Tilfeldigheter?
Jeg fløy charter til Kreta i fjor sommer, men da var det en standard SAS-maskin. Vet ikke hvordan det pleier å være, men det er sikkert flere ting som er vanlig.
Tilbake til topic, så må jeg si at i utgangspunktet er jeg ikke i mot at jeg kan legge ned setene. Det jeg derimot er ekstremt negativ til er de som krever å legge ned sete sitt. Er det for mye forlangt at man spør før man legger sete ned i fanget til personen bak?
Det verste tilfellet jeg har opplevd i den sammenhengen var en tur hjem fra Alicante i påsken. Tidlig morgenflight fører jo til at folk er trøtte, men jeg trodde jo at normal høflighet gjaldt fremdeles. Jeg sitter i sete med midtgang og har guttungen på 5 i midtsete. På raden foran kommer det ett eldre ektepar som sitter ved vindu og midtsete. Så fort man hører "bording complete" hopper kona på raden foran over i sete foran meg. I det sekundet, og jeg mener nøyaktig på sekundet, lyset for setebeltet går av smeller gamla sete bakover. Min første tanke og høylytte utbrudd er "hva faen???".
Det gamla tydeligvis ikke hadde tenkt på i sin egoistiske verden var at når det sitter folk med unger bak, så skal de ofte opp i hattehylla for å ta ned ting til flyturen. Det skulle selvsagt jeg også, og det ble jo endel dunking i sete hennes for å komme meg opp. Når jeg da står rett ved siden av henne for å finne frem tingene møter jeg blikket hennes. Jeg tenkte da at kanskje dama hadde bittelitt forståelse og ville tilby seg å ta frem sete igjen, evt spør om det gikk greit, men neida. Blikket til gamla viste helt tydelig at hu var irritert for at jeg hadde dunka i setet hennes. Game on!, tenkte jeg.
Når jeg skulle ned igjen resulterte det i lettere overdreven risting i sete etterfulgt av en del dunking ved hver eneste gyllen anledning. Etterhvert kom man med matservering og da satte matvraket selvfølgelig opp seteryggen for å trykke i trynet. Jeg bestemte meg for at det sete der skal faen ikke ned igjen.
Løsningen var å kjøre knærene helt opp i ryggen på sete og ikke flytte de før turen var over. Når gamla hadde fått i seg fóret var planen å smelle ned ryggen igjen. Men den gang ei. Ikke bare ett forsøk, ikke to, men nærmere ti. Jeg gav meg ikke, og seteryggen flyttet seg ikke mer enn en millimeter. Det medførte en masse sukking og klaging på raden foran, men dragen turte ikke snu seg. Etterhvert medførte sittestillingen min noe som minnet veldig om antydning til krampe i begge leggene, men saken var avgjort - beina blir ikke flyttet. Dessverre måtte guttingen på do, noe som medførte at jeg måtte reise meg opp. Resultatet var selvsagt at før jeg stod oppreist og før guttungen hadde kommet ut av sitt sete hadde faen meg neket smelt ned sete igjen.
Tålmodigheten og lunta begynte å bli kort. Resten av turen brukte jeg til å dunke, riste og sparke i sete i tillegg til høylytte kommentarer om egoistiske folk. Vi to var tydeligvis av samme alen, for hu nekta å ta det frem selv om hu ikke satt behagelig resten av den turen. Det er faktisk ikke noe verre enn gamle folk med kroppsfasong som en saccosekk som ikke kan oppføre seg!
Den neste som prøver seg på det samme kan jeg garantere at kommer til å få en skikkelig dunk i ryggen i det øyeblikket man har planer om å smake på kaffe eller rødvin. Legg ned sete du, men jeg garanterer at du har en stor flekk på skjorta som viser resultatet av det når turen er slutt c",)
