Homo_Erectus Ja det står jo: "Bests præcise rolle med hensyn til Redningen af de danske jøder er ikke fuldstændig klarlagt." Og så er det dette: Da Werner Best var blevet rigsbefuldmægtiget i...

Det er jo meget mulig, kanskje også sannsynlig, at Werner Best høsten 1943 så hvilken vei vinden blåste og ville redde sitt eget skinn

Det er fult mulig, , var han norsk?

Men skal man følge vinnen er det lurt at følge den beste.

Men det som var utgangs punktet, var en påstand om at den danske konge reddet jødene, at han var og kongehuset er en del av det danske folk veldig mye på tvers av politisk ståsted, er riktig. Min tilføyelse var så at, at det lykkedes , redde så mange , skyldes et samarbeide, mellom den vanlige innbygger, motstandsfolk, og politiet. Det vet man er sant, i motsetning til den påstand du fremlegger. Klart der er og vil være ting man ikke finner ut , hvordan foregår eller er forgått, ikke alt er like viktig heller.

1
frankolainen [sitat…] Jeg liker denne anektdoten: Nogle Dage efter den 9. April 1940 indfandt den jødiske Overrabbiner Friediger sig i Audiens hos Kongen. Overrabbineren var meget urolig over d...

Det er mulig du liker den ( jeg skal unnlate at fabulere dypere over hvorfor, bare gjør meg mine tanker.) Hverken anekdoter eller dogmer er sanne.. eller nødvendigvis gode veiledning av de gode. '

Dette er så ikke en anekdote jeg har kjennskap til-.

1

Makan til historie forfalsking av vår krigshistorie !

Nå har vel fiffen bestandig bakt sitt eget brød.

Det er vel derfor de har blitt fiff

1
InnocentBystander [sitat…] Så du synest at det er rart at ein general som har kritisert sin eigen regjering offentlig under ein pågåande krig vil merka konsekvensar av det? Dette var ikkje eit tesel...

Det er jo nettopp et teselskap som representerer regjeringen i de tidene der, general Fleicher var tvert imot en som faktisk gjorde noe, så han hadde all grunn til å kritisere den slappe regjeringen i førkrigstid.

"Det er neppe noen hendelse i Norge som har påvirket krigen i Europa mer en slaget i Ofotfjorden og kampene i Narvik i 1940. Hovedårsaken til angrepet på Norge mener mange er at både Hitler og Churchill ønsket tilgang til malmen fra Kiruna som ble skipet ut over den isfrie havna i Narvik. Okkupasjonen av Østlandet var kanskje bare et nødvendig steg på veien.

Mens Blücher ble senket i Oslofjorden døde 283 norske sjøfolk i Narvik da panserskipene Eidsvoll og Norge ble torpedert. Narvik ble arena for et storpolitisk spill og en brutal krig hvor engelske, polske, franske og norske styrker kjempet sammen mot tyskerne i nesten to måneder. Byen var sentrum i verdens nyheter.

Narvik ble som den første tyskokkuperte byen i Europa frigjort 28. mai 1940, men overgitt til tyskerne igjen da de allierte trakk seg ut og Norge kapitulerte 8. juni. Da lå byen i ruiner og ni av byens ti tusen innbyggere var evakuert. Nær førti skip var senket og alle de ti tyske jagerne som angrep Narvik, eller 25% av den tyske jagerflåten gikk tapt. Mellom fem og ti tusen soldater og sivile mistet livet i krigshandlingene.

I norsk historiefortelling har hendelsene på Østlandet og spesielt senkningen av Blücher i Oslofjorden blitt selve symbolet på norsk forsvarsvilje. Det faktum at denne hendelsen bidro til at konge og regjering kunne flykte er viktig i et norsk perspektiv, men nesten uten betydning for krigens forløp.

Det har derimot tapet av de ti tyske jagerne i Narvik, andre krigsskip under angrepet på Norge og Blücher. Dette svekket den tyske krigsmarinen sterkt, noe man antar er en medvirkende årsak til at Hitler måtte skrinlegge operasjon Seelöwe, den planlagte tyske landgangen i England høsten 1940. I stedet rettet Hitler oppmerksomheten mot Russland, noe som var avgjørende for hans fall."

Den største norske krigshelten, general Fleischer, ledet som sagt dette slaget sammen med blant andre altabataljonen (helter alle sammen). Så behandlingen av denne virkelige krigshelten etter krigen er en stygg skamplett på AP`s rumpe, det er lett å forstå.

1
Nødutgang [sitat…] Det er riktig. På grunn av kongens standpunkt ble ikke jødestjernen innført for noen i Danmark.
1
12tribe [sitat…] Kanskje rent politisk ja. Men gamle familiemedemmer som opplevde krigen har jo snakket mye om hvilket viktig symbol kongen var under hele okkupasjonen, og ikke minst hvord...

Kongehuset i norsk soge har alltid komi ned på beina. Har nyss lesi om Strilekrigen i Bergen då folket banka opp futane av di det vart skrvi ut ekstraskatt. Folket trudde kongen (Fredrik den V) ikkje hadde noko med dette å gjera, at alt var futane sin feil, men dei gjorde berre det kongen hadde gjevi dei ordre om. Det var han som trong pengane og ville tyna folket. Under krigen var det omvendt. Kongen hadde lenger ikkje noka makt, men fekk æra for mykje som kom av reint kongefjesk og propaganda. Slik nordmenn og media er innretta, vil kongehuset alltid sitta att med gevinst kva det enn gjer og ikkje gjer. ,

1
Sarella Det er jo nettopp et teselskap som representerer regjeringen i de tidene der, general Fleicher var tvert imot en som faktisk gjorde noe, så han hadde all grunn til å kritisere den...

Narvik ble som den første tyskokkuperte byen i Europa frigjort 28. mai 1940, men overgitt til tyskerne igjen da de allierte trakk seg ut og Norge kapitulerte 8. juni. Da lå byen i ruiner og ni av byens ti tusen innbyggere var evakuert. Nær førti skip var senket og alle de ti tyske jagerne som angrep Narvik, eller 25% av den tyske jagerflåten gikk tapt. Mellom fem og ti tusen soldater og sivile mistet livet i krigshandlingene.

Forfatteren Andreas Markusson fra Bjerkvik skrev om dette like etter krigen, romanen Den siste skanse, Feltoget (1945), og Den lange vakt (1947).

Narviks ordfører Theodor Broch utga i 1946 den dokumentarisk Fjellene venter, der han fortale om sine egne opplevelser og forholdene i Narvik.

Nå i dag er trolig begge disse forfatterne og deres bøker glemt.

2
Langveg Kongehuset i norsk soge har alltid komi ned på beina. Har nyss lesi om Strilekrigen i Bergen då folket banka opp futane av di det vart skrvi ut ekstraskatt. Folket trudde kongen (F...

Kongen hadde lenger ikkje noka makt, men fekk æra for mykje som kom av reint kongefjesk og propaganda.

Men kongen kunne jo ha sagt ja til tyskernes krav om å utnevne Quisling til regjeringssjef.

Da ville man hatt en situasjon der kongen ble værende i et Norge som var styrt av regjeringen Quisling.

Det var vel helt opp til ham selv om han ville si ja eller nei.

1
Homo_Erectus [sitat…] Forfatteren Andreas Markusson fra Bjerkvik skrev om dette like etter krigen, romanen Den siste skanse, Feltoget (1945), og Den lange vakt (1947). Narviks ordfører Theodor...

Forfatteren Andreas Markusson fra Bjerkvik skrev om dette like etter krigen, romanen Den siste skanse, Feltoget (1945), og Den lange vakt (1947).

Narviks ordfører Theodor Broch utga i 1946 den dokumentarisk Fjellene venter, der han fortale om sine egne opplevelser og forholdene i Narvik.

Takker for interessante boktips.

1
Sarella Det er jo nettopp et teselskap som representerer regjeringen i de tidene der, general Fleicher var tvert imot en som faktisk gjorde noe, så han hadde all grunn til å kritisere den...

I norsk historiefortelling har hendelsene på Østlandet og spesielt senkningen av Blücher i Oslofjorden blitt selve symbolet på norsk forsvarsvilje. Det faktum at denne hendelsen bidro til at konge og regjering kunne flykte er viktig i et norsk perspektiv, men nesten uten betydning for krigens forløp.

Det har derimot tapet av de ti tyske jagerne i Narvik, andre krigsskip under angrepet på Norge og Blücher. Dette svekket den tyske krigsmarinen sterkt, noe man antar er en medvirkende årsak til at Hitler måtte skrinlegge operasjon Seelöwe, den planlagte tyske landgangen i England høsten 1940. I stedet rettet Hitler oppmerksomheten mot Russland, noe som var avgjørende for hans fall."

Den største norske krigshelten, general Fleischer, ledet som sagt dette slaget sammen med blant andre altabataljonen (helter alle sammen). Så behandlingen av denne virkelige krigshelten etter krigen er en stygg skamplett på AP`s rumpe, det er lett å forstå.

Hadde ikkje Blucher blitt senka og kongen sagt nei, så ville det ikkje ha vore eit slag om Narvik. Ein må hugse på at ting heng sammen.

1
Homo_Erectus Kongens standpunkt var nok viktig, men han var jo ikke alene. At de danske jøder slap for den forhadte stigmatisering skyldtes samarbejdspolitikken mellem den tyske besættelsesmagt...

Kongens prinsippfasthet har nok påvirket regjeringen.

Helt klart. nå vaklet den danske regering så nok ikke hvilken side den skulle ta, men hvilken metode. Når jeg så leser mytens utspring, så skjønner hvordan den har oppstått.

Kongens forslag om at da bar alle jøde stjerner. gir mening, i den sammenheng.

Man kan så neppe sammenligne det danske kongehus, og det norske, det danske kongehus har så dype røtter , historie og tradisjon, at også folk der av politiske grunne er imot kongehuset , elsker det.

Hvorimot det norske, er mer konstrueret, ( fant ikke noe bedre uttrykk).

1

Krigshistorien har enorme slagsider preget av politiske krefter gjennom etterkrigsårene, i forhold til hva som fortelles og forties. Si høyt slaget om Narvik til en hvilken som helst gruppe av nordmenn over 40 sør for Trondheim, og de ser på deg med torskeøyne. Hva var det for noe igjen? De av Osvald og Pelle-gruppenes medlemmer som ikke ble henrettet av tyskerne, ble forfulgt for sine politiske standpunkter etter krigen - selv om det var de som utførte de avgjørende sabotasjeangrep i Oslo havn, mot sentralregisteret og mot tyske installasjoner. Historien ble preget av det. Deres innsats ble ikke hedret før i 2013. Da var det to gjenlevende igjen.

Det er ikke så rart om filmindustrien fortsatt preges av det. Verre er at det bare så vidt er begynt å gi historiefortelling om krigen til dagens unge, mens generasjonene i mellom knapt hørte noe som helst på skolen.

Det er historiebøkene som må skrives grundigere og bredere, med mindre påholdne penner. Historiene må fortelles, uansett om de er oppbyggelige eller ikke, om de er om tøffe konger eller svikefulle 270.00 nordmenn i Hirden. I dag fortelles det langt mer enn for få tiår siden, da vi knapt fikk vite om annet enn noen slag i Østfold-skauen, Oscarsborg og blendingsgardinger, binderser, topplue og en angivelig samlet befolkning med mot i brystet. (Det finnes voksne nordmenn som tror Qusling var den eneste sviker) Hadde det ikke vært for at jeg hadde en religionslærer som hadde vokst opp nordpå ved krigsfangeleirene i Tysfjord og som likte bedre å fortelle om sine opplevelser under krigen enn om Jesus og Gud, så ville jeg knapt hørt et ord om selve krigen i løpet av barneskolen.

Det har vært flere gode dokumentarer om krigen nordpå, men de fortelles og mottas for det meste som en nisjedel av historien. Men jo mer det fortelles og historiene synker inn, jo større sjans er det for at også selve krigen i Norge får sin plass i historien.

Vi har 71 år med mangelfulle og manglende historiefortellinger å ta igjen. Det er det som er problemet. Filmindustriens prioriteringer er kun et symptom.

1
Sarella Det er jo nettopp et teselskap som representerer regjeringen i de tidene der, general Fleicher var tvert imot en som faktisk gjorde noe, så han hadde all grunn til å kritisere den...

Den største norske krigshelten, general Fleischer, ledet som sagt dette slaget sammen med blant andre altabataljonen (helter alle sammen).

Du får ta med deg oberst Birger Eriksen på Oscarsborg også da. Han og gutta på Oscarsborg var også viktige aktører ved krigsutbruddet. Overgav festningen først etter intens bombing av Luftwaffe.

"Visst fanden skal der skytes med skarpt".

Eriksen var for øvrig i utgangspunktet fra Moskenes i Lofoten - så skikkelser nordfra er også med i "Kongens Nei", men trådstarter er vel ikke fornøyd fordi det skjedde på Østlandet og sikkert fordi Eriksen flyttet sørover som 8 åring (mistet faren sin da)........

1
hjbjerke [sitat…] Bjerkvik var for øvrig åsted for den første amfibieoperasjonen/landstigningen under 2 vk: 13 mai 1940. Det visste du kanskje ikke?

Jo, jeg visste det. Da jeg var barn, var krigen noen alle voksne i Narvik og Bjerkvik snakket om, og sporene etter krigen var synlige overalt. Vi lekte i tyske bunkere, på Orneshaugen kunne vi finne rusten ammunisjon, dersom lette vi grundig nok. Ved lavvann kunne vi vasse ut i sjøen i Taraldsvika og finne rustne granater på bunnen. Vrakene av de tyske jagerne lå ennå i Rombaksbotten, vraket av britiske Hardy lå ennå utenfor Skjomnes. Tyskerbrakkene lå på rekke langs gate 1.

Nå har anleggsvirksomhet og boligbygging fjernet de fleste sporene, men noe er jo igjen, hvis man ser godt.

1
Homo_Erectus [sitat…] Men kongen kunne jo ha sagt ja til tyskernes krav om å utnevne Quisling til regjeringssjef. Da ville man hatt en situasjon der kongen ble værende i et Norge som var styrt...

Kongens svar kom ikkje i møtet mellom Kongen (og Koht) og Braüer på Elverum, men etter regjeringsmøte om kvelden 10. april i Nybergsund og galdt berre Quisling i regjering. Braüer fekk avslaget over telefon til Eidsvoll dit han var komen på veg tilbake til Oslo. Og det var nok ikkje kong Haakon som var i den andre enden av tråden.

1
Homo_Erectus Jo, jeg visste det. Da jeg var barn, var krigen noen alle voksne i Narvik og Bjerkvik snakket om, og sporene etter krigen var synlige overalt. Vi lekte i tyske bunkere, på Orneshau...

Nå har anleggsvirksomhet og boligbygging fjernet de fleste sporene, men noe er jo igjen, hvis man ser godt.

Det er en del spor i fjellene mellom Bjerkvik og Garatangsbotn også - patronhylser og stillinger (men de er jo ikke nødvendigvis lett tilgjengelige) + de nye minnesmerkene langs E6 (f.eks. ved Øse og Lapphaugen). Imponerende å tenke på det slitet gutta fra 6 divisjon var utsatt for når de trakk kanoner opp i fjellet i råtten snø....

I tillegg ligger det vel 2 eller 3 Junkers (JU52) i Hartvikvannet

1
Bacalao64 Krigshistorien har enorme slagsider preget av politiske krefter gjennom etterkrigsårene, i forhold til hva som fortelles og forties. Si høyt slaget om Narvik til en hvilken som hel...

Historiene må fortelles, uansett om de er oppbyggelige eller ikke, om de er om tøffe konger eller svikefulle 270.00 nordmenn i Hirden.

Den vanligste oppfatningen er ca 8500 medlemmer i Hirden, men enkelte sier opptil 20 000. Hvor har du det fra at 270 000 nordmenn var hirdfolk?

1
frankolainen Nåja... Slaget om Narvik begynte i grålysningen den 9. april, altså i god tid før kongen rakk å si nei.

Seie du det. Det stemme at Tyskland erobra Narvik 9 april, mykje på grunn av foræderi av Oberst Sundlo. Men en norske offensiven og den allierte offensiven starta seinare. Hadde Norge lagt ned våpena 10 april ville ikkje tyskarane blitt jaga mot svenskegrensa og slaget om Narvik ville hatt ei mykje mindre betydning.

1
Laster...