Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Hva er greia med Sløseriombudsmannen?

Jeg ser det skrives en del om denne sløseriombudsmannen. Kan noen fortelle meg hva som er så fælt med denne karen? Mitt inntrykk er at han har brukt mye tid og krefter på å håne og latterliggjøre offentlig støttet, og dyr, kunst han mener er verdiløs.

Men jeg ser at han settes i bås med høyreekstremister og nynazister og at kulturaktører ønsker at han skal boikottes og knebles. Så jeg må ha gått glipp av noe. Jeg har søkt, men jeg finner ikke noe som tilsier noe annet enn at vi har en EKSTREMT hårsår kulturbransje her i landet. Noen som kan fortelle hva greia er?

2
199 kommentarer

Kommentarer

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å kommentere på dette innlegget!

Gå til innlogging

Nabo

Jeg gir ordet til Paul Grøtvedt.

"I all kranglingen om kunstnernes ytringsfrihet og de statlige støtteordninger så er det ett viktig aspekt ved kunsten som aldri nevnes, nemlig kunstverkets kvaliteter. Når Sløseriombudsmannen henter frem eksempler på urimelig høye pengesummer til svært diskutable kunstformer, er det hverken for å hindre kunstnerne i å uttrykke seg eller stanse den offentlige støtten til kunstnerne. Det Sløseriombudsmannen prøver å avdekke er den åpenbare mangelen på kvalitetsvurdering og dermed misbruk av støtteordninger.

At det på Facebook og andre kanaler på nettet kommer hets og ukvemsord mot den typen ukunst gjelder ikke kunstnere generelt og avgjort ikke deres rett til å ytre seg fritt i det offentlige rom. Det er den kvalitetsløse kunsten folk flest er imot, og mener bør fratas støtte. Altså ingen begrensning av kunstnernes ytringsfrihet, men en skjerping av kravene til kvalitetsvurdering og dermed mer selektiv stimulering av verdibasert kunst. I et større perspektiv handler kvalitetskritikken om relativisering av kunstneriske normer.

Etter at konseptestetikken på 80-tallet oppløste verkbegrepet, forsvant også de gjenstandsbaserte vurderingskriteriene. I konseptenes verden eksisterer det ikke kunstspesifikke kriterier og målestokker. De var bundet til materialiteten og lot seg ikke transformere til en konseptuell estetisk praksis. Når konseptteorier allikevel blir retningsgivende for kreativiteten havner selvsagt også kunstvurderingen i et uføre. Hvordan kan man nå avgjøre om et konseptprosjekt har kunstneriske kvaliteter? Her tårner de normative problemene seg opp og sauses sammen med ytringsfrihet, som om friheten til å produsere kvalitetstom kunst på skattebetalernes regning er en demokratisk rettighet.

Mangelen på kunstspesifikke kriterier er selvsagt kriseskapende og har uten tvil svekket kunstfeltets faglige troverdighet. Allikevel sitter det fortsatt kunstnere i fagutvalg og stipendkomiteer som evaluerer søknader og fordeler penger. Til tross for normløsheten er systemet like operativt. Det skyldes to forhold: at det finnes et maktinstitusjonelt reisverk som sikrer stabilitet, og at de normerende stipend- og utvalgsmedlemmene simulerer kvalitetsvurdering. Fiksjonen i systemet er strukturell og økonomisk potent, men helt i samsvar med den italienske filosofen Mario Perniolas simulakrum-analyser.

I dag finnes det ingen uavhengig instans som kvalitetssikrer de avgjørelser fagutvalgene i Kulturrådet har kommet frem til. Kritikerne har kapitulert og det er ingen andre fagfolk som stiller spørsmål om kvalitetsvurderingene holder mål, bortsett fra frustrerte skattebetalere. De blir derimot beskyldt for å hate kunstnere og hindre dem i å uttrykke seg fritt. Mangelen på kyndig kvalitetsvurdering er et stort problem i dagens kunstfelt. På den annen side er ikke dagens kunstevaluering uten holdepunkter, den er bare ikke faglig fundert. Den bedrives i stedet som prioriterte vennetjenester, det vil si ved en utstrakt tildeling av posisjoner og stipend gjennom nettverksnepotisme. Den er selvsagt skjult, men omfattende, og vi må regne med at Kulturrådets fagutvalg har medlemmer som prioriterer sine kandidater i tråd med nettverksinteressene."

Lenke.

Det er jo dette verkende såret Sløseriombudsmannen og mannen i gata ser igjen gang på gang, at hva som får støtte, ikke samsvarer med et godt håndverk. Og der det mangler et godt håndverk, kan det i beste fall bare bli svak kunst.

5

Morra-DI-2

Greia handler om ytringsfrihet, og ønsket om å innskrenke alt som kan såre eller krenke.

Slik har jeg forstått det; Ytringskommisjonen ba inn sløseriombudsmannen for å uttale seg angående kunst. En av medlemmene av kommisjonen som tilhørte dansekunst trakk seg fordi kommisjonen hadde bedt inn denne mannen, og flere kunstfagforeninger skrev under på en uttalelse på at det var galt å by inn en person som krenker, håner og sårer kunstnere. Deriblant forfatterforeningen.

Dette førte til at en av Norges mest kjente forfattere trakk seg fra foreningen fordi han mente at det var feil å signere på et opprop som gikk mot ytringsfriheten, som jo forfattere er svært avhengig av ved å kunne bruke det skrevne ord til å utrykke seg. ...osv.

Kjetil Rolsness skrev et innlegg på Aftenposten om dette (han sitter i kommisjonen) og dermed ble det fokus på hvor hårsår disse kunstnerne er.

...og det kan jo knapt være en overraskelse for noen når man ser alt dette woke og cancel-kulturgreie som har skjedd ved kunstakademiet i Oslo. Det er jo en stor ting med å få vekk alle røster som man ikke liker ved å rotte seg sammen og være hårsår,, rope i kor og drive cancel-ting og det fungerer, så dermed gjør man jo det. Det er vel mer et uttrykk for ønske om makt enn det er noe annet.

Når dette blåser opp da, så blir jo selvsagt folk minnet om alt håpløst vi finansierer av kunst. Men det er vi jo vant til, og innser at det er ikke alt vi vanlige dødelig skal forstå om den slags. Men hvis dette statsfinansierte gjenget med anal-malere tror de skal rokke ved vår rett til å kritisere og mene noe - så er jeg villig til å vurdere den saken på nytt.

5

KongOlav2

Jeg har fulgt fyren lenge på Facebook. Han er absolutt tendensiøs i en del tilfeller (og bommer innimellom helt), men er primært en økonomisk liberalist og lite annet enn det. Problemet er vel mest at hans innlegg har ført til en del hets av folk i kulturbransjen. Hadde vært en ting om det bare skjedde i kommentatorfeltet hans, men jeg har en klar mistanke om at en del av hans følgere også benytter muligheten til å sende hets direkte til kunstnerne.

Uansett er nok også mange i kulturbransjen, og spesielt utøvende kunst, ekstremt hårsåre, noe som også gjenspeiler seg i samfunnsdebatten ellers det siste året. Det virker jo som at man i enkelte miljøer blir persona non grata med en gang man har litt avvikende meninger......

4

Ljot

Jeg tror du tar det hele ganske på kornet her. Når det gjelder problemet du beskriver så er nok det reellt for de som utsettes for hets. Men det må man i tilfelle klandre hetserene for. Det som Sløseriombudsmannen legger frem er i seg selv ikke hetsende.

Ethvert prosjekt som finansieres av dine og mine skattepenger må tåle å få et kritisk lys på det de gjør. Og kunstnere, en gruppe hvor mange svært gjerne oppsøker den skarpe delen av samfunnsdebatten, må ihvertfall tåle det.

3

trondhjem

Ethvert prosjekt som finansieres av dine og mine skattepenger må tåle å få et kritisk lys på det de gjør. Og kunstnere, en gruppe hvor mange svært gjerne oppsøker den skarpe delen av samfunnsdebatten, må ihvertfall tåle det.

Det denne konflikten gjelder er ikke at Are Søvik (sløseriombudsmannen) har en kritisk mening til statsstøttet kunst, det er måten han fremfører den på som er problemet.

Søvik bruker ifølge Dagsavisen en retorisk taktikk kjent som "ragebait" som går ut på å bevist presentere sin mening på en så provoserende måte at det inviterer leserne til å gå amok med hets og sjikane i kommentarfeltet overfor den som blir kritisert.

Dette handler ganske enkelt om at Søvik opptrer som en verbal drittsekk og bør behandles deretter. Jeg er enig med de som mener at hets og sjikane ikke hører hjemme i en debatt.

3

ms_8

Sjølvsagt forkasteleg at folk hetser kunstene, men helt enig med det du skriver. At enkelte kunstnere er litt hårsåre og lite glad i kritikk er ingen grunn for at dei skal begrense sløsseriombudmannen. Tvert imot er det flott at nettavisen tilsetter han til å sjå meir på kva samfunnet bruker pengene på.

Det er dessutan svært trist om desse kunstene får sette premiss for debatten. Mange av desse får stor støtte av staten og har sjølv sterke meininger. Då bør dei være dei første til å tåle debatt motsatt veg.

Mange av desse viser dessutan holdninger til folk med andre meininger som slett ikkje er bra og med tanke på debatten som har vært kunsthøgskulen, så bør det absolutt være eit kritisk blikk på denne næringa.

Eg synest også det er for lett å skylde på hets. Mange av desse mistenker eg bruker ordet hets med ein gang dei får litt kritisk. Hets er dessverre eit ord som lett kan misbrukes om man ynskjer sympati.

1

stjerta

Kanskje det å få fingrene ned i honninkrukka, regnes som en kunst i seg selv?

2

joplina

"Av familære årsaker (min kone er leder for Ytringsfrihetskommisjonen) skal jeg la forholdet til kommisjonens høringer ligge, utover å støtte både kunsternes rett til å lage provoserende kunst - og kritikernes rett til å latterliggjøre kunstuttrykk de ikke liker eller forstår.

Scenekunstnere må gjerne oppfatte staten som en garantist for deres ytringsfrihet, men kritikerne må også ha rett til å arbeide for kutt i økonomisk støtte til det de oppfatter som lite tilgjengelige kunstuttrykk.

Det er nokså grunnleggende rettigheter i et liberalt demokrati."

2

Lignende temaer

Bilde

Politikk - Norsk

Politikk - Norsk

Bilde

Koronaviruset

Koronaviruset

Bilde

Amerikansk politikk

Amerikansk politikk

Bilde

Midtøsten

Midtøsten

Bilde

Terrorangrepet 22. juli

Terrorangrepet 22. juli

Laster...