Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Sirkulær økonomi, fordrer sirkulær tidsforståelse?

Godkveld.

Jeg lurer på om det er noen økonomer, tallglade folk som kan gi feedback på en tanke jeg har. Det er en tids økonomisk hypotese tror jeg:

"Den største ulikheten i tiden mellom individer idag er timer man bruker å skaffe seg penger til å grunnleggende fysiologiske behov".

Blant annet mat, som jeg har skrevet en liten betraktning på en bloggside "juststarted.org" for de som er nysgjerrige.

Er hypotesen logisk? Lurer på om man økonomisk forsvarlig kan innføre en mat inntektssikring, som er betinget til kjønn og alder basert på SIFOs referansebudsjett for mat og drikke justert etter konsumpris indeksen.

Vh H (Pluto), som ikke helt kan umulighetsteoremet

1
2 kommentarer

Kommentarer

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

RogerMaar

Jeg lurer på om det er noen økonomer, tallglade folk som kan gi feedback på en tanke jeg har. Det er en tids økonomisk hypotese tror jeg:

"Den største ulikheten i tiden mellom individer idag er timer man bruker å skaffe seg penger til å grunnleggende fysiologiske behov".

Tja. Vi lever vel i det samfunnet i verdenshistorien som har minst ulikheter og som har fått størst andel av befolkningen over fattigdomsgrensa.

Ellers er vi også ekstremt tilpasningsdyktige når det kommer til økonomi, en som tjener 400.000 i året vil tilpasse forbruket mhp. utgifter, det samme vil en som tjener 800.000. Dvs. at vi bruker omtrent like mye tid på å skaffe oss "nødvendig" inntekt (som nesten alltid også er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende fysiologiske behov), forskjellen ligger i hvor mye gjenstående kapital vi har til å kjøpe dyre biler, hytter og hus.

Ditt siste avsnitt kan vel likestilles med en form for borgerlønn, det vil jeg absolutt tro vil kunne være aktuelt innen et par tiår.

2

rhe_85

Ellers er vi også ekstremt tilpasningsdyktige når det kommer til økonomi, en som tjener 400.000 i året vil tilpasse forbruket mhp. utgifter, det samme vil en som tjener 800.000. Dvs. at vi bruker omtrent like mye tid på å skaffe oss "nødvendig" inntekt (som nesten alltid også er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende fysiologiske behov), forskjellen ligger i hvor mye gjenstående kapital vi har til å kjøpe dyre biler, hytter og hus.

Takk for svar. Jeg syns vi mennesker er ekstremt tilpasningsdyktige ja, og måten du anskuer tid vi bruker på å skaffe oss "nødvendig" inntekt, er å en måte å se det på.

Det er en form for "borgerlønn". Begrepet synes for meg noe vannet ut siden noen definerer det som UBETINGET inntekt ytelse.

De borgerlønn ideer som historisk finnes, er ikke nødvendigvis basert på det..

Derfor jeg gjerne vil sjekke tall bak si individ spesifikke utgifter og ytelser, basert på andre faktorer enn lønn/arbeid.

Utgiften på vann, som før var en fast pris er ett godt eksempel, hvor man nå kan installere vannmåler og faktisk betale etter forbruk og ikke estimert forbruk fra kommunens vann forbruks formel.

Synes bare at inntekter/utgifter er rimelig skjevfordelt, og grunnleggende øker klasseskillene.

Derfor jeg er nysgjerrig på dette, fordi jeg er for ulikhet og variasjon, men må ikke bli større klasse skiller av den grunn?

H

1

Lignende temaer

Bilde

Norge og EU

Norge og EU

Bilde

Jus

Jus

Bilde

Jobb og Utdanning

Jobb og Utdanning

Bilde

Aktuelt

Aktuelt

Bilde

Politikk - Norsk

Politikk - Norsk

Laster...