Dette var på nyhetene i kveld på NRK, og spørsmålet da ble om det var rettferdig i sånne tilfeller at domfelte da kan flytte til sitt hjemsted igjen og ofrene må flytte ut?

I dette tilfelle ville vel det mest praktiske være, om denne avgjørelsen hadde vært tatt i rettsalen? Som det nå er så har den domfelte fritt valg hvor han vil flytte, men enkelte land tillater vel ikke en med en sånn bakgrunn innreisetillatelse?

Rettferdig? Rettferdighet er ikke objektivt. Det rettferdige i henhold til rettsstat og (trolig) menneskerettigheter er at vedkommende har er en fri mann når han har sonet ferdig, med mindre det er fare for gjentakelse. Det er et grunnleggende, og etter min mening et viktig og hederlig prinsipp.

Skal man virkelig nekte folk å bosette seg i et bestemt strøk fordi noen blir støtt, skremt eller såret over å treffe dem på butikken? Prinsipielt åpner jo dette for nokså ubehagelig problemstillinger, også den andre veien.

Har selvsagt forståelse for at disse foreldrene har det vanskelig, men det må jo også nevnes at det finnes mange eksempler på at foreldre har reagert på en helt annen måte - med en form for tilgivelse og forsoning. Det er jo dette man bør, som menneske, prøve å besrebe seg på - skal livet gå videre, selv om det er vanskelig.

Men rettsstaten og livet kan ikke oppleves som "rettferdig" hele tiden for alle alltid.

2

Et par ulykkelige foreldre ser seg nødt til å flytte fra hjemstedet da drapsmannen til deres 17 årige datter, snart har sonet sin dom etter drapet og vender hjem til bygda.

Har han "sonet ferdig" - altså "gjort opp" for å ta et liv?

Har du noen link til saken?

Sånn generelt vil jeg si ingen bør sone mindre enn 21 år i fengsel med mindre det dreide seg om selvforsvar, hvilket neppe er trolig i denne saken. Så har morderen fått mindre enn dette, så er det all mulig grunn til å uttrykke avsky overfor nok en rettsskandale.

Alle normale mennesker gjør det, men venstresiden synes sevlsagt at han har "gjort opp for seg" og således fortjener alle mulige sjanser til å starte et nytt liv. Det er kvalmende, og ikke minst overfor foreldrene, som får bekreftet at sosialistene mener datteren deres ikke var verdt noe.

2
promille_krapylet Har ingenting med det og gjøre, men hva foreslår du man skal gjøre da? Når saken er opp og avgjort juridisk, og vilkårene for løslatelse er oppfyllt, er det ingen andre alternativ...

Når saken er opp og avgjort juridisk, og vilkårene for løslatelse er oppfyllt, er det ingen andre alternativer enn og danne borgervern og drive selvjustis. Er dette bedre synes du?

Ja, det synes jeg i hvert fall i denne drapssaken, en drapsmann som skyter en ung jente med fem skudd fortjener ikke å leve ett sekund.

2
fabulator [sitat…] Har han "sonet ferdig" - altså "gjort opp" for å ta et liv? Har du noen link til saken? Sånn generelt vil jeg si ingen bør sone mindre enn 21 år i fengsel med mindre det d...

Helt enig. Er man en drapsmann, så er man ikke "renset for alle synder" etter endt soning. Hvis det er den saken jeg tror TS snakker om, så fortjener aldri denne fyren tilgivelse. (Snakker om han som drepte jenta på den lekeplassen)

Uaktsomt drap som påkjørsel ved uhell og lignende blir en annen sak. Men i situasjoner der person handler for å drepe, og dreper. Er livsstid en fin straff etter min mening. IKKE maks 5 år på luksushotell. (Ja jeg vet det finnes folk med lengre straffer i Norge)

2
ruaru Det var jo også mye snakk om hvor urettferdig det var at på barnestadiet så var det urettferdig at mobbeofre måtte bytte hjemsted og skole .....mens mobberen fikk bli. Nå er det ve...

Det er mulig at mobbesitusasjoner når det gjelder offer/overgriper har vært håndtert i overkant til fordel for mobberen (som jo faktisk er den som oftest har de største problemene - i ettertid klarer mobbeofre seg mye bedre enn mobbere), men jeg ser ikke relevansen til denne saken, som handler om helt grunnleggende prinsipper i rettsstaten.

Jeg ser ikke at ofrene er maktesløse, det er ingen menneskerett å kunne bestemme hvem som er naboen din. Om jeg skulle finne naboen ubehagelig, så er det jeg som må flytte, ikke jeg som sier at han er en fæl fyr jeg ikke liker.

Det verste med denne saken er likevel er at man likevel ser en dreining mot at det ikke lenger er et salgs ideal at man skal prøve å la livet å gå videre. Som nevnt: De finnes mange saker og tilfeller der f.eks. foreldre til drapsoffer og drapsmann har funnet sammen etter det tragiske som har skjedd.

2

En vanskelig problemstilling dette. Først fordi har man sonet, så har man fått straffen og skal da få være ferdig med saken. På den annen side så har jeg ingen problemer med å se at det at gjerningsmannen flytter tilbake til en lita bygd hvor pårørende til offeret bor, så oppstår problemer. Og disse problemene oppstår ofte ikke bare hos dem det gjelder, men har en tendens til å spre seg etter som menneskene rundt dem, støtter den ene eller den andres "side". Men hva kan man gjøre, om ikke noen frivillig flytter?

Kanskje skal man prøve å tilgi, prøve å gå videre. Ikke alle klarer det. De er ikke å skylde, av den grunn.

2
promille_krapylet 1) Jeg har det om 6 år 2) Gir det meg noen rett til og slå ham ihjel? 3) Hva skal en gjøre da? Domfelte har rettigheter på lik linje med andre, og disse kravene er absolutte. For...

For og snu på flisen, og sette oss inn i en situasjon som alle i teorien kan ende opp i:

Du kommer kjørende på en snø og isdekt vei en bit under fartsgrensen, og det kommer 2 unger løpende ut i veien på ett tidspunkt du ikke forventet at det skulle skje, og du kjører dem ned, og begge dør.

For deg vil dette bli en personlig tragedie og ett uhell du ikke kan lastes for. Hvordan vil du stille deg til en drapsdom og du vet at de pårørende står klar til lynsje deg når du kommer ut av fengselet?

Ville du godt for en løsning med dødsstraff?

Dette er da et uhell og noe som sjåføren IKKE kan lastes for. Og dette er et syn på hendelsen som også de aller fleste pårørende vil ha.

Når det gjelder drapsdømte - og her tenker jeg på dem som har begått drap/mord, og ikke på trafikkulykker - er det egentlig så mange (eller: noen?) av disse som opplever at de pårørende står klare til å lynsje vedkommende etter endt soning?

2
DrSchwei Som regel vil en drapsmann gjøre dette. Jeg synes saken var veldig oppkonstruert fra NRKs side, rett og slett et journalistisk makkverk - på linje med TV2-journlaistikk. Ingen vet...

Jeg synes saken var veldig oppkonstruert fra NRKs side, rett og slett et journalistisk makkverk - på linje med TV2-journlaistikk.

Ingen vet om vedkommende ønsker å flytte tilbake eller ikke. Det kommer jo også an på hva slags person dette er - andre i lokalsamfunnet vil da akseptere ham, eller støte ham fra seg. Om det siste skjer, så flytter han nok uansett.

Nå er det slik at det er klare indikasjoner på at vedkommende flytter tilbake til bygden når straffen er ferdig sonet, noe jeg tror er lite lurt av ham. Da han av de fleste i bygden ikke er særlig høyt rangert. Det lureste for vedkommende er nok å ikke flytte tilbake til hjemstedet.

Når det gjelder familien i NRK-saken, så forstår jeg godt situasjonen deres. Men tildels kan jeg si at jeg synes det hele er litt på villspor etter hvert. Det har vel så vidt jeg husker fra tidligere oppslag i avisene vært skrevet at det er tungt å treffe på hans familie, på butikk, ute og på skole. Det synes nesten dit hen at de ønsker at også hans familie skal flytte fra bygda, noe som i utgangspunktet er uhørt. De har like stor rett til å bo der de har sitt nettverk som den andre familien. Det er her mindre søsken involvert på begge sider, med sine nettverk.

Selve forslaget om å nekte en drapsdømt å flytte tilbake til sitt hjemfylke etter ferdigsonet dom er jeg ikke særlig overbegeistret for, det å nekte en person som har vært holdt borte fra samfunnet over lang tid å flytte tilbake til sitt opprinnelige nettverk, dersom dette fremdeles vil ha kontakt med vedkommende, vil kunne være med på å skape en ond sirkel. Det kan resultere i at man havner på feil side av loven igjen, dermed er doms-spiralen igang.

Ved å nekte vedkommende å flytte tilbake straffer man ikke bare den drapsdømte, men også hans familie og de vennene han enda har på stedet. Dersom vedkommende blir tvunget til å bo utenfor Rogaland vil muligens også hans næreste familie føle seg tvunget til å flytte til et annet fylke for å holde kontakten med vedkommende. Hva blir resultatet dersom vedkommende for eksempel bosetter seg på Sørlandet, hvor man muligens har et sommersted. Man vil her risikere å møte på vedkommende, ønsker man at vedkommende skal forhindres å ferdes i de områdene man selv ferdes?

Når det gjelder straffenivåene i Norge er det klokkeklart at disse er for lave i saker som dette. Er enig i aktors beskrivelse av dette som en ren henrettelse uten særlig motiv. Lovens lengste straff skulle absolutt vært brukt mer.

Jo, det er her snakk om en ung gutt som har gjort en utvilsomt lite fordelaktig handling, men det at vedkommende er ung skal ikke tale for at han skal få sin straff redusert så voldsomt som det her er gjort. Straffen ble vel noe sånn som 9-år med 2/3 soning. Alt for lite spør du meg. Etter min mening skulle straffen her, uansett alder, vært livstid når det er foretatt et overlagt drap.

2
fabulator [sitat…] Har han "sonet ferdig" - altså "gjort opp" for å ta et liv? Har du noen link til saken? Sånn generelt vil jeg si ingen bør sone mindre enn 21 år i fengsel med mindre det d...

Alle normale mennesker gjør det, men venstresiden synes sevlsagt at han har "gjort opp for seg" og således fortjener alle mulige sjanser til å starte et nytt liv. Det er kvalmende, og ikke minst overfor foreldrene, som får bekreftet at sosialistene mener datteren deres ikke var verdt noe.

Hva i granskauen er det du trekker venstresiden inn i dette for?

Beskylder du meg for å mene at et drept barn ikke er verd noe?

Du burde vite at det du påstår ikke er gjennomførbart, så prøv å finne på noe bedre før du bruker en menneskelig tragedie til å rette skyts mot dine politiske motstandere-

2
ruaru Jeg ser det iallefall ikke som ett stort offer at en mann som har gjort en sånn forferdelig udåd. finner seg ett annet sted å bygge opp sitt nye liv ett annet sted enn der ofrene h...

Det må vel være lettere for en drapsmann å komme tilbake til samfunnet hvis han flytter til et annet sted hvor ikke alle kjenner ham. Det er vel ikke så enkelt å tro at han blir tilgitt av alle i det gamle nabolaget fordi han har sonet ferdig.

Flytter han til en ny plass får han en ny sjanse, og de etterlatte som har vært utsatt for hans ugjerninger kan senke skuldrene og få en sjanse til å komme seg videre i hverdagen, uten å risikere å måtte møte drapsmannen rundt hjørnet.

Og det er som en nevnte her tidligere en vesentlig forskjell på personer som blir utsatt for ransmenn, drap- og voldteksmenn, og personer som blir skadd eller drept i ulykker.

2
DrSchwei Ja, det ville være en fordel, faktisk. Og mange klarer det. Det må være idealet, åkke som. Oppkonstruert er det at bare familien blir famstilt, ikke noe rundt dem - de har vel venn...

Offeret er død. De pårørende er selvsagt også offer, men juridisk sett så er de faktisk ikke det, de er pårørende. Og også drapsmannen har pårørende. Som kanskje har det like lille.

Selvfølgelig har begge parter det like ille. Men hvorfor er det offerets familie som skal tilgi og komme seg videre i livet, med å vise storsinn overfor drapsmannen og hans familie.

Sett at drapsmannen og offerets familie begge flere barn. Hva skjer når disse barna møtes ute eller i skolegården. Hva med mobbing hvor den ene roper til den andre at faren din er en drapsmann? Eller faren din drepte søsteren min... osv. Ville det ikke for disse barna være en fordel om de ikke bodde i samme nabolag? Og hvorfor er det alltid offerets familie som skal trekke det korteste strået.

2
ruaru Trodde svaret hadde sammenheng med å gjøre opp for seg jeg? Alle hadde vel tjent på at han slo seg ned ett annet sted i sitt nye liv?

Alle hadde vel tjent på at han slo seg ned ett annet sted i sitt nye liv?

Fordi det er mest behagelig? Slik at de pårørende til løslatte virkelig får blød?

Jeg føler meg rimelig trygg på at dette er og lage storm i ett vannglass med følgende oppskrift:

jente, ung og billedpen, godt likt bla bla bla, fakkeltog, kranser tjo og hei, fæl sjalu type og foreldre som ikke er i traumer enn at de klarer og gå til media og vise seg frem, ressurssterk og psykisk sterke som de er og klage sin nød til media.

Det som skremmer er hvordan massene er istand til og undergrave rettsvesenet og sette seg over rettstaten og dømme folk engang til.

Man er flink til og messe om fordommer i andre settinger.... Hva skal en kalle dette da?

2
promille_krapylet [sitat…] Jeg aner ikke hvem den domfelte er, og om han hadde bosatt seg i nabolaget her så hadde det ikke gjort noen forskjell, fordi vi ikke aner hvem han er. Og sålenge straffen...

Og sålenge straffen er sonet så kan ikke samfunnet kreve noe mer og dermed har også den domfelte krav på og bli behandlet på lik linje med alle andre i samfunnet.

Heldigvis er det ikke slik som du her antyder.

På grunn av den ruka av en flekk han har laget seg på rullebladet sitt, er han avskåret fra en god del yrkesvalg og posisjoner i samfunnet. Han har begrenset sine muligheter for innreise til bla USA. Han har begrenset sitt utvalg hos fremtidige kjærester (vel det siste kan kanskje slå begge veger, av en eller annen grunn tiltrekker voldsforbrytere seg kvinnelige beundrere...)

2
TURBRA --- Ingen kommentar til den usaklige! En kranglebøtte som deg tar jeg ikke seriøst!

--- Ingen kommentar til den usaklige!

Ingen kommentar er da jevngodt med og kommentere.

Og ang "kranglebøtte" så er jeg her for og diskutere sak, ikke person, og akkurat i dette tilfelle så gikk det beklageligvis på person, men det var uungåelig.

For det er en forskjell på og være uenig og underbygge argumentene sine og vise til en snever holdning hvor man er uenig på ett prinsipielt grunnlag bare fordi man ønsker og være uenig.

2
promille_krapylet [sitat…] Fordi det er mest behagelig? Slik at de pårørende til løslatte virkelig får blød? Jeg føler meg rimelig trygg på at dette er og lage storm i ett vannglass med følgende op...

jente, ung og billedpen, godt likt bla bla bla, fakkeltog, kranser tjo og hei, fæl sjalu type og foreldre som ikke er i traumer enn at de klarer og gå til media og vise seg frem, ressurssterk og psykisk sterke som de er og klage sin nød til media.

Det argumentet er jo helt sykt.

Mener du at hvis jenta så ut som et takras og kom fra en forfyllet familie, i en nedslitt kommunal bolig, så hadde de fått mer sympati?

Det er like traumatisk for alle å miste sine nærmeste under slike omstendigheter. At denne familien er så ressurssterke at de kan klare å stå fram, gjør at de også kan snakke andre ofres sak. Og hvis du så intervjuet, så så du at det absolutt ikke var lett for denne faren å fortelle denne historien. De vil aldri få sin datter tilbake.

Drapsmannen som nå er voksen, kan komme seg videre i livet og stifte familie, og hans familie får oppleve barnebarn komme til verden. Det gjør ikke motparten.

2
Snowshoe [sitat…] Det argumentet er jo helt sykt. Mener du at hvis jenta så ut som et takras og kom fra en forfyllet familie, i en nedslitt kommunal bolig, så hadde de fått mer sympati? Det...

Det argumentet er jo helt sykt.

Nei.

Se hvor mye kjappere jenter som forsvinner havner i media vs gutter, og se hvor mye mer medieoppmerksomhet slike saker får.

Martinesaken er jo ett eksempel... Madeleine saken er ett annet eksempel..

2
Snowshoe Selvfølgelig. Da har jo denne personen gjort seg skyldig i samme alvorlige lovbrudd som han som drepte hans datter. Hvorfor skal en forbryter kline seg opp i trynet på de pårørende...

Hva ville du gjort hvis det var din datter/sønn som ble drept? Ville du invitert eks. kjæresten inn på kaffe når han kom tilbake, sagt til ham at nå har han tatt sin straff, og dere kan sette en strek og være venner?

Hvorfor i allverden skulle jeg gjøre det?

Om dette hadde vært meg så kan du være sikker på at den figuren skulle ønsket at han ikke kom tilbake, men jeg hadde aldri lagt en hånd på figuren. Han skulle fått merket hva mobbing er.

Uten at jeg er noe bedre enn alle andre.

Alvorlig. Sålenge dommen er sont og straffen er avtjent så må en bare godta omstendighetene. Det spiller ingen rolle hva en tror eller føler eller ville gjort, sålenge virkeligheten er helt noe annet.

2
fabulator [sitat…] Har han "sonet ferdig" - altså "gjort opp" for å ta et liv? Har du noen link til saken? Sånn generelt vil jeg si ingen bør sone mindre enn 21 år i fengsel med mindre det d...

Ja det er naivt å tro at saken er "glemt"og "oppgjort" bare fordi den altfor korte soningstiden er unnagjort.

Loven er ulogisk-drapsmannen burde vært satt inn i 21 år uansett,og når han slapp ut,værsegod å flytt til en annen landsdel en der hvor offerets famile bor.

Jeg syntes man er snill nok da,egentlig burde drapsmannen blitt henrettet.

Nå er jeg en tilhenger av at folk fortjener en ny sjangse,men i tilfeller som innvloverer drap,voldtekt og terrorisme burde loven vært kompromissløs og gitt omgående rettsak og henrettelse.Vet at det er mange her på VGD som syntes det er en hårreisende mening å ha,men den står jeg for.

Samfunnet ve og vel burde komme før enkeltindividers følelser og muligheter.Har man begått slikt,hvorfor skal man da ta sjangsen på at personen noen gang forbedrer seg?

Selvforsvar er selvfølgelig en helt annen sak--

2
Slettet-PRIPWQ Hva er urealistisk? At en person som har sonet ferdig sin straff ikke skal straffes yttereligere? Eller at tilgivelse er det som får livet til å gå videre, snarere enn endeløs bitt...

Det er da bare å lese resten av tråden så ser du det, man trenger ikke å være bitter for det om man ikke vil ha noe å gjøre med ett menneske som har ødelagt livet til en hel familie?

Hvorvidt en ferdigsonet føler h*n blir straffet mer, så er vel det mer den naturlige følgen av selve forbrytelsen.

2
mickyH [sitat…] Intensjonen iflg vår lov om straffegjenomføring er at den som har sonet sin straff skal tilbake til samfunnet som en lovlydig borger , få seg jobb , delta i samfunnet som...

Intensjonen iflg vår lov om straffegjenomføring er at den som har sonet sin straff skal tilbake til samfunnet som en lovlydig borger , få seg jobb , delta i samfunnet som før en begikk den kriminelle handlingen .

Intensjonen er grei nok den. Men trenger han nødvendigvis gå tilbake til sitt gamle sted for å komme tilbake i samfunnet? Hva med de som er utsatt for hans handlinger, og deres hverdag og funksjon i samfunnet etter en sånn hendelse. Hvis det er av stor betydning for dem, at de skal slippe å springe på tiltalte hver gang de går utenfor døren, for at de også skal klare hverdagen, bør ikke det også tas hensyn til?

Her handler det jo om 2 parter som begge skal prøve å fungere som folk flest gjør i en normal hverdag. Og da må det vel kunne tilpasses begge parter.

2
mickyH ser helt klart at dette skaper ett dilemma , på en annen side , i de tilfellene dette har skjedd .. har det aldri blitt noen overskrifter eller debatter i etterkant .. Meg vitende...

men for all del., jeg forstår at det kan skape problemer , ikke noe tvil om det , derfor bør jo den innsatte selv være så klok at han/hun finner en løsning som passer alle parter , det vil jo være det fornuftige .

Og hvis ikke den innsatte selv er så klok, så er det vel bare rett og rimelig at det søkes andre instanser for å kunne løse en sånn situasjon.

Hvorfor skal/bør den innsatte finne en løsning som passer?

Han vil jo i mange tilfeller slåss for den løsningen som passer for ham. Han forstår ikke alltid, at selv om han har sonet sin straff, så vil foreldrene aldri kunne glemme at de er blitt frarøvet sitt barn.

Noen foreldre vil vel være storsinnet, snu det andre kinnet til, tilgi osv., som man hører alle oppegående fornuftige folk bør gjøre. Mens andre igjen ikke klarer dette. Og det er det ikke noe galt i. Folk er forskjellige, og det må respekteres.

Pårørende fortjener like store rettigheter til å bli hørt, og bli tatt hensyn til.

2
Laster...