Hva kan det komme av at så og si alle idrettsutøvere, når de blir spurt om noe, nesten uten unntak starter svaret med: Nei
På meg virker det som om det er en slags automatikk i dette. Jeg overvar dagens pressekonferanse fra kollen der stafettlaget til jentene ble intervjuet og dette var gjennomgangsmelodien hele tiden.
Tenkt eksempel:
Spørsmål: Hvordan liker du å skulle gå første etappe Synnøve?
Svar: Neiii, jeg tror det blir spennende og jeg gleder meg.
Dette gjentok seg hele tiden.
Ville du heller gått en annen etappe Synnøve? Da ville nei være en naturlig start på svaret.
Er det flere enn meg som syns dette er for dumt, å starte svaret med nei på slike spørsmål.
