1. Lance Armstrong - Tour de France 2002
Ahh, barndomshelten og tidenes syklist. Mannen som overlevde kreften og var mer alien enn det Froome noen gang kommer til være. På papiret ble Lance aldri tatt, men det forundrer meg ikke at folk valgte å snakke. For i tillegg til at han var et unikum på sykkelsetet, så er han også helt utrolig arrogant. I ren paranoidhet kicket han nære venner som Andreu og Hamilton ut av laget, samtidig som at han ble kalt syklingens nye og rene ansikt av UCI-president Verbruggen. Lance krevde det beste av seg og alle andre, og det er derfor han er den perfekte kaptein. Han ga kanskje Benjamin Noval tidens overhaling etter TTTen i 04, men etter det hadde Noval aldri en dårlig dag når han kjørte for Lance.
Når det er 02-utgaven av Lance jeg velger er det mer ut av nostalgi jeg gjør det enn at det var da han var best. Dette var det første året som jeg virkelig fulgte med på sykling, og mens Giroen var herlig uforutsigbar, var Touren det stikk motsatte. Lance vant kontrollert prologen, men ga fra seg trøyen dagen etter. På TTTen var US Postal noen sekunder etter ONCE, men han var i den perfekte posisjonen, bare noen sekunder etter de Galdeano. Så mens ONCE måtte slite i teten en uke, kunne postmennene sitte seg rolig tilbake og vente på fjellene. På den første individuelle tempoen måtte han se seg slått av Botero, men det var ikke mye å tvile på. Lance var hele tiden i kontroll.
I fjellene var det ikke spennende. Med Lance bizzniz-instinkt hadde han sørget for å hente inn verdens beste fjellgeit i Heras, så når det er din egen hjelperytter som er den nærmeste i bakkene, blir det jo ikke egentlig så spennende. Etter å ha nærmest sikret trøyen allerede i Pyreneene, lot han i medynk andre kjempe om seierne på alpeetappene. Vi nordmenn fikk jo også vår første etappeseier siden 1987 da Hushovd vant i Bourg-en-Bresse.
Lance var kanskje enda mer kannibal i andre utgaver av Touren. Kanskje spesielt da han nektet Klöden å vinne en etappeseier i 04, men i 2002 var han så overlegen at han ikke trengte å ty til kannibalisme. Lance + Ferrari= seier.