Hva snakket du om når du var 15? Selv om samfunnet har endret seg vesentlig på de få årene siden jeg var ung, så har ikke menneskene endret seg stort siden steinalderen.

1

Helmerhansen

Er vel det vanlige det.. jenter, jenter, og ikke minst pupper.... for ikke og nevne alt det andre som 15 åringer tenker på, men som de ikke vil dele med foreldrene sine...tenårene er forvirrende for de fleste, både fysisk og på andre måter... Men har du ett godt forhold til ungen din, så skal du se det ordner seg...

Egentlig, er det vel ikke sikkert 15 åringen din helt hva han skal si til deg.. Hadde mye jeg skulle sagt til de hjemme jeg, men som aldri ble noe av, rett og slett fordi jeg ikke helt følte det var riktig og ta det opp med dem... Men slapp av.. Høres ut fra det lille du sier, at han er en typisk 15 åring... Og han kommer nok til vett og forstand, som de fleste gjør det...

Diclotican

1

I kraften av å være voksen tror jeg nok ikke du kan forvente svar. Det blir hos vennene hans. Sier du hva du snakker med vennene dine om?

1

Kansje noen kan forklare meg dette?

Du bør antagelig forandre utgangspunktet for spørsmålene dine.

Ta opp aktuelle saker på en jovial måte, og hør ham ut når han svarer.

Derav kan du lese ut av svarene hvordan han resonnerer ellers, både i skole og privatsammenheng.

1
torestre Hva snakket du om når du var 15? Selv om samfunnet har endret seg vesentlig på de få årene siden jeg var ung, så har ikke menneskene endret seg stort siden steinalderen.

Hm, når jeg vart 15, vil jeg merke at jeg selv oppvokst ikke i Norge, da snakket vi selføgelig om jenter, alkohol, men hadde vi mange foskjelige hobbyer. Våres hobbyer endres hele tiden, men hadde vi dem. Snakket vi mye om framtiden, hvem og hva skal studiere, hvem og hva drømme om.

Grunn at jeg spørre dere er at jeg si inngen betydning i han fritiden. Jeg kan ikke si at han fortelle ingenting for oss, men når jeg sporte han om vei videre, han svare ingenting. En gang provde jeg å spørre han om vei videre for hans venner og han sa at hvis han skal prøve å snakke om tink gjeldende studie, andre skal kalle han "outsider". Så kan jeg ikke forstå hva hva intereser de har, hva de interesrt i? Ser ut som de er 5-åringen, men ikke ungdomer og halvvoksen personer!

p.s.når dere leser min inlegg, husk at jeg er ikke norsk og jeg vil beklager for skriftlige og grammatiske feil!

1
helmerhansen Hm, når jeg vart 15, vil jeg merke at jeg selv oppvokst ikke i Norge, da snakket vi selføgelig om jenter, alkohol, men hadde vi mange foskjelige hobbyer. Våres hobbyer endres hele...

Hm, når jeg vart 15, vil jeg merke at jeg selv oppvokst ikke i Norge, da snakket vi selføgelig om jenter, alkohol, men hadde vi mange foskjelige hobbyer. Våres hobbyer endres hele tiden, men hadde vi dem. Snakket vi mye om framtiden, hvem og hva skal studiere, hvem og hva drømme om.

Tror nok de snakker om akkurat det samme egentlig. Likner veldig på det som opptok meg da jeg var 15 iallfall.

Jeg forsto det sånn på den siste posten din at du egentlig var litt mer bekymret over om han hadde noen fremtidsplaner i forbindelse med studier og jobb og slikt. Det bruker liksom ikke være noe man ikke prater med foreldrene om. Det betraktes som regel som ganske harmløst samtaleemne. Med mindre han har interesser som er noe utradisjonelle.

Det er kanskje ikke like hyggelig å fortelle en ordentlig macho far at man har interesse for ballett. Men det kan jo også være at han ikke egentlig vet hva han vil bli enda? Han er jo tross alt bare 15 og det er ikke alle som helt vet hva de skal bli på den alderen. Hvis det er det du lurer på, så tror jeg kanskje det kan være greit å spørre direkte hva det er han har lyst til å utdanne seg til.

Du skal ikke bekymre deg om det språklige. Det du skriver er mer enn vel forståelig, og dersom det skulle være noe vi ikke helt forstår, får vi heller be deg forklare nærmere.

1

Kansje noen kan forklare meg dette?

Hvis du er åpen selv, snakker om hva du har opplevd iløpet av dagen, hvilke tanker du gjør deg om vær og vind, politikk, aktuelle temaer - og skaper en hyggelig atmosfære, vil kanskje 15-åringen komme på glid.

Hvis han får en følelse av "forhør", vil han bli taus. Du kan helt sikkert trøste deg med at han antagelig ikke har så mange tanker om fremtiden. Han lever i nuet, er sammen med skolekamerater, snakker om trening, dataspill, jenter og musikk.

Vanlig dialog med min sønn da han var 15 år:

Hvor har du vært? Svar: Ute

Hvem var du sammen med? Svar: Jokke, Anders og de vanlige.

Hva gjorde dere? Svar: Ikke noe spesielt.

Slapp av far:-) Han kommer nok på banen ettersom han blir mer moden. Det viktige er å skape tillit, lytte når han endelig sier noe, og vise ham at du er tilstede i hans hverdag.

1
torestre [sitat…] Tror nok de snakker om akkurat det samme egentlig. Likner veldig på det som opptok meg da jeg var 15 iallfall. Jeg forsto det sånn på den siste posten din at du egentlig v...

Jeg forsto det sånn på den siste posten din at du egentlig var litt mer bekymret over om han hadde noen fremtidsplaner i forbindelse med studier og jobb og slikt.

Nei, det er ikke sånn. Mest jeg bekymret at han ikke interesert i noe. Dessuten jeg bekymret av hans kunnskap om verden. Kan jeg ikke forstå hvordan det er mullig til å tenke ikke om videregående skole når han har bare ett måned til søknad fristen?! Faktisk alle bestemelsen gjeldende hans liv foreldreren gjør. Men må 15-åring tenke litt selv og være litt mer selvstendig. Bakkgrunn av min spørsmål var der. Min mening og føllser at de intereser ligge på barnaskole nivå og det er bekymre meg mest. Men kansje jeg dramatisere alt og når alt skal kommer til slutt får jeg en fint, snill, selvstendig og kosselig person?!

1
helmerhansen [sitat…] Nei, det er ikke sånn. Mest jeg bekymret at han ikke interesert i noe. Dessuten jeg bekymret av hans kunnskap om verden. Kan jeg ikke forstå hvordan det er mullig til å te...

Men kansje jeg dramatisere alt og når alt skal kommer til slutt får jeg en fint, snill, selvstendig og kosselig person?!

Det samme tenkte jeg da min sønn var 15 år, og jeg fikk rett.

Det har gått veldig fint med ham, men han "våknet" sent, han var vel 19 år før han forsto at han måtte ta ansvar, ta selvstendige avgjørelser, og at livet ikke er en lek. Det krevde mye tålmodighet fra min side.

Lykke til!

1

At han ikke svarer skjønner jeg godt, jeg hadde heller ikke svart mine foreldre om de ville vite hva jeg snakket med mine venninner og kompiser om når jeg var 15. 15åringer er da store nok til å kunne ha samtaler uten at foreldrene skal ta del i de. Når jeg var 15 gikk praten i gutter, gutter, sladring om jentene i klassen, mer gutter og såvidt jeg husker var vi vel begynt å bry oss om nyheter, politikk og lignende i min vennegjeng. Men for det meste overflatiske fjortissamtaler.

1

Det de jeg kjenner på 15 snakker om er alt fra tilfeldige ting til jenter(seksuelt og ikke seksuelt), fotball(idrett generelt), skole, kropp, hva som skjer (alt fra sladder til hva de gjorde i går eller skal gjøre, random).

Alt jeg kom på i farten, ganske sikker på at det er ingen grunn til bekymring :)

1

De snakker om akkurat det samme som du selv gjorde som 15. åring!

"Ikke gløm at kua har vært kælv"!

Når jentungen kommer og "forteller" så må du legge inn din egen "tidssone" og sette deg selv inn i hvordan "det var"!

"Little Sister" don't you do what your big sister done...

1
Laster...