Hva syns dere? Er det normalt å bruke mer en 3000 i måned? Hvor mye deres unge bruker?

Hmm, hvordan tenker du at din sønn skal få kontroll over, og lære noe om sin egen økonomi så lenge du har den hele og full oversikt og kontroll?

La sønnen din lære seg å fovalte sine egne penger selv, da lærer han fort at når pengene tar slutt så kommer det ikke mer penger inn på kontoen før neste stipendutbetaling.

Det er mye bedre at han lærer på den måten, enn at du skal sitte over han og fortelle ham hva han kan gjøre og ikke. Jeg regner med at han lærer dette rimelig raskt, dersom han er alminnelig oppvakt.

Tross alt er han seksten år og burde kunne klare å holde orden på sine egne penger. Snart er han voksen, og da bør han kunne å holde styring på sin egen økonomi. Du skal vel ikke styre hans penger når han blir voksen vel?

Ellers er det individuellt hvor mye ungdom bruker av penger på ingenting. Dette er helst avhengig av hvor mye de har.

1

For det første vil jeg gi deg skryt for at du bryr deg om hva pengeforbruk din sønn har. Det er altfor mange foreldre som skylder på at barna "må lære seg" for å slippe å ta den delen av ansvaret som forelder.

Politiet kan heller ikke få sagt nok ganger at foreldre må følge med på hva pengeforbruk barna har. Et unormalt pengeforbruk generelt eller forhold til egen inntekt/ penger de får hjemmefra kan være indikasjoner på at noe er veldig galt (at barna driver med noe som er kriminelt).

Barn har rett til fritt å disponere penger de selv har fått i gave eller tjent så lenge de ikke bruker det til noe som ikke er lov. Foreldre bør lære barna sine personlig økonomi fra de er små. Hvis sønnen din er seksten år og bruker penger han har fått i gave eller tjent selv, kan han således selv bestemme om han vil bruke dem over en lengre periode eller om han vil bruke alt på en dag.

Det du som forelder bør gjøre er at du lærer han til når det er "tomt", så er det tomt. De foreldre som sier dette - men som likevel ikke klarer å si nei til barna når kassa er "tom", bidrar til at barna ikke lærer seg pengevett.

Å lære barn og unge pengevett er en viktig del av oppdragelsen. Å være ungdom, ung voksen og godt voksen og ikke evne å styre egen økonomi og med det være avhengig av sin gamle mor og far og/ eller en partner er både ydmykende og kan lett gi grobunn for relasjoner som ikke bære preg av respekt, likeverd og glede.

Jeg ser mange gamle foreldre som føler seg presset av sine godt voksne barn til å gi dem forskudd på arv. Dette er ofte foreldre som ikke har klart å si "nei" til sine barn mht å stadig fore dem med mer penger.

Hva som er "normalt" å bruke og ikke er svært ulikt i ulike miljø. Det kan også være svært variabelt innen en og samme vennekrets. Det er seks råd jeg vil gi:

1. Hvis barn/unge bruker penger i et volum som ikke samsvarer med deres egen inntekt/ evt. lommepenger, er det grunn til å bekymre seg.

2. Lær barna at når det er tomt, er det tomt. Om de gjør en dum disponering og trenger noen lapper for å få blitt med på en kino eller fest, ikke bla opp. De har godt av å kjenne på hvordan det er å ikke ha penger. Lær dem at det å måtte proritere vekk noe (si nei til noe) som frister der og da - kan bidra til at man i neste omgang får det man ønsker seg og kanskje har ønsket seg over lang tid (akkurat som det er i voksen-verdenen).

3. La barna allerede som små få faste oppgaver i hjemmet. Lær dem at "Familien AS" er et felles prosjekt hvor alle skal bidra. Lær dem at man må jobbe for penger. Ungdommer trenger ikke få fast ukelønn eller månedslønn fordi de hjelper til hjemme, men nekter de å gjøre oppgaver hjemme er det ingen grunn til at de skal få lommepenger.

4. Stipend fra lånekassen er ikke ment for å kjøpe hamburger, kebab eller til Narvesen - besøk. Det er ment til å brukes til utstyr som skal bidra til at man får fullført den utdanning man har påbegynt (her, VGS).

5. Hvis ungdommen tjener pengene sine selv, bør man ha en relativt høy toleranse for hva de velger å bruke egne penger på - så lenge de ikke gjør noe ulovlig eller at dette bidrar til at foreldre i neste omgang på "bla opp" for ting som hamburger/kino/Narvesen etc.

6. Snakk med barna om økonomi. I Norge er foreldre redde for å snakke åpent med sine barn om dette. Økonomer råder foreldre til å prate om dette med barna. Har familien en dårlig økonomi, er dette også viktig å formidle. Voksne har lett for å "gjemme" seg bak at de vil beskytte og skåne barna sine. Det er mange måter å formidle virkeligheten på. Barn og unge forstår og aksepterer utrolig mye, så lenge man inkluderer dem - og tar dem på alvor. Hvordan skal de vite - hvis ingen forteller dem?

Generelt undrer jeg meg over at så mange unge og unge voksne (som enda bor hjemme og ikke har egen inntekt) løper rundt med mobiler som er tre ganger dyrere enn foreldrenes, har et høyere restaurant-budsjett enn sine foreldre, sitter i mobilen og "surfer"/snakker rådyre tellerskritt når de har tilgang på internett og msn/Fb o.l. (gjaldt speselt før alle tilbud som nå finnes eksisterte), spiser lunsj i kantina eller på sushibar (mens mamma og pappa spiser medbragt matpakke), har dyrere vesker og sko en mødrene noen gang har hatt, har større frisørbudsjett enn sine mødre, kjøper vann på bensinstasjonen (når de har tilgang på gratis vann så mange steder - og Rema1000 ligger rett over gaten)....etc.

Jeg har aldri gjort slik - selv ikke med god inntekt som voksen. Men så vet jeg også at det er årsaken til at jeg i dag er der jeg er. Jeg er takknemlig for at mine foreldre lærte meg pengevett fra vi var små. Jeg synes syne på venner og bekjente som er både ti og tjue år eldre enn meg - som sliter med å få endene til å møtes, aldri kan reise på fete ferier og som opplever de aldri kan pusse opp deres små, slitte gamle leiligheter.

...Selv om de minst har samme inntekt.

Det er mange foreldre (alder 35/40- 100) som tror de har en god relasjon til sine voksne barn - som ikke forstår at mye av kontakten barna holder med dem - i stor grad skyldes at de er avhengige av sine foreldre økonomsk og/eller praktisk (barnevakt er en typisk ting).

Ønsker foreldre å ha en relasjon med sine voksne barn fordi det er kjærlghet, samhørighet, felles historie, opplevelser etc. som binder dem sammen - eller at det er foreldrenes lommebok som trekker og som er "liimet" i relasjonen?

Det er noe som er unaturlig og usunt når ungdommer som bor hjemme og som ikke har egen inntekt - har større forbruk enn sine foreldre som er i full jobb.

Utrolig trist å lese at i de fleste tilfeller hvor voksne må gå fra egen bolig, får betalingsanmerkning og/ eller blir gjeldsslaver, skyldes det at de ikke har satt grenser og latt seg presse av egne barn til et høyere forbruk enn det familiens økonomi har tålt.

"Skilte" foreldre og "karriære-foreldre" som er mye bortreist synder mye når det kommer til å pøse for mye penger i lommene til barna. Det kan virke som en lettvint løsning og kan døyve godt for samvittigheten, men det blir som å tisse i buksa når det er snø ute...Det varmer godt med en gang...

Sannheten at det er unge gutter/ unge menn som topper statistikken over de som får betalingsanmerkninger og i alle system blir semplet som "ikke kredittverdig"

Lykke til!

2

Hva syns dere? Er det normalt å bruke mer en 3000 i måned? Hvor mye deres unge bruker?

Min datter bruker 400 til buss, og mellom 300-500 på cafe, kantine, narvesen osv. Mat og klær er det jeg som betaler. Bruker hun mer enn 1000 i mnd, blir det mindre neste mnd. Er hun så dum at hun bruker opp stipendet med en gang, ja da står hun der uten penger til kos og fornøyelser da. Er det tomt, så er det tomt, som poo skriver over her.

1

Se dere, vår situasjon ikke så vanlig.

For det først det aldri har vi hatt som type problemene. Alt vi fått siden han begynte på VGS. Den dag, når han ble 16, kommet han hjem med setning at han er voksen nå og han har mye mer rettigheter en før. Samme dag fikk han bursdagsgave og stipend etter på. Så, ble vi enige om at han er vokst opp for noe ting som han hadde ikke mulighet å gjøre før, men jeg syns at han forsto alt feil og på hans syn en voksen person er person som kan bruke penger som han vil og hvor mye han vil. Hans omgangskretser spiller noe rolle også, tror jeg. Han snakker for mye om andre som gjør enda mer dårlig en han gjør. Ikke minst viktig at det var første gang at han fått så stor summ av penger. Dette også kan være grunn til at begynte han «svømme».

Nå, starte vi å snakke med han om at det går ikke ant å bruke så mye penger og han svarte at han trøtt av alle de penger samtalene og skal han søke en jobb for å være i fred fra oss. Men…..

Han driver en idrett på landslag nivå, han trane seg rund 25-30 timer i uke og hvis han skal jobbe, da trenings(ikke minst skole) resultater skal falle ned selvfølgelig. Vi satser mye på hans trening og gjør vi dette i mange år. Det koster oss rund 30-40 tusen i år. Vi vil ikke ødelegge alt på bare grunn at han vill å ha fribruk penger. Men i sammen tid vi vil at han skulle respektere vår innsats til hans hobby.

Så, vi har et dilemma, ellers må vi la han bruke penger på en høyre nivå en han må eller han skal begynne å jobbe, da skal han ødelegge framtiden sin. Vi faktisk hoper på at han skal få vanskelighet med å finne seg en jobb og bli han enig med oss. Per i dag ville tro at det er veldig lett å får seg jobb, men jeg litt uenig med dette. Så, vi få se.

1
Laster...