GARDSDATTRA Hæ?

Du skrev at det at mannen tok hennes finger på telefonen for å åpne den uten hennes samtykke, var dette et uttrykk for at hun var hans eiendom. Mitt spørsmål er om det betyr at befolkningen er myndighetenes eiendom når deres representanter gjør det samme for å åpne deres telefon uten samtykke?

1
GARDSDATTRA Dersom du ikke ser forskjell på politiet og en ektemann/samboer så har du et problem, om ikke flere. Av alle dumme innlegg man finner ...... For øvrig har politiet nå fått medhold...

Spørsmålet her er ikke hvorvidt jeg ser forskjell på politiet og en ektemann eller ikke. Det er et prinsipielt spørsmål som jeg innledningsvis ga uttrykk for var på siden av tema. At du ikke forstår spørsmålet mitt er ditt problem, ikke mitt selv om det jo er litt spesielt at du kaller mitt innlegg dumt når det deg selv som har litt vanskelig for det. At politiet har fått medhold i dette betyr at vi er et steg nærmere den totale politistat og er forøvrig svar på mitt spørsmål om myndighetene betrakter befolkningen som sin eiendom.

1
Nabo Kvinnen er en merkelig konstruksjon som går i tog for retten til å bli undertrykt. http://www.dagbladet.no/kultur/europeisk-kleskode/67400329 Ett bilde kan si mer enn tusen ord.

Om jeg hadde gidda, kunne jeg skrevet noen ord om det, og om hvordan du misforstår.

Men jeg gidder ikke. For - om folk først har bestemt seg for å misforstå, så holder de oftest fast ved det de har bestemt seg for (jf. disse særdeles modige IS-"krigerne" (blant mange, mange andre), som tør å kappe huet av ubevæpnede mennesker).

Mvh

BE

1

I Nordøst i Afghanistan satt jeg i to timer og så på vannet som dryppet ned på den ene støvelen min på grunn av regnet. Rundt meg var det full bevegelse.

Jeg bare satt der. Som om jeg var tom for batteri. Jeg visste jeg manglet mye. Jeg forsto da at det var kvinnen jeg virkelig manglet.

En jeg kunne lene meg mot og gråte på skulderen til for all faenskapen krig medfører. Bare en. En eneste en kvinne. Jeg tror jeg aldri har savnet en kvinne så mye som akkurat da. Den unike evnen jeg vet kvinner har til å trøste og å gjøre ting bedre.

Tårene rant ned ble ikke lagt merke til på grunn av regnet. Jeg lurte fælt på hvorfor jeg ikke hadde brukt noen innsats på å skaffe meg en kvinne før.

En som var min. Dagen før hadde vært dramatisk. Vi havnet i en skarp situasjon som ble blodig og mange fikk varige men etter det. Jeg så på den våte støvelen og forsto jeg var i ferd med å gi opp.

Men jeg bestemte meg for å fortsette. Og når jeg kommer hjem skal jeg finne kvinnen. Fordi jeg trenger henne så sårt. Jeg virkelig trenger henne. Hun må leve med meg og min jobb noen år til.

Etter det vil alt bli bedre. Da jobber jeg som instruktør og trenger ikke lenger å reise rundt overalt i verden. Da vil jeg gi henne så mye kjærlighet at hun blir svimmel.

Men når jeg nå skriver fra Kunar øst for Kabul, er det litt tid igjen før det skjer.

Jeg startet tråden. Fordi kvinnen er champagne for en ordentlig mann. Det er ikke noe å lure på. Vi skikkelige menn, elsker dere. Uansett hva som blir sagt her. Jeg gidder ikke å kommentere svarene. Jeg bare vet.

Jeg hever meg over diskusjonen som dreier seg om skitne detaljer.

Urmannen vil alltid gjøre sitt for å bli beundret av kvinnen. Og jeg kjenner mange urmenn. Noen ble skutt på veien. Noen ble skutt i halsen eller brystet og kom ikke hjem i live. Men de lever så inderlig sterkt i meg. Disse mennene som vet å behandle sine kvinner med ære og ydmykhet.

Jeg startet denne tråden som en hyllest.

Jeg vil forstatt at den skal være det. Kvinner er så viktig for oss menn. Vi bli lett sjarmert. Vi elsker dere. Vi vil gjøre dere lykkelige.

Ok, nok fra meg.

1

I nordøst i Afghanistan satt jeg i to timer og så på vannet som dryppet ned på den ene støvelen min på grunn av regnet. Rundt meg var det full bevegelse.

Jeg bare satt der. Som om jeg var tom for batteri. Jeg visste jeg manglet mye. Jeg forsto da at det var kvinnen jeg virkelig manglet.

En jeg kunne lene meg mot og gråte på skulderen til for all faenskapen krig medfører. Bare en. En eneste en kvinne. Jeg tror jeg aldri har savnet en kvinne så mye som akkurat da. Den unike evnen jeg vet kvinner har til å trøste og å gjøre ting bedre.

Tårene rant ned ble ikke lagt merke til på grunn av regnet. Jeg lurte fælt på hvorfor jeg ikke hadde brukt noen innsats på å skaffe meg en kvinne før.

En som var min. Dagen før hadde vært dramatisk. Vi havnet i en skarp situasjon som ble blodig og mange fikk varige men etter det. Jeg så på den våte støvelen og forsto jeg var i ferd med å gi opp.

Men jeg bestemte meg for å fortsette. Og når jeg kommer hjem skal jeg finne kvinnen. Fordi jeg trenger henne så sårt. Jeg virkelig trenger henne. Hun må leve med meg og min jobb noen år til.

Etter det vil alt bli bedre. Da jobber jeg som instruktør og trenger ikke lenger å reise rundt overalt i verden. Da vil jeg gi henne så mye kjærlighet at hun blir svimmel.

Men når jeg nå skriver fra Kunar øst for Kabul, er det litt tid igjen før det skjer.

Jeg startet tråden. Fordi kvinnen er champagne for en ordentlig mann. Det er ikke noe å lure på. Vi skikkelige menn, elsker dere. Uansett hva som blir sagt her. Jeg gidder ikke å kommentere svarene. Jeg bare vet.

Jeg hever meg over diskusjonen som dreier seg om skitne detaljer.

Urmannen vil alltid gjøre sitt for å bli beundret av kvinnen. Og jeg kjenner mange urmenn. Noen ble skutt på veien. Noen ble skutt i halsen eller brystet og kom ikke hjem i live. Men de lever så inderlig sterkt i meg. Disse mennene som vet å behandle sine kvinner med ære og ydmykhet.

Jeg startet denne tråden som en hyllest.

Jeg vil forstatt at den skal være det. Kvinner er så viktig for oss menn. Vi bli lett sjarmert. Vi elsker dere. Vi vil gjøre dere lykkelige.

Det viktigste jeg noensinne oppnår er å sitte som 80 år gammel mann ved siden av min kvinne og se utover havet. Og tenke ut en snedig plan om hvordan jeg kan gjøre henne ekstra glad den dagen.

Ok, nok fra meg.

1

I Nordøst i Afghanistan satt jeg i to timer og så på vannet som dryppet ned på den ene støvelen min på grunn av regnet. Rundt meg var det full bevegelse.

Jeg bare satt der. Som om jeg var tom for batteri. Jeg visste jeg manglet mye. Jeg forsto da at det var kvinnen jeg virkelig manglet.

En jeg kunne lene meg mot og gråte på skulderen til for all faenskapen krig medfører. Bare en. En eneste en kvinne. Jeg tror jeg aldri har savnet en kvinne så mye som akkurat da. Den unike evnen jeg vet kvinner har til å trøste og å gjøre ting bedre.

Tårene rant ned ble ikke lagt merke til på grunn av regnet. Jeg lurte fælt på hvorfor jeg ikke hadde brukt noen innsats på å skaffe meg en kvinne før.

En som var min. Dagen før hadde vært dramatisk. Vi havnet i en skarp situasjon som ble blodig og mange fikk varige men etter det. Jeg så på den våte støvelen og forsto jeg var i ferd med å gi opp.

Men jeg bestemte meg for å fortsette. Og når jeg kommer hjem skal jeg finne kvinnen. Fordi jeg trenger henne så sårt. Jeg virkelig trenger henne. Hun må leve med meg og min jobb noen år til.

Etter det vil alt bli bedre. Da jobber jeg som instruktør og trenger ikke lenger å reise rundt overalt i verden. Da vil jeg gi henne så mye kjærlighet at hun blir svimmel.

Men når jeg nå skriver fra Kunar øst for Kabul, er det litt tid igjen før det skjer.

Jeg startet tråden. Fordi kvinnen er champagne for en ordentlig mann. Det er ikke noe å lure på. Vi skikkelige menn, elsker dere. Uansett hva som blir sagt her. Jeg gidder ikke å kommentere svarene. Jeg bare vet.

Jeg hever meg over diskusjonen som dreier seg om skitne detaljer.

Urmannen vil alltid gjøre sitt for å bli beundret av kvinnen. Og jeg kjenner mange urmenn. Noen ble skutt på veien. Noen ble skutt i halsen eller brystet og kom ikke hjem i live. Men de lever så inderlig sterkt i meg. Disse mennene som vet å behandle sine kvinner med ære og ydmykhet.

Jeg startet denne tråden som en hyllest.

Jeg vil forstatt at den skal være det. Kvinner er så viktig for oss menn. Vi bli lett sjarmert. Vi elsker dere. Vi vil gjøre dere lykkelige.

Det viktigste for meg er å sitte i ro når jeg er 80 år ved siden av min kvinne og tenke ut en snedig plan for å overraske henne også denne dagen. For å vise min kjærlighet og takknemlighet. Kanskje har jeg laget noe på kjøkkenet.

Ok, nok fra meg.

1

I Nordøst i Afghanistan satt jeg i to timer og så på vannet som dryppet ned på den ene støvelen min på grunn av regnet. Rundt meg var det full bevegelse.

Jeg bare satt der. Som om jeg var tom for batteri. Jeg visste jeg manglet mye. Jeg forsto da at det var kvinnen jeg virkelig manglet.

En jeg kunne lene meg mot og gråte på skulderen til for all faenskapen krig medfører. Bare en. En eneste en kvinne. Jeg tror jeg aldri har savnet en kvinne så mye som akkurat da. Den unike evnen jeg vet kvinner har til å trøste og å gjøre ting bedre.

Tårene rant ned ble ikke lagt merke til på grunn av regnet. Jeg lurte fælt på hvorfor jeg ikke hadde brukt noen innsats på å skaffe meg en kvinne før.

En som var min. Dagen før hadde vært dramatisk. Vi havnet i en skarp situasjon som ble blodig og mange fikk varige men etter det. Jeg så på den våte støvelen og forsto jeg var i ferd med å gi opp.

Men jeg bestemte meg for å fortsette. Og når jeg kommer hjem skal jeg finne kvinnen. Fordi jeg trenger henne så sårt. Jeg virkelig trenger henne. Hun må leve med meg og min jobb noen år til.

Etter det vil alt bli bedre. Da jobber jeg som instruktør og trenger ikke lenger å reise rundt overalt i verden. Da vil jeg gi henne så mye kjærlighet at hun blir svimmel.

Men når jeg nå skriver fra Kunar øst for Kabul, er det litt tid igjen før det skjer.

Jeg startet tråden. Fordi kvinnen er champagne for en ordentlig mann. Det er ikke noe å lure på. Vi skikkelige menn, elsker dere. Uansett hva som blir sagt her. Jeg gidder ikke å kommentere svarene. Jeg bare vet.

Jeg hever meg over diskusjonen som dreier seg om skitne detaljer.

Urmannen vil alltid gjøre sitt for å bli beundret av kvinnen. Og jeg kjenner mange urmenn. Noen ble skutt på veien. Noen ble skutt i halsen eller brystet og kom ikke hjem i live. Men de lever så inderlig sterkt i meg. Disse mennene som vet å behandle sine kvinner med ære og ydmykhet.

Jeg startet denne tråden som en hyllest.

Jeg vil forstatt at den skal være det. Kvinner er så viktig for oss menn. Vi bli lett sjarmert. Vi elsker dere. Vi vil gjøre dere lykkelige.

Det viktigste for meg er å sitte i ro når jeg er 80 år ved siden av min kvinne og tenke ut en snedig plan for å overraske henne også denne dagen. For å vise min kjærlighet og takknemlighet. Kanskje har jeg laget noe på kjøkkenet.

Ok, nok fra meg.

1

I Nordøst i Afghanistan satt jeg i to timer og så på vannet som dryppet ned på den ene støvelen min på grunn av regnet. Rundt meg var det full bevegelse.

Jeg bare satt der. Som om jeg var tom for batteri. Jeg visste jeg manglet mye. Jeg forsto da at det var kvinnen jeg virkelig manglet.

En jeg kunne lene meg mot og gråte på skulderen til for all faenskapen krig medfører. Bare en. En eneste en kvinne. Jeg tror jeg aldri har savnet en kvinne så mye som akkurat da. Den unike evnen jeg vet kvinner har til å trøste og å gjøre ting bedre.

Tårene rant ned ble ikke lagt merke til på grunn av regnet. Jeg lurte fælt på hvorfor jeg ikke hadde brukt noen innsats på å skaffe meg en kvinne før.

En som var min. Dagen før hadde vært dramatisk. Vi havnet i en skarp situasjon som ble blodig og mange fikk varige men etter det. Jeg så på den våte støvelen og forsto jeg var i ferd med å gi opp.

Men jeg bestemte meg for å fortsette. Og når jeg kommer hjem skal jeg finne kvinnen. Fordi jeg trenger henne så sårt. Jeg virkelig trenger henne. Hun må leve med meg og min jobb noen år til.

Etter det vil alt bli bedre. Da jobber jeg som instruktør og trenger ikke lenger å reise rundt overalt i verden. Da vil jeg gi henne så mye kjærlighet at hun blir svimmel.

Men når jeg nå skriver fra Kunar øst for Kabul, er det litt tid igjen før det skjer.

Jeg startet tråden. Fordi kvinnen er champagne for en ordentlig mann. Det er ikke noe å lure på. Vi skikkelige menn, elsker dere. Uansett hva som blir sagt her. Jeg gidder ikke å kommentere svarene. Jeg bare vet.

Jeg hever meg over diskusjonen som dreier seg om skitne detaljer.

Urmannen vil alltid gjøre sitt for å bli beundret av kvinnen. Og jeg kjenner mange urmenn. Noen ble skutt på veien. Noen ble skutt i halsen eller brystet og kom ikke hjem i live. Men de lever så inderlig sterkt i meg. Disse mennene som vet å behandle sine kvinner med ære og ydmykhet.

Jeg startet denne tråden som en hyllest.

Jeg vil forstatt at den skal være det. Kvinner er så viktig for oss menn. Vi bli lett sjarmert. Vi elsker dere. Vi vil gjøre dere lykkelige.

Det viktigste for meg er å sitte i ro når jeg er 80 år ved siden av min kvinne og tenke ut en snedig plan for å overraske henne også denne dagen. For å vise min kjærlighet og takknemlighet. Kanskje har jeg laget noe på kjøkkenet.

Ok, nok fra meg.

1

I Nordøst i Afghanistan satt jeg i to timer og så på vannet som dryppet ned på den ene støvelen min på grunn av regnet. Rundt meg var det full bevegelse.

Jeg bare satt der. Som om jeg var tom for batteri. Jeg visste jeg manglet mye. Jeg forsto da at det var kvinnen jeg virkelig manglet.

En jeg kunne lene meg mot og gråte på skulderen til for all faenskapen krig medfører. Bare en. En eneste en kvinne. Jeg tror jeg aldri har savnet en kvinne så mye som akkurat da. Den unike evnen jeg vet kvinner har til å trøste og å gjøre ting bedre.

Tårene rant ned ble ikke lagt merke til på grunn av regnet. Jeg lurte fælt på hvorfor jeg ikke hadde brukt noen innsats på å skaffe meg en kvinne før.

En som var min. Dagen før hadde vært dramatisk. Vi havnet i en skarp situasjon som ble blodig og mange fikk varige men etter det. Jeg så på den våte støvelen og forsto jeg var i ferd med å gi opp.

Men jeg bestemte meg for å fortsette. Og når jeg kommer hjem skal jeg finne kvinnen. Fordi jeg trenger henne så sårt. Jeg virkelig trenger henne. Hun må leve med meg og min jobb noen år til.

Etter det vil alt bli bedre. Da jobber jeg som instruktør og trenger ikke lenger å reise rundt overalt i verden. Da vil jeg gi henne så mye kjærlighet at hun blir svimmel.

Men når jeg nå skriver fra Kunar øst for Kabul, er det litt tid igjen før det skjer.

Jeg startet tråden. Fordi kvinnen er champagne for en ordentlig mann. Det er ikke noe å lure på. Vi skikkelige menn, elsker dere. Uansett hva som blir sagt her. Jeg gidder ikke å kommentere svarene. Jeg bare vet.

Jeg hever meg over diskusjonen som dreier seg om skitne detaljer.

Urmannen vil alltid gjøre sitt for å bli beundret av kvinnen. Og jeg kjenner mange urmenn. Noen ble skutt på veien. Noen ble skutt i halsen eller brystet og kom ikke hjem i live. Men de lever så inderlig sterkt i meg. Disse mennene som vet å behandle sine kvinner med ære og ydmykhet.

Jeg startet denne tråden som en hyllest.

Jeg vil forstatt at den skal være det. Kvinner er så viktig for oss menn. Vi bli lett sjarmert. Vi elsker dere. Vi vil gjøre dere lykkelige.

Det viktigste for meg er å sitte i ro når jeg er 80 år ved siden av min kvinne og tenke ut en snedig plan for å overraske henne også denne dagen. For å vise min kjærlighet og takknemlighet. Kanskje har jeg laget noe på kjøkkenet.

Ok, nok fra meg.

1

I Nordøst i Afghanistan satt jeg i to timer og så på vannet som dryppet ned på den ene støvelen min på grunn av regnet. Rundt meg var det full bevegelse. Jeg satt i to timer og prøvde å slutte å tenke. Jeg klarte det nesten.

Jeg bare satt der. Som om jeg var tom for batteri. Jeg visste jeg manglet mye. Jeg forsto da at det var kvinnen jeg virkelig manglet. Det høres dumt ut, men den kontakten du bare kan få med en kvinne. Jeg hadde fått nok.

Savnet en jeg kunne lene meg mot og gråte på skulderen til for all faenskapen her. Bare en. En eneste en kvinne. Jeg tror jeg aldri har savnet en kvinne så mye som akkurat da. Den unike evnen jeg vet kvinner har til å trøste og å gjøre ting bedre.

Tårene rant ned ble ikke lagt merke til på grunn av regnet. Jeg lurte fælt på hvorfor jeg ikke hadde brukt noen innsats på å skaffe meg en kvinne før.

En som var min. Dagen før hadde vært dramatisk. Vi havnet i en situasjon som ble blodig og mange fikk varige men etter det. En fikk foten skutt av ved ankelen og en annen ble truffet i hodet. Jeg så på den våte støvelen og forsto jeg var i ferd med å gi opp.

Men jeg bestemte meg for å fortsette. Og når jeg kommer hjem skal jeg finne kvinnen. Fordi jeg trenger henne så sårt. Jeg virkelig trenger henne. Hun må leve med meg og min jobb noen år til.

Etter det vil alt bli bedre. Da jobber jeg som instruktør og trenger ikke lenger å reise rundt overalt i verden. Da vil jeg gi henne så mye kjærlighet at hun blir svimmel.

Men når jeg nå skriver fra Kunar øst for Kabul, er det litt tid igjen før det skjer.

Jeg startet tråden. Fordi kvinnen er champagne for en ordentlig mann. Det er ikke noe å lure på. Vi skikkelige menn, elsker dere. Uansett hva som blir sagt her. Jeg gidder ikke å kommentere svarene. Jeg bare vet.

Jeg hever meg over diskusjonen som dreier seg om skitne detaljer.

Urmannen vil alltid gjøre sitt for å bli beundret av kvinnen. Og jeg kjenner mange urmenn. Noen ble skutt på veien. Noen ble skutt i halsen eller brystet og kom ikke hjem i live. Men de lever så inderlig sterkt i meg. Disse mennene som vet å behandle sine kvinner med ære og ydmykhet.

Jeg startet denne tråden som en hyllest.

Jeg vil forstatt at den skal være det. Kvinner er så viktig for oss menn. Vi bli lett sjarmert. Vi elsker dere. Vi vil gjøre dere lykkelige.

Det viktigste for meg er å sitte i ro når jeg er 80 år ved siden av min kvinne og tenke ut en snedig plan for å overraske henne også denne dagen. For å vise min kjærlighet og takknemlighet. Kanskje har jeg laget noe italiensk på kjøkkenet.

Ok, nok fra meg.

2

I alle tider har menn prøvd å overleve kriger for å komme hjem. Til sin egen kone, kjæreste eller drømmedame. et har drevet menn til ufattelige bragder i alle tider. Ingenting i denne tråden endrer det. Vi lever for kvinnen. Vi som er menn.

1

Denne videoen viser noe av alt jeg prøver å samle i ord.. Jeg vet jeg kan virke ufokusert. Jeg opplevde ikke krigen i Vietnam. Jeg vet den var enormt mye hardere. Men jeg har møtt de som gjorde det. Det var ikke menn som sutret over små ting, de var alle opptatt av det store bildet.

Link

1

Jeg tror de som kjempet i Vietnam så opp til de som kjempet under andre verdenskrig. Jeg har i alle år sett opp til de som kjempet i Vietnam. Selv om Ramadi var nær like ille, var Vietnam-krigen så enormt mye verre.

Jeg vokste opp i skyggen av 2001 og min skjebne var alt satt. Ti år senere kan jeg bare eksistere der hvor det skjer. Min familie hater meg for det. Jeg hater meg for det. Men war is a drug. Selv om Vietnam var verre, er Afghanistan ille. Jeg kommer hjem når det er over.

1

Jeg har venner hjemme som snakker om aksjekurser. Jeg går rundt og løfter opp armer og bein. Alle som er her vet at Vietnam var verre og for de som var der visste at andre verdenskrig var verst. Selv om Ramadi var på nivå er det uansett bedre nå. Jeg kan virkelig ikke se det. Lukten av død er så ødeleggende.

Men igjen tror jeg at jeg har et hjerte som kan fylle på bensin hos en kvinne når jeg møter henne. Min siste sjanse. Finne det normale livet. Jeg vil glitre for henne. Foruten henne er det slutt.

1
FreakPuke [sitat…] Her lukter det tjenesteudyktig lang vei. Så mye viss-vass som du lirer av deg må man på helt spesielle steder for å finne. Type institusjon.

Jeg tror du har rett. Litt mental ubalanse med en dose kebabvin, kan fremskaffe de snodigste tekster.

Nå skal det sies til mitt forsvar at det var noe feil på VGD i går så jeg så ikke at alt dette ble postet. Jeg så ikke at noe ble postet.

Men det er en mager trøst. I det minste kan jeg si jeg er litt annerledes.

1
Laster...