Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Meningsløst om monarkiet

8 av 10 støtter monarkiet er resultatet ev en spørreundersøkelse for NRK.

Stor jubel for kongedømmet og kongefamilien, men hva sier den egentlig?

Vi er heldige her i Norge, som har en kongefamilie som framstår som folkelige og trivelige mennesker, og vi vet hva vi har og ikke hva vi får. Det var da også rette tidspunkt for å være enda mer glad for vårt trauste og upolitiske overhode i disse Trump-tider, så resultatet er ingenlunde overraskende.

Men monarkiet som styreform, det er noe ganske annet enn å sette pris på våre kongelige. Det at et lands overhode skal gå i arv, er noe vi er veldig motstandere av når det gjelder visse andre land i verden som ikke oppfattes like trygt og godt som vårt. Men prinsippet er jo egentlig det samme; Skal landets leder velges av folket eller være født til det?

Nå sier VGD at jeg ta standpunkt for å åpne en tråd, men det kan jeg ikke. For mitt standpunkt hadde ikke hatt plass på de alternativene som kom fram i undersøkelsen, og jeg tror ikke jeg er alene om det.

Jeg er som kommunist prinsipielt for republikk, men jeg ser ingen grunn til å agitere for det nå i dag, da jeg synes kongehuset er en samlende institusjon for landet, og de gjør ingen skade annet enn at de kanskje koster litt. Vi har så mye annet å kjempe for enn det å ønske vekk de kongelige.

Altså: Jeg er for republikk, men ønsker likevel å bevare kongehuset inntil videre.

Hva skulle jeg svart på det spørreskjemaet? "Vet ikke"? Det vil jo si det samme som at jeg ikke har noen tanker om det i det hele tatt, og det har jeg jo.

Det er ikke første gangen jeg har sett slike undersøkelser som mangler reelle alternativer, og det gir kanskje et feilaktig inntrykk av folkemeningen når det kommer til stykket.

Kongen er jo kul, men om han ikke hadde vært det, hva så?

6
120 svar

120 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

Langveg

Trur dei fleste nordmenn er nokså likesæle til monarkiet. I andre land når kongen fyller 80 år, vert det tydeleg markert og folket får høve til "å gje sin hyllest". Her har eg ikkje registrert ei einaste festleg tilstelling, innbedne utanlandske gjester ol.. Kongehuset vert meir og meir privat, og snart finn ikkje dameblada stort å skriva om heller. Det stiller på line med b-kjendisar med uinteressante skilsmisser, kjoler og handvesker og som tilskodarar på skirenn. Skriveri om kongehuset er nærast vorti eit pliktløp for gjespande journalistar og endå meir gjespande lesarar som knappast gidd lesa "artikkelen" til endes.

3

tinnyme

Ganske så enig, jeg har inntrykk av at kongehuset er mest populært hos gamle damer på 70 - 80 år og oppover.

Dessuten, for oss som bor langt fra Oslo er de omtrent like usynlig som om de holdt til på en annen planet. De har vel vært innom her et par ganger siden jeg kom til verden.

Disse menneskene angår oss overhodet ikke.

1

Ebbat

At kongehuset har 80% oppslutning, tar jeg med en klype salt, uansett viser en antagelig rimelig høy oppslutning på det norske folks sedvane som stemmekveg. Jens Stoltenberg fikk rimelig bra uttelling grunnet utseendet, tror de færreste som stemte AP satt seg inn i budskapet han kom med i sine strømlinjeformede og regisserte taler.

Klart Harald er populær, han er en kjempelikandes kar, (gratulerer med dagen forresten) men han er 80 år idag, hvor lenge holder han koken? Etter han rykker en rimlig pastellgrå arving , med en ekstremt kostbar ektefelle inn, uansett om det norske folk med sine da kanskje bare 40% interesse igjen, vil eller ikke. Når det går en såpeopera på TV, hopper jeg lett over, monarkiets såpeopera forfølger meg i media dag ut og dag inn, uansett om jeg vil eller ikke.

Kongen er død, lenge leve republikken.

3

BlackEagle

At kongehuset har 80% oppslutning, tar jeg med en klype salt, uansett viser en antagelig rimelig høy oppslutning på det norske folks sedvane som stemmekveg.

Jeg kan ikke si jeg har studert forutsetningene for og resultatene av den undersøkelsen særlig nøye. Det er likevel ting som tyder på at en del (ukjent hvor stor del) av de spurte svarer ut fra sitt syn på den nåværende konge som person (evt. med familie), og ikke ut fra sitt syn på monarkiet som institusjon. Det er også mulig at det er i tråd med intensjonene av undersøkelsene.

Men jeg er redd at folks syn på personene uansett ville overstyrt deres (jada, jeg generaliserer uten grunnlag; som bare dét) syn på monarkiet...

Mvh

BE

symbolsk

1

Hyrro

Dessverre tommeltom for det var mange gode innlegg her, til og med min erkefiende Zpiff kunne fortjent en tommel.

Gir dere en liten historie som plaster på såret:

Tenk dere en gjeng samfunnsopprørere og anarkister samlet om ølkassa og heftig rockemusikk hjemme hos en av mine naboer. Da jeg ankom hjemvendt fra reisejobb, var festen ganske fuktig og stemningen intens samfunnskritisk. Som dere sikkert skjønner så var det ikke typen som samler porselenstallerkener av kongefamilien eller i det hele tatt hadde et positivt ord å si om kongedømmet. Da ringer søstra til en av dem og forteller at kong Olav er død. Da skrur den mest opprørske av dem av musikken og proklamerer to minutters stillhet.

Vi kunne høre en knappenål falle.

Det sier litt om det norske kongehuset.

3

BlackEagle

Tenk dere en gjeng samfunnsopprørere og anarkister samlet om ølkassa og heftig rockemusikk hjemme hos en av mine naboer.

Her kommer den - og i mellomtida har jeg lest hva du skriver om deg sjøl. Denne skulle passe bra i så måte:

En gang på det glade søtti-tall skulle ungdomsfylkingen av AKP (m-l) (jeg husker ikke om det het Rød Ungdom den gang, men dogmatiske var nok de fleste av dem - jeg kjenner en del av arten) på sommerleir. Som de veloppdragne og nyttige samfunnsborgere de var, skulle de selvfølgelig ta toget (ikke privatbiler der, nei - i alle fall ikke annet enn Citroën 2CV). Like selvfølgelig hadde de jo kjøpt billetter, og like selvfølgelig troppa de opp i god tid før toget skulle gå. Da toget ankom, ventet de høflig til det hadde stoppa helt, marsjerte (jeg går ikke god for marsjtakten) samla til riktig vogn og steg ryddig og orn'tli inn på toget og fant sine plasser. Under en begynnende og potensielt heftig debatt om nettopp Pol Pot (som andre kunne finne på å kalle Pål pot, men det passer liksom ikke helt inn i bildet) begynte toget å rykke og røre på seg -

og dermed ble døra røska opp igjen, og en horde med anarkister med langt hår og de merkeligste klær dundra inn på toget mer enn litt i seineste laget - andpustne, hostende og flere med røde øyne. Av en eller annen ukjent grunn kom de i prat med m-l-erne de hadde havna i samme vogn med, og etter noen minutters mildt munnhuggeri om pasifisme (anarkistene var selvsagt pasifister alle som én, må vite, mens m-l-erne var mer tilhengere av væpna revvvvolusjon), ble det klarlagt at anarkistene også skulle på sommerleir - og guder forby: på samme sted som m-l-erne!).

Dette avstedkom mild fnising hos flere av de langhårede, samt tisking og hvisking. Etter en stund spurte en av undergrunnsfolket m-l-erne hvor mange billetter de hadde. M-l-erne svarte som sant var at jo, de hadde jo selvsagt billetter alle mann (og kvinner, i slike kadre forskjellsbehandler man som kjent ikke!). "Å ja", sa den ene anarkisten, "vi har bare én, vi!"

Dette skapte selvsagt stor forundring (og en viss misnøye) hos m-l-erne - ingen av dem var særlig bemidlede - men etterhvert fikk de svaret. Etter at toget hadde kjørt 10-12 minutter, så anarkistene at konduktøren kom i vogna bakenfor (de av dere som ikke vet hva en konduktør er for noe, får begynne å lese historie! Nauthuer!). Anarkistene ramla alle inn på nærmeste dass og låste døra (de var ikke mer enn 15-20 støkker, så det gikk greit). Konduktøren kom, klipte forskriftsmessig m-l-ernes billetter, gikk videre ut i gangen - så at det var opptatt på dass; han banket på døra og sa: "Billetter, takk!" - hvorpå det kom stikkende ut en billett under døra. Konduktøren tok opp billetten, studerte den, klipte den - og stakk den inn under døra igjen før han gikk videre.

Dette intermezzoet skapte flere måpende ansikter blant m-l-erne, og et par ga klart uttrykk for at dette var undergraving av samfunnet - mens andre mente at samfunnet var bygget på kapitalisme, og at denne handlingen derfor bare var med på å undergrave kapitalismen og ikke samfunnet.

Nåvel. Dette kunne endt her. Men sommerleiren tok på et tidspunkt slutt, og de veloppdragne m-l-erne møtte på nytt opp i god tid og i samlet tropp, marsjerte (mer taktfast denne gangen, kunne det synes som) inn på toget og satte seg. Nå har historien det med å gjenta seg, og på nytt ramla det inn en gjeng anarkister akkurat idet toget satte seg i bevegelse. Igjen kom de i prat med m-l-erne, og igjen spurte de m-l-erne hvor mange billetter de hadde. Nå er ikke m-l-erne dumme, og på sommerleiren hadde de fatta et vedtak om at sniking på toget var å anse som et rettferdig, fornuftig og forsvarlig angrep på den onde kapitalismen - og denne gangen kunne de fortelle at de hadde bare én billett - ikke så rent lite stolte, og med hevede røde faner.

"Å ja", sa samme anarkisten som sist, og gliste lurt; "vi har ingen, vi nå!"

Dette lurte jo m-l-erne på hvordan kunne gå til, og ble sittende og diskutere det, mens anarkistene (som det for øvrig lukta rart av - og røde øyne hadde de nå ôg!) samla seg i ene enden av togvogna. Så ropte en av anarkistene at han så konduktøren i vogna bakenfor - og alle m-l-erne spratt opp og storma - unnskyld; marsjerte - inn på nærmeste dass - unnskyld, toalett. Dermed gikk en av anarkistene bort, banket på dassdøra og ropte:

"Billetter, takk!"

Mvh

BE

P. S. Underlig nok har jeg ikke fått noen m-l-ere til å le av denne...

5

Hyrro

Her kommer den - og i mellomtida har jeg lest hva du skriver om deg sjøl. Denne skulle passe bra i så måte:

Du får ha tusen takk for en fornøyelig historie, og for at du tok deg tid til å skrive den ned sammen med litt mer kjøtt på beinet enn den historien jeg har pleid å fortelle, så jeg kan jo tilpasse den litt til neste gang.

Muligens har jeg misforstått, men var det da ikke slik at det var SV som tok opp ideen og trøkket seg sammen på do, mens AKPml rappet billetten deres? Det passer jo bedre med SV som pasifister mot AKPs væpna revolusjon. For anarkister er neppe pasifister, med tanke på deres innsats i den spanske borgerkrigen, sammen med kommunister og sosialister og den anarkosyndikalistiske fagbevegelsen CNT, i følge min eks, som forresten var mannen som sørget for 2 min stillhet i min historie.

Det er imidlertid en helt sann og selvopplevd historei, noe togsaken neppe kan være, da AKPml nok aldri blandet seg med andre på sine sommerleirer. De var jo en hemmelig organisasjon, hvor de brukte dekknavn og hemmelige medlemslister.

Nei, jeg har aldri hatt noe med AKPml eller Rød Ungdom å gjøre, eller deltatt på deres arrangementer.

Men jeg kan jo fortelle en annen og sann historie, relatert til denne debatten.

Den var en gang en ekte kommunist en gang for lenge lenge siden. Det var nok under Håkon 7, hvor han ble invitert til middag på slottet fordi han var klubbformann på Akers mekaniske verksted. Bordet var en kjempemessig "U" hvor de kongelige satt øverst og gjestene nedover på hver side av U-beina, og da i rekkefølge hvor viktige de var. Helt nederst ved det ene beinet , ble så kommunisten plassert. Når de som satt rundt ham spurte hvem han var, snudde de ryggen til og lot som han ikke fantes.

Kommunisten følte seg pinlig berørt og hadde mest lyst til å forsvinne, men som kom adjutanten og prikke ham på ryggen og sa:

"Jeg må be Dem reise Dem, for kongen vil gjerne ta en personlig skål med Dem."

Som sagt, Håkon var også kommunistenes konge.

Jeg går god for historien, for den ble meg fortalt av en absolutt troverdig person. Også for veldig lenge siden, så jeg kan ikke dokumentere den.

2

BlackEagle

Tenk dere en gjeng samfunnsopprørere og anarkister samlet om ølkassa og heftig rockemusikk hjemme hos en av mine naboer.

Der var jeg - nesten helt sikkert!!!

Mvh

BE

som mener å huske at det sto en bong der også

1

Hyrro

Aldri noe annet enn øl blant mine venner.

1

DrSchwei

Spørsmålet er kanksje til dels ørlite vinklet, da det er letter å si "ja, jeg vil ha monarki", enn om det f.eks. ble stilt nøytralt - vil du ha monarki eller republikk.

Det mest interessante er likevel at oppslutningen har økt og at det er så mange relativt unge som støtter monarkiet.

Det henger selvsagt samme med at vi har et utmerket kongehus med utmerkede personer.

Samtidig skal man ikke underslå betydningen av å ha faste symboler i nasjonen i en tid der det meste ser ut til å gå i oppløsning. Dette tror jeg faktisk Norge som nasjon tjener på. Dessuten betyr det ganske mye for enkelte, på et mer personlig plan. For eksempel vissheten om at Norge vil ha en dronning Ingrid Alexandra etter at mange av oss er borte.

Prinsipielt er det største problemet med monarkiet etter min mening den belastningen det er på familiens medlemmer - først og fremst den som skal bli monark. Likevel, med en god historie og stor anerkjennelse, er det neppe noen større belastning enn for andre som arver tunge ting, det være seg et stort familiefirma eller mer negative ting.

3

kansas00

Det mest interessante er likevel at oppslutningen har økt og at det er så mange relativt unge som støtter monarkiet.

Det "interessante" er jo at oppslutning i all hovedsak er om personen Harald, ikke om monarkiet. Ingen av de som b le intervjuet av dagsrevyen på lørdag uttalte seg i noen særlig monarki vs. republikk.. De likte kong harald angivelig fordi han var folkelig, hadde god humor etc. Blir litt som å holde med en fotballklubb fordi du liker en bestemt fotballspiller som spiller der..

Kunne jo vært interessant dersom du vridde på spørsmålsstillingen til: Ønsker du at statsoverhodet i Norge skal bestemmes ut fra hvem mor/far er og hvilket nummer man er i søskenflokken. Det heter seg jo at som du spør får du svar. Selv monarkister kan ikke forsvare at genetikk/arv skal gi deg din stilling.

Beklagelig at man aldri i mediene får en debatt som går på det prinispielle. Alle debatter vinkles ut i fra at kong harald er en kjernekar og hvorfor bytte noe som angivelig fungerer.

16

DrSchwei

Dette blir meget søkt - spørreundersøkelsen viser da tydelig at folk ønsker monarkiet. Enda mer interessant er det at oppslutningen er økende, og spørsmålene er jo de samme som sist.

Tja, man kan sikkert vri det så mye man bare vil - uansett ville du fått et ganske klart flertall. Genetikk-arv går jo stadig i arv, f.eks. har man odelsloven.

Man har hatt debatt om monarkiet i Norge de siste årene, og republikanerene vinner nok oppslutning i enkelte kretser - spesielt blant de utdannede i byene. Men i disse tider, da disse blir stemplet som "eliten", så har de kanskje ikke så mye de skulle ha sagt...

1

ComebackKid

Prinsipielt er det største problemet med monarkiet etter min mening den belastningen det er på familiens medlemmer - først og fremst den som skal bli monark.

Nei. Vedkommende kan abdisere.

Det største problemet med monarkiet rent prinsipielt er at det er maksimalt udemokratisk. Og vi snakker så jævla høyt om dette i andre sammenhenger rundt om i verden.

Vi må rydde i eget reir først.

1

GARDSDATTRA

Det største problemet med monarkiet rent prinsipielt er at det er maksimalt udemokratisk. Og vi snakker så jævla høyt om dette i andre sammenhenger rundt om i verden.

Jeg leser akkurat nå "Kongens nei" av Alf R Jacobsen. Årsaken til at kong Haakon sa nei til tyskerne var at kongedømmet var valgt av folket på demokratisk vis, og at det derfor var hans plikt å følge de demokratiske verdier og kjempe for et fritt Norge.

Deler av regjeringen var ikke like enige i kongens nei.

Dette er verdier kong Haakons etterkommere har fått inn med morsmelken, og som vi derfor kan være helt trygge på at de vil følge.

Vi kan ikke være like trygge på politikernes ståsted og verdier. Det samme gjelder en valgt president.

2

DrSchwei

udemokratisk.

Norge har et konstitusjonelt monarki - og Norge har et av verdens best fungerende demokratier.

1

deleted3041664

Jeg er som kommunist prinsipielt for republikk, men jeg ser ingen grunn til å agitere for det nå i dag

Så fantastisk som mennesker i kommunistiske land har det så forstår eg at det er ein ideologi du brenner for.

3

Ljot

To ting å kommentere her:

1) Såvidt meg bekjent har det aldri eksistert en ekte kommunistisk statsdannelse. Sosialismen er ifølge teorien bare et nødvendig hvileskjær på veien mot kommunismen. Så kan kan man selvsagt bemerke den manglende evnen til å løfte foten etter hvileskjæret siden ingen ekte kommunistiske stater noensinne har eksistert...

2) Man behøver slett ikke være kommunist for å mislike monarkiets iboende prinsipper. Tanken på arvbar statsbærende makt bør rive sår i sjelen på ethvert liberalt orientert menneske.

2

Hyrro

Det var jo absolutt ikke det denne saken skulle dreie seg om, men jeg kunne ikke dy meg for å nevne det, da gamlekongen Håkon en gang skal ha sagt:

Jeg er også kommunistenes konge.

1

Lignende temaer

Bilde

Politikk - Norsk

Politikk - Norsk

Bilde

Koronaviruset

Koronaviruset

Bilde

Amerikansk politikk

Amerikansk politikk

Bilde

Midtøsten

Midtøsten

Bilde

Terrorangrepet 22. juli

Terrorangrepet 22. juli

Laster...