Homoeventyr i norske barnehager..

Sikkert de som mener det nesten burde vært obligatorisk med full indoktrinering om kjønnslivets gleder det øyeblikket de kan absorbere informasjon.

Jeg er ikke en av dem.

Vil dere at barnehager skal kutte ut heteroseksuelle eventyr også? Som tornerose, Askepott, Askeladden osv?

Det er liksom greit å fortelle eventyr om en gammel dame som bor i s

kogen og spiser unger, men prins som forelsker seg i prins? Nei, fysj! Et sted går grensen! Det er greit med eventyr om en konge som gir bort datteren sin til en helt tilfeldig raring i bytte mot en båt, men kjærlighet mellom menn er helt forkastelig!

Tror jammen jeg gikk glipp av den seksualundervisningen som lå i gamle klassiske eventyr, men deg om det..

Det er ingen som har foreslått eventyr med homsesex heller. Så her har du nok gått glipp av noe veldig vesentlig ja.

Det er mange eventyr om prinser og prinssesser som forelsker seg og blir kjærester. "Homoeventyrene" er det samme. Bare med prins og prins. Ingen sexscener.

Personlig mener jeg at slike eventyr ikke hører hjemme i barnehager og for den saks skyld, ikke i barneskolen heller..

Huff, huff og atter huff..... hvordan skal det gå med A4 samfunnet dersom barn får høre eventyr om 2 av samme kjønn som finner kjærligheten?

Det er klovnehøyre som drar sex inn i dette.

Ingen som stopper homser i å lage egne homseeventyr(jeg må nå le hver gang jeg sier det), og om de er så fordømt gode så skal jeg godta det, men selve ideen synes jeg er rett og slett rar, da legning ikke er noe spørsmål i 6årsalderen.

Er for, men KUN så lenge det er like koselige eventyr om LESBISKE. Likt skal være likt.

Prinsessen som giftet seg med prinsessen, istedet for en mann, liksom.

Hvis det bare er eventyr om prins+prins er jeg imot. :P

Det er greit med eventyr om en konge som gir bort datteren sin til en helt tilfeldig raring i bytte mot en båt, men kjærlighet mellom menn er helt forkastelig!

Ja, det mener jeg i denne sammenheng! Jeg har ikke noe problem med å akseptere at homofili finnes. Det er en medfødt legning som man ikke kan noe for, men det hindrer meg likevel ikke i å synes at det er ekkelt og helt feil for meg. Hvis mine fremtidige barn skal påtvinges homoeventyr, blir de tatt ut av barnehagen. Dette får de finne ut av selv når de vokser til. I dagens samfunn er homofili akseptert av de aller fleste siviliserte mennesker. Man trenger ikke homoeventyr i barnehagen til det.

Da er du en dårlig forelder. Tar unger av barnehager fordi du helt irrasjonelt syns noe er ekkelt.

hvordan skal det gå med A4 samfunnet dersom barn får høre eventyr om 2 av samme kjønn som finner kjærligheten?

Hvorfor ikke eventyr om et kollektiv? Sånn fra 60-70-tallets flower-powerperiode? "Hvem er pappa?" Drama i tre akter?

Klart man kan ta litt mer alternative eventyr med:"Snøhvit og de 7 dvergene" kan jo bli familie?

"Lilleputt leter etter sin surogatmor i India?" Spennende reiseskildring for barn:fargerikt og likevel et speilbilde av vårt nye,fargerike ikke-A4-liv?

Fra spøk til alvor.

Personlig opplevde jeg at mine eldste barn vokste opp med "pappa vasker opp mens mamma mekker bilen"-bøker,eller "Stine alenemor med kjæreste"-barnebøker.

Det var på slutten av 1970-årene:alle barnebøkene skulle "vise virkeligheten":knapt fant man andre barnebøker som ble skrevet.

Greit nok:og jeg leste da også slike bøker for mine barn:man er da "med i tiden".

Ikke før hadde dog disse barna lært å lese selv,og kjøpe sine egne bøker og blader,så var det vekk med alle disse "sosialrealistiske" bøkene,og inn med Fantasy:Ringenes Herre ikke minst,der damer var damer og menn var menn....

Jaja:det ble folk av dem alikevel. Men når jeg blar igjennom barnebøkene fra den tiden,så ser man hvor "oppkonstruert" disse synes være:"eventyrene" skulle alltid vinkles "politisk korrekt",og nåde den barnebok der tegnet en husmor på kjøkkenet...

Mao:min mening er at viss det i en barnebok/eventyr faller seg naturlig å lage et "eventyr om 2 av samme kjønn som finner kjærligheten"...vel,hva så.

Men jeg får litt følesen av at det lett kan bli som på 1970-tallet:oppkonstruerte barnebøker,der mer synes være et propagandaverktøy for "riktige tanker",enn at det er eventyr der er skrevet for å lage en god historie.

(Får kanskje ikke helt her frem hva jeg prøver si:bare løse tanker,men dog...)

Klart man kan ta litt mer alternative eventyr med:"Snøhvit og de 7 dvergene" kan jo bli familie?

Jeg ser ihvertfall 2 poeng i innlegget ditt og er ikke uenig. Det bør ikke være dårlig eller kunstig littratur.. og heller ikke ta helt av.. det finnes mellomting mellom A4 og ett helt rundt samfunn.

Poenget er at barn bør vokse opp med tilgjenglige "eventyr" og historier om moderne familieformer også. Som 2 mammaer, 2 pappaer, skillsmisser og stesøskenfamilier. Kanskje ikke alt i barnehagen, for da glemmer man vel brått A4-familien midt oppi alt. NRK barnetv er også en fin måte å nå de yngste barna på.

Klart man kan ta litt mer alternative eventyr med:"Snøhvit og de 7 dvergene" kan jo bli familie?

Hehehe ja!!

For å lære barn at 1 dame kan bli sammen med 7 menn samtidig.

Moderne konstruerte opplærings-eventyr ftw..... not.

husker nå knoll og tott jeg... forholdet mellom kaptein vom og megler smekk var aldri helt klart.. samt at knoll og tott ofte kysset.

Hvorfor skal seksuell legning være et tema i barnehager?

Virker litt rart å skulle presse dette på små barn.

Personlig mener jeg at slike eventyr ikke hører hjemme i barnehager og for den saks skyld, ikke i barneskolen heller..

Ungene på barneskoletrinnet takler i vår tidsalder homofili som noe helt narturlig, verre med deg, men verden går videre og tar ikke hensyn til homofobe oldiser.

Dere er snart en utdøende rase.

Hvilken rolle spiller det om hovedpersonene i en bok er et homofilt eller heterofilt par?

Ingen ville vel si at "heterofile" eventyr presser en heterofil legning på barn, så hvorfor skulle det fungere slik andre veien, om man bytter ut prins og prinsesse med prins og prins, om man samtidig beholder resten av historien som den er?

Jeg bare forstår ikke hvorfor seksuell legning skal være noe tema i det hele tatt. Hvis det ikke spiller noen rolle, så er det vel ikke viktig å få dette inn i eventyrbøkene.

Men jeg får litt følesen av at det lett kan bli som på 1970-tallet:oppkonstruerte barnebøker,der mer synes være et propagandaverktøy for "riktige tanker",enn at det er eventyr der er skrevet for å lage en god historie.

De andre bøkene du leste forsøkte kanskje å tegne et slags bilde av virkeligheten, som var fullstendig urealistisk eller overdrevet politisk korrekt.

Å ha med homofile par i en historie (f.eks. som hovedpersoner), er derimot ikke utopisk i seg selv. Homofile og homofile par finnes jo.

Bøker med homofile hovedpersoner kan jo sikkert bli sosialrealistiske og politisk korrekte om forfatteren går inn for det (og det er sikkert mange forfattere som klør i hendene etter å skrive slike bøker), men det er jo viktig å få med at slike behøver ikke behøver å bli det.

Ideelt sett bør den homofile legningen i slike bøker ikke stå i veien for resten av handlingen i historien, på samme måte som den heterofile legningen i folkeeventyr heller ikke gjør det. (for i virkeligheten er jo homofili like naturlig og kjedelig som heterofili)

Er det seksuell legning du ikke vil ha med i historien? Hvordan kan man isåfall unngå dette, i en historie hvor et par av enten samme kjønn eller motsatt kjønn gifter seg?

Eller mener du det er ok med seksuelle legninger i historien, men at disse isåfall bør være heterofile legninger? Hvorfor er det ene (homofili) isåfall et fokus på legning, mens det andre (heterofili) ikke er det?

Jeg skjønner rett og slett ikke hvor vi er uenige.

Personlig mener jeg at slike eventyr ikke hører hjemme i barnehager og for den saks skyld, ikke i barneskolen heller..

..og muslimene blir sikkert kjempeglade når alle homoeventyrene blir lest for deres barn..:-)

Har du noen argumenter i det hele tatt? Innlegget ditt er jo helt innholdsløst.

Skal vi tilpasse samfunnet til hva muslimer mener er riktig?

Mener du heterofili presses på barn?

Ideelt sett bør den homofile legningen i slike bøker ikke stå i veien for resten av handlingen i historien, på samme måte som den heterofile legningen i folkeeventyr heller ikke gjør det. (for i virkeligheten er jo homofili like naturlig og kjedelig som heterofili)

Enig der.

Selv barn forstår ofte om de blir "messet til",eller blir fortalt en god historie.

De PK bøkene på 1970-tallet,såkalte "sosialrealistiske" ,som det vel heter på finspråket,ga sjeldent (etter min mening;da man raskt merker hva som fenger av barnebøker eller ikke) noen varige gode leseropplevelser for barna.

Knapt noen "klassikere" i den sjangeren,har vel overlevd (kanskje Albert Åberg,som alenefar som untak).

Men lager man de bra;f.eks Pippi som jenta der "er sterkest i verden" (i en tid da jenter skulle være søte og føylige),så klart man kan få det til.

det finnes mellomting mellom A4 og ett helt rundt samfunn.

Tatt på kornet :)

En slik oppfatning er ikke irrasjonell, men en reell beskrivelse av smak og behag. Synes jeg f.eks at et bladlus er ekkelt, er ikke det irrasjonelt. Men er jeg redd for at det samme bladluset skal fly på meg og banke meg opp, da er det irrasjonelt.

Det du her sier er at hvis du ikke liker en matrett, bør du egentlig skjerpe deg og spise den likevel fordi du har en irrasjonell oppfatning av hvordan det smaker. Svært lav terskel for bruk av ordet irrasjonell etter min mening.

Som sagt har jeg ikke noe i mot homofile ellers, men den slags indoktrinering hører ikke hjemme i barnehagen.

Som sagt har jeg ikke noe i mot homofile ellers, men den slags indoktrinering hører ikke hjemme i barnehagen.

Hvordan er dette indoktrinering? Barn hører heterofile kjærlighetshistorier hele tiden.