Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Jeg føler fremtiden før den forekommer.

Jeg har flere opplevelser der jeg har følt at jeg kjenner ett lite glims av fremtiden før den har skjedd.

Dette er ikke snakk om store hendelser eller langt frem i tid. Det går på feks når jeg skal til å åpne ett skap med serviser på kjøkkenet så får jeg en merkelig følelse innover meg som forteller at jeg vet ett glass vil falle ut når jeg åpner døren. Det som skjer da er at jeg med den ene hånden åpner døren samtidig som jeg strekker den andre hånden ut for å ta imot glasset. Døren åpnes, glasset faller ut og lander meg rett i hånda.

Slike hendelser skjer ofte der jeg på brøkdelen av ett sekund tar andre valg i trafikken, i slalombakken, på sykkelstien og generelt de fleste andre aspekter av livet.

Det som er det merkelige er at følelsen jeg får i eksempelet oppstår ikke i forkant slik at grunnen til at jeg åpner døren er for å se om det faktisk stemmer og noe faller ut får så å være kvikk på labben og rekker å snappe ting i lufta før det faller i bakken. Det er ikke slik det foregår.

Dette skjer på ett brøkdelssekund da jeg allerede er på vei med hånden for at jeg allikevel skal åpne skapet for å hente feks askjetter til å dekke på til middag.

Da skjer det fra tid til annen da hendelesforløpet med å strekke ut hånden for å åpne skapet å ta etter askjettene allerede er så innpreget i muskelminne og hjernen at jeg på de lille tiendelssekundet denne hendelsen tar ikke rekker å trekke til meg å stoppe handlingsforløpet når dette skjer. Og det ekstra sprø er at jeg rekker å strekke ut hånden ut i løse luften midt i det som viser seg å være fallbanen til kopppen som detter ut når jeg åpner døra.

Så når jeg åpner døre tas koppen imot av min allerede utrstrakte hånd, akkurat som jeg på forhånd visste at den kom til å falle ut og passere i luften akkurat der.

Opplever som sagt også ofte dette eller veldig like hendelsesforløp ute blandt folk i veldig mange sammenhenger.

Det har nok vært flere som har kikket ekstra rart på meg når jeg har snudd meg og strukket ut en hånd for å ta imot noen som er i ferd med å snuble i trappetrinnet og begynne å falle i trappen, men faller istedenfor i mine armer som tar de imot fordi jeg allerede står klar. Og dette handler ikke om at jeg går imot og ser at de er i ferd med å falle og ser hendelsesforløpet så rask at jeg rekker å reagere med å ta imot.

Nei dette kan være individer jeg går sammen med i samme retning ned trappen før plutselig får den følelsen og bar må snu meg å stoppe opp og strekk ut armene og vips der er det noen som deiser ned i de.

Det er til tider veldig creepy og de som bevitner det synes det er veldig kult og facsinerende samtidig som de skremmes litt av det ukjente og overnaturlige vibbene det gir.

Det er ganske spesielt.

Noen som opplever liknende?

1
13 svar

13 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

lemuren

Det går på feks når jeg skal til å åpne ett skap med serviser på kjøkkenet så får jeg en merkelig følelse innover meg som forteller at jeg vet ett glass vil falle ut når jeg åpner døren. Det som skjer da er at jeg med den ene hånden åpner døren samtidig som jeg strekker den andre hånden ut for å ta imot glasset. Døren åpnes, glasset faller ut og lander meg rett i hånda.

Et godt eksempel på at hjernen vår jobber selv om vi kanskje ikke alltid er bevisst det.

Trenger ikke være noe spådom med i bildet :)

1

sanila

Der er de der ønsker at formidle at tiden går i oppløsning, med ønske/eller tro på at kaos er veien.,

Tiden på jordplan er liniær, og skritt for skritt.

1

sanila

Tid eksistere for så vidt på alle plan, den har bare ikke samme tid.

Der er forskjell på jordisk tid og Divine timings tid, hvilket er forskjellig for hvert enkel.

1

Aurorabliss

Noen som opplever liknende?

Stadig vekk.

Det kommer nok av at tiden ikke er lineær, slik vi er vant til å tro.

Alt skjer samtidig, her og nå.

1

Managern_2

Du har på sett og vis rett. Tid er ett menneskeskapt måleverktøy for å sette endringene rundt oss i system.

Tiden er ikke annet enn stadig forandringer i alt rundt oss.

Men alt skjer ikke samtidig her og nå, alt har skjedd, skjer akkurat nå og kommer til å skje.

Men tenkt i tid slik vi oppfatter konseptet av en begivenhetsrekke i stadig forandring så har du rett.

1

Aurorabliss

Men alt skjer ikke samtidig her og nå, alt har skjedd, skjer akkurat nå og kommer til å skje.

At alt skjer samtidig - men kanskje i ulike verdener/bevisthetstilstander er den eneste forklaringen jeg finner på menneskers opplevelse av å ha levd tidligere, ånder, spøkelser m.m.

Man kan selvsagt tenke seg en felles bevissthet, en pool, om du vil - som i Jungs kollektive (u)bevisste.

At alt skjer samtidig er også forenlig med kvantemekanikken, slik jeg forstår den.

1

hnme

s

1

Lignende temaer

Bilde

Filosofi

Filosofi

Bilde

Aktuelt

Aktuelt

Bilde

Politikk - Norsk

Politikk - Norsk

Bilde

Koronaviruset

Koronaviruset

Bilde

Politikk - Internasjonal

Politikk - Internasjonal

Laster...