Intervensjon i CAR?

Det er nå en brutal sekterisk krig mellom kristne og muslimer i nordvestre CAR, spesielt etter såkalte anti-balaka selvforsvarsmilitser lanserte angrep på Seleka militante i landsbyen Gaga 250 km nordvest for hovedstaden Bangui. Dette ble besvart av Seleka som nesten bare består av muslimer, som ødela kirker og angrepet kristne - ved å gjennomføre en massakre på kristne i landsbyen. Mer enn 60 skal ha blitt drept i tillegg til fire Seleka militante.

Frankrike ønsker nå en drastisk reaksjon på vanviddet i CAR som skyldes et ulovlig regime som aldri skulle ha fått kommet til makten.

http://news.yahoo.com/around-60-dead-clashes-central-african-republic-115517439.html

Mer enn 80 % av befolkningen er kristne mens bare 10 % er muslimer. De fleste kristne praktiserer synkretiske trosbekjennelse med en typisk blanding av kristendom og innfødte religioner, bare under 10 % er ikke inkludert i den lokale kristendommen. All form for religiøs fundamentalisme hadde vært meget strengt forbudt.

Det er nå meget alvorlig, den skremmende volden i CAR har ikke blitt svekket, og nå begynner menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonale interessegrupper å omtaler den såkalte "overgangsregjeringen" ledet av Djotodia og Seleka "militante" som krigsforbryterne.

Mye av volden er konsentrert i Ouham-prefekturen i nordvestre CAR hvor opptil 400,000 er bofast, og så mange som 170,000 skal ha blitt fordrevet på flukt, så mange som 36,000 søkt tilflukt i en kirke med tilhørende innhegning. Det er skrekk spredt rundt omkring hvor et fåtall væpnede menn og ungdommer går rundt og begå fryktelige overgrep på alt og enhver som beveger seg. Der har lokale tatt fram våpen for å kjempe mot Seleka som stort sett består av muslimer. En sekterisk konflikt brøt ut hvor kristne nå settes mot muslimer og omvendt, eldre naboskap har blitt avløst av sinne og hat.

Hele nordøstre CAR har regelrett opphørt å eksistere som administrative regioner for enhver sentralmakt. Det har fulgt til en migrasjon av muslimske folk fra Sudan, spesielt Darfur, som gikk til angrep på de fastboende som stort sett er kristne, men også muslimer.

Verdens mediekanaler har oppvist en meget skremmende stor ignoranse for situasjonen i CAR som ikke er lenge mulig å akseptere, det er f.eks nesten ingenting om CAR i norske medier på mange måneder.

Og i FN snakker man hele tiden uten at det skjer ting og saker.

Ingen bryr seg, altfor opptatt av bompenger, see you later.

Kristne blir nå utsatt for forfølgelser, hele strøk brennes ned og store deler av landet gradvis blir tømt etter hvert som muslimene spredt terror og redsel rundt seg. Byen Bohong blir utsatt for store ødeleggelser, blant annet er over 3,500 hus blitt brent ned, lokale muslimer skal ha sluttet seg til Seleka og angrepet kristne naboer som kun hadde anti-zaraguina militante til beskyttelse.

Ingen vet nå lenge hvor mange har blitt drept, for volden er nå kommet utenfor enhver kontroll, og truer med å spre seg til resten av CAR. Sannsynlig er flere hundre blitt drept, de fleste kristne som kan ha blitt drept for deres tro som ofre for en Jihad av utlendinger som var kommet fra Sudan, Tsjad, Mali - og Nigeria.

http://www.catholic.org/prwire/headline.php?ID=11720

En modig mann, fader Aurelio Gazzera, har tatt et opptak som viser hvor ille det har blitt i CAR, hvor regjeringen i realiteten ikke har makt utenfor palassene man hadde stjålet til seg i våren 2013.

http://blog.caritas.org/2013/10/07/central-african-republic-road-movie/

FN-systemets nytteløshet som hadde blitt tatt til debatt i mediene etter Saudi-Arabia i strid med diplomatiske protokoller nektet å akseptere en plass i sikkerhetsrådet som protest omkring Syria, kunne ikke ha vært bedre demonstrert omkring CAR. Frankrike er i ferd med å bli mektig frustrert fordi afrikanske statslederne enten nøler eller nektet å bifalle fransk militærintervensjon mens FN maktet ikke å vite mer enn få minutter til dette.

Som med Mali ruller det altfor langsomt, slik at konsekvensene vokser seg stor. Selvsagt hadde den franske militærintervensjonen kastet ut islamistene, men ettersom det gikk for lang tid vil det ta lang tid å gjenopprette situasjonen på nytt. Tuaregene blir taperne fordi deres forhold med resten av befolkningen ødelegges av den lange ventetiden.

Kan man venter seg noe liknende i CAR der bare 10 % er muslimer mot 80 % kristne?

Mellom 300 og 500 rasende innbyggerne som hadde væpnet seg og organisert seg i såkalte anti-balaka skal ha stormet byen Bouar 400 km nordvest for hovedstaden Bangui hvor de jaget bort seleka militante og "lokale myndigheter". Det er et tegn om at volden har spredt seg, for provinsen Nana-Mambere hvor byen Bouar ligger, hadde ikke vært rørt av volden i nord og nordøst på vestlige CAR fram til nå. Denne byen er dessuten 100 % kristne, men der hadde muslimske innflytterne og militante også lagd kvalm siden statskuppet i våren 2013.

http://en.wikipedia.org/wiki/Bouar

Forløpende er det meget lite som er kjent omkring byen, bare at det er lovløse tilstander hvor sivilister rømmer inn i kirkene, mens seleka militante blir utsatt for den reneste heksejakt.

Situasjonen i CAR forverrer seg dag for dag, den muslimske terroren er i ferd med å skape en folkeoppstand som i tillegg støttes fra utlandet som nabolandet Kamerun hvor man hadde i stigende bekymring sett hvordan islamister spredt seg med vold og terror.

Hele landet truer med å gå i oppløsning.

Og hvis alle ulykker i Afrika ikke er over, så er en ny ulykke i ferd med å skje: En gjentagelse av den mosambikiske borgerkrigen har nå blitt en realitet. I Mosambik hadde det lenge vært politisk spent mellom opposisjonsgruppen RENAMO som en gang var kalt "Svart Khmer" pga. sin bruk av terrortaktikk og utryddelsesmidler under borgerkrigen, og regjeringsmakten, representert av FRELIMO.

I bunn og grunn skyldes dette enslige lederskikkelser som var uvillig til å inngå kompromisser og oppvise moderasjon i deres handlinger. RENAMOs leder Afonso Dhlakama hadde klarte å dyttet bort alle moderate fra seg og dermed bare satt tilbake med den harde kjernen av organisasjonen. Dette svekket hans politiske styrke, og dermed gjorde hans kravene mot regjeringsmakten man blant annet hevdet hadde manipulerte valgomgangene, vanskelig å akseptere. Hans motstander, president Armando Guebuza, som hadde suksess med seg på det økonomiske området siden 2005, var egentlig ikke bedre idet man oppvist meget liten toleranse for dissens og var mer opptatt av å styrke presidentmakten enn å oppvise statsmannskunst, noe som virker provoserende, spesielt på likesinnede som Dhlakama.

Guebuza som kalles Mr. Gue-Business klarte ikke å håndtere problemet med RENAMO, som i oktober 2012 valgt å flytte egne hovedkvarter oppe i Gorongosa, som var tradisjonell geriljaland fra gammelt av, blant annet fordi man ikke tok Dhlakama på alvor. Siden da hadde det vært flere voldelige episoder, i 4. april 2013 ble 5 politimenn drept under et angrep av RENAMO i byen Muxengue, to dager senere ble 3 sivilister drept under et angrep som minner om RENAMOs terrortaktikk under borgerkrigen. Siden da er det klart at det foregår en uoffisiell lavintensitetskonflikt fram til 17. oktober, da fikk Guebuza nok.

I denne dagen ble en militærpatrulje overfalt ved Gorongosa, hvor 7 soldater ble drept. Dette fulgt til at presidenten beordret regjeringshæren kalt FADM til angrep på Gorongosa for å ta RENAMO-hovedkvarteret, og startet flere dagers brutale kamper der begge sider hemmeligholdte egne tap. Først den 21. oktober ble Gorongosa hærtatt, blant annet etter bruk av artilleri, og man tok hovedkvarteret i Sathunjira. Som svar på dette erklærte Dhlakama at fredsavtalen fra 1992 nå er avsluttet.

Deretter begynner volden å spre seg på landet. Ved 25. oktober mente RENAMO en av deres politiske representanter var myrdet, det vist seg at han var omkommet den 21. august i Sathunjira under FADMs angrep.

I den 26. august ble en buss ved Muxungue beskutt med maskingevær, 1 sivilist drept og 10 skadet.

http://www.globalpost.com/dispatch/news/afp/131026/key-dates-mozambiques-political-unrest

Den mosambikiske borgerkrigen 1977 til 1992 kostet over en million liv og etterlatt seg et ødelagt land som var i et økonomisk vakuum fram til Guebuza ble president i 2005. Nå er Mosambik i ferd med å oppleve en økonomisk vekst uten sidestykke, og dermed kunne vanskelig akseptere en gjentagelse av den destruktive krigen.

Kristne etter hvert fant seg trakassert og angrepet for deres tro, prester og misjonærer ble utsatt for overtredelser og misjonsstasjoner ble brent ned. Det har blitt notert at mange væpnede menn som ikke kom fra CAR, men fra andre land som Sudan og Tsjad, selv Libya, skal ha blitt synlig i det siste.

Hutchinsons "islams blodige grenser" viser seg nok en gang å slå stikk.

Man vet svært lite som skjer i byen Bouar, men det er grunn til å frykte det verste fordi anti-balaka milits skal ha blitt slått på flukt av de såkalte "regjeringsstyrker" som i virkeligheten er seleka militante som kun kalles "CAR military" bare fordi deres leder hadde tatt regjeringsmandatet ulovlig ved et statskupp. 4 skal ha blitt drept, mye av volden bar preg av å være fysiske håndgemeng fremfor morderiske sinne.

Jeg har helt siden statskuppet hendt vært en tilhenger om at Seleka måtte bort for enhver pris, og er av den mening at et regimeskift må skje i CAR med umiddelbar virkning, folket i CAR har ingen som helst tiltro mot Djotodia og "overgangsregjeringen" de fleste anså som hyklere, gangstere og verre. Men dessverre villet ikke de afrikanske statslederne ledet av Sør-Afrikas Zuma (noe som var svært rart ettersom han hadde støttet Bozize og mistet flere dusin soldater mot Seleka!) under deres syke besettelse av neo-kolonismen akseptere en slik løsning. De har vært meget lunkestemt mot den franske militærintervensjonen i Mali og demonstrert en meget skremmende inkompetanse i evne til å forebygge trusler fra oppløste land.

Det eneste disse flernasjonale styrkene duger til, var å foreta en avvæpning av seleka militante som var funnet på måfå i hovedstaden, og svært sjeldent eller selv nektet å bevege seg ut på resten av landet. Det hjalp lite, for det blir bare flere og flere væpnede, nå er det mellom 25,000 og 30,000 som terrorisere mesteparten av landet.

1,6 million i hele landet har blitt fordrevet på flukt, mistet deres eiendommer, eiendeler og utsatt for sterk nød - dette er mye ut av 4,6 millioner i CAR!

M23-opprørerne i Østlig Kongo skal ha mistet en del av kontrollen over det strategiske viktige platået Kibumba etter tre dagers kamper med regjeringsstyrkene (FARDC) den 27. oktober 2013.

Dette er en lite kjent krig i Nord-Kivu provinsen som grenser mot Rwanda som med rette har vært anklaget for å ha støttet diverse opprørsbevegelser mot den kongolesiske regjeringmakten som ikke har et godt forhold med Rwanda fra før. Det kan også betraktes som den siste av en lang rekke oppstander helt siden 2003 da "den andre kongolesiske krigen" formelt ble avsluttet med en fredstraktat som knapt var verdt mer enn blekket. Mange hundretusener har blitt drept eller omkommet i de siste 11 år siden "freden" kom til Kongo.

Flere ganger måtte internasjonale militærintervensjoner til for å hindre en videre oppløsningstendens - sist ut er MONUSCO fra FN som har regelrett kopierte RPG fra Bosnia Hercegovina 1995 med den såkalte UNF-IB (United Nations Force Intervention Brigade) opprettet i mars 2013 med 3,069 "fredsopprettende" soldater gitt fullmakter til bruk av vold. Daglige ble Mi-24 kamphelikoptre beskutt av M23.

http://en.wikipedia.org/wiki/M23_rebellion

http://en.wikipedia.org/wiki/Kivu_conflict

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kampen-om-gull-og-gronne-skoger-7351786.html

Hele østlige Kongo har vært et katastrofeområde helt siden 1997 i snart 14 år hvor den voldelige atferden sprengte alle grenser selv etter afrikansk sedvane, med traumatiske følger som fulgt gang på gang til at menneskene gikk løs på hverandre, dvs. "går av skaftet" - enhver form for tillit og samfunnsmekanisme for sameksistens hadde blitt blåst i filler. Alt dette skyldes grådighet fra utenforstående aktører som regjeringene i Kongo, Uganda og Rwanda med internasjonale selskaper i ryggen.

Fravær av internasjonal aktivitet er merkbart, blant annet fordi stormaktene stort sett ignorerte noe som i bunn og grunn var deres egne feil - man hadde tillatt folkemordet i Rwanda i ren stupiditet, nektet å hindre Zaires diktatur fra å bruke ekstreme hutuer som et våpen mot tutsier, valgt å stå mot hverandre i USA vs. Frankrike idet de to kongolesiske kriger brøt ut - og deretter nektet å hindre ulovlige smugling ut av landet, selv om man satt et stopp på eksport av "bloddiamanter". Alt dette bunnes i sviktet mot Rwanda i 1994.

Uroligheter i mange land har fulgt til at mange begynner nå å se på militærintervensjoner som et effektiv middel for å bringe ro og orden til de indre affærer i det utvalgte landet. Erfaringene fra Somalia har vært positivt, der har man over mange år klarte å sette et stopp på den selvdestruktive klanoppløsningen som startet i 1989. Mali og Sierra Leone har vist effektivitet bak en vestlig militærintervensjon, Frankrike kastet ut araberne mens Storbritannia fikk tvunget fram en slutt på terroristene fra RUF.

Det er en voksende mistro i mange land mot lederne av sitt egne folk. Bozize i CAR kritiseres på det sterkeste av sitt egne folk som kunne ikke glemme hvordan hans vanskjøtsel skadet deres land og hverdagslivet. I Mosambik er det sett hvordan to menn truer med å ta deres folk ut i en konflikt ingen vil ha. I Kongo er misnøyen overalt mot Kabila junior sterk, men ingen vil hente fram våpen av frykt for kaos og anarki. Overalt ser man hvordan folk i mange land reagere på vold og kaos ved å miste all tro på lederskikkelser fra deres egne rekker.

Den mosambikiske borgerkrigen

Og den andre mosambikiske borgerkrigen kan nå være et faktum den 28. oktober 2013 etter det hadde kommet ut at større trefninger har funnet sted mellom RENAMO og FADM i Maringue.

En kilde i militæret mente 17 FADM regjeringssoldater og 41 RENAMO militante skal ha blitt drept. Trefningene fant sted under en regjeringsoffensiv mot en RENAMO-base mandag den 28. oktober. Nå har RENAMO mistet deres sentrale baser Sathundjira og Maringue, som ligger like ved Gorongosa nasjonalparken som er et populært turistreisemål i Mosambik.

http://en.wikipedia.org/wiki/Gorongosa_National_Park

Det er klart at regjeringsmakten har satt meget streng sensur på hele affæren slik at tapene fra kampene i denne måneden er blitt dårlig kjent.

Men i nord kan en krig være ved enden, for ifølge FN skal M23 ha blitt så slått at de forlot de fleste posisjonene man hadde holdt og trukket seg helt fram til grensen mot Rwanda, mens FARDC-soldatene er ved godt mot. For første gang kunne se nå ser rett inn på det rwandiske nabolandet fra Hebu-fjellet som var oppgitt av M23. Ved å stå i byen Rumangabo 50 km nord for Goma har man permanent avsluttet trusselen mot den viktige storbyen Goma som lenge hadde vært M23s triumfskort under opprøret.

1 tanzaniske FN-soldat ble drept av M23-opprørerne som var blitt jaget bort fra Kiwanja som respons.

http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-24722794

I FN-bygningen skal generalsekretær Ban ha fått meget opprørende rapporter om den siste utviklingen i CAR, og tatt til ordet for en fredsskapende FN-styrke, 250 soldater vil bli umiddelbart sendt til Bangui - og vil ha fullmakter som tillatt bruk av dødelige makt. Denne spesialstyrken kan utvideres til 560 soldater. Frankrike har nå planer om en egne militærintervensjon i gang med FNs autoritet.

Det har vist seg at over 40 hadde blitt drept i byen Bouar, de fleste var massakrert av Seleka som siden gikk berserk og angrepet sivilister uten noe som helst skrupsler. Det blir mer og mer klart at man ikke kan stole på "regjeringen" i Bangui i det hele tatt. Dermed fikk FN-styrken fullmakter som kan gjør dem i stand til å skyte mot "regjeringsansatte".

Amnesty International er et meget lite skritt fra militærintervensjon og regimeskift:

http://www.amnesty.org/en/library/asset/AFR19/003/2013/en/7cb18014-e52a-4ab6-a879-4ac73d98c8af/afr1900323013en.pdf

Det er interessant at Djotodia ignorerte overtredelsene begått av Seleka militante mens hans allierte Muhammed Moussa Daffane hadde blitt arrestert i juni 2013 etter å ha protestert over menneskerettighetsbruddene ovenfor Djotodia selv. CPSK som da ledes av Daffane, var utelukkende innfødt i kontrast til Djotodias UFDR som besto av menn fra Goula-folket i CAR og Sudan og CPJP ledet av Noureldine Adam som besto av menn fra Rouga-folket - og fra Tsjad.

Det har vist seg at Bozize - og AU (Afrika Union) - kan ha vært forrådet av Tsjad som sendte soldater til CAR med Frankrikes godkjennelse. Istedenfor har det vist seg at soldatene fra Tsjad i sluttet seg til Seleka og forhindret regjeringsstyrkene og MICOPAX styrkene fra å angripe. Rykter vil at det var tsjadiske soldater som sloss mot de sørafrikanske soldatene i mars 2013. I MICOPAX hadde man sett seg tvunget til å sette de tsjadiske soldatene i arrest for retur til hjemlandet da det vist seg at disse var involvert i vold og plyndring samt forræderi.

Det er åpenbart at Djotodia hadde gått i bresjen for en total oppløsning av landet, slik at selv han mistet kontrollen over sine egne, uten at man tok seg bryet med å gjøre noe vesentlig.

Situasjonen i Nigeria er ikke god. Krigen blir mer og mer blodigere for hver dag. For få dager siden ble en delstatshovedstad utsatt for et voldsomt angrep på en militærbase hvor Boko Haram terrorister fikk tak på et panserkjøretøy og flere andre kjøretøyer. Deretter kjørte de rett inn i storbyen Damaturu og angrepet politihovedkvarteret som var helt uforberedt på et slikt angrep i stor skala og med et panserkjøretøy. Etter 5 timer ble terroristene slått vekk, men på en fryktelig pris; 22 soldater og opptil 17 politimenn ble drept ifølge diverse rapporter.

Nigerias sensurpolitikk begynner nå bli et seriøs ulempe fordi det hindrer offentligheten fra å få rede på utviklingens gang under krigen og dermed i realiteten hjalp Boko Haram som mer og mer har blitt en drapsstyrke som drepe for fote uten å la seg hindres.

Opptil 128 kan ha blitt drept i Damaturu.

http://www.miamiherald.com/2013/10/29/3718243/islamic-attack-128-dead-in-nigeria.html

Hele nordøstre Nigeria begynner å bli altfor lik Syria med dusinvis av drepte hver dag, og med befolkningen fanget i midten mellom militæret som mer og mer mistet selvkontrollen, og terroristene som forbrøt seg på hver eneste sivilisert regel for krigføring.

Darfur-folkemordet i 2000-årene kan være i ferd med å gjenta seg i nordvestre og nordøstre CAR der et ukjent antall landsbyer skal ha blitt utslettet av Seleka og muslimske banditter. Bare i nærheten av byen Bouar skal byen Bohong ha blitt utslettet med over 3,500 bygninger brent ned. Seleka oppfører seg som ulver.

Og hva gjør verden? Ingenting!

I landet Kongo kan krigen være ved en ende til slutt - og marerittet som startet i 1996, som en direkte virkning av det rwandiske folkemordet i 1994, kan endelig være over. Det hendt først etter USA ENDELIG GJØR DET RETTE ved å kutte over båndene gjennom militærassistanse og deretter innførte sanksjoner sammen med flere vestlige land. Dermed hadde Rwanda ikke annet valg enn å gi opp støtten til M23 siden september 2013.

Resultatet var et kollaps man ikke hadde sett maken til på meget lenge. Hele M23-opprørsbevegelsen regelrett gikk opp i limningen og trakk seg opp i fjellene rundt byene Bunagana og Runyoni. Dessverre går krigen nå rett inn i gorillaenes hjemstedene blant de mange skogkledte høydene. Fra der er det kort avstand til Uganda som nå har en flyktningsituasjon, over 10,000 dukket opp i løpet av få dager ved 31. oktober 2013.

http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/africaandindianocean/democraticrepublicofcongo/10417909/DR-Congo-M23-rebels-close-to-defeat-after-US-and-Britain-urge-Rwanda-to-stay-out.html

M23-bevegelsens nederlaget er visstnok ikke bare et resultat av internasjonal press på støttepartnerne, det er også enda et bevis på suksessen bak en internasjonal militærintervensjon i et subsaharisk afrikansk land. Det vist seg at det egentlig var FNs FIB/UNF-IB som var spydoddestyrken for regjeringsstyrkene som fikk viktig assistanse, blant annet var Vietnam-taktikk som helikopterbårne operasjoner med Mi-24, Mi-8 og Mi-26 rett inn i M23s bakre rekker tatt i bruk.

http://www.africandefence.net/analysis-how-m23-was-rolled-back/

Ved å angripe fra tre atskilte fronter startet FN og FARDC M23 en trefrontskrig for første under krigene siden 1996 på Kongo. Det var tidlig ikke mulig fordi tilstandene på vegene i dette landet med mye jungel og våtterreng som høydelandskap gjorde det altfor vanskelig. Men med FNs helikoptrene har man vært i stand til å styrke de tre frontavsnitt og sørger for logistisk understøtte på kort varsel. Den gamle og trofaste sliteren, lastevognen, var blitt helt avløst av helikopteret. Dette sikret suksessen.

Suksessen ble dessuten bedre fordi Kabila for en gangs skyld var smart, etter tapet av Goma i sommeren 2012 hadde han rett og slett arrestert ("recalled", het det. Disse "forsvant" i Kinshasa siden januar 2013) alle kommandanter fra 8. Militærregion og satt inn sin erfarne generalmajor Bahuma Ambamba som har ord på seg som en streng lederskikkelse for sine menn. Ambamba hadde i dyp samarbeid med FNs MONUSCO gjenskapte FARDC inn i en disiplinert og slagkraftig styrke som hadde blitt slanket inn i en ekte hærstyrke istedenfor en ad hoc-styrke av løse sammensatte militser og hæravdelinger som sett i fortiden. Dermed var FARDC ikke lenge hva M23 hadde vennet seg til, heller ikke rwanderne.

Mennene som sto bak militærtriumfen i Kongo er likevel ikke fra Afrika, men fra Europa: Generalløytnant Carlos dos Santos Cruz som kommandant for MONUSCO og Martin Kobler som FNs representant i Øst-Kongo. Det var de som hadde sørget for at FIB og FARDC kunne overvinne M23 som ikke lenge hadde sterk støtte fra Rwanda som før.

M23 er påført et avgjørende nederlag og sannsynlig kan ikke lenge utgjør en militær trussel, men ved å trekke seg opp i fjellene i grenseregionene mot Uganda og nordre Rwanda gjør de det mye vanskeligere for FARDC å avslutte jobben.

http://www.csmonitor.com/World/Africa/Africa-Monitor/2013/1031/In-East-Congo-days-of-high-drama-as-long-war-begins-to-end-video

Men M23 var en enkel utfordring man kunne ta med en gang, det blir noe annet når man må takle FDLR. Selv om Rwandas president (diktatur) Kagame hadde gitt opp M23 for godt, er han på sitt rette ved å påpeke faren med å la FDLR være i fred. FDLR er en terroristorganisasjon og folkemordister som har sin originalitet i Interahamwe som hadde stått bak folkemordet i Rwanda med 1 million døde i 1994. Kabila hadde et meget kontroversielt forhold med FDLR fra gammelt av.

Skal Rwanda holde seg unna Kongo for godt, må FDLR ødelegges med alle midler. Dermed må Vesten holde sine løfter til Kagame i den nære fremtiden. Kabila burde være klok nok til å la FDLR forsvinne for godt, ettersom den egentlig er krigsårsaken bak de langvarige krigene i Kongo siden 1996.

NÅ kommer det! Norske medier har nå omtalt katastrofen i CAR etter FNs sikkerhetsrådet sendt ut bekymringsrapport omkring tilstanden i den sentralafrikanske republikk.

http://www.nrk.no/verden/fn-frykter-folkemord-1.11333569

FN advarer nå mot et potensielt folkemord i CAR etter det hadde blitt klart at væpnede grupper (hovedsaks Seleka) dreper sivile på grunn av religion, og setter kristne og muslimer mot hverandre i en destruktiv prosess som kan ødelegge landet.

Det blir klart at en militærintervensjon og eventuelt et regimeskift ved bruk av R2P - Responsibility to protect, situasjonen i CAR er et soleklart eksempel på at man kan autorisere en humanitær intervensjon. Det eksisterer i realiteten ikke en regjeringsmakt i CAR der man er mer opptatt av å ignorere folkets lidelser som Djotodia nå anklages for. De humanitære konsekvensene vil få alvorlige ringvirkninger om man ikke sette et stopp på den opptrappende voldsintensiteten og fjernet Seleka for godt fra jordens overflate.

Seleka er snart nådde et nivå der bare to andre militsgrupper i Afrika er, Rwandas Interahamwe og Darfurs Janjaweed, som er folkemordorganisasjon per definisjon i dag. Dermed må man ta i bruk R2P så raskt som mulig, AU må tilsidesettes av FN ettersom de afrikanske statsoverhodene maktet ikke å bli enig eller å ignorere egne angst for "neo-kolonisme".

http://en.wikipedia.org/wiki/Responsibility_to_protect

Den libyske erfaringen hadde vært til meget stor skade for selve R2P-prinsippet, men CAR er derimot helt perfekt for R2P som jo opprinnelig var kommet på plassen som konsekvens av akkurat slike begivenheter som Rwanda og Darfur. Man vil heller ikke ha problemet med en legitim regjering ettersom Djotodia tok makten ved et kupp - og "fredssamtalene" i våren 2013 i virkeligheten var skuespill, ettersom det ikke anerkjennes av folket.

Bozize som tok makten med et statskupp i mars 2003, vant presidentvalgene i 2005 og 2011, og er dermed det legitime statsoverhodet av CAR den dag i dag.

Det beste for FN er å sette Bozize tilbake på presidentstolen og tar Djotodia i arrest for øyeblikkelig transport til Haag. Det er som med Cote d`Ivoire, der måtte presidenten som tapte sitt legitimitet avsettes med franske og FNs hjelp. Det vil ikke være galt å gjøre likedan i CAR.

Uansett er situasjonen i CAR så ille at det kan bedømmes som den største humanitære katastrofe i årer 2013, kun overgått av Syria der det ikke er systematiske og omfattende forbrytelser mot folk, men en ytterst brutal tradisjonell krig mellom militærstyrker. I CAR er de væpnede stort sett mot de vergeløse.

Pissprat fra Blindern mann. Ingen oppegående folk bryr seg om dette. Det er like viktig og interessant som 5.divisjonsfotball.

M23-oppstanden blir nå avsluttet den 5. november 2013 etter opprørsbevegelsen tirsdag kunngjorde at de vil legge fra seg våpnene i noe som i realiteten var en overgivelse. Det var hendt etter et hektisk slag i natten til tirsdag om kontrollen på to bergtopper man hadde forsøkt å holde mot FARDC som nå kontrollere grensene mot Rwanda og Uganda.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10144951

Nå kan man konsentrere seg om andre opprørsbevegelser som FDLR.

Mer om situasjonen i CAR:

http://thinkafricapress.com/central-african-republic/fanning-flames-war-car-seleka

Volden fortsetter, man har så langt registeret over 3,000 døde, de fleste etter statskuppet i våren 2013. 7 ble funnet drept og brent i Bossembele - som ligger sørvest i landet og dermed var lite berørt av anarkiet.

Situasjonen i CAR - en forkortelse for Sentral Afrikansk Republikk - har blitt svært alvorlig,

Her er forresten en liten oppdatering, denne gang fra Guardian: http://www.theguardian.com/world/2013/nov/22/central-african-republic-verge-of-genocide

Situasjonen i CAR er i ferd med å skape så sterk sinne at det kan truer med å eksplodere om det ikke kom en militærintervensjon med en gang. I New York skrek generalsekretær Ki-moon gang på gang til verdensopinionen om å gjøre noe, med meget lite suksess idet man gang på gang så hvordan aktørene toet deres hender og nektet å gjøre noe viktig. Inkludert Hollande i Frankrike som mer og mer har blitt latterliggjort i det siste.

http://www.theguardian.com/world/2013/nov/22/central-african-republic-verge-of-genocide

http://www.aljazeera.com/indepth/features/2013/11/car-broken-heart-africa-20131123101734112996.html

Seleka har innført et av de verste terrorregimer noensinne sett i dette århundret, som bare mer og mer blir verre etter hvert som frustrerte folk som hadde funnet seg utsatt for terror, hentet fram våpen og begynte å hevne seg. "Anti-Balaka" militser er nå så sterk at de angriper Seleka som svarte med represalier og terrorkampanjer. Djotodia som hadde tillatt alt dette, føler seg nå så truet at han prøver å vinne støtte ved å innlede samtaler med terroristlederen Joseph Kony fra URA (Uganda) for å få ham til å overgi seg. I 22. november innførte han portforbud over hele landet.

Det kan være mulig at Anti-Balaka utgjør spydspissen for en opprørsbevegelse - eller mer riktig motstandsbevegelse - for det er meldinger om flere trefninger inn på nabolandet Kamerun, blant annet da Seleka militante angrepet kamerunske politistasjoner. Som hevn for overtredelsene begått av Seleka angrepet anti-balaka militante sivilister uten unntak kun hvis disse var nomadefolk og muslimer. Disse støttes av president Bozize som har dannet den såkalte FROCCA - Front pour le retour de l`ordre constitutionnel en Centrafrique som kan ha base i Kamerun.

Mer og mer tyder på at mange tusen har blitt drept i løpet av de siste måneder som et resultat av skrekkveldet som først har blitt utfordret av krefter som ønsket å hevne seg med lik stor brutalitet.

En militærintervensjon har nå blitt autorisert av FNs sikkerhetsrådet og det ser ut som den kan komme i grevens øyeblikk, for situasjonen har fullstendig eksplodert i CAR hvor kristne militser i sterk harme over overtredelsene hadde gått til angrep og begått bestialske forbrytelser der man har hensikter om å utrydde muslimene. Opptil ett hundre eller flere skal ha blitt slaktet i de siste dager, verst ut var i en moske i hovedstaden Bangui hvor over 80 sivilister var regelrett slaktet.

Denne militærintervensjonen startet allerede i går da dronefly kom på lufta mens franske styrkene forberedte seg på utrykking med 600 soldater fra før og andre 600 underveis. Den vil het Operasjon Sangaris.

Sannsynlig må de franske soldatene setter seg i veien mellom de kristne anti-balaka militsene og Seleka terroristene for å stoppe utbruddet av volden som later til å ha fått godkjennelse av de rasende kristne som utgjør opptil 80 % av befolkningen, mot de fåtallige muslimene. Deretter må man få avvæpne Seleka og sendt ut alle utenforstående enten til naboland eller til deres hjemsteder i nordøstre CAR. Det kan bli en meget farlig jobb som minner ikke lite om Somalia 1992-1994, spesielt med tanke på at Djotodia som "president" har påtatt seg meget sterk sinne av folket. Allerede nå er franske soldater ut og patruljere for å stoppe volden, hvor man kom inn i skuddvekslinger med ukjente som kunne like gjerne være anti-balaka og Seleka.

Ifølge sist nytt er mer enn 105 drept bare i byen Bangui, opptil 80 døde i en moske i PK5 bydistriktet. Det er rapporter om massehenrettelser av militante og sivilister som muligens var begått av begge parter. Ren hat har oppstått, og nå er den i ferd med å høste sine ofre. Volden oppsto muligens først i Roy Rabe-distriktet som hadde vært sterkt plaget av Seleka som begikk en lang rekke forbrytelser der, derfra så man hvordan de rasende hordene av drapslystne menn angrepet både Seleka og muslimske innbyggerne. I PK5 fikk kristne beboere våpen man så gikk til angrep med på sine muslimske naboer.

Det vil være klokt om FN og Frankrike skulle komme med en erklæring om at man ikke støtter Djotodia om de ikke skulle komme i konflikt med 80 % av folket i CAR. Djotodia og hans "regjering" er ikke andre enn gangstere av den verste sorten selv etter afrikansk standard.

Dette er ikke vold eller krig, dette er pur raseri og hat som hadde eksplodert. Djotodia og Seleka har klart å vekke fram en vulkan av blodtørstighet og glødende raseri som truer med å ødelegge dem. Og som FN og franskmennene kan svir seg på om man ikke evne å innse viktigheten av en balansepolitikk og avspenning der man må få en slutt på Selekas terrorvelde og hindre fremtidige kristne hevntokter.

De første som var drept av franskmennene, var seleka som hadde skutt på flyktningene utenfor Bangui flyplass med en technical som ble ødelagt. Etter dette rykket franske patruljer ut og skal ved flere tilfeller ha skutt på væpnede menn som først gjort motstand. Om kveld den 6. desember ble det utsendt en erklæring om at alle væpnede på gatene i hovedstaden vil bli skutt på stedet, dermed tilbakekalte "regjeringen" alle mennene til barakkene. Det var som svar på meldinger om omfattende forbrytelser begått av seleka som fordrevet flere tusen kristne på flukt, og noe av de første franskmennene måtte beskytte var kristne.

Ren anarki hadde brutt ut, folk gikk løs på hverandre i en orgie av hat og raseri i tre dager, og selv om volden hadde stoppet i de fleste bydistrikter, fortsetter den i de mer utilgjengelige deler hvor seleka er sagt å ha gått amok mens kristne anti-balaka forsvarte seg og hevnet seg med nye angrep på vergeløse muslimer.

Ifølge Røde Kors er opptil 394 bekreftet drept i Bangui, og det kan være langt flere døde, meget mange skadede inkludert barn og kvinner hadde kommet til sykehusene. Franskmennene var nødt til å erklære et sykehus forbudt territorium med dødstrussel etter flere seleka massakrerte 10 pasienter der. Det blir mer og mer åpenbart at mens anti-balaka skygger unna, kom de udisiplinerte seleka i ildlinjen for de franske soldatene som ikke nølt med å skyte for å drepe.

Det ble klart at Djotodia og hans "regjering" er ikke å stole på, at den siste volden var utløst av selekas terrorveldet som hadde skapt en sterk sinne i folket. Franskmennene klarte å gjenreise ro og orden flere steder fordi folk flest anså dem som beskytterne - også fra regjeringstroppene. Dette inntrykket må ikke få falle bort i de neste dagene. Eller vil sinnet vender seg mot dem som med de britiske soldatene i Nord-Irland.

Operasjon Sangais som burde ha hendt for et år siden så mange tusen liv kunne ha vært reddet, skal ha 1,600 soldater - og mange observatører mener det må bli enda flere. Så langt er troppene fra 8e RPIMa, 3e RDMa, og 11e BP fallskjermstyrker, kommet til landet sammen med 21 RIMa, 1e RCP og 2e REP, allerede i søndag 7. desember vil alle 1,600 soldater være samlet i Bangui. Styrker fra annetsteds som Tsjad vil sannsynlig sendes til CAR i nære fremtid.

FOMAC skal fordobles fra 2,500 til mer enn 5,000 soldater. De er tross alt å fortrekke fremfor seleka selv om man burde sende hjem de tsjadiske styrkene som har vist seg å være notorisk upålitelig og ofte ikke bedre enn seleka selv.

Forhåpentligvis vil Djotodia arresteres.

I Mali hadde man ikke klart å få tak på superidioten Sanogo, men til slutt fikk franskmennene ham fratatt sin makt og deretter satt i fengsel i november 2013. Bare for mindre enn to uker siden. Deretter har den nye regjeringen som fikk makten takket være Frankrike, startet en prosess som iblant så åpning av flere massegraver med hans ofre.

Det er mitt håp at Djotodia vil få samme skjebne som Sanogo.

Så mange som 1,000 kan ha blitt drept i landets blodigste begivenhet noensinne i forrige uke da kristne anti-balaka angrepet muslimske Seleka i et stort blodbad. Av disse er 461 døde utvilsomt av kristen tro, ettersom muslimene hentet deres døde til moskeer uten å registrere dem og fikk dem brent eller begravd etter få døde. Og alt talt for at muslimene hadde større tap enn kristne.

2 franske fallskjermsoldater (8e RPIMa) bare få hundre meter fra flyplassen i Bangui om aften den 9. desember 2013 ble overfalt av ukjente menn (sannsynlig seleka, ikke anti-balaka) og drept. Det tok en halv time å redde patruljen og evakuere de dødelige sårede når det bare var få minutter kjøretid til hovedbasen for de franske styrkene. Denne episoden viser faren med å patruljere i en storby med farlige og voldelige menn som stort sett er seleka, som hadde vennet seg til å oppføre seg som røverpakk fra Trettiårskrigen 1618-1648.

Volden fortsetter fordi seleka for å unngå fransk oppmerksomhet hadde tatt i bruk sivil antrekk og deretter forsøkt å blande seg med befolkningen, deriblant flere ledende "offiserer" knyttet til selve Djotodia som franskmennene er sagt å være meget lunkestemt til på det beste. Beboere umiddelbart skilt dem ut og gikk til angrep så snart de forkledte kom utenfor deres fåtallige muslimske bystrøk. Et ukjent antall ble banket opp og knivstukket, i mange tilfeller bakbundet dem og tilkalte franskmennene. I andre eksempler ble det begått massedrap på de anholdte. Dette var så provoserende at kristne ungdommer brent ned en moske i tirsdag 10. desember (muligens også som hevn for de franske døde) i Fou bydistriktet, Bangui. Det er en meget liten minoritet av muslimsk tro i Bangui.

Det er nå åpenbart at anti-balaka militsene har tatt herredømme over en tredjedel av vestre CAR hvor sivilbefolkningen har blitt meget hardt rammet, blant annet er hele sørlige del av vestbredden på Kongo-elven sør for Bangui overtatt av de kristne styrkene som har tatt kontroll over store deler av vegen mellom Garoua-Boulai mot Kamerun og Bangui, som en fransk panserkolonne på 350 soldater fra krigsskipet "Dixmunde" skal kjøre gjennom. Ennå er ikke franskmennene kommet utenfor hovedstaden, men har nå sendt ut dronefly og rekognoseringsfly for å speide over hele vestre CAR.

Hvis det skulle bryte ut en krig mellom franskmennene og seleka kan det spøker for alvor for Djotodia som hele tiden nektet å ta sin del av ansvaret for vanviddet, gang på gang beskylder Bozize for volden. Mye av sinnet i CAR kom av Djotodias initiativ om å anklage president Bozize som en krigsforbryter med "rettssaker". Bozize har mye av sin popularitet i vestre CAR.

Så mange som 1,000 kan ha blitt drept i landets blodigste begivenhet noensinne i forrige uke da kristne anti-balaka angrepet muslimske Seleka i et stort blodbad. Av disse er 461 døde utvilsomt av kristen tro, ettersom muslimene hentet deres døde til moskeer uten å registrere dem og fikk dem brent eller begravd etter få døde. Og alt talt for at muslimene hadde større tap enn kristne.

Ifølge Amnesty skal det være enda flere døde, da det kom fram at seleka hadde gått berserk i Bangui og massakrerte opptil 1,000 kristne som svar på anti-balakas angrepene på muslimene. Dette kom til uttrykk ved at franskmennene gang på gang konfronterte seleka ofte med dødelige utfall, og at man sliter meget sterkt med at den muslimske minoriteten mer og mer oppfører seg ekstremt aggressiv. Idet president Hollande kom til CAR, var hans fly omringet av seleka militante som ble holdt vekk av de franske soldatene som truet med å massakrere dem om det kom et voldelig angrep.

Dette åpner for en voksende vold fra den kristne befolkningen som utgjør 85 % av befolkningen i CAR, slik at det daglige kom inn meldinger om angrep på muslimer som fikk opplevd følgene av redselsregimet Djotodia hadde innført, ved at man provosere fram et raseri som selv franskmennene ikke våget å takle.

Redslene er ikke overstått i CAR. Jeg ser kun en utvei: Alle muslimene må evakueres fra hele vestre CAR - det er ikke mer enn få titusener - og Djotodia må arresteres mens alle Seleka burde utryddes.

Djotodia er nå trolig verdens meste forhatte person i øyne på de kristne innbyggerne i CAR. Anti-balaka militante gjort det klart at de vil ikke stoppe før Djotodia er fjernet fra makten og Seleka fordrevet til nordøstre CAR der disse opprinnelig hører hjemme. En kvarterdel av befolkningen i Bangui hadde rømmet fra deres hjem og søkt tilflukt hos franskmennene og utenlandske militære - de fleste oppgav at man frykter først og fremst muslimene, og uttrykket meget sterk sinne mot Djotodia.

Stemningen er så sterk at enhver som beveger seg gjennom gatene er i meget stor fare fordi mengder av ungdommer og menn truer med å drepe enhver som identifiseres som muslim, noe VOA French reporter Idriss Fall opplevd - han ville ha blitt drept om det ikke var for franske soldater som tvunget ham tilbake til hotellet og instruert ham om å ikke bevege seg gjennom kristne bystrøk på nytt. Volden har ikke blitt kuet, til dette er sinnet for sterk, så lenge det er seleka i hovedstaden og trakter av CAR der disse er fremmede. En vulkan hadde eksplodert.

Djotodias "statsminister" Nicolas Tiangaye annonsert nå at man vil påskynde planene om nyvalg som først var ment å skje i 2015, men allerede tidlig i det neste året. Det er likevel muligens for sent, volden hadde brutt tillitsbåndet mellom regjeringsmakt og folket. Dessuten hadde Tiangaye ødela sitt rykte ved å samarbeide med Djotodia - og er muslim. Det er mer enn nok for at folk vil ikke lytte på ham.

Hele "overgangsregjeringen" består av muslimer i et land hvor bare 15 % er muslimsk.

En kommentar på situasjonen i Sør-Sudan er nødvendig; det som hendt var en impulsiv kjedereaksjon som skyldes langvarige spenning mellom soldatene i presidentgarden som var vært trent av utenlandske militære og skulle være hevet over etniske trivialitet i prinsippet.

Det kom til munnhugg under en argumentasjon mellom flere menn som kom fra Dinka og Nuer, og før man ante ordet av dette ble skytevåpen brukt i ubetenkelige handling. Under skuddvekslingene som regelrett revet troppene i Tiger-bataljonen fra hverandre i ekstreme blodige sammenstøter der venner ble slaktet av venner, tok flere Nuer-menn seg opp på et tak og åpnet ild på president Kiirs residensen. Ved dette tidspunktet var det et møte mellom ledende medlemmer av SPLA regjeringspartiet inkludert presidenten selv, som ble brått avbrutt av volden. Kiir umiddelbart beordret "Tiger-bataljonen" avvæpnet, men under avvæpningen ble våpnene fordelt på nytt av offiseren ansvarlig for våpendepotene til bare Dinka menn, og dette reagerte Nuer menn meget voldelig på. De tok kontroll over våpendepotene og militærhovedkvarteret.

Det var da en ytterlig brutal reaksjon startet, idet dinka militære gikk til massiv angrep på nuer soldater som ble massakrert før man vendt seg mot sivilbefolkningen i løpet av de første 36 timer den 14. og 15. desember 2013. Gjerningsmennene var fra Tiger-bataljonen, troppene som kom fra Warrap og Aweil. Kampene var meget brutalt og svært destruktiv mellom styrker som var armert med mitraljøser, artilleri og stridsvogner, slik at store deler av byen Juba ble skadet. Deretter ble et ukjent tall sivilister oppsøkt og drept, flere vist seg å være opposisjonelle som var myrdet av soldater fra Kiirs troppene. President Kiir gjorde det ikke bedre ved å komme med voldsomme anklager og deretter offisielt beskylde sin rival Riek Machar og hans folk for kuppforsøk. Dette fulgt til massedrap og fordrivelse mot nuer-folk i hovedstaden.

Nå er det fare for at en borgerkrig har brutt ut, spesielt fordi Machar og mange opposisjonelle også i Dinka-folket hadde blitt oppbrakt over den hardhendte reaksjonen fra president Kiir selv om det er mye som talt for at Machar ikke hadde rene hender under hele affæren. Uansett er det klart at Kiir hadde gjort meget alvorlige feil under et mytteri som hendt idet man skulle gjenopprette disiplinen. Og nå truer borgerkrig, for flere og flere Nuer menn deserterte og sluttet seg til Nuer-opprørerne som SSLM som tok fordelen av kaoset for å ta den strategiske viktige byen Bor nord for Juba.

Uganda sender styrker til Juba for å yte militær assistanse mens FN opplevd en massakre på en FN-forlegning i Akobo, Jonglei delstaten med 54 drepte - av disse to indiske soldater i UNMISS den 19. desember 2013. Angriperne var Nuer militante fra SSLM som hadde myrdet flere tusen sivilister fra før i flere år.

Det som skjer kan være en gjentagelse av en borgerkrig som startet i sommeren 1991 da Nuer-folket brøt med Dinka-folket og skapt et skisma som ødela frigjøringskampen mot Khartoum-regimet fra nord. Den ble bilagt først i 2006, og Machar selv er ansett som en krigsforbryter med direkte involvering i Bor-massakrene i november 1991 med 2,000 døde og for å ha utløst hungersnød som drepte 25,000 mens andre 3,000 var massakrert i senere tid av hans menn i SPLA-Nasir.

Nuer er likevel en liten minoritet med knapt 800,000 i et land med 8 millioner, av dette er 1,5 millioner av Dinka-folket.

Åpen krig mellom seleka og franskmennene virker å være mer og mer sannsynlig for hver dag, for det ser ut som at de franske militære hadde utviklet meget sterk forakt for seleka militante, og skal blant annet ha vært meget hardhendt, endog overlot visse til kristne mobber for lynsjing. Nye afrikanske FOMAC-soldater blant annet fra Burundi hadde flere ganger trefninger med både muslimske væpnede og seleka militante. Under den siste trefningen ble 3 seleka som kom fra Djotodias egne presidentgarde, skutt ned og drept av franskmennene. Det var blitt klart for de fleste at seleka i virkeligheten utgjør den største trusselen, for disse angriper innbyggerne og fredsbevarende soldater hele tiden - og disse fra Djotodias følge var involvert.

Dessuten er franske militære sagt å være oppbrakt over deres tsjadiske "kolleger" som uten noe som helst mandat skjøt på demonstrantene som protestert utenfor Bangui flyplass mandag 23. desember, drepte 1 og skadet 40 andre. Det var blitt klart at Hollande må ta en alvorsnakk med Idriss Deby i Tsjad, spesielt etter det kunne ha kommet til skuddvekslinger mellom hans soldater og de tsjadiske soldatene. Deby er i ferd med å bli et meget stort problem med hans uvillighet til å stoppe sin innblanding i CAR.

Hele affæren i CAR truer med å spore av, det er blitt mer og mer klart at man må foreta et kraftig inngrep. Hva jeg ikke forstår er hvorfor man ikke vil kaste ut Djotodia ettersom hans "regjering" er ikke legitimt etter å ha styrt Bozize som tross alt er folkevalgt og dermed et legitimt statsoverhode. Jo mer man roter, jo verre kommer det til å bli. De kan ikke holde styre på sinnet fra folket som lever i redsel for et skrekkregime under ledelse av Djotodia.