Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Spørsmålet om autoritet

“Lytt på ekspertene” er noe vi hører daglig både fra politikere, media (både etablert og sosiale), kommentarfelt, dagliglivet og her inne. Hvilke følger vil det få for evnen til alle som ikke er eksperter, til å reflektere over aktuelle spørsmål på egen hånd? Finnes det noen potensielle ulemper med å “lytte til ekspertene”, som for eksempel dersom det går på bekostning av andre viktige aspekter i samfunnet utenfor deres respektive områder? Og hvor går skillet mellom blind tro og tillit?

Det er kanskje på tide å ta den debatten. Jeg har selv havnet i ordklammeri i private sammenhenger med diverse folk, simpelthen fordi jeg er kritisk av natur og stiller helt grunnleggende spørsmål basert på det jeg mener er helt opplagte logiske brister i en gitt situasjon. Siden jeg ikke er spesielt forfengelig, og siden jeg ikke påberoper meg intellektuell overlegenhet av noe slag, er jeg ikke i overkant bekymret for å stille spørsmål som kan få meg til å virke “dum”. Min erfaring er dog at de fleste gangene dette skjer, så blir jeg ikke servert (forsøk på) svar, men snarere henvisninger til “eksperter”.

Men det er enda verre enn det. Jeg får servert de mest spydige og sarkastiske kommentarene etter de andre; av typen “Jeg antar at DU har årevis av utdanning i dette temaet”, “Ja, DU vet selvsagt bedre enn han [eksperten]” eller “Jeg er glad DU ikke styrer, for å si det sånn”. Og da har jeg ikke engang nevnt de hyppige anklagene om å være konspirasjonsteoretiker. Ja, jeg tenker i dette tilfellet på debatten rundt koronaviruset. Men det er ikke begrenset til dette temaet. En ser den samme henvisning til autoritet i for eksempel klimaspørsmålet, der en ærlig tilnærming til spørsmålet med ett blir erstattet med “Lytt på ekspertene”, uten noen videre form for bevisføring.

Men hva med egen bruk av fornuft og rasjonalitet? Besitter ikke vi, som tenkende mennesker, alle de samme iboende verktøy i større eller mindre grad? Jeg vil også anerkjenne (uten det minste problem) at vitenskapsmenn i diverse disipliner har langt høyere kompetanse enn meg selv i et bredt spekter av ulike spørsmål. Den kompetansen verdsetter jeg også høyt. Samtidig forteller historien oss at ingen, selv ikke eksperter, er ufeilbarlige. Så det at det bør være rom for kritiske spørsmål burde være hevet over enhver tvil.

Hvor går grensen for hva slags kompetanse en selv bør ha for å kunne stille kritiske spørsmål? Det finnes vel ingen som vil kreve en grad i statsvitenskap for å kritisere Trump, Biden, Solberg eller Støre. Hvis en venn av deg anbefaler en restaurant, blir ikke det avvist fordi vedkommende ikke er utdannet kokk. Og dersom en kokk ville lage Bouillabaisse tilsatt Kavli Baconost, hadde de fleste forhåpentligvis stilt seg undrende til det.

Var det ikke også det reformasjonen handlet om, at alle, ved hjelp av den nye boktrykkerkunsten, kunne lese sin egen bibel og tolke den som de selv ville, i stedet for å la “ekspertene” (representanter fra kirken) tolke den på vegne av alle? Var ikke dette et eksempel på en form for autoritet, som utnyttet sin makt blant annet med å selge avlatsbrev (en skriftlig forhåndstilgivelse for fremtidige synder) til intetanende undersåtter? Er det ikke også derfor media er en såpass viktig institusjon, siden deres jobb delvis er å stille et kritisk søkelys mot det politiske etablissementet? Hverken Dan Rather eller Lesley Stahl var politikere, hadde de dermed rett til å være kritisk mot Richard Nixon under Watergate skandalen?

Selvsagt. Noe annet ville være absurd.

Så hvorfor finnes det nå en slik forakt for kritisk tenkning rettet mot autoritet og ekspertise? Her på forumet også er det en voksende trend med at “tenke-selv gjengen” blir brukt som et nedsettende begrep og møtt med hån. Er det ikke bedre at folk i det minste ‘forsøker’ å tenke selv, selv hvis de ikke tenker spesielt kontruktivt, dersom alternativet er å ikke tenke i det hele tatt? Hvorfor kan en ikke bare la diskusjonen gå sin gang og imøtekomme argumenter, uansett om de er svake eller sterke, med enten motargumenter eller innrømmelser?

Mitt personlige inntrykk er at denne økende tendenser er en relativt forutsigbar konsekvens av tidsalderen vi lever i. Med fremveksten av internett, sosiale medier og alternative kilder til informasjon, er det ekstremt vanskelig å navigere seg gjennom den overveldende mengden av informasjon vi er utsatt for. Vi har rett og slett ikke gått igjennom tilstrekkelig tid enda til å tilpasse oss den nye virkeligheten, og det gjør det mye vanskeligere enn før å vite hvordan man skal skille hva som er sant fra hva som ikke er sant. Det gjør oss forvirret og usikre. Forvirring og usikkerhet har en tendens til å skape frykt. Frykt gjør at vi søker trygghet i et eller annet ekstern tilfluktssted, som for eksempel eksperter. Det er både naturlig og forståelig, men har vi mistet noe på veien? Tok vi med oss intellektuell nysgjerrighet, fornuft og rasjonalitet fra der vi var tidligere til dette tilfluktsstedet?

Kanskje den kampen allerede er tapt. I løpet av den pinlige seansen der Charter-Svein og Lothepus angivelig skulle representere “ytterfløyene” i koronadebatten på NRK, la jeg merke til et urovekkende spørsmål fra Solvang som jeg ikke har sett noen andre kommentere. Han spurte Svein om han ikke burde være mer oppmerksom på det “ansvaret” han har som kjendis når han kommer med de uttalelsene han kommer med. Dette er urovekkende av tre årsaker:

1 - Skal statusen hans, i den grad en kan kalle det “status”, være et slags hinder mot at han skal få lov til å si det han tenker? Skal man tvinges til å være uærlig med seg selv kun fordi han er noenlunde kjent?

2 - Selv ‘hvis’ meningene hans er feil, tar Solvang det for gitt at de som eventuelt hører på sendingen ikke er i stand til å nå sine egne konklusjoner?

3 - Lothepus fikk ikke servert det samme spørsmålet. Dermed har Solvang behandlet (det han kaller for) representantene for de to fløyene ulikt.

For å gjøre det helt klart: Selv om jeg har vært kritisk til den vestlige verdens koronahåndtering siden mars/april i fjor, føler jeg på ingen måte at Charter-Svein representerer meg. Jeg kan nesten garantere at de andre skeptikerne her på forumet ville sagt det samme. Jeg vil derimot gi han honnør for å tørre å gå mot strømmen, spesielt når det innebærer å drite seg ut foran hundretusener av seere. Det eneste Lothepus presterte var å gjenta det samme som alle andre i komfortsonen sier: “Lytt på ekspertene”.

Ingen av disse to klovnene skulle dog ha vært invitert til dette programmet i utgangspunktet, og det er kanskje i seg selv et tegn på hvor urovekkende tendensen i det norske debattklimaet har blitt. Solvang sa vel selv dagen etter at programmet måtte ha et mer folkelig preg, eller noe i den duren. Har han rett? Er det dette nivået folk ønsker når det største spørsmålet i vår tid skal diskuteres? Eller undervurderer Solvang egne seere?

Det ble kanskje litt mye her, men det jeg aller mest ønsker svar på er spørsmålene jeg stilte i det første avsnittet. Hvor går skillet mellom blind tro og tillit?

14
81 svar

81 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

Ljot

For å gjøre det helt klart: Selv om jeg har vært kritisk til den vestlige verdens koronahåndtering siden mars/april i fjor, føler jeg på ingen måte at Charter-Svein representerer meg. Jeg kan nesten garantere at de andre skeptikerne her på forumet ville sagt det samme. Jeg vil derimot gi han honnør for å tørre å gå mot strømmen, spesielt når det innebærer å drite seg ut foran hundretusener av seere. Det eneste Lothepus presterte var å gjenta det samme som alle andre i komfortsonen sier: “Lytt på ekspertene”.

Ingen av disse to klovnene skulle dog ha vært invitert til dette programmet i utgangspunktet, og det er kanskje i seg selv et tegn på hvor urovekkende tendensen i det norske debattklimaet har blitt. Solvang sa vel selv dagen etter at programmet måtte ha et mer folkelig preg, eller noe i den duren. Har han rett? Er det dette nivået folk ønsker når det største spørsmålet i vår tid skal diskuteres? Eller undervurderer Solvang egne seere?

Det ble kanskje litt mye her, men det jeg aller mest ønsker svar på er spørsmålene jeg stilte i det første avsnittet. Hvor går skillet mellom blind tro og tillit?

Det jeg som regel har tillit til er at de fagpersonene som gir oss råd, blant annet i situasjonen rundt oss nå, gjør så godt de kan. Jeg har også tillit til at de hver for seg er rimelig dyktige innen sitt segment av sine respektive fagfelt. Jeg har derimot begrenset tillit til den prosessen hvor alle ting sys sammen av våre politikere til et hele. Det er et ganske broket lappeteppe for å si det forsiktig. Dette er en situasjon vi ikke har erfaring med fra før og det er slett ikke sikkert at alle valg og avgjørelser som tas er veloverveide og fornuftige.

Jeg tror ulike personligheter angriper dette på ulikt vis. Og ironisk nok ble dette greit eksponert i debatten, mellom charter-Svein og Lothepus. Sistnevnte er jordnær og praktisk nok til å akseptere at han ikke får endret noe, han vil sannsynligvis bare krumme nakken og komme seg gjennom dette på enklest og raskest mulig vis. Jeg forstår han, for den holdningen er det eneste som gir meg motivasjon til å den symbolske øvelsen det er å ta på meg munnbind hver gang jeg går inn i butikken. Likevel representerer både han og jeg da noe jeg ikke kan stå for, det blir for ukritisk. Men det er kanskje bare Lothe selv som vet hva pusen egentlig tenker om dette her.

Multilevelmarketingcharter-Svein derimot, han er en skikkelig rabbagast som til og med brenner munnbind og 'tenker sjæl'. Problemet med de som tenker sjæl uten å ha for mye trening i dette å tenke er at de ender opp som nettopp charter-Svein. En som ukritisk hopper på det som er motsatt av det de har bestemt seg for ikke å like, og som derfor cherrypicker 'informasjon' fra nettet.

Dette koker ned til forskjellen du peker på mellom tillit og blind tro. Lothe har tillit til at den veien vi er på er den raskeste ut av knipa og det farger hans holdning. Charter-Svein derimot har valgt å ha blind tro til alt han kan finne som kan motsi maktas anbefalinger og befalinger. Det ene er pragmatikerens tilnærming, det andre er idiotens.

Jeg har noe erfaring i kritisk tenkning og vitenskaplig metode gjennom utdanning og jobb og det er mye jeg kunne ha satt fingeren på når det gjelder den rent analytiske tilnærmingen til situasjonen vi står oppi. Da tenker jeg spesielt på avveiningen mellom de ulike konsekvensene. Men jeg har landet på en passiv tilnærming hvor jeg som Lothe bare bøyer nakken og vil bli ferdig med faenskapet. Ikke fordi jeg er enig i eller finner alt som kommer fra ekspertenes munn logisk. Men fordi det tross alt sannsynligvis er den raskeste veien ut av faenskapet. Det er en tilnærming som deles av forbausende mange av de i min omgangskrets som har lignende bakgrunn som meg.

Det er en stor fare med den tilnærmingen, med å ikke gi makta kvalifisert tyggemotstand. For makta er nok såre fornøyd med å forholde seg til en liten gjeng med charter-Sveiner, Jaquessoner og andre konspiraholikere som de kan peke på, vel vitende om at vi alle ser idiotien.

Slik slipper de å forholde seg til de kvalifiserte kritiske stemmene. Og slik kan de putte en håndfull med nye blanke, fine individfiendtlige skrutrekkere og skiftenøkler opp i verktøykassa si.

18

malacay3

Charter-Svein derimot har valgt å ha blind tro til alt han kan finne som kan motsi maktas anbefalinger og befalinger. Det ene er pragmatikerens tilnærming, det andre er idiotens.

Der er du spot on.

Malacay

1

Romlingane

Dette koker ned til forskjellen du peker på mellom tillit og blind tro.

Eller forskjellen på blind mistillit og tro, for den saks skyld.

1

SlimWhitman

Det er en stor fare med den tilnærmingen, med å ikke gi makta kvalifisert tyggemotstand. For makta er nok såre fornøyd med å forholde seg til en liten gjeng med charter-Sveiner, Jaquessoner og andre konspiraholikere som de kan peke på, vel vitende om at vi alle ser idiotien.

Jeg skal prøve å finne tid til å skrive et lengre svar i morgen, men akkurat her tror jeg du har helt rett. Det er kanskje derfor slike skikkelser som de du nevner har en tendens til å bli omtalt som "representative" for de som er skeptiske, og at det er helt bevisst. Men som jeg sa i åpningsinnlegget, i tilfelle det trengs å gjentas, så representerer han ikke meg på noen som helst måte.

Det hadde dog gjort saken betraktelig lettere for myndighetene dersom alle som var skeptiske til de lå på det samme intellektuelle nivået som disse to.

Egentlig tror jeg også at myndighetene er mer usikre enn de gir inntrykk av å være, men de må fremstå akkurat sikre nok i sin sak for at de skal få folkeopinionen med seg. Og det er forståelig nok.

1

trondhjem

“Lytt på ekspertene” er noe vi hører daglig både fra politikere, media (både etablert og sosiale), kommentarfelt, dagliglivet og her inne.

Slik jeg ser dette er det forskjellige grader av "dumskap" i å sette egne meninger over ekspertmeninger.

Vi er alle berettiget til å ha våre egne meninger, men ikke våre egne fakta. Den "dummeste" tenke-selv-tilnærmingen er når man neglisjerer hva eksperter sier er fakta og danner seg en mening som er kontrafaktisk. Slike meninger er uten verdi og troverdighet og kan være rett ut farlige.

Men selv om eksperten ikke viser til fakta/saksopplysninger men gir uttrykk for hva vedkommende mener, er det etter mitt skjønn klokt å lytte godt fordi mange tema er så omfattende og kompliserte at det kreves mye kunnskap og arbeidsinnsats for å få oversikt og forstå de fullt ut. Det har eksperter gjort - vel å merke om de uttaler seg innenfor eget fagfelt. På andre fagfelt er deres vurdering like (lite) god som alle andres.

Så selv om det å vise til autoritet/eksperise logisk sett er et ugyldig argument, eksperter kan ta feil de også, er det som regel en god ide å lytte til eksperten/autoriteten. Den kan dette faget langt bedre enn de fleste og har dermed en mye bedre forutsetning for å finne de gode svarene.

Ikke dermed sagt at man skal være servil og kutte kritisk tenkning. Det er noe som heter professoral uforstand, ikke alt fra eksperthold er verdt å lytte til. Men jeg mener du skal ha en god grunn til å tvile på hva en ekspert forteller deg om et tema vedkommende er ekspert i.

4

Columbus_3

Fortjent tommel til deg.

Etter min mening et meget godt og reflektert innlegg.

1

SlimWhitman

Godt innlegg, og stort sett enig. Jeg vil bare legge til at selv om man ikke kan argumentere mot fakta, så er det til tider enkelte fakta som ikke blir belyst, siden de strider mot en eller annen agenda.

Jeg er enig i at det er klokt å lytte til det ekspertene sier, og jeg håper jeg gjorde det klart i åpningsinnlegget mitt. Men bare for tre uker siden var det en representant for CDC i USA som advarte om "impending doom", på tross av at vaksineringen går unna i et høyt tempo og mange ikke-vaksinerte allerede har hatt viruset. Hun tok det tilbake forrige dagen, men de av oss som har fulgt noenlunde med kunne med letthet forutse at hennes dommedagsspådommer for tre uker siden ikke ville slå til. Her til lands har Nakstad inntatt den rollen, hvor han stadig vekk har advart mot verst tenkelig scenario lik det landet som sliter verst til enhver tid, selv om ikke dette er i nærheten av det mest sannsynlige scenariet.

Jeg tror heller ikke at folk som er skeptiske nødvendigvis er skeptisk til vitenskapen som sådan, men heller mot enkelte elementer av det vitenskapelige miljøet. Det har jeg egentlig ingen problemer med å forstå, når de gir grønt lys for demonstrasjoner mot rasisme og kaller det en epidemi som er minst like skadelig, men samtidig vil nekte folk å ha naboene over på middag.

Kanskje vitenskapen og mange av ekspertene rett og slett har blitt altfor politisert til at vi kan vite med sikkerhet hvem og hva vi kan stole på? Derfor anser jeg meg selv som relativt heldig som faktisk vet hva den vitenskapelige metode faktisk er.

1

Romlingane

Jeg tror heller ikke at folk som er skeptiske nødvendigvis er skeptisk til vitenskapen som sådan, men heller mot enkelte elementer av det vitenskapelige miljøet. Det har jeg egentlig ingen problemer med å forstå, når de gir grønt lys for demonstrasjoner mot rasisme og kaller det en epidemi som er minst like skadelig, men samtidig vil nekte folk å ha naboene over på middag.

Du er med andre ord en som spotter inkonsekvens på lang avstand og sliter med å akseptere den. Velkommen i klubben.

1

malacay3

Det ble kanskje litt mye her, men det jeg aller mest ønsker svar på er spørsmålene jeg stilte i det første avsnittet. Hvor går skillet mellom blind tro og tillit?

Godt spørsmål. Slik jeg ser det er grunnen til at disse "tenke-selv" folka får såpass mye kritikk er at de fremstår som inkonsekvente.

Ja, man skal være kritiske til autoriteter og ikke automatisk godta alt som kommer derfra. Men de har ikke den samme kritiske holdningen til Youtube-eksperter. Der kjøper de ofte en argumentasjon som er lett å plukke fra hverandre.

Det må være fullt mulig å kritisere norske myndigheter og hvordan de har håndtert covid19. Men man trenger ikke å bli vaksinemotstander av den grunn.

malacay

4

Garindan

Men man trenger ikke å bli vaksinemotstander av den grunn.

Man trenger heller ikke å være vaksinemotstander for å være skeptisk til Covid-19-vaksiner (en feilslutning, eller rett og slett en stråmann fra deg). Dette av den enkle grunn at det vanligvis tar 10 år å utvikle en vaksine, mens man nå har gjort det på rekordtid, altså ca ett år. Man har dermed kuttet hjørner med tanke på testing og kvalitetssikring, noe vi nå ser med en forholdsvis høy rapportering av alvorlige, og i noen tilfeller dødelige bivirkninger.

2

Romlingane

Man har dermed kuttet hjørner med tanke på testing og kvalitetssikring,

Nemlig. Det er derfor jeg, som er tilhenger av vaksinering, vil vente til vi vet mer. Men nå skal det i rettferdighetens navn også sies at en av grunnene til at det har gått usedvanlig raskt å utvikle vaksiner denne gangen er at det har vært usedvanlig mange som har jobbet med det og de har hatt usedvanlig mye penger til rådighet.

1

Nødutgang

Fra steigan.no

"«Charter-Sveins munnbindbrenning foran Stortinget, er det beste som kunne skjedd den norske koronadebatten. Helt uavhengig av om han har rett eller ikke.

Han brøt lydmuren mellom folkedypet og eliten i koronadebatten, og havnet i beste sendetid på NRK Debatten, til stor forargelse for eliten.»

Dette skriver kommentatoren Shabana Rehman i en artikkel i Nettavisen.

Utgangspunktet for artikkelen var at Svein Østvik, kjent som Charter-Svein, var med på aksjonen med å brenne munnbind foran Stortinget.

.

Dette førte til en polemikk mellom «Charter-Svein» og en annen realitykjendis, «Lothepus», eller Leif Einar Lothe, som det står i Folkeregisteret. Og det førte så til at de begge ble invitert til Debatten i NRK.

Og ikke uventet er Østvik blitt overøst med forakt fram dem som alltid vet best, og som ser ned på folket langs neseryggen. Shabana Rehmann skriver:

«Egne selvstendige tanker blir ikke verdsatt når det kommer fra lekfolk, og i hvert fall ikke delt. Forakten mot folkets røster er overveldende i herskerklassen.

Hva bunner frykten for Charter-Svein-segmentet i? Truer det ekspertenes enevelde?

Hvorfor kan ikke voksne mennesker som er mottakere av motstridende og for dem ikke troverdig informasjon om koronatester, tiltak, og restriksjoner få bruke sin ytringsfrihet?

Har de ikke en uomtvistelig rett til å protestere, demonstrere og få satt på dagsorden det de mener ikke fungerer? Uansett hva vi mener om argumentasjonen?

Hvis ryggmargsrefleksen alltid skal være å møte lekfolkets synspunkter med fortielse og en ovenfra og ned latterliggjøring, er vi i trøbbel.

Ekspertene må snakke MED folket, ikke bare TIL folket. Ellers vil folk aldri bli koronaopplyste.»

Infantilt

Vi er etterhvert blitt vant med at statsminister Solberg snakker til oss som folk av en viss type snakker til barn, så det burde ikke overraske at hun fortsatte i sporet etter Debatten: «Fint med avveksling på «Debatten». Charter-Svein vs. Lothepus om smittevern og covid-19. Ikke overraskende heier jeg på Lothepus!»

Statsministeren er også Svein Østviks statsminister, hun har ikke noe med å heie på den ene eller den andre. Det blir bare infantilt.

Hva er de redde for?

Hvorfor dette voldsomme raseriet mot en kritiker fra folket? Hvis de var 100 prosent sikre på alle sine påstander og omforente meninger, kunne de jo ha tatt det med knusende ro. Men de gjør alt annet. Det er veldig avslørende. Koronapolitikken er ikke smittevernpolitikk lenger. Det er blitt trosartikler. Hvis du tviler på så mye som en eneste en av dem, skal du ekskommuniseres og knebles. Slik opptrer sekter – og folk som innerst inne ikke tror på sine egne påstander."

4

malvolio

«Egne selvstendige tanker blir ikke verdsatt når det kommer fra lekfolk, og i hvert fall ikke delt. Forakten mot folkets røster er overveldende i herskerklassen.

Hva bunner frykten for Charter-Svein-segmentet i? Truer det ekspertenes enevelde?

Hvorfor kan ikke voksne mennesker som er mottakere av motstridende og for dem ikke troverdig informasjon om koronatester, tiltak, og restriksjoner få bruke sin ytringsfrihet?

Og så "ytringsfrihet"-argumentet, da gitt. Han har fått framføre sine synspunkter på riksdekkende TV i beste sendetid. Han blir såvisst ikke nektet noen ytringsfrihet.

1

SlimWhitman

En annen ting Lothepus sa, som flere med han fortsetter å si i det uendelige, var "Se bare på Sverige". Konteksten var altså at tiltakene i Norge er riktige fordi vi ikke har like mange dødsfall som Sverige. Det at Sverige har flere dødsfall enn oss er fakta. Men det å bare si det er som å sammenligne to bilder med hverandre, der den eneste forskjellen er hvor høyresolerte de er. Det at det skyldes tiltakene (eller mangelen av) er nemlig ikke fakta.

Dyper man inn i bildet med høyere resolusjon kan en for eksempel se på Japan, som har en grunnlov som forbyr inngripende tiltak, men som har hatt svært lave dødsfall. Peru har, i andre enden av skalaen, flere dødsfall enn de fleste, selv om de også har hatt noen av de aller strengeste tiltakene. Likedan kan en sammenligne California (som lenge var under lockdown) med Florida (som stort sett var åpent, der utfallet var noenlunde sammenlignbart, selv om sistnevnte har de eldste innbyggerne i USA bortsett fra Maine. Det finnes også andre eksempler som, for å si det mildt, kaster rimelig tvil under påstanden om at tiltakene fungerer etter hensikten, noe som "alle" ser ut til å ta for gitt.

Så ja, jeg er enig i at fakta som sådan ikke er noe man skal forkaste. Men det syntes opplagt at det er visse fakta, som de jeg har nevnt ovenfor, som ikke blir inkludert i de fleste analysene ekspertene kommer med. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det ingen som trekker frem slike eksempler som ovenfor når noen sier "bare se på Sverige"?

3

Lignende temaer

Bilde

Politikk - Norsk

Politikk - Norsk

Bilde

Koronaviruset

Koronaviruset

Bilde

Amerikansk politikk

Amerikansk politikk

Bilde

Midtøsten

Midtøsten

Bilde

Terrorangrepet 22. juli

Terrorangrepet 22. juli

Laster...