ruaru Leeer... nå bomma jeg på svar alså. ;o) Sex er vel i utgangspunktet starten på det hele, mens aksept for videre samliv er noe som de innvolverte parter blir enig om og har en felle...

Sex er vel i utgangspunktet starten på det hele, mens aksept for videre samliv er noe som de innvolverte parter blir enig om og har en felles nytte av?

Det er så mangt som er utgangspunkt her. Felles tanker om liv og samfunn, ren og skjær kjærlighet og følelse av samhørighet - alt dette følges jo av sex, men sex er bare en del av "limet".

2
susilu [sitat…] Ja, har'em harem, så har'em det det godt, har jeg lært. Men så var det alle disse svigermødrene, da...

Ha - vel, jeg tror nok denne samlivsformen er rimelig krevende, nå for tiden. Moderne kvinner er så langt fra haremsmateriale som det går an å komme. Jeg ser jo godt at på mange måter var heller den mannen jeg skrev om et slags sentrum i et kvinnekollektiv, i de årene han bodde med fire ( og fem).

En av "svigermødrene" hans var forresten svært i mot dette fra begynnelsen av og er skeptisk ennå - etter at datteren har bodd med mannen i mer enn 25 år. Paradoksalt nok har gamla selv vært gift og skilt 4 eller 5 ganger i løpet av samme tidsrom - jeg kom ut av tellingen for noen år siden. Så det er jo visse problemer med seriemonogamiet også!

1
ruaru Artig å høre om noen som har sett det mer på avstand, din innsikt om moderne kvinner syns jeg er bra! :o)

Tja - jeg ser dem jo på nært hold også, og er en venn av dem. Du vet - selv om menneskenes hjerter alltid er de samme, som Sigrid Undseth skrev, så formes vi også av den tiden vi lever i, og de normene som samfunnet setter. Opp gjennom historien kan vi se at disse normene i stor grad settes ut fra de styrendes ønske om en befolkning som lar seg kontrollere. Slik har det vært så lenge vi har hatt organiserte storsamfunn.

Særlig i vår kristne del av verden ble den lovformelig innstiftede tosomheten en norm som delte inn samfunnet i lett kontrollerbare enheter. Kontrollerbare fordi familien tradisjonelt hadde én forsørger, pluss de forsørgede. Straff forsørgeren, og hans hustru og barn er ille ute - kjernefamilien var et styringsmiddel som holdt befolkningen i sjakk og arbeideren ved sin lest i tiden før sosiale fallskjermer tvang seg fram.

Dette var på tur ut allerede da vi fikk hippietiden og den seksuelle revolusjon, og sammen med en stadig sterkere kvinnebevegelse og stadig flere kvinner i arbeidsslivet vokste de fram, de kvinnene vi kjenner i dag. Jeg tror at mye av den bestyrtelsen de første kollektivene møtte fra gammelreligiøse og politisk konservative krefter, hang sammen med følelsen av at de mistet noe av styringen og kontrollen. Men de fleste kollektivene på 70-tallet var ikke ment å vare evig. De var skapt som midlertidige livsformer, gjerne av studenter, spirende kunstnere osv som visste at de snart kom til å gå videre i livene sine.

1
Goblin_9 Tja - jeg ser dem jo på nært hold også, og er en venn av dem. Du vet - selv om menneskenes hjerter alltid er de samme, som Sigrid Undseth skrev, så formes vi også av den tiden vi l...

Har bestandig hatt følelsen av at jeg var født for tidlig, hadde jeg vært født enda tidligere så hadde jeg nok vært brent på bålet.

Jeg hadde litt slisom oppvekst med fri oppdragelse så jeg fikk rik anledning til å tenke sjæl, hvilket gjorde at det var mye av normer og holdninger jeg ikke forsto.

Men det tok likevel ett hav av tid før jeg våknet opp, men da gjorde jeg det til gangs for jeg hadde ikke trodd at jeg kanskje hadde rett?

Skjønt man preges av den tiden man lever i, så her sloss nok motsetningene innimellom.:o)

En stor overgang har det vært å komme til det vi har i dag av likestilling, men jammen var det verdt det. :o)

2
fujis Rene muslimen , denne karen her .

Jeg kjenner ikke noe til denne "konjakkmannen", så jeg kan ikke uttale meg om ham. Men etter det jeg har sett kan slike samlivsformer fungere veldig bra, mellom likeverdige individer - men på alle andre premisser tror jeg de vil bli til en tvilsom affære som sprekker ved den første rystelsen.

1
Laster...