. Ballen havnet hos midtstopperkollega Nelson som satte sin første scoring fra skrått hold. Like etter scoringen skulle Plymouth hatt straffe da Jervis ble dratt ned i feltet så drakta stod ut som et seil. Dommeren unnlot å blåse, noe som publikum reagerte sterkt på. Stemningen gikk i taket, og det ble sunget (shit referee) mot dommeren uavbrutt de siste ti minuttene, pluss tilleggstiden. Stemningen var nå helt fantastisk og Plymouth gikk i angrep etter angrep for å få seiersmålet. Orient stod imot trykket, og klarte å ro i land det ene poenget.

Dermed endte oppgjøret 1-1, og Plymouth beholdt tabelltoppen. For dalton gikk turen til fots tilbake til byen i vintermørket. På veien ble det en liten pitstop på McDonalds, og det var en fornøyd Dalton som ankom hotellet etter en flott dag i havnebyen Plymouth. En by som jeg likte svært godt og vil returnere til flere ganger.

paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
05.03.16 22:34

Onsdag 24.november – dag 6

Dagen startet med avreise fra kystbyen Plymouth. Jeg satte meg på toget til Glasgow hvor jeg skulle tilbringe tre og en halv time før jeg skulle bytte tog på Birmingham New Street for å komme meg videre til Peterborough. Lydboka av Jo Nesbø som jeg startet på noen dager tidligere skulle vare nesten hele veien til Peterborough. Og med lydbok på øret, og trillevogn-servering om bord så kan ikke togturen bli noe annet enn suksess.

Vel framme i Peterborough så var det bare å hive seg inn i en taxi for å komme seg til Newark Hotel. I hotellbaren fant jeg den godeste mike modano. Etter en rask innsjekk så ble det pils i hotellbaren. Den gode tonen fra gymnasdagene var der med en gang, og praten gikk lett og latteren satt løst.  

Vi kunne sikkert hatt det trivelig i mange timer i hotellbaren, men vi var enig om at vi skulle ta toget til Huntington tidlig nok til at vi rakk en matbit på The Falcon Tavern, etter anbefaling fra RFriday. Dermed ble det med en øl før turen gikk til fot til togstasjonen, og deretter toget videre til Huntington. Vi fant publokalet som lå flott til i sentrum av Huntington, og gikk inn i overetasjen der vi bestemte oss for skinke- og sjampinjongpai, et godt måltid der kjøkkenet ikke var gjerrig på ertene. Både modano og dalton lot ertene være uspist, noe som serveringsdama innrømmet at hun også pleide å gjøre. Ølet som anbefalt viste seg å være hveteøl, og var ikke noen innertier – men den gled helt fint ned i strupen. Dessverre gikk tida alt for fort, som den ofte gjør i godt selskap, og vi måtte videre for å finne bussen til St. Ives. Vi ble ikke helt klok av busstidene, og vi fant ut at en taxi var tingen for å komme seg fram til stadion for å se Cambridge City vs. St. Neots.

Westwood Road lå flott til under flomlyset. Vi betalte oss gjennom telleapparatene og med kampprogramet i hånden kom vi inn på en idyllisk stadion. Herr modano kjente de fleste innenfor portene, og vi fikk oss også en prat med manager Roberts før kampen. Han fortalte at gressmatta på Westwood Road ikke favoriserte Citys spillende spillestil, og han fryktet at St. Neots fysiske og direkte spillestil skulle favoriseres på den ujevne matta. Og selv om det startet meget bra for City med ledelse etter straffescoring allerede etter tre minutter, så skulle manager Robert få rett i sine bange anelser i forkant av kampen. Bortelaget snudde kampen og vant med solide 4-1. Men City hadde noen gode sjanser til å øke til 2-0 tidlig i kampen, og kampen kunne da fått et helt annet utfall. Den første omgangen var god fra hjemmelaget, men etter pause var de heller svake. Og det var en del mishagsytringer fra Citys trofaste følgere. Selv følte jeg at det var en rar kamp hvor hjemmelaget var klart best i første omgang, og det var merkelig og mot spillets gang at bortelaget satte inn 2-1 på overtid av første omgang. Jeg skal ikke begi meg ut på et grundigere referat, da jeg føler at kampen allerede er godt beskrevet på modanos reiseblogg. En severdig kamp var det, og klubblokalet var meget hyggelig. Jammen meg ble det noen øl der også! Det er noe eget ved å se fotballkamper ringside ved reklameskiltene. Cambridge City var en virkelig trivelig klubb å bli kjent med, og jeg kommer garantert å se laget flere ganger i aksjon. Og når man er så heldig å få være med mike modano som kjenner alt og alle i klubben, ja da blir opplevelsen helt spesiell. Det ble interessante samtaler med City fans og vi fikk også en prat med manageren etter kampen. Det var et flott møte jeg fikk med klubben. Jeg kan bare forestille meg hvor fantastisk det var den gang klubben fortsatt holdt til på Milton Road. 

Etter kampen var vi så heldig å bli plukket opp av noen venner av mikey på bussholdeplassen, og fikk haik tilbake til togstasjonen i Huntington. Vel tilbake på hotellet ble en night cap i baren. Det trivelige stemningen overskygget tanken på lange dagen derpå og lang reisedag. Denne dagen var helt klart høydepunktet på denne reisen. Ingen tvil om at dalton stortrivdes i modanos selskap. Vi må få til en reprise om ikke alt for lenge, mike!  

(Innlegget ble redigert 05.03.16 22:42)

paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
06.03.16 00:07

Torsdag 25.november – dag 7

Dagen startet med en full engelsk frokost før turen gikk videre til togstasjonen. Etter at mike og jeg ha fått hver vår kaffe på Starbucks, så skiltes våre veier. Modano skulle videre mot Liverpool for å se europacup, mens jeg skulle ta toget til Gatwick via London. Derfra gikk turen til Trondheim via Gardermoen. I Trondheim ble det en matbit og pub med Molde i Europa League, før nattoget på Nordlandsbanen tok meg hjem til Mo i Rana.

Turen var svært vellykket, og jeg fikk med meg fire kamper i tillegg til en god del severdigheter. I løpet av turen hadde jeg fordoblet mine banebesøk på balløya, men jeg har langt igjen til mange av forumets øvrige medlemmer.

BANER I ENGLAND:
1. Highbury (Arsenal)
2. Selhurst Park (Crystal Palace)
3. White Hart Lane (Tottenham Hotspur)
4. Victoria Park (Hartlepool United)
5. Field Mill (Mansfield)
6. York Road (Hayes & Yeading, i Maidenhead)
7. Home Park (Plymouth Argyle)
8.
Westwood Road (Cambridge City, i St. Ives)

Dette var mine første rene fotballtur siden 1990. Jeg satser på at det ikke går like lenge til neste tur.

(Innlegget ble redigert 06.03.16 00:09)

mikemodano

Innlegg: 28019
mikemodano
06.03.16 09:23
paul_dalton_11: noe som serveringsdama innrømmet at hun også pleide å gjøre

Hehe, fine skildringer, dalton. Nå kan jeg ikke helt huske at den yndige veslejenta som serverte oss der oppe i kvistværelset utbasunerte om sitt misforhold til erter, men det var antakelig hveteølen som var gått meg til hodet på det tidspunktet. Ellers var det et finfint døgn i Peterborough/St. Ives, og det var stas å "vise fram" Cambridge City, selv om omgivelsene var nye også for min del i det som er deres første sesong på Westwood Road. Visst var det noe helt annet da de hadde sin egen identitet ved Milton Road et lite steinkast unna de aller mest turistinfiserte sentrumsgatene i praktfulle Cambridge, og vi har nok sklidd litt unna hverandre siden avskjeden etter 2012/13-sesongen, men det gjør alltid godt å komme "hjem" og møte på de supre folka som utgjør både komité, supportergruppe og ikke minst brumlebassen av en manager (Gary Roberts, mannen med over 200 kamper i Brentford-trøya. Hadde jeg tenkt på det, skulle vi ha spurt ham om hvilke opplevelser fra Victoria Park i Hartlepool han husket best). Og hadde det ikke vært for erkesupporterne Dan og Steve, så hadde vi antakelig enda stått værfast ved det busstoppet i Westwood Road ute i St. Ives, der jeg mistenker at bussavgangene, i alle fall ikke i kjølvannet av midtukekamp, er de aller hyppigste. 

Og ja, dalton, vi får se å møtes i tilfeldig setting også neste gang du forviller deg over Dammen. 

mikemodano

Innlegg: 28019
mikemodano
09.01.21 11:13

Det er snart gått fem år, og møtet i Peterborough er stadig vårt siste, dalton. Jeg vet ikke hvorfor jeg tok meg selv i å mimre tilbake til den turen og oppholdet i Peterborough tidligere i formiddag, men et faktum er uansett at reiseaktiviteten har avtatt kraftig siden den gang. Nå tar livet av og til vendinger som leder til naturlige endringer i preferanser, og det er intet galt med det, selvsagt, men samtidig er det også fint å ha minnekofferten full av bagasje fra et 'tidligere liv', der livefotball fra engelsk fotballs nedre gemakker ofte og gjerne sto på menyen. 

Til tross for at det rant unna en del glass den eftan og kvelden i St. Ives, så er det nok heller tidens tann som har tært på hukommelsen fra de konkrete hendelsene, snarere enn den dagens alkoholrasjon. Jeg kan stadig godt huske oppholdet på vertshuset, det påfølgende søket etter bussen som skulle frakte oss ut til stadionområdet, og ikke minst det gledelige gjensynet med alle Cambridge City-menneskene. Siden kom også underordnede faktorer som 4-1-tapet, og ikke minst den rungende latteren mens man sto og gjorde seg forhåpninger om at en buss på noe tidspunkt skulle dukke opp for å skysse oss tilbake til sentrum etter kampslutt. 

Nå er verken reising generelt eller fotballturer spesielt dagsaktuelt slik situasjonen med pandemien er, men det hadde nok uansett ikke blitt noen tur over til øyeriket denne sesongen heller, i alle fall ikke for mitt vedkommende. Dessverre, får en nesten si, for det var alltid stas å reise over, hente ut nøkler til leiebil og legge av sted til nye, ukjente mål, se bedriten fotball på enda mer bedritne anlegg, drikke lunkent øl servert fra halvrustne tappekraner i ymse klubbarer, føre passiar med lokale som ikke kunne fatte og begripe at noen kunne komme helt utenlands fra for å se 'deres egne' i aksjon, slå av en prat med en tilfeldig manager eller spiller i den samme klubbaren etter kampslutt, før man satte seg bak rattet og rullet tilbake til et utvalgt krypinn ikke altfor langt unna. Det rent logistiske hadde man, med stor iver, puslet møysommelig ihop i god tid før avreise, for siden å overlate til tilfeldighetene de hendelser man skulle eksponeres for så snart overfarten var et faktum. Joda. Tider. 

(Innlegget ble redigert 09.01.21 11:13)

paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
09.01.21 16:01
mikemodano: Det er snart gått fem år, og møtet i Peterborough er stadig vårt siste, dalton.

Nå er jeg ikke like bereist som deg, men møtet i Peterborough står for meg som et høydepunkt i min reisevirksomhet. For det første er det alltid hyggelig å treffe min venn modano, og det å oppleve fotball nedenfor Conference-systemet for første gang. Buss, mat og drikke, og ikke minst samtaler med City-manager Roberts før og etter kamp. Jeg fikk møte både klubbformann og trivelige supportere takket være deg - helt klart opplevelser jeg ikke hadde fått uten reisefølget.

Jeg har planer om en gjenvisitt når det nye baneanlegget åpner i Sawston. Jeg fantaserer om en tur i august dersom verden har normalisert seg til den tid. Streaming har gjort engasjementet til fotballen har steget for min del, og jeg har også fått en ny vår av interesse for den engelske toppfotballen.     

mikemodano

Innlegg: 28019
mikemodano
10.01.21 10:17

Takk selv, dalton. Et storveis gjensyn var det der i byen som jo er viden kjent for sine baderomsartikler (Poshgrunn Poshelen). 

Jeg har selv fått med meg en fire-fem Spennymoor-matcher via de strømmetilbudene som har åpnet seg denne sesongen, og selv om jeg aldri på noe tidspunkt har "forlatt" fotballen, så er nok ikke engasjementet mitt heller helt på samme nivå som før. Det har primært å gjøre med et massivt Italia '90-prosjekt, som stjeler mye av den tiden dagens fotball ellers ville ha beslaglagt, og så har nok også deler av mitt nonligaengasjement bestått i en form for tilhørighet til spillere/kjente navn i enkelte av de klubbene jeg har hatt på menyen opp gjennom årene. Akkurat for Cambridge City, så har det aldri blitt det samme etter at de forlot Milton Road, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg greier å gjenfinne noen større glød når de på sikt flytter inn i et flunkende nytt anlegg i Sawston. Man har jo hørt i årevis at de skal ut dit (om lag ei mil syd for Cambridge sentrum), men lite har skjedd, og spesielt sakstreneringen har medført at mye tid har forsvunnet. Nabolaget der virker ikke overvettes begeistret over å få levert en fotballklubb på dørstokken, og så har det vært problemer i forhold til byggeløyve i de frodige grøntarealene der nede, men nå skal visst byråkratiet endelig være overvunnet, slik at selve byggeprosessen kan komme i gang (mulig har den allerede startet. Jeg leste så vidt noen glødende overskrifter for ikke lenge siden som fortalte om stor iver og entusiasme). Når det gjelder det sportslige, så befinner man seg jo på fjerde nonliganivå, nivået under der klubben i årevis kjempet om opprykk fra da jeg fulgte dem som nærmest for det som faktisk allerede er et tiår siden, men selv om trener og assistent er henholdsvis Robbie Nightingale og Dave Theobald, to av de store spillerprofilene fra den gang, så greier jeg ikke å fatte den samme interessen som tidligere. Det var noe annet da kjernen i flere sesonger inneholdt solide nonliganavn og spillere man bokstavlig talt var på fornavn med. At brumlebassen Roberts forsvant, bidro heller ikke til skjerpet engasjement. 

Å valfarte til Cambridge medførte imidlertid et litt nærmere kjennskap til historisk grunn og infrastruktur. Det er en praktfull by, blant de vakreste i England, og et område jeg så avgjort ønsker å anbefale den og de som ikke måtte ha vært der å besøke. Den rommer definitivt flere opplevelser enn bare de byens to fotballag byr på, og det å tusle rundt i lune sentrumsbakgater en tidlig søndag formiddag, for eksempel, mens innbyggerne og de tusenvis tilreisende studentene, fortsatt enten slumrer i halmen eller pleier fyllesjuka med diverse remedia og heksebrygg, var et tilbakevendende høydepunkt de gangene jeg reiste til Cambridge. Intet galt sagt om Hartlepool, verken klubb eller by, dalton, men sentrumsgatene dufter ikke like liflig når våren er i ferd med å bryte gjennom, og yndige fortauskafeer er ikke å finne i like stort antall. Hartlepoolske bakgater kan for all del ha sin sjarm, men idyllen er stadig et stykke unna hva Cambridge bysentrum har å by på. 

Forhåpentlig vil muligheten til å reise igjen ta seg opp, slik at både du, jeg og andre kan finne tilbake til fotballrøttene der borte på den andre siden av Nordsjøen. Jeg ser fram til neste avsnitt i reiseloggen din, dalton. 

paul_dalton_11

Innlegg: 8831
paul_dalton_11
10.01.21 12:30
mikemodano: Intet galt sagt om Hartlepool, verken klubb eller by, dalton, men sentrumsgatene dufter ikke like liflig når våren er i ferd med å bryte gjennom, og yndige fortauskafeer er ikke å finne i like stort antall. Hartlepoolske bakgater kan for all del ha sin sjarm, men idyllen er stadig et stykke unna hva Cambridge bysentrum har å by på.

Her er du inne på noe sentralt ja. Under vår barndom var det nok ting som draktfarger, historie og spillerprofiler som var viktige i valg av favorittklubber. Geografi og fortauskafeer stod ikke like høyt på listen, noe som med fasit i hånd det burde ha gjort. Nå har til en viss grad reiseopplevelsene blitt viktigere enn fotballen på fotballreisene for min del. Jeg er ingen stor vinkjenner, men jeg har lært av vinkjennere at noen årganger er bedre enn andre. Sånn er det også med mitt forhold til fotballklubber. Noen årganger skapte stort engasjement hos meg, men så forsvinner engasjementet etter en tid - f.eks. slik du beskriver med "flytten" (nomalisering av å flytte) fra Milton Road. Eller at interessen er knyttet til en enkeltspiller eller manager, f.eks. Nottingham under Brian Clough. Joda vi kan sikkert beskyldes for å være fotballhorer, men det lever jeg godt med. 

Neste reiseavsnitt i reiseloggen kommer helt sikkert til å ha et referat fra en fortauskafe, og vurderinger av byer og severdigheter. Så jeg ser frem til å skrive neste avsnitt her i denne tråden. Og ikke minst å forfatte noen innlegg i tråden "Tur på trappene". For planlegging er en stor del av reiseopplevelsen.

mikemodano

Innlegg: 28019
mikemodano
10.01.21 13:20
paul_dalton_11: fortauskafe

Det er så populært blant reisende i fotballinteresser å tegne ned oversikter for hvilke baner og stadia de har besøkt, men selv angrer jeg mest på at jeg aldri startet nedtegnelser for hvilke fortauskafeer jeg har plantet sessen på siden første tur over. Ikke at de er så mange (majoriteten av reisedøgnene har nok tross alt falt vinterstid), men noen har det blitt, og jeg tør også påstå at enkelte har satt varige spor i modanohjertet, og formet debattanten til det (altfor) fromme vesenet han er blitt. Neste skritt blir å søke hos moderator om å få flyttet reiseloggen (min) over til delforumet for reiseaktivitet, og naturligvis på en eller annen måte innlemme nettopp "fortauskafeer" i trådtittelen.

Videre er du spot on, dalton, hva gjelder vinmetaforen din. Jeg nikker akk så bekreftende. 

Klikk for å gå tilbake til toppen