Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Leder: EU-konflikten kan koste Polen dyrt

Den polske regjeringens konflikt med EU kan koste landet dyrt.

Bilde

Dette er en leder. Den ble opprinnelig publisert på VG.no 12.10.2021. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Krefter i regjeringspartiet PiS (Lov og rettferdighet) vil trekke Polen ut av Europaunionen for å «ta tilbake kontrollen», som det het da britene brøt med EU. Det nasjonalkonservative regjeringsprosjektet er i så måte det motsatte av europeisk samarbeid og integrasjon.

Polen er imidlertid mer avhengig av EUs tilskuddsordninger enn hva Storbritannia noen gang var. Landet er største netto mottaker av EU-støtte, og fikk i 2020 alene overført rundt 200 milliarder kroner fra unionens øvrige medlemsland.

I sitt langtidsbudsjett har EU satt av 1200 milliarder kr. til Polen de kommende seks år. I tillegg har landet fått tilsagn om nær 600 milliarder i gjenreisningsmidler etter pandemien.

Men for å få tilgang til pengene må den polske regjeringen oppfylle unionens medlemskapsbetingelser. Statsautorisert diskriminering av minoriteter er ikke i tråd med disse vilkårene.

At Polen nå står i umiddelbar fare for å bli suspendert fra EUs programmer, er en ulykksalig følge av regjeringens enøyde kamp for kulturell og religiøs ensretting.

Samtidig ønsker ikke EU at Polen, som unionens femte største nasjon både i areal og innbyggertall, skal følge britenes eksempel. Det vet Warszawa.

Dersom de nasjonalkonservative slutter seg til et ferskt vedtak fra Polens såkalte forfatningstribunal (Grunnlovsdomstolen) om at polsk lov står over EUs felles lovverk, går de i realiteten til angrep på EUs fundament.

Da sier den polske regjeringen ensidig opp selve forutsetningen for medlemskap i EU, og setter i praksis i gang den samme utmeldingsprosedyren som brexit utløste.

Tribunalets avgjørelse før helgen om at enkelte av unionens lover er i strid med Polens grunnlov, var alt annet enn overraskende.

Den polske regjeringen har siden den kom til makten i 2015 systematisk innsatt egne partikaniner i domstolene. Å bygge ned landets uavhengige institusjoner og erstatte disse med lojale sympatisører, har vært en pågående strategi. I så måte leverte grunnlovsdomstolen i tråd med bestillingen.

PiS hadde i utgangspunktet ingen planer om å legge seg ut med EU. Målet var å få kontroll med domstolene. Det var først da EU varslet sanksjoner, fordi den nasjonalkonservative regjeringens politisering av rettsvesenet brøt med det grunnleggende prinsippet om frie og uavhengige domstoler, at PiS vendte seg mot Brussel.

Tanken på at en felles ytre fiende ville samle folket, var sikkert besnærende. Men strategien slo helt feil. Søndag samlet hundretusener seg i hovedstaden og 160 andre byer for å demonstrere for EU og mot regjeringen.

En meningsmåling viser at 88 prosent av befolkningen ønsker å forbli i EU. I de store byene er 94 prosent for polsk EU-medlemskap.

Regjeringen er helt i utakt med folket.

Det er verdt å merke seg at slutningen i grunnlovstribunalet ikke er bindende før statsministeren gjør den til lov. De første signalene tyder på at det ikke vil skje.

Tvert imot sier en talsmann for polsk UD at «alle forpliktelser som stammer fra både primær og sekundær EU-lov fortsetter å gjelde, og vil derfor bli respektert av Polen». Dette kan være en fredspipe-sondering fra regjeringens side.

3
0 svar

Bli den første til å svare.

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

Lignende temaer

Bilde

Politikk - Norsk

Politikk - Norsk

Bilde

Koronaviruset

Koronaviruset

Bilde

Amerikansk politikk

Amerikansk politikk

Bilde

Midtøsten

Midtøsten

Bilde

Terrorangrepet 22. juli

Terrorangrepet 22. juli

Laster...