Denne saken har jeg lest om mange ganger, og kjenner at jeg får helt vondt inni meg hver gang. Jeg har håpet i det lengste at han skulle bli benådet, men nå ser det ut som at han er ved veis ende, og at han bli henrettet på torsdag.
At et land som USA i det hele tatt har rett til og fordømme andre lands annliggende er helt utrolig. Her har de tenkt til og forgifte en mann til døde etter 20 år på dødscelle, for et mord på en politimann som de har ingen fysiske bevis for at Davis har utført. Drapsvåpenet er heller aldri funnet. 7 av 9 vitner har trukket tilbake sin forklaring, og flere har uttalt at de følte seg presset av politiiet til og vitne mot Davis. Det har kommet nye vitnebeskrivelser som hevder at det var Sylvester Cole som var drapsmannen, samme mann som først anga Davis.
Dette er nesten ikke til og tro. Jeg har så vondt av Troy Davis akkurat nå. Faen ta USA og deres rettssystem!
Jeg er enig, og denne saken er det beste argumentet mot det amerikanske rettssystemets manglende innlevelsesevne omkring bruk av dødsstraff, spesielt ettersom det er åpenbart at det er gått sterk prestisje som har påvirket de menneskelige relasjoner innad i rettssystemet. En kunne dermed si at kravet om inhabilitet ikke har blitt fulgt.
For det første, en politimann som i realitet arbeidet svart som sikkerhetsmann var skutt, og det er allment kjent at det amerikanske politiet er ekstremt sterkt plaget av overlegenhetskomplekser som skyldes kameraderi som stundom og av og til nesten systematiske undergravde respekten for lov og orden som bransjens forholdet ovenfor sivilbefolkningen som kunne bli utsatt for nedlatende og respektløse behandling (dette er dessverre akseptert fordi folk vil ha størst mulig avskrekkelse uten å forstå de moralske og psykiske påkjenninger). Hver år er det flere hundre politiskandaler, ikke så lenge siden hadde en politimann i uniform sex med en fremmed kvinne han hadde stoppet på veien!!!
For det andre, dette hendt i en stat som fremdeles i dag har rester etter det rasesegregerte samfunnet fra tiden 1865-1970 med til dels rasemessige holdninger mellom hvite og svarte, også idet sosial uro var et viktig tema som disse aktuelle omstendigheter rundt Troy Davis og hans miljø. Det er stor kriminalitet i byen Savannah, og dette ble ikke bedre av politiets holdninger som i fortiden var rett og slett korrupt, det er minst 20 drap per år i en by som bare har knapt 130.000 innbyggerne.
For det tredje, drapsofferet kom fra et velstående miljø med meget stor sosial kontaktnettverk som strakk seg langt over statsgrenser og endog helt inn i justisvesenet, under en ankesak måtte de fleste utvalgte dommere trekker seg da det vist seg at disse var inhabilt! MacPhil kom fra en familie av militæroffiserer. Alle varselklokker skulle ha gått av med en gang da flere hundre høyststående ansatte fra politiet, militæret, administrasjonen og justisvesenet deltok i en meget følelsesstemte begravelse den 23. august 1989.
Ikke bare var politiet presset til å "ta" drapsmannen uten å bry seg om detaljene, rettssystemet på grunn av de menneskelige relasjoner og et tett sosialt nettverk hadde blitt forutinntatt og dermed "automatisk" innstilt på strengst mulig krav for straff, dvs. dødsstraff, mot den anklagede. Bruk av en storjury gjør det umulig å oppvise tilbakeholdenhet og holde hodet kaldt, dermed ble kravet om dødsstraff umulig å motstå. Det skulle det hevnes, og kravet om rettferdigheten overgikk sunn fornuft. Selv om det var flere tekniske komplikasjoner som skulle ha forhindret dette.
Det er ikke rasisme i bildet siden storjuryen aktuelt besto av syv svarte og fem hvite den 28. august 1991 da man bare bruker to timer på å erklære Davis skyldig. Mens vi her i Norge har skille mellom domfellelse og utmåling av straff, det det ut på det samme i USA. Det som siden hendt, er en lang historie om hvordan de øverste sjikter med sterk innflytelse hadde motarbeidet Davis`s sak, og som dermed vekket allmenn oppmerksomhet verden rundt. Det var blitt klart at en ytterlig svak dødsdom var presset framover av en uvillighet til å erkjenne feil i egne prestisjetvang.
Dødsstraff kan ikke benyttes når man har et rettssystem som er for sterkt påvirket av menneskelige relasjoner og fordommer som manglende innlevelses/erkjenningsevne. Og dessverre nok er disse som var ledende i arbeidet for å få Davis henrettet, fremdeles i stand til å påvirke enhver avgjørelse. Kort sagt, dette kan ikke tolkes som justismord, men som et arrangert drap av et lite klikk som hadde dannet seg omkring MacPhils familie og bekjente i 1989.
Det er dessverre ikke enestående, litt for mange justismorder har hendt i liknende omstendigheter, det meste kjente er drapet på jøden Leo Frank som er kjent her i Norge med en hollywood-film, han var utsatt for sterke fordommer som straks var utnyttet av et klikk som manipulerte følelsene for egne formål, blant annet statsadvokaten (som senere ble senator) som bevisst saboterte rettsprosessen og deretter begikk karakterdrap på Frank som ble myrdet av det samme klikket.
