Jeg har nå vært i sjokkerende møtet med fengselsdirektør "Mr. Nguyen".
Ja Det leste riktig. "Mr. Nguyen".
For at leserne skal forstå omfanget av sjokket som traff meg som et "støt" da jeg entret fengselsdirektørens kontor, må vi to uker tilbake i tid - og til No Bai internasjonale lufthavn i Hanoi.
Etter at jeg ble deportert fra Thailand i forbindelse med urettmessig menneskehandel-skandale og Thai kongen hadde signert min dødsdom. På et tidspungt telefonerte det faktisk fra Slottet i Bangkok og det var Kong Bhumibol "på tråden" med trusel om første fly ut av landet.
Valget falt på Vietnam. Ulykksalig nok.
Jeg leste opp weben på muligheter i dette spennende landet, og kom i kontakt med en Mr. Nguyen, spesialist i leskedrikk import og utelivskonge i Ho Chi Minh town. Etter telefonsamtaler frem og tilbake over "landegrensene" med lovnader om innskudd i aksjeselskap i Mr. Nguyens mange spennende business prosjekter, og ble enige om forretning-lunch i Hanoi. Nguyen var usedvanlig opptatt av min forhistorie og trøbbel med Thai Intelligence Agency.
Jeg tenkte: "Litt av en snushane" - men hadde intet valg enn å stille til lunch med kofferten full av Vietnamesiske dong.
Jeg landet i solen på No Bai airport, og Mr. Nguyen ventet med skiltet i ankomst-hallen og kjørte til bedre resturang i business district, Hanoi.
Vi diskuterer løst og fast før vi ender på å satse på ideen om å satse på textile industri i Hanoi, og benytte kinesisk lav-arbeidskraft, samt pølseboder.
Midt i hovedretten - flygende bille med tomato sauce - stikker Nguyen på dass. Min neste slurk av ølen blir skjebnesvanger, og det svimler---
Jeg våkner opp i lasaretten i Hanoi prison.
Det er Kong Bhumibol som har angitt til Vietnam Intelligence!
Så kommer vi til dagens møtet med fengsel-direktøren. Jeg blir ført opp i etasjen av Vietnam fengsels-vokter. Og åpne døren til direktøren--- og der - Der sitter han! Mr. Nguyen fra bille-resturangen!
