Backstage
Fornuft eller moro?
Den forrige bilen jeg skulle kjøpe fikk en såpass drøy verksted-regning at handelen gikk åt skogen. Det var en typisk fornuftig bil. En vanlig Primera med fire dører og en motor så slapp at det ville vært en prestasjon å kræsje. Jeg leter fortsatt etter en slik bil, men har nå fått et tilbud om noe ganske annet. En liten sportsbil. Prissatt til 75 000, men har fått prutet ned til 60 000. Bilen er 15 år gammel, har to dører, to seter, ingen bagasjeplas, 160 hestekrefter, cabriolet og bakhjulstrekk. Stikk motsatt av hva jeg først hadde i tankene, altså.
Spørsmålet er altså om jeg skal kjøpe et leketøy eller om jeg skal kjøpe en fornuftig bil. Bilen er jo helt uegnet til klassisk bonderåning, i og med at det ikke finnes bakseter i den. Det er heller ikke plass til et stort musikkanlegg i den. Forsikringen er svinedyr, men -satan!- i helvete så morsom den er å kjøre! To seter er meget upraktisk på de fleste måter, men én passasjer er jo likevel én mer enn jeg har plass til på scooteren (som ikke starter).
Leketøyet får jeg i dag om jeg slår til. Den fornuftige bilen ligger antakeligvis et stykke frem i tid, i og med at jeg ikke makter å finne noe jeg liker - til en overkommelig pris.
PS. Leketøyet er antakeligvis totalt ubrukelig på skikkelig vinterføre, i og med at jeg kommer til å trøkke gassen i bunn og spinne ut i grøfta før jeg kommer ut av gårdsplassen.