Enig i det meste som har blitt skrevet det siste døgnet rundt George. Posisjonen og rollen han utfyller på banen er rimelig utilgivelig. Han setter seg alene på en øy, der han ofte feilvendt blir stormet på av en eller to spillere. Likevel vet Jorginho selv at hvis han bare klarer å holde unna presset i et par tideler lengre, så åpnes det opp en massiv overgangsmulighet for oss. Går det rævva, som det gjør noen få ganger hver sesong, ser det helt dust ut, og det er da man hører at Declan "200 pounds of British Steel" Rice aldri ville gjort den tabben der. Too much power.
Må også si at orakelet treffer spikerhodet rimelig bra når han tar opp dette med mannsmarkering på Jorginho. Hvis motstanderlaget føler at de må bruke en eller to spillere på å markere ut Jorginho av kampen, så er ikke det italienerens problem. Tvert imot burde lagkameratene være sjeleglade for at det åpnes opp autostradaer på hver side av banen som følge av denne markeringen. Litt det samme som at når Hazard ble markert ut av terroristen Herrera mot United; da var det Willian og de andre angrepsspillerne sitt ansvar å, ja, ta ansvar.
Jorginho er ikke feilfri, og kanskje er løsningen på sikt å få inn en mer komplett midtbanespiller. Men per dags dato består den beste midtbanekonstellasjonen vår av Jorginho og en til. Kante og Kova er for like i mentalitet og Gilmour, som kommer til å bli dritbra, har faktisk ikke flaske eller erfaring nok til å ta det ansvaret Jorginho tar utpå banen.
Må også si at nå som seieren har summet seg, så representerte gårsdagens kamp noe viktig. Ja, Liverpool er ikke på sitt beste, men vi dro faktisk til Anfield for å dominere ball og kamp og gjennomførte kampplanen. Som Carragher sa etter kampen, det er det kun City som har gjort de siste fire-fem årene. Sist trener som prøvde dette var Sarri, og jeg likte han veldig godt for det. Lei av at mange våre egne trenere de siste ti årene har undergravd vår status som en europeisk gigant.